Styrets rolle og ansvar

Aksjelovene slår fast at forvaltningen av selskapet hører inn under styret. Daglig leder står for den daglige ledelsen av virksomheten og skal følge de retningslinjer og pålegg som styret har gitt.

Et velfungerende styre er kjennetegnet ved at det:

• har den reelle overordnede styringen av selskapet
• ivaretar selskapets interesser og formål
• tar nødvendige beslutninger
• fører relevant tilsyn og kontroll
• har tilstrekkelig kunnskap, ferdigheter og erfaring
• er en god sparringspartner for og samarbeider godt med ledelsen
• handler med ærlighet, integritet og uavhengighet og evner å utfordre ledelsen

Styret har mange viktige oppgaver med å utvikle virksomheten

Fra et overordnet perspektiv må styret lede an i hvordan selskapet jobber strategisk. Styret bør sikre at administrasjonen jobber med å identifisere nye vekstmuligheter, jobber med utvikling av nye produkter og tjenester, tar konsekvenser av ny retning for organisasjonen, måler og følger opp virksomheten og har fokus på kunder, ansatte og andre interessenter.

Et viktig aspekt for styret er også kulturelle og organisatoriske forhold. Styret bør sikre at ledelsen har kapasitet og vilje til å endre seg. Endringsledelse, kompetanseutvikling og opplæring er kritisk. Styret bidrar til en kultur for evaluering og tilpasning av virksomheten. Styret bør være åpne for å utfordre eksisterende forretningsmodeller og fremme en innovasjonskultur der det er trygt for de ansatte å foreslå og teste ut nye ideer.

Styret bør sikre at ledelsen og selskapet er tett på og forstår teknologiske fremskritt (for eksempel AI, IoT med videre). Det handler om endringer i kundeadferd og forventninger, endringer i konkurranse og konsekvenser av globalisering.

Styret følger opp at ledelsen styrker samarbeidskulturen i organisasjonen. Det bør også bygge eksterne nettverk og partnerskap for å dele ressurser og kompetanse. Styret bør også sikre at man er kundesentrisk, og at kunden står i sentrum for endringer og omstillingsinitiativer.

Nye strategier vil kreve operasjonelle tilpasninger. Styret bør påse at ledelsen kontinuerlig evaluerer og eventuelt justerer sine driftsmodeller. Styret bør forvente at ledelsen jobber med effektivisering av prosesser, markedstilpasning og at de utvikler samarbeid og partnerskap med eksterne aktører for verdiskaping.

Endringer må medføre at styringsmodell, risikostyring, KPI-er og måling av hva som er en "god prestasjon" tilpasses. Styret påser at virksomheten har robuste prosesser for identifisering og håndtering av risikoer ved omstilling, og har gode KPI-er for å måle fremdrift og effektivitet i omstillingsprosesser.

Viktigheten av godt samspill med eiere og ledelse

Det er viktig å få til et godt samspill mellom eiere, styret og ledelsen. Styret bør samtidig sikre at andre interessenter i selskapet blir ivaretatt. Dette er for eksempel ansatte, leverandører, kreditorer, kunder, myndigheter og samfunnet for øvrig, ofte representert gjennom media. Åpenhet, informasjon og samarbeid er bærebjelker i et godt samspill.

Det er styret som har hovedansvaret for at samspillet fungerer godt. Tillit og god rolleforståelse mellom partene er viktig. Renommé og tillit fra interessentene er sentralt for å få til bærekraftig vekst.

Å skape og synliggjøre verdier for eierne

Den kanskje viktigste oppgaven et styre har er å skape og synliggjøre verdier for
eierne. Dette får styret til gjennom samarbeid med ledelsen og eiere. Styret er valgt av eierne for å ivareta og forvalte selskapets interesser til det beste for selskapet og eierne.

Styret kan bli oppfattet som et proformaorgan dersom det lar seg dirigere av ledelsen eller eierne og ikke aktivt og positivt arbeider for å realisere selskapets mål. Aksjelovgivningen krever at styret ivaretar selskapets beste interesse til enhver tid. Det kan ofte være krevende å samle ulike interessenter rundt felles mål. Styrets arbeid og rolle er avgjørende i denne sammenhengen.

