Seksjon 3

Styrets oppgaver

En gruppe med mennesker som samarbeider
  • 05/07/24

Kapittel 1 Styrets rolle i strategiarbeid

Det å utvikle strategi og sette langsiktig retning for å sikre organisasjonens utvikling og verdiskapning er en av styrets viktige oppgaver. I tillegg til å skape verdi for eierne skal selskapets strategi sikre at organisasjonen og dens interessenter beveger seg samlet i en retning og mobiliserer kraft til å levere på selskapets viktigste prioriteter. Styrets rolle i strategiarbeidet er å gi rammer og stille krav til strategiprosessen, både gjennom utviklingen, implementeringen og oppfølgingen. Styret bør sikre at administrasjonen etablerer en strategiprosess som resulterer i en strategi som blir et viktig styringsverktøy og som er forstått og tatt i bruk av hele organisasjonen. Da skapes det verdi på kort og lang sikt. I tillegg bør styret, gjennom oppfølging av handlingsplaner, oppdaterte markedsanalyser og milepæler korrigere og utfordre strategien underveis i strategiperioden.

Styret må bruke tid på å forstå, diskutere og behandle strategien. Alle styremedlemmer har et ansvar for å sørge for at styret bidrar til en mest mulig effektiv og grundig behandling av saker som er strategisk viktige for selskapet. I de fleste selskaper har styret en årlig strategisamling der de får presentert ulike strategiske vurderinger og innspill fra administrasjonen. Det har også blitt mer vanlig å etablere et strategisk årshjul der styret har ulike strategiske temaer på agendaen gjennom året slik at styret kommer tettere på de store strategiske diskusjonene i selskapet. Høy endringstakt i samfunnet gjør det enda viktigere med gode og jevnlige strategiske vurderinger og oppdateringer med styret og administrasjonen. Styret skal videre være med å sikre at organisasjonen er rigget for å levere på de strategiske prioritetene som er satt, og dette bør være en del av både strategien og den årlige oppfølgingen.

Foretak som omfattes av CSRD, også kalt bærekraftsdirektivet, skal rapportere på en rekke områder, og strategien til foretaket er en del av rapporteringen. Da strategidokumentet for mange selskaper tidligere har vært ansett som konfidensielt, vil dette også medføre en ny omdreining i hvordan strategiarbeidet håndteres både for styret og i administrasjonen.

Som en del av strategiprosessen og gjennom det strategiske årshjulet, bør styret stille seg noen grunnleggende spørsmål, herunder:

  • Forstår vi hvordan eksterne faktorer vil påvirke og påvirker bransjen og selskapet, og har vi tilstrekkelig endringstakt?
  • Klarer vi gjennom strategiprosessen å identifisere og konkretisere fremtidig konkurransekraft?
  • Gjør vi gode og reelle vurderinger av hvilken retning og hvilken posisjon selskapet bør ta på kort, mellomlang og lang sikt?
  • Hjelper strategiprosessen til med å skape og evaluere nye ideer? Har vi en fornuftig vekststrategi?
  • Hjelper strategiprosessen oss med å utforme klare prioriteringer og målsettinger? Er vi i stand til å ta konkrete valg, inklusive å velge bort?
  • Bidrar strategien til tilstrekkelig verdiskaping sett opp mot investerings- og risikoprofil?
  • Brukes styrets kompetanse i tilstrekkelig grad i strategiprosessen?
  • Er vi riktig organisert og har vi riktig driftsmodell for å levere på strategien?
  • Har vi riktig kompetanse og riktige ressurser for å levere på strategien?
  • Bruker ledelsen tilstrekkelig tid på strategiske vurderinger, eller slukes ledelsen av daglig drift og «brannslukking»?
  • Er strategien egnet til å skape energi og motivasjon blant selskapets ledelse og ansatte?
  • Følges strategiplanen opp med klare tiltak for å gjennomføre strategien på en betryggende måte?
  • Har selskapet etablert tilstrekkelige KPI-er for å måle og motivere til den strategiske utviklingen, på kort og lang sikt?

Dersom svaret på ett eller flere av spørsmålene er nei, bør styret bidra til å forbedre strategien og strategiprosessen.

Trinnene i en generisk strategiprosess

Det finnes utallige varianter av hvordan et strategiarbeid kan gjennomføres. Vår erfaring er imidlertid at en strategiprosess vanligvis inkluderer seks faser.

Enkelte anser dessverre dette som en “snu-bunken-øvelse”. En slik løsning er ikke holdbar når vi vet at næringslivet møter stadig nye forventninger fra interessentene, bevegelser i markedet, ny teknologi og endringer i risikobildet, noe som nødvendiggjør en reelt grundig strategiprosess, og med et årlig strategihjul som tar hensyn til løpende vurderinger og nødvendige endringer underveis i strategiperioden.

Det er viktig at styret innleder en diskusjon med administrasjonen om hvordan strategiprosessen best kan gjennomføres og hvilke behov for endring som foreligger gitt intern og ekstern utvikling.

Styret har normalt ingen aktiv rolle i fasen der underlagsmaterialet for strategiske beslutninger fremskaffes.

Styrets hovedoppgave i strategiarbeidet er, på vegne av eierne, å fatte beslutninger om iverksetting av en strategi som øker selskapets verdi. De strategiske målene må være tydelige og realistiske.

Styrets oppgave er å sikre fremdrift og muliggjøre fremtidig oppfølging av administrasjonens tiltak.

Styrets hovedoppgave i denne fasen er først og fremst å sørge for å evaluere fremdrift i vedtatte planer/handlinger, sikre at selskapet er på riktig kurs, samt sørge for at muligheten holdes åpen til å endre kurs hvis nødvendig.

Styrets hovedrolle i denne fasen er å evaluere de tiltak som er iverksatt, vurdere om det er behov for å korrigere kurs og identifisere strategiske forbedringsområder.

< Tilbake

< Tilbake
[+] Les mer

Kapittel 2 Bærekraft i styrerommet

Innføringen av nye og langt mer omfattende krav til bærekraftsrapportering treffer styret gjennom økte krav og forventninger i nær sagt alle dimensjoner av styrearbeidet. . Gruppen av interessenter blir bredere samtidig som mer tradisjonelle interessenter som investorer og långivere øker sitt fokus på området. Det er en klar forventning om at foretakene utviser ansvarlighet for sin direkte og indirekte påvirkning på samfunnet, klima og miljø. Og det forventes stadig større transparens og økt kvalitet i rapporteringen for å synliggjøre både hvordan foretaket påvirker omgivelsene og hvordan omgivelsene påvirker foretaket. Hva betyr denne flodbølgen av nye regler og hvordan kan styret håndtere dette på en god måte?

Bakgrunn og lovkrav

En rekke norske foretak underlegges nye krav til rapportering på bærekraftsområdet, og de første skal rapportere allerede for regnskapsåret 2024. Corporate Sustainability Reporting Directive (CSRD, på norsk bærekraftsdirektivet) ble vedtatt i EU i november 2022, og direktivet ble tatt inn i norsk lov i juni 2024.. Det blir en trinnvis innføring basert på størrelse:

Tre bokser på rad
Regnskapsåret 2024
Børsnoterte* foretak, banker, forsikringsforetak og kredittforetak som på foretaks- eller konsernnivå har:
  • Minst 500 ansatte (årsverk i snitt) og
  • Salgsinntekter > 580 MNOK eller
  • Balansesum > 290 MNOK
Regnskapsåret 2025
Store foretak eller konsern som oppfyller minst to av tre vilkår:
  • Salgsinntekter > 580 MNOK
  • Balansesum > 290 MNOK
  • Antall ansatte (årsverk i snitt) > 250
Merk: utsatt rapportering til 2026 for store foretak definert som "små og ikke-komplekse kredittinstitusjoner" og visse forsikringsforetak.
Regnskapsåret 2026
Små og mellomstore børsnoterte* foretak (SME), og store foretak definert som "små og ikke-komplekse kredittinstitusjoner" og visse forsikringsforetak.

Børsnoterte SME** er foretak som tilfredsstiller minst to av tre vilkår:
  • Salgsinntekter: 10 - 580 MNOK
  • Balansesum: 5- 290 MNOK
  • Antall ansatte (årsverk i snitt): 10-250

Unntak: Datterselskap/underkonsern er unntatt fra rapporteringsplikten, så fremt de dekkes av den konsoliderte bærekraftsrapporten til morselskapet. Unntaket gjelder ikke for store børsnoterte* foretak.

* Foretak som har utstedt omsettelige verdipapirer som er opptatt til handel på et regulert marked i EU (i Norge: Oslo Børs og Euronext Expand)
** Børsnoterte SME kan velge å vente med bærekraftsrapportering frem til regnskapsåret 2028, men må da oppgi i styrets årsberetning hvorfor bærekraftsinformasjonen ikke er gitt.

Innføringen av CSRD innebærer en vesentlig utvidelse av rapporteringskravene på bærekraftsområdet sammenlignet med tidligere krav til rapportering gjennom redegjørelsen om samfunnsansvar (rskl § 3-3 c). CSRD følges av European Sustainability Reporting Standards (ESRS), og disse standardene vil bli fastsatt som forskrifter. Gjennom ESRS utdypes kravene som ligger i CSRD ved standardiserte og omfattende krav til rapportering innenfor de tre bærekraftstemaene «Environmental, Social and Governance» (ESG). Plikter man å rapportere i samsvar med CSRD, skal også ESRS følges. Formålet med ytterligere detaljering av rapporteringskravene gjennom ESRS er enhetlig anvendelse av rammeverket samt relevant og sammenlignbar rapportering.

EU har også innført et regelverk benevnt taksonomien. Taksonomien er et klassifiseringssystem som stiller krav til offentliggjøring av bærekraftsinformasjon. Bærekraftsinformasjonen skal legge til rette for bærekraftige investeringer. Taksonomien definerer hvilke aktiviteter som anses å kunne bidra til oppnåelsen av klima- og miljømål, og hva som er å anse som bærekraftig innenfor utvalgte sektorer. Les eget kapittel for mer informasjon om hva taksonomien er og hvem som omfattes. Rapportering etter taksonomien vil inngå som del av årsberetningen ved innføring av CSRD.

Bærekraftsrapporten underlegges revisjonskrav for å sikre tillit til informasjonen. Bærekraftsrapporteringen etter CSRD skal gis i en egen dedikert del av styrets årsberetning. Les mer om CSRD og de tilhørende rapporteringsstandardene i kapitlet “Bærekraftsrapportering - utvidelser i rapporteringskrav”.

Styrets oppgaver og ansvar

Forvaltningen av foretaket er styrets ansvar. Med innføringen av CSRD utvides dette ansvaret til å omfatte bærekraftsarbeid med tilhørende rapportering i styrets årsberetning. Styret har en viktig rolle i å sikre integritet og kvalitet i bærekraftsrapporteringen, slik at brukerne av informasjonen kan ha tillit til informasjonen. Det er en klar forventning om transparens i rapporteringen, og slik at både de negative og positive effektene på omgivelsene fremkommer - både de direkte gjennom egen aktivitet og de indirekte gjennom verdikjeden.

En såkalt dobbel vesentlighetsanalyse er et krav i ESRS og står som en grunnpilar for rapporteringen. Selskapet må analysere sin påvirkning på samfunnet og sine interessenter, og den andre veien, hvordan bærekraftsforhold påvirker selskapets mulighet til langsiktig verdiskapning (dobbel vesentlighet). Er forholdet vesentlig i den ene, den andre eller begge dimensjoner, underlegges man krav til rapportering på området. Foretaket skal kun rapportere på det som er vesentlig for sin virksomhet, enten fra egen virksomhet eller verdikjeden, samt prosessen man har hatt for å identifisere de vesentlige temaene. Og i den grad bærekraftsforhold forventes å ha finansielle konsekvenser, må man analysere og estimere omfanget av slike konsekvenser. I praksis vil det ofte være ledelsen som utfører den doble vesentlighetsanalysen, men gjennom sin overordnede tilsynsrolle er styret ansvarlig for å både forstå og utfordre vesentlighetsanalysen, samt prosessen som er fulgt. Videre er styret ansvarlig for å etablere rutiner og interne kontroller for å sikre at det er nøyaktige og fullstendige data som rapporteres.

