Endringer i regelverk

Last ned oversikten

Manglende mulighet for veksling av valuta

Regnskapsstandarden for valuta (IAS 21) er endret for å gi klarere veiledning i tilfeller der det oppstår varige begrensninger i muligheten til å veksle fra en valuta til en annen. Endringen kommer blant annet som følge av utfordringene som mange foretak opplevde etter at blant andre Den europeiske sentralbanken (ECB) sluttet å notere russiske rubler i mars 2022.

Endringen påvirker foretak som har transaksjoner eller virksomhet i en utenlandsk valuta som ikke kan veksles inn til en annen valuta på et bestemt målingstidspunkt. En valuta er vekslingsbar når det er mulig å veksle den til en annen valuta (med normal administrativ forsinkelse) og transaksjonen kan finne sted i et marked eller en vekslingsmekanisme som skaper håndhevbare rettigheter og forpliktelser. Dersom valutaen ikke er vekslingsbar, må spotkursen estimeres på målingstidspunktet. Standarden gir veiledning til hvordan denne skal estimeres.

• Endringen inkluderer noteopplysninger som hjelper brukeren å forstå hvordan valutakursen er estimert når den ikke er vekslingsbar.
• Endringen gjelder for regnskapsår som begynner 1. januar 2025 eller senere, men med mulighet for tidliganvendelse.

For mer informasjon om endringen: In brief fra PwC globalt

Inntekter og kostnader i segmentrapportering

Segmentinformasjon rapporteres som en del av noteopplysningene til årsregnskapet av alle foretak med noterte aksjer eller gjeldsinstrumenter, forutsatt at ledelsen i foretaket mottar og benytter slik rapportering for interne beslutningsformål. Kravene til segmentrapporteringen er gitt i standarden IFRS 8 Driftssegmenter og tar utgangspunkt i at den informasjonen som foretakets øverste beslutningstaker mottar, og baserer sine beslutninger på, også er nyttig for eksterne regnskapsbrukere.

I en tolkningsuttalelse fra juli 2024 har tolkningsorganet for IFRS (IFRIC) tatt stilling til hvorvidt det skal opplyses om vesentlige kostnadslinjer som ikke gjennomgås separat av øverste beslutningstaker, men som er inkludert i segmentresultatet vedkommende følger opp – som eksempelvis kan være EBITDA.

IFRIC konkluderte med at foretakene må inkludere slike kostnadslinjer i segmentrapporteringen dersom de er vesentlige. IFRS 8.23 angir enkelte spesifikke inntekter og kostnader som normalt skal rapporteres per segment. For noen kan dette bety at kostnadslinjer som vare- og lønnskostnader må vises per segment, selv om disse linjene ikke er spesifikt omtalt i standarden. 

Selv om det ikke er påkrevd av IFRS 8, tror vi mange kan være tjent med å la linjeoppsettet i foretakets resultatoppstilling danne grunnlaget for hva som rapporteres per segment. Foretaket slipper da å ta særskilt stilling til hvilke linjer som skal inngå i segmentrapporteringen fra periode til periode, ettersom vurderingen som blir gjort for hovedoppstillingen normalt vil være tilstrekkelig. For brukerne av regnskapet vil det på sin side gi nyttig informasjon, i tillegg til at “den røde tråden” i regnskapet styrkes gjennom tettere kobling mellom den overordnede resultatoppstillingen og den mer detaljerte segmentrapporteringen.

For mer informasjon om tolkningsuttalelsen: In brief fra PwC globalt.

Eksempler på klimarelatert noteinformasjon 

International Accounting Standards Board (IASB) har publisert et utkast til eksempler på hvordan IFRS-regelverket skal anvendes i ulike vurderinger av hva slags informasjon om klimarisiko og annen usikkerhet som bør gis i regnskapet. Det er utarbeidet 8 eksempler innenfor forskjellige bransjer og regnskapsområder. Eksemplene er ikke en del av de enkelte regnskapsstandardene, men gir nyttig veiledning til hvordan standardene skal anvendes ved usikkerhet om fremtiden og spesielt klimarisiko.

Eksemplene har vært på høring og vi forventer at høringsutkastene (PDF, 216 KB) blir vedtatt av IASB i 2025. Vi mener at eksemplene gir god veiledning til hvordan standardene skal anvendes ved usikkerhet om fremtiden, også før de er endelig vedtatt av IASB.

Bærekraftsrapportering

Bærekraftsdirektivet (CSRD) er nå innført i norsk lovgivning, og dette innebærer en betydelig utvidelse i omfanget av rapporteringsplikten og hvem som er rapporteringspliktige foretak. 

Hvem er bærekraftsrapporteringspliktige og hva skal rapporteres?
Les også: CSRD- og taksonomirapportering

Endringer i regnskapslovens inndeling av regnskapspliktige

Ved innføringen av CSRD i norsk lov ble det også gjort store endringer i regnskapslovens inndeling av regnskapspliktige i ulike foretakskategorier. Det er en betydelig økning i terskelverdiene for små foretak. Dette medfører at vesentlig flere foretak defineres som små foretak som kan benytte forenklingsreglene i regnskapsloven. Gruppen store foretak defineres nå ut fra størrelseskriterier for salgssum, balansesum og antall ansatte, ikke om de er ASA eller notert på regulert marked slik som tidligere.
 