Det er viktig at eierne har forståelse for omfanget av styrets arbeid og rolle, og skal godtgjøres for den arbeidsinnsatsen eierne forventer nedlagt for å ivareta selskapets beste interesser. Godtgjørelsen til styret blir fastsatt av eierne i generalforsamlingen.

Les også: Generalforsamlingen

Styrets fem hovedoppgaver

Styret tar beslutninger ut fra rammer og krav, bestemmelser og ønsker fra eiere, ansatte, myndigheter og andre interessegrupper. Styret skal sette mål, legge strategien, organisere, sikre planer og budsjetter, sette tidsfrister, følge opp og kontrollere. Styret signerer og er ansvarlig for selskapets eksterne rapportering av finansiell og ikke-finansiell informasjon. Rapportering om samfunnsansvar og bærekraft er en del av dette. Reguleringer stiller i økende grad krav til åpenhet fra selskapet, som

• kravene i Corporate Sustainability Reporting Directive (CSRD) som nærmere definerte store foretak skal rapporterer etter,
• rapporten om lønn og annen godtgjørelse til ledende personer i noterte selskaper etter allmennaksjeloven § 6-16b,
• redegjørelsen etter likestillings- og diskrimineringsloven § 26a,
• samt plikten til å redegjøre for aktsomhetsvurderinger etter åpenhetsloven § 5.

Vi foreslår å gruppere styrets oppgaver i følgende kategorier:

1. Strategioppgavene
2. Organiseringsoppgavene
3. Kontrolloppgavene
4. Rapporteringsoppgavene
5. Egenoppgavene

De tre første dekker kravene i allmennaksjeloven og aksjeloven §§ 6–12 og 6-13. De formelle rapporteringspliktene er forankret i regnskapslovgivningen, aksjelovgivningen, børsregler, åpenhetsloven og likestillings- og diskrimineringsloven. 

Les også: Styrets oppgaver

Hva regulerer styrets oppgaver og plikter?

I all hovedsak er det tre kilder som regulerer styrets oppgaver og plikter. De fremgår av figuren under.

For å utføre oppgavene og følge opp pliktene på best mulig måte er det viktig at styret setter seg inn i kravene og handlingsrommet som aksjelovene gir. Aksjelovene inneholder både ufravikelige regler, som det er viktig at styret kjenner til og opptrer i henhold til, og bestemmelser som det er mulig å fravike, for eksempel gjennom selskapets vedtekter.

Det kan være lett å overse selskapets vedtekter. Disse kan være viktige for styrets arbeid. Alle vedtekter har en formålsparagraf. Styret må påse at virksomheten forholder seg til den. Vedtekter og eventuelle aksjonæravtaler kan også inneholde andre forhold som påvirker styrets arbeid. Aksjonæravtaler regulerer forholdet mellom eierne og kan gi aksjonærene rett til å instruere styremedlemmer.

Selskaper som har ansattevalgte styremedlemmer, jamfør aksjeloven og allmennaksjeloven §§ 6–3 og 6–4, skal også ha styreinstruks. Dette fremgår av aksjeloven og allmennaksjeloven § 6–23. Det er hensiktsmessig for alle selskaper å fastsette en styreinstruks som tydeliggjør styrets oppgaver og plikter, og rollefordelingen mellom styret og ledelsen.

Norsk utvalg for eierstyring og selskapsledelse (NUES) gir ut anbefalingen om eierstyring og selskapsledelse. Formålet med anbefalingen er å ha en eierstyring og selskapsledelse som klargjør rolledelingen mellom aksjeeiere, styret og den daglige ledelsen utover det som følger av lovgivningen.

Aksjelovenes bestemmelser om styrearbeid

I aksjelovene kapittel 6 finner vi «faneparagrafene» for styrearbeid. § 6–12 definerer styrets forvaltningsansvar, og § 6–13 definerer styrets tilsynsansvar.

Ansvaret og tilhørende oppgaver innebærer at styret skal se til at organisasjonen løser de oppgavene den skal ivareta på en best mulig måte. Styrets engasjement for å delta i utformingen av virksomhetens strategi, og å føre kontroll med at virksomheten er på målsatt kurs, samt følge opp vedtatte planer, er spesielt viktig.

Aksjelovene § 6–12 klargjør at forvaltningen av selskapet hører inn under styret. Det betyr at det er styret som har det overordnede ansvaret for organiseringen og styringen av selskapets virksomhet.