Eksempler på spørsmål styret kan stille for å vurdere analysen som er utført:

  • Er analysen gjennomført i tråd med kravene i CSRD og ESRSene?
    Hvilke vesentlige påvirkninger, risikoer og muligheter knyttet til bærekraft er identifisert av ledelsen og hvordan har ledelsen kommet frem til disse?
  • Er det samsvar mellom bærekraftsinformasjonen som etterspørres av foretakets interessenter (både interne og eksterne) og konlusjoner som er trukket gjennom den doble vesentlighetsanalysen?
  • Hvordan jobber ledelsen med å etablere rutiner og interne kontroller for å sikre korrekt datafangst knyttet til de vesentlige bærekraftstemaene som er identifisert?

Ny lovgivning formaliserer i enda sterkere grad styrets ansvar relatert til bærekraft, og prinsippene for styring og kontroll innenfor samtlige bærekraftstemaer må beskrives gjennom ekstern rapportering. Styret må også være bevisst på at nye lovkrav innenfor bærekraft ikke handler om en skrivebordsøvelse i rapportering. Nye krav skal lede foretaket inn i en reell omstilling av virksomheten, i en mer bærekraftig retning og en relevant, sannferdig og transparent rapportering. Styret har en ledende rolle i strategiarbeidet og må sikre at alle vesentlige temaer innenfor bærekraft integreres i selskapets strategi. Videre må styret sikre at selskapet har satt tydelige kvantifiserbare mål for relevante bærekraftsparametere, og at det rapporteres ærlig og konsistent på hvordan selskapet leverer på måloppnåelse over tid. Måloppnåelse fordrer gjerne atferdsendring som krever involvering av organisasjonen, investeringer i innovasjon og nye løsninger for driftsmidler og produksjon og salg av varer og tjenester - for å nevne noe.

Organisering av styrets bærekraftsarbeid

PwC har gjennomført flere undersøkelser og har vært i kontakt med mange av de største selskapene i Norge for å kartlegge hvordan norske selskaper organiserer sitt bærekraftsarbeid. Selv om det formelle ansvaret ligger hos styret viser undersøkelsene at det praktiske arbeidet ofte ligger hos en definert bærekraftsavdeling, finansavdelingen eller juridisk avdeling, enten med rapportering til revisjonsutvalget eller til en egen bærekraftskomite i styret. Resultatene fra PwC’s kartlegging indikerer samtidig at styringsmodellene er i endring, ved at CFO overtar en stadig større del av jobben og at revisjonsutvalget i større grad tar tydelig ansvar for oppfølging av arbeidet.

Revisjonsutvalgets ansvar har vært begrenset til finansiell rapportering jf. allmennaksjeloven § 6-43 og finansforetaksloven § 8-19. Ved innføring av CSRD utvides ansvaret til å omfatte bærekraftsrapportering. Kravene til utvalgets arbeid på bærekraftsområdet harmonerer i veldig stor grad med oppgavene de allerede har tilknyttet finansiell rapportering (se nærmere omtale i kapitlet om revisjonsutvalgets arbeid). CSRD legger også stor vekt på transparens rundt virksomhetens kultur og kontrollmiljø for å støtte opp om en etisk forretningsdrift, for å forhindre korrupsjon og misligheter, og eventuelle politiske bindinger. Dette er også et ansvar som ofte sorterer under revisjonsutvalg per i dag, men som får en mer eksplisitt regulering gjennom CSRD.

Revisjonsutvalgets kompetanse knyttet til risikostyring og internkontroll vil i stor grad være overførbar til prosessene som kreves for å sikre integritet og kvalitet i bærekraftsrapporteringen. Bærekraftsrapporteringen fordrer imidlertid også annen type kompetanse enn den som kreves ved tradisjonell, finansiell rapportering. Revisjonsutvalget bør derfor vurdere i hvilken grad de har tilstrekkelig kompetanse innen bærekraft til å gjennomføre dette arbeidet på en forsvarlig måte, eller om de må utvikle sin kompetanse gjennom opplæring eller en endring av utvalgets sammensetning. Det samme vil gjelde for finansavdelinger i tilfeller der de tillegges ansvaret for bærekraftsrapporteringen.

Praktiske tips til styrearbeidet


Kapittel 3 Styrets organiseringsoppgaver

Styret skal etter aksjelovgivningen sørge for forsvarlig organisering av virksomheten. Det må som et minimum gjøres for å etterleve relevante lovkrav og ivareta selskapets verdier. De fleste virksomheter vil gå lengre enn dette, og benytte organiseringen som et virkemiddel til å realisere strategier, mål og samfunnsoppdrag.

I dette kapittelet blir et utvalg relevante temaer knyttet til organisering av virksomheten belyst. Kapittelet tar utgangspunkt i at selskapet har etablert instrukser for styret, daglig leder og styreutvalg, og retter blikket mot selskapets operative organisering.

Hvor involvert skal styret være i organiseringen?

Styret bør i instruks til daglig leder og i styreinstruksen tydeliggjøre hvilke typer organiseringsspørsmål som skal avgjøres av styret, hva daglig leder kan fastsette selv, og hva styret skal holdes informert om for å påse god organisering. Normalt vil selskapets strategi policyer, retningslinjer og mandater/instrukser for styreforankrede roller, inneholde avklaringer knyttet til organisering. Styret vil derfor naturlig være beslutningstaker. På andre områder vil styrerapportering rundt eksempelvis drift, hendelser, investeringer og risiko/internkontroll gi styret innsikt og overblikk over organisatoriske forhold. Mange styrer kan ha nytte av å vurdere om de har en hensiktsmessig grad av involvering i organiseringsspørsmål, og eventuelt benytte nevnte instrukser til tydeliggjøring av ønsket involveringsgrad.

Valg av hovedprinsipp for organisering

Effektiv styring forutsetter tydelige ansvars- og beslutningslinjer. De fleste virksomheter velger derfor et bærende hovedprinsipp for organisering, der hovedlinjen kan være geografi, produkt/tjeneste, markedssegment, verdikjede eller lignende. I tillegg kommer sentrale stabs-/støttefunksjoner som ofte har fagansvar og yter pålagte fellestjenester. En vellykket organisering forutsetter forståelse for og enighet rundt hvor ansvar og myndighet ligger, og gode mekanismer for hvordan samspillet skal foregå i viktige grensesnitt i organisasjonsmatrisen. Kultur for samspill vil smøre maskineriet, mens det motsatte ofte skaper siloer, mistro og suboptimalisering.

Kontrollfunksjoner - i bredere forstand

Over tid har god praksis for internkontroll utviklet seg, og mange virksomheter har varianter av risikostyrings-, compliance- og internrevisjonsfunksjoner. I tillegg får roller som informasjonssikkerhetsansvarlig, personvernombud og sikkerhetsansvarlig økende myndighet, med periodisk direkte rapportering til styret for å tilrettelegge for styrets “påse-ansvar”. Mange virksomheter og styrer kan ha nytte av å løfte blikket og se helheten i samspillet mellom denne typen funksjoner gjennom året, og om det er rom for økt koordinering.

Konsernperspektivet

Prinsippene for konsernstyring er viktige. Hvor mye av styringen skal skje i linjen versus i formelle organer i henhold til juridisk struktur? Hva er rollen og myndigheten til fagfunksjoner og kontrollfunksjoner i konsernspissen? Hvordan skal operative selskap få dekket behov som sentrale funksjoner og tjenester ikke dekker i tilstrekkelig grad? Et første skritt er å nedfelle hva man har tenkt i form av prinsipper for eierstyring. Deretter må linjeledere som også har formelle roller i styrende organer nedover i den juridiske konsernstrukturen være ryddige på hvilken hatt de har på hodet i ulike sammenhenger. De med fagroller på konsernnivå må videre utøve makten sin gjennom gode involveringsprosesser, slik at felles føringer og tjenester gir mening og nytte for de som treffes. Som på andre områder, er avklaringer, koordinering og samspill avgjørende.

Samspillet i større "økosystem"

I flere sektorer danner det seg større økosystemer over tid, med sentraliserte tjenesteytere, utkontraktering eller verdikjedemessig oppdeling. Et viktig spørsmål for styret er hvilke områder som er kjernekompetanse og hvilke områder som kan settes ut til tjenesteytere. Ved tjenesteutsetting er det viktig at styret følger opp at det er stilt tilstrekkelig gode krav til internkontroll hos leverandører, og at det blir rapportert på etterlevelse av kravene, samt at man har revisjonsrett eller tilgang på attestasjoner. Det er videre viktig å håndtere et stadig økende compliancepress, eksempelvis knyttet til personvern, bærekraft/åpenhet, IKT- og informasjonssikkerhet og AI med mer.

Oppsummering

Oppsummert er det mange ulike nyanser i hvordan styrets organiseringsoppgaver blir iverksatt og fulgt opp. Noen viktige temaer som styret kan ta med seg i arbeidet.er belyst ovenfor Felles for alle temaene er at det er styret og toppledelsen som må sette tonen på toppen og lage strukturer som sikrer at styringssignaler når helt ut i linjen, og tilsvarende sikre informasjonsflyt fra linjen tilbake til styret og toppledelsen. Vi viser til læringsmulighetene fra styringsmessige modne sektorer som eksempelvis finans. Der foreligger det en rekke gode standarder fra tilsynsorganer og tilsynsrapporter, både rettet mot sektorpraksis og enkeltselskap.


Kapittel 4 Styrets kontrolloppgaver

Styret har det overordnede ansvaret for virksomheten. Dette ansvaret kan ikke delegeres bort til den daglige ledelsen. Det kan være fristende for styret å fokusere på strategi og forretningsutvikling, og nedprioritere styrets tilsynsansvar. Imidlertid, erfaring tilsier at god styring og kontroll skaper trygghet for at viktige forretningsmessige beslutninger er basert på et solid og pålitelig beslutningsgrunnlag.

Styrets tilsynsansvar

Styret har etter allmennaksjeloven § 6-13 et ansvar for å føre tilsyn med den daglige ledelsen, og foretakets virksomhet for øvrig. (Lignende bestemmelser finnes i finansforetaksloven § 8-6). Hva ansvaret innebærer, avhenger av arten og omfanget av virksomheten. Er virksomheten i en utfordrende økonomisk situasjon, krever det at styret følger opp virksomheten tettere. Hvordan foretakets styringsmodell, virksomhetsstyring og internkontroll er innrettet, er viktig for at styrets medlemmer får relevant og tilfredsstillende styringsinformasjon.

Styringsmodell, virksomhetsstyring og internkontroll

Tilrettelegging for god virksomhetsstyring skjer gjennom en robust styringsmodell, hvor en grundig gjennomtenkt og dokumentert forretningsstrategi er bærebjelken. Forretningsstrategien danner grunnlaget for å identifisere og prioritere de viktigste risikoene og mulighetene for virksomheten. Dette omfatter også bærekraftsrelaterte risikoer og muligheter, blant annet de som er knyttet opp mot klima og miljø. Det er ikke naturlig å ha en egen bærekraftstrategi atskilt fra foretakets øvrige strategi, den skal være integrert. Bærekraft innebærer både finansielle og ikke-finansielle risikoer som bør adresseres i forretningsstrategien. Basert på ulike risikoer og muligheter, identifiserer foretaket relevante måltall og milepæler som blir fulgt opp løpende gjennom ledelses- og styrerapporteringen. Den danner grunnlaget for at styret og ledelsen kan treffe gode beslutninger. Se mer om strategiprosessen i kapitlet om styrets strategiarbeid.

Ved oppbygging av god virksomhetsstyring er det viktig å sikre tilstrekkelig kompetanse og effektiv internkontroll i førstelinjen, der transaksjoner med kunder og leverandører oppstår, og foretakets verdiskaping finner sted. Riktig kvalitetssikret informasjon fra førstelinjen danner grunnlaget for relevant og tidsriktig styringsinformasjon.

I andrelinje følger risiko- og etterlevelsesfunksjoner opp vesentlige risikoer, og at internkontrollen gjennomført i første linje fungerer. Disse funksjonene har tradisjonelt hatt mest fokus på kontrolloppgavene, men er i dag også mer fremadskuende, ved for eksempel å fokusere på opplæring og innspill til videre utvikling av virksomhetsstyringen og predikere trender og risikoer.

I tredjelinje har internrevisjonen en risikobasert tilnærming til prioriterte internrevisjonsprosjekter som må være forankret i styret. Internrevisjonen rapporterer direkte til styret, og er styrets kontrollorgan.