Etter endringene i regnskapsloven inndeles de regnskapspliktige etter:

• Størrelseskategorier: Mikro-, små, mellomstore og store foretak og konsern
• Foretakstype: Noen foretakstyper er regnskapspliktige, men unntatt fra kravene til bærekraftsrapportering
• Foretak av allmenn interesse: Noterte foretak, banker, kredittforetak og forsikringsforetak regnes som foretak av allmenn interesse. Disse skal i all hovedsak følge lovens bestemmelser for store foretak, men med noen tillegg.

Små foretak får en ny underkategori, benevnt mikroforetak. Det er ingen lempinger for mikroforetak knyttet til årsregnskapet. Kategorien mikroforetak er kun innført for å unnta de minste noterte foretakene fra bærekraftsrapportering. 

Merk at hvem som blir rapporteringspliktige i henhold til åpenhetsloven ikke endres. Det betyr at åpenhetsloven fortsatt vil bruke de tidligere terskelverdiene for små foretak for å definere hvilke foretak som omfattes av bestemmelsene, og hvilke som faller utenfor virkeområdet til loven. 

Les også: Åpenhetsloven

Endrede terskler for kjønnsrepresentasjon i aksjeselskaper

Det stilles krav om at aksjeselskaper som oppfyller visse vilkår må ha mer enn ett kjønn representert i styret. Reglene følger av aksjeloven §§ 6-11 a og 6-11 b. Tersklene for hvilke selskaper som omfattes vil gradvis senkes frem mot 2028 og følger av Forskrift om overgangsordning for krav til kjønnssammensetning i styret i foretak § 2. 

Innen 30. Juni 2025 skal aksjeselskaper som på balansedagen har flere enn 50 ansatte oppfylle krav til kjønnsrepresentasjon. Dersom et aksjeselskap har samlede drifts- og finansinntekter som er større enn 100 millioner kroner per balansedagen, vil de ha denne plikten allerede fra 31. desember 2024, så det vil være to alternative vurderingskriterier som gjelder i løpet av 2025. 

Vurderingen av om tersklene er oppfylt skal gjøres per balansedagen for siste avlagte årsregnskapet Det vil videre kun være krav til kjønnsrepresentasjon dersom styret består av to eller flere aksjeeiervalgte styremedlemmer. 

Les også: Regjeringens kjønnskrav i styrer skal fremme innovasjon og verdiskaping

Endrede regler som gir økt innsyn i eierskap i aksje- og allmennaksjeselskaper

På tampen av 2024 ble Forskrift om innsyn i aksjeeierboken, aksjeeierregisteret og forvalterregistrerte aksjer vedtatt og vil tre i kraft 1. februar 2025. Forskriften stiller mer detaljerte krav til hvordan innsyn i eierskap i selskaper skal gis, nye frister og krav til periodiske offentliggjøringer. 

Det er verdt å nevne at bestemmelser i lov om register over reelle rettighetshavere med tilhørende forskrift, om registrering av opplysninger om reelle rettighetshavere også trådte i kraft i 2024. Bestemmelsen regulerer registrering av, tilgang til og kontroll med opplysninger om reelle rettighetshavere. Registeret føres av registerenheten i Brønnøysund.

Hovedregelen er at et selskap skal gi innsyn i aksjeeierboken eller aksjeeierregisteret på forespørsel. Opplysningene skal sendes per e-post innen tre virkedager fra forespørselen, likevel slik at selskaper som har aksjer registrert i en verdipapirsentral (typisk VPS) i stedet kan tilby tilgang til en søkbar innsynsløsning. Dersom den som ber om innsyn via andre kanaler enn e-post kan selskapet nekte dette dersom det foreligger saklig grunn. I denne vurderingen vil typisk kostnader for selskapet og praktiske hensyn kunne vektlegges.

Selskapene skal sørge for at digital adresse, personnummer, bankkontonummer og historisk informasjon ikke deles.

Gjentatte forespørsler fra samme person

Ved gjentatte forespørseler fra samme person, vil selskapet kunne avvente å oversende informasjon inntil ti virkedager fra forespørsel. Dette gjelder likevel ikke før fra og med den trettende innsynsforespørselen innenfor en seksmånedersperiode.

Innsyn i aksjeeierboken eller aksjeeierregisteret skal gis kostnadsfritt, men selskapet kan kreve portoutgifter dekket dersom innsyn gis via post. Ved tretten eller flere forespørsler fra samme person innenfor en seksmånedersperiode kan selskapet også kreve dekket sin interne ressursbruk knyttet til innsynskrav utover de første tolv. I så fall skal det faktureres per påløpte kvarter og etter satser fastsatt av Justis- og beredskapsdepartementet.