Generalforsamlingen er selskapets øverste organ, men tar ikke del i den løpende forvaltningen av selskapet. Generalforsamlingen utøver sin innflytelse gjennom valg av styremedlemmer, som representerer selskapet utad overfor medkontrahenter og offentlige myndigheter, og innad overfor daglig leder og administrasjonen.

Les også: Generalforsamlingen

Aksjelovene § 6–12 slår fast at styret skal:

• sørge for forsvarlig organisering av virksomheten,
• i nødvendig utstrekning fastsette planer og budsjetter for selskapets virksomhet og
• holde seg orientert om selskapets økonomiske stilling og påse at dets virksomhet, regnskap og formuesforvaltning er gjenstand for betryggende kontroll.

Aksjelovene § 6–12 pålegger styret å iverksette de undersøkelser det finner nødvendig for å utføre sine oppgaver. Det er ikke godt nok å si at man «ikke visste», dersom det er åpenbart at forholdene tilsier at man skal iverksette undersøkelser.

Aksjelovene § 6–13 krever at styret fører tilsyn med den daglige ledelsen og selskapets virksomhet for øvrig.

I aksjelovene § 6–2 fremgår det at styret skal ansette selskapets daglige leder og fastsette lønnsvilkårene, med mindre vedtektene sier at dette skal gjøres av generalforsamlingen. En av styrets viktigste oppgaver blir derfor å sørge for at virksomheten har en daglig leder som fungerer godt.

Den daglige ledelsen av selskapets virksomhet er daglig leders ansvar. Styret fører tilsyn med at daglig leder gjør dette på best mulig måte, og etter de instruksene styret har gitt. Det er opp til styret å bestemme om de skal fastsette en instruks for daglig leder, og hva innholdet i instruksen skal være. Styret har mulighet til å gi både generelle instrukser og instrukser som gjelder konkrete saker. Styret fastsetter også overordnede policyer/retningslinjer for virksomheten.

Samspillet mellom styret og daglig leder er illustrert i figuren under. Pliktene daglig leder har fremgår av aksjelovene §§ 6–14 og 6–15, og for øvrig av instruksen fra styret.

Daglig leder har en rapporteringsplikt. Styret og daglig leder bør avtale innholdet i og formen på rapporteringen, slik at styret kan ivareta sin plikt til å påse at ledelsen har betryggende kontroll over virksomheten, resultatutviklingen og formuesforvaltningen. For allmennaksjeselskaper er det krav om månedlig underretning, mens det for aksjeselskaper er krav om minst hver fjerde måned.

Fordelingen av ansvar mellom styret og daglig leder

Styrets forvaltnings- og tilsynsansvar innebærer at det er viktig for styret å engasjere seg i arbeidet med de overordnede målene, som visjon, strategi og verdier, herunder konkretisere de overordnede målene for selskapet. Daglig leder står for den daglige ledelsen av virksomheten og skal følge retningslinjer og pålegg fra styret og iverksette planer og tiltak. Arbeidsdelingen mellom daglig leder og styret står sentralt i alt styrearbeid.

At relasjonen mellom styret og daglig leder er god, er viktig for selskapets muligheter for å nå sine mål. Styret og daglig leder må være enige om hva som er suksessfaktorene for virksomheten, og arbeide sammen om de riktige sakene.

Dersom daglig leder ikke fungerer, fungerer heller ikke styret og selskapet optimalt. Det er styrets ansvar å sørge for å ha en daglig leder for selskapet som fungerer godt. Ansettelsen av daglig leder er den beslutningen styret tar som har størst direkte påvirkning på foretakets virksomhet fra dag til dag.

Styret evaluerer daglig leder

Styret må evaluere daglig leder. Styret og daglig leder må være klare på hvilke kriterier som skal legges til grunn ved evalueringen.

Er begge parter enige om hva som skal vektlegges, er det lettere å gjennomføre en årlig evaluering. En slik evaluering blir gjerne gjennomført i forbindelse med fastsettelse av godtgjørelse.

Les også: Evaluering av daglig leder

Styret har ansvar for at egenkapitalen er forsvarlig

Aksjelovene § 3–4 krever at selskapet skal ha en forsvarlig egenkapital og likviditet sett i forhold til omfanget av og risikoen ved virksomheten. Styret må overvåke dette. Se egen illustrasjon i det etterfølgende.