Styrets tilsynsansvar innebærer at styret, og styreutvalgene, overvåker at styringsmodellen er hensiktsmessig innrettet, og at virksomhetsstyringen og internkontrollen fungerer effektivt. I det legger vi at styret og ledelsen kan treffe beslutninger basert på et tidsriktig, relevant og pålitelig beslutningsunderlag. Dette er viktig i en tid hvor omfanget av reguleringer knyttet til mange bransjer er svært omfattende og komplekse. Vi observerer også at brudd på lover og regler kan innebære betydelige overtredelsesgebyrer, og i noen tilfeller innebære en trussel mot fortsatt drift.

Forhold som kan medføre vesentlig omdømmerisiko, betydelig økonomiske tap, strategisk risiko, skader på miljø eller mennesker og lignende må kontolleres, Eksempelvis, med økt digitalisering er det å kontrollere cyberrisiko høyt oppe på styrets og ledelsens agenda. Det er viktig at styret overvåker at foretaket har velfungerende internkontroll som reduserer risikoen for eventuelle økonomiske tap og omdømmetap som følge av et cyberangrep. Andre eksempler som kan være viktig å overvåke, er for eksempel hvitvasking av penger, grønnvasking av virksomhetens aktiviteter og håndtering av personvernreglene.


Kapittel 5 Et godt system for risikostyring og internkontroll

Et godt system for risikostyring og internkontroll sikrer at selskapet styres på en robust og effektiv måte, som understøtter selskapets strategi og er i tråd med lover og regler. Styret har det overordnede ansvaret for å påse at selskapets virksomhet, regnskap og formuesforvaltning er gjenstand for betryggende styring og kontroll.

Risikostyring

  • Rammeverk for å identifisere, analysere og rapportere risiko, og for å iverksette og følge opp egnede risikoreduserende tiltak (herunder internkontroll) i foretaket.
  • Overordnet policy som beskriver gjennomføring av prosess for risikovurderinger med rapportering av vurderinger til styret, og som angir rolle- og ansvarsfordeling for risikostyringen.
  • Systematisk og regelmessig gjennomgang av selskapets risikoeksponering.

Risikoreduserende tiltak

  • Styrende dokumenter som beskriver foretakets mål og verdier, modell for virksomhetsstyring, fullmakter, roller og ansvar, samt prinsipper og krav som setter rammer for selskapets virksomhet.
  • Formell styreinstruks med retningslinjer for innhold i styrets årlige arbeidsplan, sakspapirer og styrereferater (protokoll).
  • Formell instruks til daglig leder, med retningslinjer for hvordan styrets overordnede retningslinjer for risikostyring og internkontroll skal iverksettes, samt hvordan styret skal holdes orientert for å kunne overvåke prosessen.
  • Beslutte selskapets risikoapetitt.
  • Risikobaserte nøkkelkontroller på prosess- og transaksjonsnivå (eksempelvis kontroller over selskapets salgs- og innkjøpsaktiviteter) og årshjulsaktiviteter for risikovurderinger.

Overvåking av etterlevelse av risikoreduserende tiltak/internkontroll

  • Definerte overvåkingsprosesser og etterkontroll som bidrar til å sikre faktisk etterlevelse av etablerte krav, retningslinjer og nøkkelkontroller
  • Iverksettelse av tiltak ved identifisering av svakheter eller mangler ved etterlevelse.
  • Prosess for ledelsens rapportering av status og eventuelle avvik til styret.

Styrets plikt til å sørge for forsvarlig organisering av virksomheten, og å påse at regnskap og formuesforvaltning er gjenstand for betryggende kontroll, er et krav som har eksistert i mange år. Kravene gjelder ikke bare børsnoterte foretak og selskap av allmenn interesse, men for aksjeselskap generelt.


Kapittel 6 Styrets guide til kunstig intelligens

Kunstig intelligens (KI) kan gi selskaper store muligheter i form av økt effektivitet, innovasjon, konkurransekraft og kundetilfredshet. Samtidig fører det med seg risikoer av både juridisk, etisk, organisatorisk og samfunnsmessig art. Styret bør derfor være i førersetet når selskapet skal ta i bruk kunstig intelligens.

Hvilke regler gjelder for kunstig intelligens?

EU har vedtatt verdens første regelverk for kunstig intelligens - AI Act. Utvikling og bruk av KI-systemer må også oppfylle andre lovregler, eksempelvis for personvern, opphavsrett og produktansvar. I tillegg kan det finnes krav i sektorlovgivning, eksempelvis om kvalitet, som vil gjelde for KI-systemer.

Verdens første regelverk for kunstig intelligens

AI Act deler kunstig intelligens inn i fire risikokategorier basert på KI-systemets potensielle negative virkninger for mennesker og samfunnet:

Uakseptabel risiko: KI-systemer som innebærer uakseptabel risiko for grunnleggende rettigheter og demokrati blir forbudt.

Eksempel: Ansiktsgjenkjenning i sanntid, inkludert emosjonell gjenkjenning, sosial skåring og umålrettet dataskraping av Internett for ansiktsgjenkjenning.

Minimal risiko: Slike KI-systemer underlegges ingen krav.

Eksempel: Stavekontroll.

Begrenset risiko: KI-systemer som innebærer begrenset risiko for grunnleggende rettigheter og demokrati underlegges krav om informasjon og åpenhet.

Eksempel: Chatbots og KI-assistenter.

Høy risiko: KI-systemer med høy risiko for grunnleggende rettigheter og demokrati må etterleve strenge krav, blant annet til datakvalitet, risikovurdering og kontinuerlig monitorering. De mest omfattende kravene gjelder for virksomheter som utvikler KI-system som medfører høy risiko, men også virksomheter som tar i bruk systemet underlegges krav, blant annet til opplæring og monitorering.

Eksempel: Sortering av CV-er i en ansettelsesprosess, kredittvurdering og kritisk infrastruktur.

Modeller som bygger på generativ kunstig intelligens, som ChatGPT, underlegges blant annet krav om å utarbeide teknisk dokumentasjon, gi en oppsummering av treningsdata som er brukt og å etterleve opphavsrettslovgivning. Det må også gis informasjon om at innhold er generert av kunstig intelligens.

Brudd på AI Act kan resultere i gebyrer på inntil 7 prosent av global omsetning eller 35 millioner euro – avhengig av hvilket beløp som er høyest.

AI Act, med noen unntak, virkning to år etter at loven blir publisert. Den blir trolig publisert i løpet av sommeren 2024. Unntak gjelder blant annet for KI-systemer med uakseptabel risiko, som vil bli forbudt allerede etter seks måneder. Kravene for generativ KI vil gjelde etter 12 måneder, mens kravene til høyrisiko KI-systemer får virkning etter tre år.

Hva bør styret gjøre nå?

Avklare om og hvordan kunstig intelligens kan brukes

Styret bør ta en aktiv rolle i arbeidet med å klargjøre om og til hvilke formål selskapet skal bruke kunstig intelligens. Bruk av teknologien bør passe med selskapets visjoner, verdier, mål og forretningsmodell.

Mange selskaper vil ha nytte av en KI-strategi som definerer målsettinger med bruk av kunstig intelligens, hvilke områder og funksjoner som skal prioriteres, hvilken kompetanse selskapet trenger og hvordan KI kan integreres i eksisterende systemer.

Legge til rette for kompetanseheving

Styret må legge til rette for at ansatte i selskapet kan tilegne seg den kunnskapen som er nødvendig for at kunstig intelligens kan tas i bruk på en forsvarlig måte.

Styret må også sikre at selskapet har nødvendig kompetanse og kapasitet til å utvikle, implementere, bruke og forbedre KI-løsninger, samt å forstå og håndtere de mulige utfordringene og mulighetene teknologien skaper.

Internkontroll og risikostyring

Både utvikling og bruk av kunstig intelligens forutsetter at selskapet har god risikostyring. Det bør inntas rutiner og retningslinjer på alle nivåer i selskapets eksisterende internkontrollsystem, det vil si på styrende, gjennomførende og kontrollerende nivå.

Ved å utarbeide tydelige rutiner og retningslinjer kan selskapet sørge for at risikoer blir identifisert og håndtert, at både interne krav samt gjeldende og kommende lovkrav oppfylles.


Kapittel 7 Selskapsrapportering i utvikling

Vi står inne i en tid med store endringer i selskapsrapportering. De neste årene vil svært mange foretak berøres av rapporteringskravene i EUs bærekraftdirektiv (CSRD), enten direkte eller indirekte. Og for flere av disse vil endringene innebære en betydelig økt rapporteringsplikt. Det vil være ressurskrevende å gjøre alle analysene, samt innhente alle relevante data som som de nye reglene krever - også for selskaper som allerede har omfattende bærekraftsrapportering.

Investorer og tilsynsmyndigheter er bekymret for at dagens bærekraftsrapportering representerer grønnvasking. Mindre initiativer og positive tiltak får uforholdsmessig mye oppmerksomhet, mens reell påvirkning og eksponering for risikoer er lite tilgjengelig. De nye rapporteringskravene vil i større grad spesifisere hva og hvordan selskapene skal rapportere for å sikre en balansert fremstilling. Omfang og detaljeringsgrad vil øke betraktelig, selv om foretakene skal gjøre vesentlighetsvurderinger for å identifisere påvirkning, risiko og muligheter. Innføringen av CSRD blir en stor overgang for alle berørte. Foretak som er berørt av reglene må sette av tilstrekkelig tid og ressurser for å forstå regelverket, gjøre nødvendige analyser og legge til rette for at relevante data blir samlet inn.

Bærekraft påvirker også den finansielle rapporteringen, og særlig klimarelaterte forhold har fått betydelig oppmerksomhet de siste årene. Det finnes ikke egne regnskapsregler for klimarelaterte forhold, men både fysisk risiko og overgangsrisiko kan være relevant for verdsettelse av eiendeler og forpliktelser i regnskapet. Eksempler på fysisk risiko er ekstremvær som flom og tørke. Overgangsrisiko handler om hvordan politikk og regulering, teknologi og marked vil påvirke og endre forholdene for foretakets virksomhet ved overgang til et lavutslippssamfunn.

En svakhet vi noen ganger ser ved finansiell rapportering, er manglende konsistens og sammenheng mot bærekraftsrapporteringen. Foretak som rapporterer om vesentlig påvirkning eller risiko gjennom bærekraftsrapporteringen, må bli flinkere til å forklare hvordan dette eventuelt påvirker regnskapet. Der forklaringene mangler, kan leseren få inntrykk av at foretaket ikke har tatt hensyn til dette i regnskapsrapporteringen, noe som ikke nødvendigvis er korrekt.

Etter vårt syn er kjennetegnene på god rapportering de samme, uavhengig av om det er snakk om finansiell rapportering eller annen rapportering. Vi vil særlig fremheve følgende karakteristika:

  • Spesifikk for virksomheten
  • Konkret
  • Forklaringer som er enkle å forstå
  • Rød tråd og konsistens i samlet rapportering
  • Nøytral
  • Logisk og leservennlig struktur
  • Unngå å repetere samme innhold flere ganger i samme rapport
  • Ikke mer omfangsrik enn nødvendig - ta bort det leseren ikke har nytte av å lese

Kapittel 8 Rapporteringskrav for større foretak

Foretakene står overfor en rekke rapporteringskrav, både av finansiell og ikke-finansiell art, og det kan være utfordrende å holde oversikten. Noen rapporteringskrav er koblet til foretakets selskapsform, slik som skillet mellom store og øvrige foretak i regnskapsloven, mens andre krav tar utgangspunkt i hva slags marked foretakets aksjer og/eller gjeldsinstrumenter omsettes i. Her presenteres en skjematisk oversikt over enkelte sentrale krav, basert på en overordnet klassifisering av foretakene. Enkelte av kravene forklares nærmere gjennom omtale i andre kapitler.

Last ned PDF-en for å se tabellen.

Kapittel 9 Fokusområder ved årsregnskapet 2023

Hva bør du som styremedlem tenke på ved avleggelsen av årsregnskapet for 2023? ESMA og Finanstilsynets rapporter om kontroll av noterte foretakets finansielle rapportering gir informasjon om hvilke områder tilsynene vil prioritere særskilt i kommende rapportering. Disse områdene bør stå høyt på styrets og ledelsens agenda i rapporteringen for 2023.

Klima og andre miljøforhold utpekes som prioriterte områder, både for regnskapet og i øvrig informasjon i årsrapporten. Viktigheten av konsistent behandling i den finansielle rapporteringen og bærekraftsrapporteringen understrekes. Også det makroøkonomiske bildet vies oppmerksomhet, særlig hvordan renteøkninger og andre finansielle risikoer påvirker foretakene.