Hva som er en akseptabel egenkapital er avhengig av hvilken risiko selskapet er eksponert for. En mer risikoutsatt og volatil virksomhet har behov for mer risikokapital, i form av egenkapital, enn en virksomhet som tar mindre risiko. Risikoen og dermed kapitalbehovet er som regel høyere i en oppstartsfase enn når selskapet er modent og i stabil drift. Når aksjeloven i § 3–5 snakker om forsvarlig egenkapital, er det ikke den bokførte egenkapitalen som vises i balansen, men den virkelige verdien av egenkapitalen. Det vil si den virkelige verdien av eiendelene fratrukket forpliktelsene. I den virkelige verdien kan for eksempel merverdier på materielle og immaterielle eiendeler og poster utenom balansen inngå. Ved forsvarlighetsvurderingen har også finansieringen betydning. Langsiktig og stabil finansiering og ansvarlige lån, kan bidra til at en ellers lav egenkapital kan være forsvarlig.

Aksjelovene § 3–4 må sees i sammenheng med § 3–5, som pålegger styret en handleplikt dersom egenkapitalen ikke er ansett å være forsvarlig. For allmennaksjeselskaper har styret i tillegg en lovfestet handleplikt dersom det må antas at selskapets egenkapital er blitt mindre enn halvparten av aksjekapitalen.

Dersom selskapet kommer i en situasjon med handleplikt, hvor det må realisere eiendeler, er det en risiko for at man ikke klarer å realisere eiendelene til normale markedsverdier.

Aksjelovene §§ 3–4 og 3–5 må sees sammen med daglig leders plikt til å holde styret løpende orientert om selskapets virksomhet, stilling og resultatutvikling etter § 6–15. Dersom styret ikke har fulgt opp sin handleplikt, kan bobestyrer ha gode kort på hånden for en ansvarssak mot styret dersom selskapet skulle bli satt under konkursbehandling.

Et årshjul sørger for struktur i styrets arbeid

Et årshjul for styret kan bidra til å strukturere både hva som behandles og når sakene behandles. Aktuelle tema for et årshjul vil variere fra selskap til selskap.

Les også: Årshjul for styret og revisjonsutvalget

Aksjeloven setter rammene for utøvelse av eierstyring i konsern

Aksjelovgivningen regulerer det ansvaret som styret og ledelsen har for virksomheten i selskapet. Selskapene er etter aksjeloven juridisk autonome enheter. Styret og ledelsen i ethvert aksjeselskap har det samme ansvaret for virksomheten uavhengig av om selskapet er et morselskap eller et datterselskap. Pådrar for eksempel et datterselskap seg betydelige forpliktelser så er det styret i datterselskapet som må vurdere om det er i datterselskapets interesse, ikke styret i morselskapet eller konsernsjefen.

Styret i datterselskapet er ansvarlig for forsvarlig egenkapital og likviditet

Det er styret i selskapet som er ansvarlig for at egenkapitalen og likviditeten er forsvarlig ut fra risikoen og omfanget av virksomheten. Et morselskap hefter som aksjeeier ikke for forpliktelser overfor selskapets kreditorer. Dette er det spesielt viktig at styremedlemmer i datterselskap er oppmerksomme på.

Styrets ansvar i datterselskapet

Aksjelovene slår fast at forvaltningen av selskapet er styrets ansvar. Det er styret som skal sørge for at virksomheten er forsvarlig organisert. Styret fører tilsyn med den daglige ledelsen og virksomheten i selskapet. Daglig leder står for den daglige ledelsen av selskapet. I selskaper som ikke har daglig leder er det styret som står for den daglige ledelsen. Dette er spesielt aktuelt i datterselskaper som kun er opprettet for å eie en bestemt eiendel, som for eksempel en eiendom eller et skip. Styrets og daglig leders funksjoner i datterselskapene kan ikke overføres til konsernsjefen.

Beslutninger styret i et datterselskap fatter, bør dokumenteres gjennom saksdokumenter og styrereferater som underbygger at styret i datterselskapet treffer beslutninger til det beste for datterselskapet på et forsvarlig grunnlag.

Prinsipper for transaksjoner i konsern

Transaksjoner mellom selskaper i konsern skal bygge på vanlige forretningsmessige vilkår og prinsipper. Dette gjelder for eksempel for finansiering og konsernkontoordninger som styret i datterselskapet må ta stilling til, selv om forhandlinger om dette skjer for konsernet samlet. 

Det kan ikke settes en hvilken som helst pris på transaksjoner mellom konsernselskaper. Et morselskap kan få ut midler fra et datterselskap gjennom utbytte, kapitalnedsettelse eller konsernbidrag.

Kreditt eller sikkerhetsstillelse til aksjeeier eller nærstående kan bare gis innenfor rammen av de midlene som kan deles ut som utbytte. Det begrenser mulighetene for overføring av midler mellom konsernselskaper. Deltakelse i en konsernkontoordning innebærer normalt et ansvar overfor banken. De begrensningene som gjelder for lån og sikkerhetsstillelser i konsernforhold gjelder også konsernkontoordninger.

Selskaper i konsernforhold kan ha opplysningsplikt

På tross av datterselskapenes autonome stilling overfor morselskapet plikter styret i norske datterselskap å gi de opplysninger som er nødvendige for å kunne vurdere konsernets stilling og resultatet av konsernets virksomhet. For utenlandske datterselskap må en søke hjemmel i utenlandsk rett. Motsatt vei har morselskapet en plikt til å underrette styret i et norsk datterselskap om forhold som kan ha betydning for konsernet som en helhet. En må legge til grunn at dette gjelder opplysninger av stor betydning for konsernet som helhet eller datterselskapet, som for eksempel innskrenkninger i eller utvidelser av virksomheten.

I finansforetak (underlagt finansforetaksloven) har styret i morselskapet et særskilt ansvar for å se til at den samlede virksomheten i konsernet organiseres og drives forsvarlig. Denne bestemmelsen gir styret i morselskapet et ansvar for å følge opp at virksomhetsreglene for finansforetak blir fulgt opp i alle finansforetak i konsernet. Det betyr ikke at morselskapet har anledning til å treffe beslutninger med bindende virkning for et datterselskap i finanskonsernet.

Morselskapets myndighetsutøvelse skjer gjennom generalforsamlingen

Et morselskap utøver sin myndighet i datterselskap gjennom generalforsamlingen. Utenom generalforsamlingen har morselskapet ingen juridisk rett til å instruere styret i datterselskapet. Morselskapet kan likevel gi føringer om hva de ville gjort dersom det hadde vært generalforsamling. Dette kan datterselskapet velge å etterleve. På den måten kan styret i datterselskapet for eksempel slutte seg til konsernpolicyer og -retningslinjer etter en vurdering av disse.

Datterselskaper i konsern kan eie eiendeler sammen med andre datterselskaper. Det er i morselskapets interesse at dattereselskapene forholder seg på samme måte i beslutninger knyttet til den aktuelle eiendelen. Ved beslutninger knyttet til en slik eiendel er det som regel et interessefellesskap mellom selskapene i konsernet. Morselskapets og konsernets beste vil også være datterselskapenes beste. I slike tilfeller er det normalt uproblematisk for styret og ledelsen i et datterselskap å treffe beslutninger etter føringer fra morselskapet. Dette kan for eksempel være tilfellet i et shippingkonsern hvor flere datterselskaper eier et skip sammen.

Styret i datterselskapet må alltid være bevisste på at det er de som har det selvstendige ansvaret for virksomheten i datterselskapet. Morselskapet kan gjennom generalforsamlingen ikke treffe en beslutning som er egnet til å gi en urimelig fordel til enkelte aksjeeiere, noe som er aktuelt for å beskytte eventuelle minoritetsinteresser. En beslutning i generalforsamling kan heller ikke gi morselskapet en urimelig fordel på datterselskapets bekostning. Tilsvarende regler for å forhindre myndighetsmisbruk gjelder beslutninger tatt av styret i datterselskapet.

Les også: Generalforsamlingen

Styremedlemmene har plikt til å sørge for at selskapets virksomhet er forsvarlig organisert, jamfør allmennaksjeloven § 6-12 og plikt til å utøve nødvendig tilsyn med selskapets virksomhet. Et styremedlem har som hovedregel både rett og plikt til å delta i alle styremøter og behandlingen og avgjørelsen av alle saker. 