Finansiell rapportering

Klimarelaterte forhold

I år som i fjor, vil både ESMA og Finanstilsynet vektlegge klimarelaterte forhold i 2023. Noen sentrale påminnelser fra ESMA og Finanstilsynet er:

  • Påse konsistens mellom årsregnskapet og klimarelatert informasjon gjennom øvrig rapportering.
  • Klimakvoter og sertifikater for fornybar energi - informer om bruk og hvordan disse håndteres i regnskapet
  • Både fysisk risiko og overgangsrisiko er relevante ved nedskrivningsvurderinger. Ved klimarelaterte forutsetninger med stor betydning for nedskrivningsvurderingen, for eksempel fremtidige klimakvotepriser, forventes det at foretaket tallfester forutsetningene og forklarer hvordan estimatet er fastsatt.
  • Tilsynsmyndighetene vil følge opp hvordan bankene innarbeider klimarisiko i sine modeller for tapsavsetninger.

ESMA har også publisert en rapport “The heat is on: Disclosures of Climate-Related Matters in the Financial Statements” hvor du får nyttige råd og konkrete eksempler på noteinformasjon knyttet til klimarelaterte forhold som usikkerhet i estimater, nedskrivning, utnyttbar levetid og avsetninger med mer.

Finanstilsynet hadde i 2022 et tematilsyn på foretakenes rapportering om klimarelaterte forhold. Tilsynet avdekket svakheter i flere foretaks rapportering.

For å sikre mer relevant klimarapportering, bør foretakene:

  • Gi fortaksspesifikk informasjon. Generell omtale av en problemstilling kan brukeren finne mange andre steder.
  • Gi klar, tydelig og lett tilgjengelig kommunikasjon. Uklarhet leder lett til misforståelser og i verste fall kan det være et brudd på regnskapsreglene.
  • Holde god struktur på informasjonen slik at leseren enkelt finner frem og forstår sammenhenger, både innenfor finansiell informasjon og mellom finansiell og ikke-finansiell informasjon.
  • Kvantifisére der det er mulig. Hvis det ikke er mulig, kan det være nyttig å få informasjon om hvorfor dette ikke lar seg gjøre.
  • Adressere klimarisiko i regnskapet. Dersom du i liten grad er påvirket eller er i en situasjon der klimarelaterte forhold ikke har betydning for måling av eiendeler og gjeld, så bør regnskapet forklare dette.

Makroøkonomiske forhold

Stigende renter og høy inflasjon kan påvirke en rekke forhold i regnskapet. Finanstilsynet vil i sitt kontrollarbeid primært fokusere på:

  • Opplysninger om hvordan rentenivået påvirker risikoeksponering, sensitivitetsanalyser og overholdelse av lånevilkår (covenants). Dette er særlig relevant for foretak som har refinansiert, eller snart skal refinansiere, da eldre fastrentelån eller rentebytteavtaler har et rentenivå som er betydelig under dagens rentenivå
  • Opplysninger om viktige forutsetninger for verdsettelse av investeringseiendom. Her er det verdt å merke seg at ESMA også minner om foretakets ansvar for å sikre at tredjeparts verdsettelser er i samsvar med IFRS 13
  • Bankene sine vurderinger, og opplysninger om forventet kredittap, for ulike kundegrupper.

Bærekraftsrapportering

Som i tidligere år, presiseres behovet for åpenhet i rapportering av klimarelaterte forhold. Finanstilsynet trekker frem opplysninger om klimarelaterte mål, handlinger og fremdrift som spesielt viktige i 2023-rapporteringen, herunder:

  • Opplysninger om fremdrift mot målene sammenlignet med basisår
    Opplysninger om hvilke forutsetninger og metoder som ligger til grunn for målene
  • Opplysninger om hvilke utslippsnivåer (scope 1,2,3) målene dekker, og eventuelt hvilke forutsetninger og metoder som ligger til grunn for beregning av scope 3 utslipp.
  • For foretak som ikke rapporterer fullstendige scope 3 utslipp, forventer tilsynet at foretakene begrunner dette.

Finanstilsynet minner videre om at foretak som er pliktige å rapportere etter taksonomiforordningen må benytte rapporteringsskjemaene uten tilpasninger eller endringer i disse. Tilsynet påpeker samtidig at dobbeltelling må unngås ved beregning av KPIene, og at foretakene må gi tilstrekkelig tilleggsinformasjon ved rapportering etter taksonomien.

Øvrige forhold

Alternative resultatmål

ESMA minner også om at retningslinjene for alternative resultatmål (APM) gjelder for rapportering av nøkkeltall utenfor finansregnskapet. De trekker særlig frem kravene om konsistent bruk over tid, krav om avstemming mot regnskapet, at definisjoner er tilstrekkelig beskrivende og APMer skal være nøytrale.

ESEF-merking

Tilsynsmyndighetene vil også følge opp ESEF-merkingen av regnskapet. For hovedoppstillingene der den enkelte regnskapslinje blir merket, understreker ESMA viktigheten av at en bruker tags som er definert i taksonomien der dette er mulig. Egenutviklede tagger(extension) bør kun brukes når dette er strengt nødvendig. Noteinformasjon skal kun blokk-tagges, men også her er det viktig å bruke den mest relevante definerte taggen. I tillegg må foretakene påse at informasjonen (særlig tabeller) fremstår som meningsfull når informasjonen hentes ut ved hjelp av tilhørende tag.


Kapittel 10 Spørsmål styret kan stille ved gjennomgang av årsregnskapet

  • Hvordan sikrer ledelsen at sammenstilling og rapportering av regnskapstall blir riktig?
  • Har alle etablerte kontrolltiltak fungert gjennom perioden, eller har det vært endringer og/eller avvik?
  • Har selskapet krav om revisjonskomité og har denne i så fall utført sine oppgaver?
  • Hvilke forbedringsforslag har ledelsen mottatt (av ekstern og/eller intern revisor) om rapporteringsprosessen?
  • Hvordan har ledelsen reagert?
  • Er det vesentlige områder som fortsatt trenger oppmerksomhet?
  • Hva er kriteriene for inntektsføring?
  • Finnes det en god analyse som viser utviklingen i bruttoinntekt fra fjoråret (pris, volum, miks)?
  • Er utviklingen logisk?
  • Er alle periodiseringer gjennomført, f.eks. bonuser og rabatter?
  • Hvilke vesentlige avsetninger/korreksjoner ble foretatt som del av årsavslutningen?
  • Hvordan skilles det mellom vedlikehold og påkostning/investering?
  • Er det ført utgifter i balansen på prosjekter som kan være tvilsomme? Hva er i så fall årsaken?
  • Har det vært gjennomført transaksjoner med nærstående parter? I så fall, er disse behandlet i samsvar med loven (se eget kapittel «Transaksjoner mellom selskapet og nærstående»), og er det opplyst tilstrekkelig om transaksjoner og mellomværende med nærstående parter i noter til regnskapet?
  • Står selskapet i fare for å ikke overholde låneavtaler eller lånebetingelser (covenants)? Er eventuelle brudd og konsekvenser av brudd vurdert opp mot klassifikasjon som kort eller lang gjeld og tilstrekkelig opplyst i note?
  • Hva er de viktigste forklaringspostene mellom årsresultatet og netto kontantstrøm?
  • Har selskapet investert i uvanlige og/eller komplekse finansielle instrumenter? Hvordan er i så fall disse verdsatt?
  • Hvordan er gjennomsnittlig aldersfordeling på utestående fordringer ved årsslutt sammenlignet med forrige år? Kan det stilles spørsmål ved godheten av store utestående beløp?
  • Hvilke rutiner ble utført for å identifisere ukurans eller overflødig varelager? 
  • Ble det gjort vesentlige nedskrivninger?
  • Er det indikasjoner som tilsier nedskriving av varige driftsmidler eller immaterielle
    eiendeler? I så fall, hvordan er verdsettelsen gjennomført?
  • Hvilke eksterne verdsettelser er benyttet for verdimåling i regnskapet? Er disse kvalitetssikret? Hva er viktigste forutsetninger og parametere i påvirkning av verdien?
  • Dersom selskapet tester for nedskriving basert på bruksverdier, hva er de viktigste forutsetningene i beregningen og hva er sensitiviteten til disse? Er forutsetningene nøytrale, rimelige og dokumenterbare? Er klimarisiko hensyntatt i vurderingene?
  • Finnes det lovpålagte forhold, for eksempel miljømessige, som kan påvirke verdien av eiendeler i negativ retning eller lede til avsetninger?
  • Er det åpne skattesaker? Hvordan er i så fall mulig utfall av disse håndtert i regnskapet?
  • Er det tatt «offensive posisjoner» i selskapets skattemelding for inneværende år? Hvordan er dette regnskapsført og beskrevet?
  • Foreligger det forpliktelser eller betingede forpliktelser som ikke er tatt hensyn til?
  • Har man mottatt bekreftelser og vurderinger fra juridiske rådgivere angående tvister og krav?
  • Har selskapet forpliktelser til fjerning og opprydding? Dersom ja, hvordan er disse behandlet regnskapsmessig?
  • Er det en egen note som gir informasjon om hvordan man har tatt hensyn til klimarisiko?
  • Hvilke områder har størst finansiell risiko i dag, og hvordan håndteres disse? Er det gitt tilstrekkelige opplysninger om finansiell risiko?
  • Er det gitt relevante opplysninger om forhold som påvirker usikkerhet om fortsatt drift? 
  • Er det gitt tilstrekkelige opplysninger om betingede forpliktelser og eiendeler som ikke er balanseført?
  • Er det gitt relevante opplysninger om forhold selskapet har med ikke-konsoliderte
    enheter? (det vil si enheter som enten er nærstående eller der kontroll ikke bestemmes av stemmerett).
  • Finnes det vesentlige eller uvanlige beløp utestående fra ledelsen eller ansatte?
  • Finnes det andre vesentlige transaksjoner med nærstående parter som krever opplysning?
  • Har styret og ledende ansatte selv kontrollert/fått anledning til å kontrollere den informasjonen som oppgis i note om deres lønn og annen kompensasjon?
  • Har selskapet tatt hensyn til alle revisors innspill knyttet til noteopplysninger? Hvilke forslag står foreløpig åpne?
  • Er styrets og ledelsens kommentarer til årsregnskapet balanserte, dekkende og forståelige?
  • Er det samsvar mellom informasjonen i årsregnskapet og den ikke-finansielle informasjonen om klimarelaterte forhold?
  • Er virkningen av klimarisiko tatt hensyn til i nedskrivningsvurderingen av ikke-finansielle eiendeler?
  • Gis det forklaringer på avvik i forhold til de forventninger som ble beskrevet i årsberetningen i fjor?
  • Hvilke vesentlige endringer har skjedd i markedet der selskapet opererer gjennom året?
  • Er endringene reflektert i styrets og ledelsens kommentarer?
  • Er selskapets finansiering og finansielle stilling tilstrekkelig forklart?
  • Gir årsrapporten (årsregnskapet, styrets beretning og andre deler av årsrapporten) totalt sett et dekkende bilde av selskapets drift og stilling?
  • Etter en gjennomgang av årsregnskapet, er det noen indikasjon på mulige svakheter i internkontrollen eller misligheter og feil?
  • Finnes det forhold under utvikling som det ikke er nødvendig å inkludere i årets regnskap, men som muligens må tas inn neste år dersom de ikke bedrer seg?
  • Bruker selskapet alternative resultatmål? Er disse avstemt mot regnskapet, og tilstrekkelig forklart?
  • Er det i årsberetning eller redegjørelse om samfunnsansvar informert tilstrekkelig og balansert om hvordan selskapet er påvirket av klimarisiko og om hvordan selskapet påvirker det ytre miljø?
  • Hvis selskapet opplyser om klimamålsetninger, f.eks mål om karbonnøytralitet, gir man konkret informasjon om strategien og usikkerheten knyttet til å nå målene?
  • Hvis selskapet rapporterer etter EU-taksonomien, er det gitt tilstrekkelig kvalitativ informasjon slik at leseren forstår sentrale forutsetninger og vurderinger?
  • Ble omfanget av revisjonen som planlagt?
  • La ledelsen restriksjoner på eller begrenset omfanget av revisjonen på noen måte?
  • Hvordan fungerte samarbeidet med ledelsen i revisjonsperioden?
  • Fikk revisor all informasjon og de forklaringene de ba om?
  • Ble det gjort vesentlige korrigeringer i årsregnskapet som følge av revisjonen?
  • Var det noen justeringsforslag som følge av revisjonen som ikke ble korrigert? Hva er totaleffekten av disse justeringene?
  • Er revisor kjent med mangler i noteinformasjonen?
  • Hva er de vesentligste vurderingspostene i regnskapene?
  • Hvordan vurderes selskapets regnskapspraksis? Forsiktig eller offensiv?
  • Finnes det områder som ekstern revisor ikke føler seg trygg på?
  • Hvilket område av regnskapet anser revisor har størst risiko for en endring som gir vesentlig resultatpåvirkning påfølgende år?
  • Hvilke mangler i noteinformasjonen har revisor påpekt som det ikke er tatt hensyn til?
  • Hvis revisor skulle ha utarbeidet regnskapene, hva ville revisor gjort annerledes?
  • Er det andre sentrale forhold i revisjonen enn de som er omtalt i revisjonsberetningen?
  • Mener revisor at informasjon om selskapets påvirkning på det ytre miljø er balansert og fullstendig?
  • Er revisor kjent med forhold som vil gjelde for påfølgende regnskapsår som foretaket må bruke ressurser på å forberede og implementere?
     