Inhabilitetsregelen i aksjeloven § 6-27 gjelder for alle styremedlemmer, også styremedlemmer som er valgt av og blant de ansatte i selskapet. Styremedlemmer som representerer de ansatte kan ikke trekke seg fra behandlingen av konkrete saker som vedrører kolleger og deres forhold fordi det eventuelt oppfattes som personlig vanskelig eller ubehagelig.

Vår erfaring er at styremedlemmer i aksjeselskaper oftere antar de er inhabile enn hva de faktisk er. Dette er selvfølgelig bedre enn det motsatte, det vil si at man opptrer som habil når man faktisk er inhabil. Som styremedlem bør du ha en lav terskel for å foreta slike vurderinger, og du bør sørge for at vurderingen blir dokumentert og konkludert på.

Et styremedlem skal opptre lojalt

Et overordnet prinsipp for styremedlemmer er at de i sine verv skal opptre lojalt og aktsomt overfor selskapet og dets interesser. Habilitetsreglenes formål er å sikre at du som styremedlem ikke legger vekt på særinteresse ved behandlingen og avgjørelsen av saker.

Ved behandlingen av saker hvor du som styremedlem har en særinteresse i saken, og det er risiko for konflikt mellom særinteressen og plikten til å ivareta selskapets interesse, skal du derfor ikke delta i behandlingen.

Vurdering av habilitet

Styremedlemmet må selv vurdere om vedkommende har en særinteresse i saken og legge frem sin egen vurdering for styret. Den som kan være inhabil, bør normalt ikke delta i diskusjoner om egen habilitet eller være med i avgjørelsen av om det foreligger inhabilitet. Det må avklares før saksbehandlingen starter om det foreligger inhabilitet. Den (eventuel de) som kan være inhabil(e) må forlate styremøtet under behandlingen av saken der vurderingen av styremedlemmets habilitet gjøres. Det bør protokollføres i styrereferatet at styremedlemmet ikke deltok ved behandlingen av saken.

Eksempler på situasjoner der det foreligger en særinteresse kan være saker hvor styremedlemmet er kontraktsmotpart til selskapet, enten personlig eller gjennom et annet selskap vedkommende har betydelig interesse i, ved godkjennelse av salg av egne aksjer i selskapet eller ved beslutninger om at selskapet skal yte lån eller stille sikkerhet for lån til styremedlemmet eller nærstående til styremedlemmet. Inhabilitet er ikke nødvendigvis til stede i en sak som involverer arbeidsgiveren til styremedlemmet, med mindre saken kan ha en personlig betydning for styremedlemmet. 

Et styremedlem er ikke inhabil alene av den grunn at styremedlemmet representerer en interesse som i den aktuelle saken ikke faller sammen med selskapets interesse, jamfør forarbeidene til aksjeloven. Et styremedlem kan neppe erklære seg inhabil fordi det er en vanskelig beslutning som skal vedtas. Noe slikt er det trolig ikke grunnlag for.

Ansattevalgte styremedlemmers habilitet i saker om ansatte

For ansattevalgte styremedlemmer gjelder en særlig lovfestet representasjonsrett. Retten er begrunnet med betydningen de ansattevalgtes deltakelse har i behandlingen av saker med konsekvens for de ansatte som gruppe. Hensikten med representasjon i styret er nettopp at de ansattes interesser skal ha et talerør, og innflytelse i styret. Et ansattevalgt styremedlem er som regel ikke inhabilt som følge av at vedkommende er eller har vært engasjert i en sak som tillitsvalgt.

Hva om et inhabilt medlem har deltatt i en beslutning?

Dersom et inhabilt styremedlem har deltatt i en beslutning kan beslutningen bli kjent ugyldig. Ugyldighet forutsetter at deltakelsen til det inhabile styremedlemmet har hatt betydning for avgjørelsen i styret. Ugyldigheten kan ikke gjøres gjeldende overfor godtroende tredjemann som selskapet inngår avtale med.

Deltar et styremedlem i behandlingen av en sak hvor vedkommende er inhabil og det medfører økonomisk tap for tredjeperson, kan det medføre erstatningsansvar for styremedlemmet.

Inhabilitet kan medføre konsekvenser utover det juridiske. Det kan for eksempel medføre omdømmetap og uønsket mediaoppmerksomhet.

Hovedregelen for styremedlemmers erstatningsansvar følger av aksjeloven § 17-1:

«Selskapet, aksjeeier eller andre kan kreve at daglig leder, styremedlem, medlem av bedriftsforsamlingen, gransker eller aksjeeier erstatter skade som de i den nevnte egenskap forsettlig eller uaktsomt har voldt vedkommende.»