Kapittel 11 Årsberetning og redegjørelse om foretaksstyring

Fokuset på ikke-finansiell rapportering, og bærekraftsrapportering spesielt, er stadig økende. Og derfor er det viktig å kommunisere til markedet på en troverdig måte om det arbeidet som gjøres og resultatene dette skaper for foretaket. I dette kapitlet får du en oversikt over aktuelle endringer du bør kjenne til når styrets kommunikasjon til markedet skal utarbeides, altså årsberetningen, samt redegjørelsen om foretaksstyring.

Årsberetning

Årsberetningen er et selvstendig dokument for informasjon om årsregnskapet og den regnskapspliktiges virksomhet. Formålet med årsberetningen er å supplere årsregnskapet, både ved å gi bedre innsikt i de underliggende forholdene som har påvirket årsregnskapet og et bedre grunnlag for å bedømme foretakets økonomiske stilling og resultat.

Årsberetningen skal også gi informasjon om forhold som ikke er en del av årsregnskapet, for eksempel vurderinger av framtidsutsiktene til foretaket. Sammenhengen mellom årsberetningen og årsregnskapet fordrer selvsagt konsistens mellom de to dokumentene. Informasjonen i årsberetningen må også være konsistent med annen rapportering fra foretaket, for eksempel redegjørelsen om foretaksstyring.

Endringer fra 2024

Små foretak har ikke plikt til å utarbeide årsberetning. Det er vedtatt at grensene for små foretak skal øke betraktelig fra regnskapsåret 2024. Dette vil medføre at flere foretak blir definert som små foretak, og dermed ikke har plikt til å utarbeide årsberetning.

Fra 2024 utvides kravene til innholdet i årsberetningen til også å omfatte bærekraftsrapportering i tråd med bærekraftsdirektivet (CSRD). Rapportering i tråd med bærekraftsdirektivet vil erstatte redegjørelse om samfunnsansvar, og skal inngå som en egen del av selskapets årsberetning. Taksonomirapporteringen skal være et av elementene i selskapets bærekraftsrapportering. Foretak som må rapportere bærekraftsinformasjon, får også krav til digital merking av bærekraftsinformasjonen. Du kan lese mer om nye krav til rapportering av bærekraftsinformasjon i kapittelet Samfunnsansvar - utvidelser i rapporteringskrav.

Miljøforhold

Kravene til opplysninger om selskapets miljøpåvirkning endres for 2024-beretningen, slik at opplysningskravene er tydeligere og samsvarer bedre med de nye bestemmelsene om bærekraftsrapportering (CSRD).
Årsberetningen skal inneholde opplysninger om forhold ved virksomheten, herunder innsatsfaktorer og produkter som kan medføre en ikke ubetydelig påvirkning på miljøforhold. Det skal også opplyses om hvilke tiltak som er iverksatt for å redusere negative virkninger virksomheten har eller kan ha på klima, natur og miljø, og hvilke tiltak som planlegges iverksatt. Formålet med denne redegjørelsen er å gi et grunnlag for å vurdere foretakets virksomhet i en miljømessig sammenheng, samt å gi et bilde av selskapets miljømessige forpliktelser og utviklingsmuligheter. Det stadig økende fokuset på klima- og naturutfordringene medfører en økt forventning til foretakenes redegjørelse på området. Etter vår erfaring kan en rekke foretak med fordel øke relevansen i omtalen.

Regnskapsstandarden NRS 16 Årsberetningen gir veiledning i utforming av foretakets årsberetning. Når opplysningsplikten skal vurderes, bør man ifølge NRS 16 blant annet se på hvilke typer og mengder av energi og råvarer som forbrukes, forurensning som slippes ut, og avfall som genereres og slippes ut. Det bør også opplyses om miljøbelastningen knyttet til transport inn og ut av virksomheten når det er aktuelt. Foretak som tilvirker materielle produkter, bør gi opplysninger om type og mengde hvis det inngår helse- eller miljøfarlige kjemikalier i produktene, eller miljøavfall som oppstår ved produkter som kasseres. I tillegg bør det gis opplysning om miljøbelastningen ved bruk av produktene.

Åpenhetsloven

Åpenhetsloven trådte i kraft 01.07.2022. Loven er omtalt i eget kapittel, men oppsummeres kort her. Åpenhetslovens formål er å fremme respekt for grunnleggende menneskerettigheter og anstendige arbeidsforhold. Foretak som omfattes av loven skal utføre aktsomhetsvurderinger opp mot lovens formål, redegjøre regelmessig for disse vurderingene, samt gi informasjon til enhver som retter en skriftlig forespørsel om det. Redegjørelsen skal offentliggjøres på foretakets nettside, og kan i tillegg tas inn i årsberetningen.

Foretak som er omfattet av åpenhetsloven, skal i årsberetningen gi opplysninger om hvor redegjørelsen er tilgjengelig, med mindre redegjørelsen inngår i årsberetningen. Redegjørelsen skal offentliggjøres innen 30. juni hvert år, og ellers ved vesentlige endringer i virksomhetens risikovurderinger. Dersom årsberetningen avlegges før publiseringen av redegjørelsen som dekker den samme perioden, skal det opplyses i årsberetningen hvor den forrige offentliggjorte redegjørelsen er tilgjengelig. I tillegg kan årsberetningen opplyse om hvor den kommende redegjørelsen vil bli publisert.

Redegjørelse om foretaksstyring

Regnskapspliktige foretak med verdipapirer notert på regulert marked skal redegjøre for sine prinsipper og praksis knyttet til foretaksstyring, enten i årsberetningen eller i et separat dokument som årsberetningen viser til. Formålet med denne redegjørelsen er å skape større åpenhet og økt fokus på god foretaksstyring.

Retningslinjer for likestilling og mangfold

Foretakets retningslinjer for likestilling og mangfold skal beskrives i redegjørelsen om foretaksstyring. Beskrivelsen kan for eksempel omfatte alder, kjønn og utdannings- og yrkesbakgrunn for sammensetning av styre, ledelses- og kontrollorganer og deres underutvalg. Det skal opplyses hva som er målet med retningslinjene, hvordan de har blitt gjennomført og hvilken virkning de har hatt i den perioden det redegjøres for. Dersom foretaket ikke har slike retningslinjer, skal dette begrunnes.

Endringer fra 2024

Fra regnskapsåret 2024 skal foretakene beskrive hvordan retningslinjer for likestilling og mangfold tar hensyn til kjønnsbalanse. I tillegg tas funksjonsnedsettelse inn som et eksempel på et forhold som foretakets retningslinjer for likestilling og mangfold kan omfatte.

Rapportering om betalinger til myndigheter m.v.

Regnskapspliktige som driver virksomhet innen utvinningsindustrien eller skogsdrift innen ikke-beplantet skog, skal utarbeide og offentliggjøre en årlig rapport med opplysninger om sine betalinger til myndigheter. Opplysningene skal spesifiseres på land- og prosjektnivå. Innholdet i rapporten er nærmere regulert i egen forskrift om land-for-land-rapportering. Det er ingen endringer i kravene til denne rapporten for 2024.

Rapporten skal offentliggjøres på den rapporteringspliktiges hjemmesider, og skal være tilgjengelig i minst 5 år. Årsberetningen skal angi hvor rapporten er tilgjengelig. Revisor skal
uttale seg i revisjonsberetningen om rapporten er konsistent med årsregnskapet, og om den inneholder de opplysningene som skal gis i henhold til gjeldende lovkrav. Revisor skal også, basert på kunnskap som er opparbeidet gjennom revisjonen av årsregnskapet, angi om det er avdekket vesentlig feilinformasjon i rapporten og opplyse om arten av slik feilinformasjon.


Kapittel 12 Lederlønn - krav til retningslinjer og rapportering

Full åpenhet om lederlønn kan oppfattes som utfordrende, men er en klar forventning til foretak i kapitalmarkedet. Børsnoterte foretak har krav om både retningslinjer og rapportering på området lederlønn. Hovedformålet med reglene er å gi aksjonærene mulighet til å påvirke rammene for lønn og annen godtgjørelse, og gjennom dette sikre en lønnspolitikk som fremmer selskapets langsiktige interesser. Styret har ansvaret for at retningslinjer og rapport utarbeides i samsvar med regelverket og legges frem for generalforsamlingen.

Hvem er omfattet av kravene til retningslinjer og rapportering av lederlønn?

Kravene i allmennaksjeloven §§ 6-16a og 6-16b gjelder foretak med aksjer notert på regulert marked. Norske regulerte markedsplasser er Oslo Børs og Euronext Expand (tidligere Oslo Axess). Kravet gjelder tilsvarende hvis norsk ASA er notert på regulert markedsplass innenfor EU/EØS.

Staten har egne retningslinjer for lederlønn i selskaper med statlig eierandel. Disse retningslinjene inneholder en forventning om at de fleste selskaper med statlig eierandel implementerer allmennaksjelovens regler om retningslinjer og rapportering for lederlønn gjennom selskapets vedtekter.

To selvstendige dokumenter

Selskapene skal i henhold til allmennaksjelovens krav utarbeide to selvstendige dokumenter på området lederlønn:

  • retningslinjer for lederlønn, og
  • lederlønnsrapport som gir en samlet oversikt over utbetalt og innestående (til gode) lønn og godtgjørelse som omfattes av retningslinjene.

Begge dokumentene skal være offentlig tilgjengelige på selskapets nettside.

Hvem er ledende personer?

Lovbestemmelsens ordlyd og forarbeider (asal § 6-16 a) har bidratt til ulik forståelse og praksis når det gjelder spørsmålet om styremedlemmer omfattes av kravene til retningslinjer og rapportering. Forholdet er nå klargjort gjennom en lovendring som tydeliggjør at alle medlemmer av styret og bedriftsforsamlingen skal inkluderes, ikke bare de ansattevalgte medlemmene.

Lovendringen er ment å tydeliggjøre lovens intensjon, og trer i kraft 1. juli 2024de personer skal forstås å omfatte samme personkrets som i regnskapsloven § 7-31b om ytelser til ledende personer. Når det tas stilling til hvem som er ledende personer må det gjøres en konkret vurdering av hvem som reelt sett er selskapets ledende personer.

Etter denne lovendringen er det fullt sammenfall med personkretsen etter regnskapsloven § 7-31b Ytelser til ledende personer i store foretak og allmennaksjelovens krav på området.

Godtgjørelser som omfattes

Godtgjørelse omfatter alle fordeler en ledende person mottar i kraft av sin posisjon, både faste og variable, for eksempel lønn, bonusordninger, pensjonsordninger, etterlønnsordninger og aksjeopsjonsordninger.

Retningslinjenes innhold

Allmennaksjeloven § 6-16 a slår overordnet fast at “Retningslinjene skal være tydelige og forståelige, og bidra til selskapets forretningsstrategi, langsiktige interesser og økonomiske bæreevne.”

Retningslinjene må angi selskapets lønnspolitikk og hvordan lønnspolitikken leder frem til konkrete beslutninger om avlønning. Videre må de beskrive beslutningsprosessen som benyttes for å etablere, revidere og gjennomføre retningslinjene, samt hvilke tiltak som er innført for å forebygge og håndtere interessekonflikter.

Ved variable godtgjørelser skal retningslinjene blant annet inneholde tydelige, uttømmende og fullverdige kriterier for opptjening av slike godtgjørelser samt en forklaring på hvordan de bidrar til foretakets forretningsstrategi, langsiktige interesser og økonomiske bæreevne.

Selskapene kan selv fastsette hvor detaljerte retningslinjene skal være. Et minimumskrav er likevel at de fastsatte retningslinjene gir aksjonærene en overordnet forståelse for retningslinjenes kobling mot forretningsstrategi og økonomisk bæreevne i et lengre perspektiv. Videre at de gir et innblikk i selskapets fremtidige ytelser og betydningen godtgjørelsesordningene vil ha for selskapets økonomiske situasjon.

Fastsettelse av retningslinjene

Det påligger styret å utarbeide og fremme forslag til retningslinjer overfor generalforsamlingen. Retningslinjene skal behandles og godkjennes av generalforsamlingen ved enhver vesentlig endring og minst hvert fjerde år.

Styrets adgang til å fravike retningslinjene er begrenset. De kan kun fravikes av styret dersom dette er fastsatt i retningslinjene, og slik at både materielle og prosessuelle vilkår for fravikelse er fastsatt. Ethvert avvik må også utførlig omtales i lederlønnsrapporten i etterkant.

Lederlønnsrapportens innhold

Bestemmelsene krever at selskapet årlig utarbeider en selvstendig rapport som viser en samlet oversikt over godtgjørelser til ledende personer, og videre at dette spesifiseres per ledende person med navn og stillingstittel. Formålet med Lederlønnsrapporten er at aksjonærene skal få en klar og forståelig oversikt over hvordan selskapet lønner ledende personer og kunne føre kontroll med selskapets etterlevelse av retningslinjene. Lederlønnsrapporten henger følgelig nøye sammen med retningslinjene.

Lederlønnsrapporten skal både vise godtgjørelse som er opptjent i løpet av siste regnskapsår og godtgjørelse som ledende personer har innestående i (til gode av) selskapet. Lederlønnsrapporten omfatter alle typer godtgjørelse, faste og variable, og skal også omfatte naturalytelser og andre goder. Videre omfattes betingede godtgjørelser som er avhengig av fremtidige hendelser før det blir utbetalt. Endring i samlet godtgjørelse for ledende personer skal sammenlignes med endring i gjennomsnittslønnen og foretakets resultater for de siste 5 år.

Selskaper som omfattes av reglene kan velge å oppfylle regnskapslovens krav til informasjon om ytelser til ledende personer, herunder et samlet styre, gjennom lederlønnsrapporten i stedet for i note til årsregnskapet.

Rapporten bør utarbeides i tråd med Europakommisjonens mal for rapporter om godtgjørelse som gir detaljert veiledning for utarbeidelse av lederlønnsrapporten.

Rådgivende avstemning over lederlønnsrapporten

Lederlønnsrapporten skal fremlegges for selskapets ordinære generalforsamling, og med utgangspunkt i retningslinjene som er fastsatt av generalforsamlingen. Generalforsamlingen skal avholde en rådgivende avstemning over rapporten og kan i forbindelse med behandlingen avgi synspunkter på innholdet i rapporten. Styret skal i rapporten for det etterfølgende regnskapsåret forklare hvordan eventuelle synspunkter fra generalforsamlingens avstemning er tatt hensyn til.

Både retningslinjene og lederlønnsrapporten skal oversendes aksjeeierne senest én uke før generalforsamling, jf allmennaksjeloven § 5-6 sjette ledd.

Revisjon

For å sikre at lederlønnsrapportens inneholder de opplysningene som kreves, skal revisor kontrollere lederlønnsrapporten før behandlingen i generalforsamlingen.

Offentliggjøring

Både retningslinjene og lederlønnsrapporten skal uten opphold offentliggjøres på selskapets nettside etter at ordinær generalforsamling er avholdt, og tilgang skal være gratis. Resultatet av generalforsamlingens avstemning samt dato skal også være tilgjengelig på nettsiden.

Enkle grep kan løfte kvaliteten

Det er enkelte typiske punkter som kan løfte rapporteringen - både for å være fullt ut i tråd med gjeldende krav og for en bedre kommunikasjon mot brukerne. Ofte kan enkle grep løfte kvaliteten!

Enkelte rapporter utelater pålagt informasjon, for eksempel informasjon om godtgjørelse til tidligere ledende personer. Et annet eksempel er at foretaket viser utbetalt variabel godtgjørelse i stedet for opptjent variabel godtgjørelse i perioden.

For nærmere utdyping av kravene til retningslinjer og rapportering, viser vi til vår artikkel om Godtgjørelse til ledende personer. Krav om retningslinjer og rapportering.

Andre typiske læringspunkter er:

  • Lederlønnsrapporten bør fokusere på forhold av betydning for godtgjørelse til ledende personer, det vil si sentrale hendelser og nøkkelelementer som har påvirket godtgjørelsen til ledende personer.
  • Ved avtaler om variabel godtgjørelse, skal kriterier knyttet til foretakets samfunnsansvar og miljøpåvirkning inkluderes i retningslinjene når dette er relevant. Offentlige myndigheter og investormiljøene er stadig mer opptatt av bærekraft og derved også ledelsesinsentiver knyttet til området. Få foretak gir mer dyptgående informasjon om hvordan bærekraftstemaer påvirker godtgjørelsen, og det er utfordrende å finne ut hvordan bærekraftskriterier faktisk har påvirket den variable godtgjørelsen til ledende personer. På dette området kan det være spesiell grunn til å se nærmere på både retningslinjer og rapportering.
  • Rapportene bør ha en tydelig sammenheng mellom resultatelementene som presenteres i innledningen til rapporten og de resultatelementene som er avgjørende for enkelte spesifikke godtgjørelseselementer, i sær variabel godtgjørelse og resultatelementer gjengitt i 5-årstabellen.
  • For variabel godtgjørelse ser vi at detaljeringsgraden er svært varierende mellom foretakene, og dette gjelder både for retningslinjene for lederlønn og rapporteringen. Detaljeringsgraden vil selvsagt avhenge av hvor spesifikke foretakets kriterier for variabel godtgjørelse er, men vårt inntrykk er at enkelte foretak kan gi mer utfyllende informasjon, både for å reflektere i hvilken grad retningslinjene er fulgt og hvordan den variable godtgjørelsen er fastsatt.
  • I henhold til EU-malens 5-årstabell (og kun der) skal tall for godtgjørelse annualiseres. Det er lett å glemme, og konsekvensen er at informasjonen ikke reflekterer reell lønnsutvikling.
  • Vår erfaring er at det ofte er vanskelig å finne lederlønnsrapporten på foretakets hjemmesider, og i mange tilfeller finnes den kun i innkallingen til generalforsamlingen. For best å ivareta kravet om å offentliggjøre lederlønnsrapporten, anbefaler vi å legge rapporten der foretaket ellers presenterer finansiell og ikke-finansiell informasjon.

Kapittel 13 Aktivitets- og redegjørelsesplikten

Aktivitets- og redegjørelsesplikten pålegger alle arbeidsgivere å jobbe for likestilling og mangfold, og mot diskriminering. Alle offentlige virksomheter, og selskaper som jevnlig sysselsetter flere enn 50 arbeidstakere, må følge en bestemt arbeidsmetodikk i fire trinn. Disse foretakene har også en plikt til å redegjøre for mangfoldsarbeidet og tilstanden for kjønnslikestilling i årsberetningen, eller i et annet offentlig tilgjengelig dokument. Det er styrets ansvar å sørge for at virksomheten oppfyller aktivitets- og redegjørelsesplikten. I dette kapittelet ser vi nærmere på hva aktivitets- og redegjørelsesplikten innebærer i praksis.

Hva er aktivitets- og redegjørelsesplikten?

Hvilken aktivitetsplikt har alle arbeidsgivere uavhengig av størrelse?

Alle arbeidsgivere skal sette mål, iverksette tiltak basert på målene, og ha en plan for når og hvordan tiltakene skal gjennomføres. Plikten tilpasses selskapets art og størrelse, det vil si at det forventes mer av større virksomheter og der risikoen for diskriminering er høyere, enn i mindre virksomheter og der risikoen for diskriminering er lavere. Som et minimum skal arbeidet omfatte følgende:

  • Rekruttering
  • Lønns- og arbeidsvilkår
  • Forfremmelse
  • Utviklingsmuligheter
  • Tilrettelegging
  • Mulighet for å kombinere arbeid og familieliv

Aktivitetsplikten skal omfatte diskriminering på grunn av de fleste diskrimineringsgrunnlagene i likestillings- og diskrimineringsloven, og kan deles i fire hovedkategorier;

  • kjønn, graviditet, permisjon ved fødsel eller adopsjon, omsorgsoppgaver
  • etnisitet, religion, livssyn,
  • funksjonsnedsettelse,
  • seksuell orientering, kjønnsidentitet, kjønnsuttrykk,
  • eller kombinasjoner av disse grunnlagene.

I tillegg skal arbeidsgiver søke å hindre trakassering på grunnlag av diskrimineringsgrunnlagene, samt seksuell trakassering og kjønnsbasert vold.

Hvilken aktivitetsplikt har offentlige og større private virksomheter?

For offentlige virksomheter, og private virksomheter som jevnlig sysselsetter mer enn 50 ansatte, følger i tillegg til aktivitetsplikten beskrevet ovenfor en bestemt arbeidsmetodikk i fire steg:

  • Undersøke om det finnes risiko for diskriminering eller andre hindre for likestilling.
  • Analysere årsakene til identifiserte risikoer.
  • Iverksette egnede tiltak.
  • Vurdere resultatene av punktene 1) til 3).

Som et ledd i punkt 1 om å undersøke eventuelle risikomomenter i selskapet, skal selskapet annethvert år kartlegge;

  • lønnsforhold fordelt etter kjønn og
  • bruken av ufrivillig deltidsarbeid.

Private selskaper med mellom 20 og 50 ansatte må følge den samme arbeidsmetodikken dersom de ansatte krever det.

Hvilken redegjørelsesplikt har offentlige og større private virksomheter?

De samme selskapene som har en plikt til å følge arbeidsmetodikken over, har også en redegjørelsesplikt.

Tilstanden for kjønnslikestilling i virksomheten

Denne delen av redegjørelsen omhandler kun kjønn, og ikke de øvrige diskrimineringsgrunnlagene i loven. Formålet er å gi et øyeblikksbilde av hvordan det står til med kjønnslikestillingen i foretaket:

Hvert år skal selskapet redegjøre for følgende:

  • kjønnsbalansen totalt i virksomheten (antall)
  • midlertidig ansatte (kjønnsforskjell i antall eller prosent)
  • ansatte i deltidsstillinger (kjønnsforskjell i antall eller prosent)
  • gjennomsnitt antall uker foreldrepermisjon for kvinner og menn

Minst annethvert år skal virksomheten redegjøre for følgende:

  • lønnsforskjeller totalt og på ulike stillingsnivå/grupper
  • kjønnsfordeling på ulike stillingsnivåer/grupper
  • ansatte som jobber ufrivillig deltid (kvinner og menn)

Arbeidsgivers oppfyllelse av aktivitetsplikten

Denne delen av redegjørelsen omfatter alle diskrimineringsgrunnlagene beskrevet over, og ikke kun kjønn. Redegjørelsen skal inneholde en beskrivelse av hva selskapet gjør for å oppfylle sin aktivitetsplikt. Følgende tema skal være en del av redegjørelsen:

  • Rekruttering
  • Lønns- og arbeidsvilkår
  • Forfremmelse
  • Utviklingsmuligheter/opplæring
  • Tilrettelegging
  • Balanse arbeidsliv og familie

Redegjørelsen skal inneholde en beskrivelse av hvordan likestillings- og ikke-diskrimineringsarbeidet organiseres og gjennomføres, etter den lovbestemte firestegs-arbeidsmetodikken beskrevet over.

Noen praktiske råd på veien

Selv om stadig flere arbeidsgivere har et fokus på mangfold og inkludering, er PwCs erfaring at ledelsen og styret ikke er bevisst på mangfoldsarbeidet. Når det ikke jobbes systematisk gjennom hele året, vil utformingen av likestillingsredegjørelsen bli mer krevende. Ved å utarbeide et årshjul med en klar fordeling av oppgaver og ansvar, vil det være enklere å jobbe systematisk med mangfold slik lovverket forutsetter. De deler av redegjørelsen som i all hovedsak innebærer å hente ut tallmateriale byr sjeldent på utfordringer, men det er også viktig å analysere det tallmaterialet som hentes ut. Hovedfokuset bør være på systematisk arbeid med mangfold og inkludering. Legger man en god struktur for dette arbeidet, vil det også være lettere å oppnå gode resultater.