Tilsvarende bestemmelse finner vi i allmennaksjeloven. Gitt at bestemmelsen åpner for at "andre" kan fremme erstatningskrav, er det i utgangspunktet ingen krav til at den som krever erstatning har tilknytning til selskapet eller selskapets virksomhet utover forholdet som ledet til erstatningskravet.

For at erstatningsansvar skal foreligge må fire grunnvilkår være oppfylt

Hvem rettes erstatningskrav mot?

Styrets leder er gjerne mest utsatt for søksmål. Likevel er det viktig å huske at styreansvaret er solidarisk for de av styremedlemmene hvor vilkårene for erstatning er oppfylt. Den som har lidt et tap kan selv velge hvilket styremedlem som skal saksøkes, forutsatt at styremedlemmet kan holdes ansvarlig. En saksøker kan derfor velge å rette søksmålet mot det mest formuende styremedlemmet. Et styremedlem som ilegges erstatningsansvar vil derimot ofte ha mulighet til å søke regress hos de andre ansvarlige styremedlemmene. I så fall vil det være styremedlemmet, og ikke den som har lidt tap, som har risikoen for deres betalingsevne og -vilje. Ansvarsreglene skiller ikke mellom styremedlemmer valgt av aksjonærene og ansatterepresentanter. Selv om det er mulig å velge ut enkelte styremedlemmer, vil en saksøker erfaringsmessig fremme krav mot samtlige styremedlemmer som har deltatt i en beslutning eller unnlatt å gjøre det som kreves.

Hva som er uaktsomt, må vurderes konkret for hvert styremedlem. I noen tilfeller kan aktsomhetskravet være forskjellig for de forskjellige styremedlemmene. Det er likevel i hovedsak der et styremedlem har en særkompetanse som gjør den erstatningsbetingende handlingen ekstra klanderverdig at dette tillegges vekt.  Den som har påtatt seg et styreverv har også akseptert forutsetningen om at pliktene skal oppfylles og manglende erfaring eller kompetanse virker derfor sjelden unnskyldende.

I praksis ser vi at styremedlemmer ikke fritas for erstatningsansvar selv om de:

• ikke hadde tilstrekkelig tid til å følge opp vervet

• mangler innsikt i alminnelig forretningsførsel, regnskapsregler, aksjelovgivningen eller annen relevant kompetanse

• selv føler at egen innflytelse over styrets beslutninger var begrenset

• ikke mottok tilstrekkelig informasjon – dersom de burde ha etterlyst den

• har delegert oppgaven til underordnede

Erstatningsansvar ved forretningsmessige beslutninger

Styret har ansvaret for større forretningsmessige beslutninger. I prinsippet kan styret holdes ansvarlig for valg av feil strategi, for høy risiko, feil valg av forretningsforbindelser med videre. Styret kan også holdes ansvarlig dersom det ikke lojalt søker å bidra til at selskapet oppfyller sine forpliktelser.

Er det klart at selskapet ikke vil kunne oppfylle sine forpliktelser, eller selskapet nærmer seg betalingsstans, vil styret fort kunne få et ansvar overfor medkontrahentene dersom de ikke agerer.

Høyesterett har imidlertid uttalt at: «Domstolene bør normalt være forsiktige med å sette seg over det forretningsmessige skjønnet og den bransjekunnskap som ligger til grunn for virksomhetens finansielle eller operative mål.» Videre har Høyesterett lagt til grunn at styret kan være optimistiske i sine forretningsmessige vurderinger, så lenge det ikke blir urealistisk, uten at dette nødvendigvis vil være ansvarsbetingende.

Styret har derfor en relativt stor grad av skjønn når det skal fattes forretningsmessige beslutninger. Dette forutsetter likevel at den informasjonen som styret hadde - og de vurderingene de gjorde - da de fattet beslutningene kan dokumenteres i ettertid.