Her er noen praktiske tips:
 


Kapittel 14 Åpenhetsloven

Som et ledd i Norges arbeid med FNs bærekraftsmål om anstendig arbeid og økonomisk vekst samt ansvarlig forbruk og produksjon, trådte åpenhetsloven i kraft 1. juli 2022. En rekke norske virksomheter avla sin første redegjørelse for aktsomhetsvurderinger i tråd med lovens bestemmelser første gang innen 30. juni 2023.

Førstegangs implementering av bestemmelsene og videre oppfølging viser seg å være en krevende oppgave for mange, og vår klare anbefaling er at styret bør ta en aktiv rolle ved implementering av loven. I artikkelen gir vi deg en enkel oversikt både når det gjelder hvem som omfattes, hva loven innebærer i praksis og de viktigste tingene å huske på. Du finner også lenker til mer utdypende informasjon på PwCs hjemmesider.

Formål

Lovens formål er å fremme virksomheters respekt for grunnleggende menneskerettigheter og anstendige arbeidsforhold i forbindelse med produksjonen av varer og tjenester, og bestemmelsene kom som et resultat av økte forventninger til at virksomheter opptrer med økt ansvarlighet i sine verdikjeder. Den skal også sikre allmennheten tilgang til informasjon om hvordan virksomheter arbeider for å unngå brudd på grunnleggende menneskerettigheter og anstendige arbeidsforhold, slik at forbrukerne skal bli i stand til å ta mer etiske kjøpsbeslutninger.

Selv om dette er en særnorsk lov nå, må den sees i sammenheng med utviklingen i EU. Den tydeligste sammenhengen er med den kommende Corporate Sustainability Due Diligence Directive (CSDDD) som har mål om å harmonisere de europeiske lovene om gjennomføring av aktsomhetsvurderinger. I tillegg vil virksomheter måtte rapportere om funnene fra aktsomhetsvurderingene i bærekraftsrapporteringen etter CSRD. I tillegg forutsetter taksonomiforordningen at virksomheter har gjennomført en menneskerettighets- aktsomhetsvurdering for at de skal kunne ansees som grønne. Virksomheter som iverksetter gode prosesser nå vil være godt rustet til å håndtere fremtidige krav.

Hvilke virksomheter omfattes?

Ved implementeringen av nye krav til pliktig bærekraftsrapportering (CSRD) i norsk lovgivning, har det blitt vedtatt endringer i regnskapsloven. Dette har gjort det nødvendig å endre definisjonen av hvilke virksomheter som omfattes av åpenhetsloven. I denne omgang er størrelseskriteriene for små foretak videreført uendret i åpenhetsloven. Imidlertid omfattes nå alle foretak av allmenn interesse, dvs. børsnoterte foretak, banker, kredittforetak og forsikringsforetak. Etter lovendringen defineres dermed “større virksomheter” i åpenhetsloven som virksomheter som er foretak av allmenn interesse etter regnskapsloven eller som på balansedagen overstiger minst to av følgende tre terskler:
1. salgsinntekt: MNOK 70,
2. balansesum: MNOK 35,
3. gjennomsnittlig antall ansatte i regnskapsåret: 50 årsverk.
Også utenlandske selskaper som leverer varer og tjenester i Norge, og som er skattepliktige her, er omfattet.

I praksis omfatter dette virksomheter som allerede er underlagt en rekke rapporteringskrav. Lovgiver har derfor formodet at disse allerede har på plass gode systemer for risikovurdering og leverandørstyring, herunder rutiner og retningslinjer for å hindre korrupsjon, hvitvasking og brudd på menneske- og arbeidstakerrettigheter. Formålet med loven er å utvide ansvarsområdet slik at disse vurderingene og kravene også omfatter leverandører nedover i leverandørkjeden - fra råvare til ferdig produkt.

Indirekte gjelder imidlertid loven for mange flere. Også små foretak kan oppleve at kundene forventer at foretaket synliggjør hvordan de arbeider med menneskerettigheter og anstendige arbeidsvilkår. Mange små foretak vil også være en del av et annet foretaks leverandørkjede og bli bedt om å redegjøre. Da må virksomheten være beredt på å gi opplysninger som kunden ber om slik at denne skal kunne oppfylle sine forpliktelser etter loven.

Hva betyr åpenhetsloven i praksis?

Loven oppstiller tre plikter:

Utføre aktsomhetsvurderinger.

Redegjøre regelmessig for disse vurderingene

Gi informasjon til enhver som retter en skriftlig forespørsel om det

I praksis er åpenhetsloven således en aktivitetslov: du skal gjennomføre en prosess (aktsomhetsvurdering), beskrive prosessen i en rapport som publiseres og svare på spørsmål til de som lurer.

Forbrukertilsynet er tilsynsorgan for loven og har lagt ut noe veiledning på hjemmesiden sin. Det finnes imidlertid lite veiledning fra Forbrukertilsynet som tydelig klargjør hva som konkret forventes av selskapenes gjennomføring av lovkravene.

Forbrukertilsynet var tydelig på at det ville fokusere på veiledning, ikke sanksjoner, det første året. Nå har Forbrukertilsynet uttrykkelig uttalt at de starter opp med kontroller. Deres første gjennomgang viser at en av fem virksomheter ikke har rapportert, og at flere ikke har rapportert i tråd med kravene.

Praktisk gjennomføring: PwCs 5-stegsguide for å lykkes

Overordnet analyse og forankring i styrende dokumenter

Et av lovkravene går ut på god forankring i organisasjonen og i de styrende dokumentene. Dette steget handler i stor grad om å definere hvilken ambisjon og risikoakseptanse virksomheten har. Også i arbeidet med ansvarlighet og transparens i verdikjeden er det behov for å en tydelig tone fra toppen, samt tydelige interne prosedyrer og policyer, for å sikre at åpenhetslovens krav om ansvarlighet implementeres. Det er behov for gode systemer for onboarding av leverandører, kontrakter som stiller tydelige krav til adferd og som gir rett til revisjon og heving ved alvorlige brudd.

Analysere egen virksomhet på overordnet nivå

Her handler det om å få en god oversikt over hvordan leverandørporteføljen ser ut, hvem man har kontrakter med, om det er å anse som leverandør og forretningspartner og hva man faktisk kjøper og selger.

Aktsomhetsvurderinger skal gjøres på tre kategorier aktører:

  1. Egen virksomhet
  2. Leverandører og leverandørenes leverandørkjeder fra råvare til ferdig produkt.
  3. Forretningspartnere, men kun de som har et direkte kontraktsforhold til virksomheten, og ikke dennes leverandørkjede

Åpenhetslovens skille mellom leverandørkjede og forretningspartner er særegent og skiller seg fra OECD sine definisjoner:

En leverandør er enhver som leverer en vare eller tjeneste som utgjør en innsatsfaktor i virksomhetens levering av tjenester eller produksjon av varer. Leverandørkjeden omfatter altså alle som er involvert i prosessen med å flytte og bearbeide et produkt fra råvarestadiet til et ferdig produkt.

En forretningspartner er alle andre leverandører som leverer varer og tjenester direkte til virksomheten, men som ikke omfattes av definisjonen av «leverandørkjede».

Skillet er viktig fordi man overfor forretningspartnere avgrenser aktsomhetsvurderingen til kun å gjelde virksomhetens direkte forretningspartnere og ikke underleverandører av disse. Det er dermed bare forretningspartner med et direkte kontraktsforhold til virksomheten som omfattes av kravet om aktsomhetsvurdering, mens man for leverandører må vurdere hele leverandørkjeden.

Risikoklassifisere tredjeparter og vurdere påvirkningsgrad

Etter å ha fått en oversikt over tredjepartene er det viktig å klassifisere både leverandører og forretningspartnere ut fra hvilken risiko for brudd som foreligger.

Det er PwCs erfaring at mange virksomheter som regel har god oversikt over de “viktigste” og største leverandørene. Etter åpenhetsloven er det derimot fokus på risikoen for at det foreligger brudd på menneskerettigheter og anstendige arbeidsforhold i leverandørkjeden, og ikke risikoen for at leverandøren vil kunne påvirke virksomheten negativt. Noe som tilsier et aldri så lite skifte i mindset knyttet til risikovurderinger opp mot hva vi har vært vant til.

I vurderingen av risiko kan det legges til grunn anerkjente risikoparametre som land (korrupsjonsindeks), bransje, om det omfatter konfliktmineraler, kompleksitet i leverandørkjeden og om det på virksomhetsnivå er risiko knyttet til en bestemt virksomhet.

Etter gjennomført risikovurdering vil man sitte igjen med en liste over leverandører og forretningspartnere som man har klassifisert med høy, middels og lav risiko for brudd på menneskerettigheter og anstendige arbeidstakerforhold.

Dernest handler det om å finne ut hvilken tilknytning virksomheten din har til faktiske og potensielle negative konsekvenser for menneskerettigheter og anstendige arbeidsforhold.
Åpenhetsloven legger opp til tre nivåer av tilknytning:

  1. Forårsake
    Virksomheten forårsaker en skade hvis det er årsakssammenheng mellom virksomheten, produktene eller tjenestene til virksomhetene og skaden.
  2. Bidra til
    Virksomheten bidrar til en skade dersom dens aktiviteter, i kombinasjon med aktiviteter fra andre, forårsaker skade. Virksomheten bidrar også til skade hvis virksomheten gjør det lettere for, eller er et insentiv til, at andre forårsaker skaden. Bidraget må være vesentlig.
  3. (In)direkte knyttet til
    Det at en virksomhet er «direkte knyttet» til en skade, betyr at skaden er knyttet til virksomhetens produkter, tjenester eller forretningsvirksomhet i leverandørkjeden, men hvor virksomheten ikke selv kan sies å forårsake eller bidra til skaden.

Omfang av tiltak vil avhenge av risikograd og påvirkningskraft, samtidig som at forankringen utformet under steg 1 vil kunne spille en rolle. Eksempelvis vil virksomheter med høy grad av risikoakseptanse kunne velge å innføre minimalt med tiltak knyttet til leverandører og forretningspartnere med lav og middels risiko, mens virksomheter med lav risikoakseptanse ønsker å innføre flere tiltak.

Risikobaserte bakgrunnsundersøkelser og kontroller

For leverandører og forretningspartnere der virksomheten kan sies å forårsake eller bidra til risikoen for brudd, skal det vurderes hvilke risikoreduserende tiltak som bør iverksettes for å håndtere risikoen. Slike handlinger kan spenne seg alt fra e-post og samtaler med leverandøren til stedlige kontroller av fabrikker i høyrisikoland:

I egen virksomhet

  • Redefinere og forbedre interne prosesser knyttet til innkjøp og leverandøroppfølging
  • Organisere data: innkjøp, finansielle data. Konsolidere og logge risiko og aktiviteter
  • Trening og opplæring av nøkkelansatte og tredjeparter
  • Etablere prosess for å besvare innsynsbegjæringer fra kunder og andre

Styrke relasjonen til tredjeparter, sikre robuste prosesser

  • Sikre god onboarding og oppfølging av tredjeparter
  • Ha Supplier Code of Conduct som del av alle kontrakter
  • Sikre at kontraktsklausuler åpner for revisjonsrett og hevingsrett
  • Kapasitetsbygging. Løpende dialogmøter om forventninger og etterlevelse
  • Monitorering av faktisk etterlevelse

Informasjonsinnhenting

I tilfeller der virksomheten ikke har tilstrekkelig informasjon til å gjøre en god aktsomhetsvurdering av tredjeparten, bør det hentes inn mer informasjon:

  • Spørreskjema med tredjepartens egenevaluering
  • Detaljert kartlegging av verdikjede

Integrity Due Diligence og monitorering

Nærmere undersøkelser av tredjeparter med særlig høy risiko og som virksomheten har påvirkningskraft på:

  • IDD High level
  • IDD level 1–3

Kapasitetsbygging av tredjeparter, synliggjøring av forventninger og opplæring

  • Trening
  • Kurs
  • Dialogmøter

Stedlige revisjoner og kontroller

  • Fysisk besøk til produksjonssted
  • Revisjon og kontroll av gjennomføring/prosess

Systematisere og rapportere - redegjøre for aktsomhetsvurderingene

Virksomhetene som omfattes av loven skal redegjøre for de aktsomhetsvurderingene som er utført. Loven fastsetter følgende minimumskrav til hva redegjørelsen skal inneholde:

  • En generell beskrivelse av virksomhetens organisering, driftsområde, retningslinjer og rutiner for å håndtere faktiske og mulige negative konsekvenser for de hensyn loven skal ivareta
  • Opplysninger om faktiske og eventuelle vesentlige risikoer for negative konsekvenser som er avdekket gjennom virksomhetens aktsomhetsvurderinger
  • Opplysninger om tiltak som er iverksatt eller planlagt å bli iverksatt for å hindre, eventuelt vesentlig begrense risikoen, for at negative konsekvenser som er avdekket inntreffer.