Dokumentasjon er et viktig stikkord. Styreprotokollene og eventuelt saksforberedende dokumenter bør dokumentere:

• hvilke vurderinger styret gjør
• hvilke premisser beslutningen er basert på
• begrunnelsen for beslutningen
• eventuelle dissenser i styret og hvilke styremedlemmer som dissenterte
  

Det er i utgangspunktet ingen tidsfrister for hvor raskt et styrereferat må nedtegnes etter møtet. Det vil likevel være slik at tidsriktige dokumenter, for eksempel styreprotokoller utarbeidet i forbindelse med et vedtak, vil gi større beskyttelse mot et senere erstatningssøksmål enn et notat om de vurderinger styret foretok som er datert etter at en tvist har oppstått.

Erstatningskrav fra medkontrahenter

De senere år har vi sett en rekke erstatningskrav mot styret fra selskapets avtalemotparter, og saker der søksmål om oppfyllelse eller erstatning i kontraktsforhold er anlagt mot både selskapet og styret. Nyere rettspraksis viser at styremedlemmer i større grad har blitt holdt ansvarlige for selskapets mangelfulle kontraktsoppfyllelse når selskapet har gått konkurs. En gjennomgang av disse dommene viser at dette kanskje mer er tilfelle som følge av økt bevissthet om muligheten til å søke erstatning fra styret, fremfor at styreansvaret i seg selv har blitt skjerpet.

Erstatningsansvar ved lovbrudd

Styremedlemmene skal sørge for at selskapet forholder seg til de lov- og forskriftsregler som gjelder for virksomheten. Reglene om skattetrekk er strenge og absolutte. Manglende overføring til skattetrekkskonto utgjør lovbrudd, og utløser fort erstatningsansvar. Manglende overholdelse av GDPR og hvitvaskningsregelverket vil kunne være andre områder som kan utløse erstatningsansvar. Tilsvarende gjelder dersom selskapet mister eventuelle tillatelser til å utøve sin virksomhet på grunn av manglende etterlevelse av rammelovgivning med videre.

I tillegg til hovedregelen om erstatningsansvar i aksjeloven, finnes det regler som presiserer erstatningsansvar på eget grunnlag:

Objektivt ansvar ved kapitalforhøyelser

Aksjekapital og overkurs som er meldt innbetalt og ikke er tilført selskapet, kan kreves erstattet av uavhengig av om selskapet lider tap.

Utdelinger

Reglene for utbytteutdelinger har de siste årene blitt mer fleksible og skjønnsmessige, ved at de formelle skrankene for utdelinger har blitt redusert. Dette legger et betydelig ansvar på styret og innebærer at det stilles større krav til styrets vurderinger av hva som vil være en aktsom og forsvarlig utbytteutdeling, særlig hensyntatt selskapets likviditet og egenkapital. Det samme gjelder ved utdelinger ved kapitalnedsettelser. Dersom styret har medvirket til en ulovlig utdeling, eller styret forstod eller burde forstått at en utdeling var ulovlig, vil styret være solidarisk ansvarlig for at beløpet blir tilbakeført til selskapet.

Det beste forsvaret et styre har mot potensielle erstatningssøksmål, er å dokumentere sine vurderinger knyttet til utdelinger tidsriktig.

Forsvarlig egenkapital og likviditet?

Et aksje-/allmennaksjeselskaps egenkapital og likviditet skal til enhver tid være forsvarlig ut fra risikoen ved og omfanget av virksomheten i selskapet. Det er de reelle verdier av eiendeler og gjeld som er avgjørende, ikke de regnskapsmessige. Dersom egenkapitalen og/eller likviditeten ikke er forsvarlig, har styret handleplikt og skal straks behandle saken. For allmennaksjeselskap gjelder det samme dersom det må antas at selskapets egenkapital er blitt mindre enn halvparten av aksjekapitalen. Styret skal innen rimelig tid innkalle til generalforsamling og gi en redegjørelse for selskapets økonomiske stilling, samt foreslå tiltak som vil gi forsvarlig egenkapital og/eller likviditet. Dersom styret ikke agerer på sviktende egenkapital eller likviditet, vil dette kunne gi grunnlag for et erstatningssøksmål fra selskapets kreditorer dersom manglende handling fra styret har økt deres tap.

Avtaler med selskapets aksjonærer og nærstående til disse

Avtaler med parter som har en særlig tilknytting til selskapet eller eiere er underlagt særskilte saksbehandlings- og dokumentasjonsregler.

Dersom behandlingen ikke er i tråd med nevnte prosedyre- og dokumentasjonskrav, kan det føre til tilbakeleveringsplikt og eventuelt erstatningsansvar.