Redegjørelsen skal legges ut på virksomhetens nettsider, og den kan i tillegg inngå i redegjørelsen om samfunnsansvar etter regnskapsloven § 3-3c. Virksomhetene skal i årsberetningen opplyse om hvor redegjørelsen er tilgjengelig. Redegjørelsen skal oppdateres og offentliggjøres innen 30. juni hvert år, og ellers ved vesentlige endringer i virksomhetens risikovurderinger.

Som ledd i arbeidet vil virksomheter trolig motta store mengder informasjon som følge av oppfølgingsarbeidet knyttet til virksomhetens verdikjede. Det er lurt å sørge for god struktur og oversikt over mottatt informasjon og dokumentasjon. Vi anbefaler at virksomhetene automatiserer arbeidet med informasjonsinnhenting og kartlegging av underleverandører for å redusere det manuelle arbeidet samt bedre kunne aggregere data på tvers.

Får man kjennskap til brudd eller andre hendelser gjennom tiltakene iverksatt under steg 4, er det viktig med ytterligere undersøkelser og dokumentasjon av oppfølgingsarbeidet.

Mulighet for samarbeid innen konsern, bransjegrupper, sektorer osv

Forarbeidene til åpenhetsloven åpner for at man kan samarbeide for eksempel på bransjenivå gjennom hele aktsomhetsvurderingsprosessen, selv om virksomhetene alltid har ansvar for at deres egne aktsomhetsvurderinger gjennomføres. Man kan for eksempel samarbeide for å skape en felles kunnskapsbase og for å øke påvirkningskraften på leverandørkjeden.

En virksomhet kan også legge en annen virksomhets utførte aktsomhetsvurderinger til grunn i sin aktsomhetsvurdering.

Plikt til å gi informasjon ved forespørsel

Loven gir enhver person, organisasjon osv. rett til å få informasjon fra en virksomhet om hvordan den håndterer faktiske eller potensielle negative konsekvenser som er avdekket gjennom aktsomhetsvurderingene. Vi anser det som sannsynlig at både media og ulike menneskerettighetsorganisasjoner vil benytte seg av denne retten til å få innsyn i virksomhetenes oppfølging av aktsomhetsvurderingene.


Kapittel 15 Styrets egenevaluering

Et strategisk og velfungerende styre er nøkkelen til god eierstyring og selskapsledelse. Som et virkemiddel for kontinuerlig forbedring av styrearbeidet, anbefales det at styret årlig evaluerer eget arbeid og kompetanse opp mot god praksis og de mål styret har satt seg.

Den årlige evalueringen av styret bør inkludere en vurdering av hvordan styret fungerer og om styret innehar riktig kompetanse, både på individnivå og som gruppe. Formålet er å vurdere om styret fungerer effektivt, om det arbeider i henhold til god praksis og anerkjente prinsipper for god virksomhetsstyring, og for å identifisere mulige forbedringsområder. Et viktig aspekt ved styreevalueringen vil også være hvordan styreleder fungerer i sin rolle, både inn mot styret, men også hvordan styreleder samhandler med administrerende direktør og andre interessenter.

Evalueringen vil kunne fange opp både styrker og forbedringsområder, og vil være til hjelp i videreutviklingen av styrearbeidet. Resultatene av evalueringen bør diskuteres i styret, som i fellesskap kommer opp med tiltak til eventuelle justeringer. Det anbefales at de enkelte styremedlemmers evaluering skjer anonymt, og at oppsummeringen av evalueringen er styrets arbeidsdokument og ikke gjøres offentlig. Dette vil bidra til at man fanger opp eventuelle sensitive temaer som kan være av stor betydning for det videre arbeidet i styret. Rapporten eller relevante utdrag bør imidlertid gjøres tilgjengelig for valgkomitéen.

NUES anbefaler at styret vurderer å benytte en ekstern part til å fasilitere styrets egenevaluering.

Styreevalueringens fire faser

1. Planlegging: Avklare temaer og beslutte evalueringsmetodikk
2. Innhenting av data, for eksempel gjennom spørreundersøkelse, intervjuer og dokumentgjennomgang
3. Analyse og evaluering av resultatene
4. Diskusjon og refleksjon i styret, samt oppsummering i en handlingsplan

Styrets egenevaluering gjennomføres vanligvis i fire faser slik modellen viser. I planleggingsfasen vil man lage en tidsplan, vurdere hvordan og hvilken informasjon som skal innhentes og vurdere om det er spesielle temaer det bør fokuseres på.

Innhenting av data kan gjøres på flere måter. Vi har god erfaring med at styremedlemmene fyller ut en spørreundersøkelse og at dette suppleres med individuelle intervjuer. I tillegg bør daglig leder intervjues. Dersom det er hensiktsmessig vil det også være nyttig å gjennomføre intervjuer med andre sentrale personer i ledelsen og administrasjonen. Det kan også være andre relevante informasjonskilder, som observasjon av styremøter, gjennomgang av dokumenter eller intervjuer med eier.

Det er flere måter å strukturere innholdet i styreevalueringen, og fokus bør spisses mot det som er mest relevant. Følgende temaer bør imidlertid belyses:

  • Styrets sammensetning og samlede kompetanse
  • Håndtering av styrets oppgaver
  • Styremedlemmenes rolle og bidrag
  • Ledelse av styrearbeidet
  • Forberedelser og saksdokumenter
  • Gjennomføring av styremøter
  • Styrets etterarbeid og møteprotokoll
  • Styrets underutvalg
  • Relasjon med administrerende direktør, ledelsen, administrasjonen og andre interessenter.

Informasjon fra undersøkelsen, intervjuer og andre informasjonskilder analyseres og danner grunnlaget for en oppsummerende rapport, med etterfølgende diskusjon i styret. Gjennomgangen bør fokusere på de sentrale funnene, fremfor å dekke alle aspekter i evalueringen. Dette bidrar til å løfte frem forbedringsområder styret bør prioritere i sitt arbeid fremover.

Basert på våre erfaringer med evaluering og samhandling med ulike styrer, opplever vi at det er noen temaer som ofte oppleves som utfordrende:

For mye tid brukes til å se bakover og for lite på å sette langsiktig retning

Styret bruker for mye tid på kontrolloppgaver og historisk informasjon, og for lite tid på strategi og diskusjoner om muligheter. Strategitemaet oppleves generelt krevende, og mange styrer strever med å finne formen på sin strategiske involvering. De styrene som rapporterer at de arbeider godt med strategiarbeid ser ut til å bruke mer tid på jevnlige dypdykk innenfor viktige strategiske temaer, fremfor å sette strategi på agendaen en gang i året.

For lite fokus på risiko og muligheter

Styret bruker for lite tid på å diskutere ulike temaer innenfor risiko. Hvilken risikoprofil skal virksomheten ha, og hva er ønsket risiko? Ofte blir det brannslokking av allerede inntrufne forhold, og for lite tid til å vurdere om det er etablert gode prosesser for å forhindre uønsket risiko. Særlig blir det for lite fokus på forhold som endrer seg og som kan påvirke virksomhetens fremtid, som eksempelvis cybertrusler, digitalisering og konsekvenser av globale geopolitiske forhold, utviklingstrekk og megatrender.

Uavklart rollefordeling og utfordringer i samspillet mellom styret og ledelsen

I noen virksomheter er det gnisninger mellom styret og administrasjon. Styret opplever at administrasjonen kommer sent med viktige saker, og at saker i realiteten er avgjort før de havner på styrets bord. Administrasjonen synes på sin side at styret går for langt inn i detaljer, driver saksbehandling i stedet for å utøve tilsyn, og blander seg i driften av virksomheten.

De styrene som ser ut til å få samarbeidet til å fungere godt, har en avklart rollefordeling mellom styret og administrasjonen. Administrasjonen presenterer gjerne saker tidlig, kanskje lenge før de i det hele tatt er en beslutningssak. De involverer styret gjennom flere og mindre omfattende informasjonssaker før endelig beslutning. Dette ser ut til å være tillitsskapende, og forenkler styrets behandling når tunge saker kommer til endelig beslutning. Styret på sin side bør fokusere på om administrasjonen har iverksatt tilstrekkelig gode prosesser og rutiner, og bør ikke gå inn i unødvendig detaljbehandling av enkeltforhold.

For lange styresaker og presentasjoner gir lite tid til diskusjon og beslutning

Saksdokumentasjon som sendes ut i forkant av møtene oppfattes å være for omfattende og detaljerte, og presentasjonen for styret kan ofte bli en gjentakelse. Det blir dermed brukt for mye tid på presentasjoner, og for lite tid til diskusjon og beslutning av viktige saker.

Usikkerhet rundt arbeidet med misligheter, anti-korrupsjon og varslingssaker

Styret opplever at temaer rundt misligheter, anti-korrupsjon og varslingssaker er krevende, både med tanke på rutiner for forebygging og hvordan man håndterer inntrufne saker. Dersom styret ikke vet hvordan et godt system for forebygging ser ut, er det vanskelig å stille de riktige spørsmålene til administrasjonen.


Kapittel 16 Evaluering av daglig leder

En av styrets viktigste oppgaver er å sikre at virksomheten har den riktige daglige lederen. Og ikke bare skal riktig administrerende direktør ansettes; styret må sikre at daglig leder kontinuerlig fyller rollen og løser sine oppgaver på en solid måte i tråd med virksomhetens behov, fastsatt instruks og eiernes interesser. Det viktig at styret løpende sender klare styringssignaler og gjør gode vurderinger av daglig leders prestasjon.

En anbefalt måte å evaluere daglig leder på er at styret minst årlig utfører en systematisk og formalisert vurdering av hvordan daglig leder løser virksomhetens oppgaver.

Evaluering av daglig leder gjennomføres ofte rundt årsskiftet eller i forbindelse med virksomhetens ordinære lønnsoppgjør, når det gjøres endringer i lønnsbetingelsene og det fastsettes variabel godtgjørelse for året som har gått. I en slik prosess er det viktig å ikke bare se bakover, men også drøfte hvilke forventninger som stilles til daglig leder for kommende periode.

En vanlig prosess for å evaluere leder består av følgende steg:

1. Innhente fakta

I tillegg til en skjønnsmessig evaluering av prestasjon mot forventning for året som har gått, må det innhentes informasjon om prestasjon for målbare KPIer og andre sentrale forhold.
Evalueringen bør dekke:

  • Daglig leders forståelse av formål og rammevilkår for virksomheten
  • Leders kompetanse og personlige egenskaper
  • Daglig leders arbeidsform og relasjoner til styrets underkomiteer og andre kritiske interessenter
  • Daglig leders utøvelse av sine oppgaver og antatt evne til å utføre oppgaver fremover gitt risiko, muligheter og strategisk retning

2. Analyse

Styrets leder må analysere innhentet faktagrunnlag mot forventninger og fremtidige behov. Vanligvis får styreleder støtte fra en styrekomité med ansvar for lønn og evaluering av daglig leder (kompensasjonsutvalg), virksomhetsinterne ressurser og/eller eksterne ressurser. Analysen bør fokusere på både styrker i prestasjon og de viktigste områdene for forbedring hos daglig leder.

3. Behandling i styret

Analysen med konklusjon og forslag til tiltak diskuteres i styret og ender ut i en anbefaling med eventuelle tiltak. Videre diskuteres oppsummeringen med daglig leder. Dette gjøres vanligvis i et arbeidsmøte med styrets leder. I møtet skal plan for aksjoner og tiltak som skal gjennomføres av daglig leder for kommende periode fastsettes.

I påfølgende perioder må viktige tiltak følges opp. Det må være en jevnlig dialog mellom styreleder og daglig leder der temaer som operativ drift, retning, styresaker og personlig utvikling bør stå på agendaen.


Bli et bedre styremedlem!

Vi gir deg veiledning til godt styrearbeid i praksis.

Last ned Styreboken (PDF, 5.07mb)

Trenger du hjelp med eierstyring og selskapsledelse?

Våre rådgivere kan bistå med evaluering av styret, styringsstruktur og underutvalg og komitéer.

Kontakt oss

Eli Moe-Helgesen

Partner | Leder for Revisjon, PwC Norway

952 60 113

Kontakt meg