Innsyn på generalforsamling

Fra og med 1. februar 2025 skal styret sørge for at aksjeeierboken er tilgjengelig for gjennomsyn på generalforsamlinger i selskapet. Det samme gjelder for selskaper som har aksjene registrert i en verdipapirsentral. Dersom selskapet har forvalterregistrerte aksjer, skal det legges frem eventuell melding om at eier av forvalterregistrerte aksjer vil møte på selskapets generalforsamling.

Les også: Generalforsamlingen

Innsyn i eiere av forvalterregistrerte aksjer

Selskapet er forpliktet til å gi innsyn om eierskap av aksjer som er registrert på forvalterkontoer. Dette er i praksis mer krevende for selskapene å få oversikt over og er derfor særskilt regulert.

Periodisk offentliggjøring av eiere av forvalterregistrerte aksjer

Selskaper som har forvalterregistrerte aksjer, skal minst én gang i året gjøre tilgjengelig for allmennheten en oversikt over hvem som eier forvalterregistrerte aksjer i selskapet, hvilket land aksjeeier er bosatt og hvor mange aksjer hver enkelt eier.

Oversikten skal være kostnadsfritt tilgjengelig for allmennheten senest seks uker før generalforsamlingen avholdes. Oversikten kan gjøres tilgjengelig ved at selskapet publiserer informasjon på sin nettside om hvordan oversikten kan bestilles. Oversikten skal dateres med dato for ferdigstillelse. Oversikten skal gjøres tilgjengelig for den som ber om det innen tre virkedager fra kravet fremsettes.

Også åpenhetsloven og likestillings- og diskrimineringsloven har krav relatert til bærekraft.  

Les også: Aktivitets- og redegjørelsesplikten

Hva er bærekraft?

Bærekraft er en utvikling som imøtekommer dagens behov uten å ødelegge mulighetene for at kommende generasjoner skal få dekket sine behov. Bærekraft omtales gjerne som “ESG”, som står for «Environmental, Social and Governance». ESG eller «miljø-, sosiale og forretningsmessige forhold» på norsk, og representerer en helhetlig tilnærming til bærekraft.

For å bekjempe globale utfordringer som klimaendringer, globalt overforbruk, forurensning og sosiale forskjeller er det behov for omstilling til en bærekraftig utvikling. Et av de viktigste initiativene fra EU for en bærekraftig omstilling er “the Green Deal”. Gjennom dette initiativet har EU laget en ambisiøs plan om et klimanøytralt EU innen 2025 for å nå målene i Parisavtalen om å begrense global oppvarming til 1.5 grader. Videre skal klimagassutslippene reduseres med
55 % innen 2030 og energibruk skal omstilles fra fossil til fornybar. Omstillingen - “det grønne skiftet” - er kapitalkrevende, og fordrer at næringslivet bidrar. For å styre privat kapital til bærekraftige investeringer har EU introdusert en rekke tiltak. To av de mest sentrale virkemidlene er EU-taksonomien og CSRD, som er implementert i norsk lovgivning.

EU taksonomien - et klassifiseringssystem for bærekraft

EU-taksonomien er et klassifiseringssystem for å bestemme om en økonomisk aktivitet er bærekraftig eller ikke. Taksonomien er innført trinnvis, for de største børsnoterte foretakene først, fra og med regnskapsåret 2023. Med EU-taksonomien må ikke-finansielle foretak rapportere på hvilken andel av de økonomiske aktivitetene som anses å være bærekraftige. Hvorvidt en økonomisk aktivitet er bærekraftig, vil blant annet måles mot definerte klima- og miljømål. Finansforetak skal redegjøre for sine eksponeringer mot bærekraftige og ikke-bærekraftige økonomiske aktiviteter, og rapporteringen bygger i stor grad på taksonomirapporteringen til ikke-finansielle foretak.

Rapporteringspliktige foretak utvides i takt med rapporteringsplikten etter CSRD. Fra og med 2024 er rapportering etter taksonomien en del av bærekraftsrapporten etter CSRD.

EU-taksonomien er nærmere omtalt i PwCs portal om bærekraftsrapportering. 

CSRD - EUs bærekraftsdirektiv 

CSRD står for Corporate Sustainability Reporting Directive og er et nytt regelverk for pliktig bærekraftsrapportering. CSRD innføres også trinnvis, for de største børsnoterte foretakene først, fra og med regnskapsåret 2024. De største foretakene i Norge måtte tidligere avgi en redegjørelse om samfunnsansvar. Denne redegjørelsen erstattes av bærekraftsrapporten etter CSRD fra og med 2024. Redegjørelsen om samfunnsansvar ble derfor avgitt siste gang for regnskapsår som startet før 1. januar 2024. Dette betyr at foretak som foreløpig ikke skal rapportere etter CSRD grunnet trinnvis innføring av rapporteringskravet, ikke har krav om å utarbeide redegjørelse om samfunnsansvar i denne mellomperioden.

Med CSRD får foretakene en betydelig utvidet rapportering sammenlignet med tidligere krav til bærekraftsrapportering. Det blir obligatorisk å følge europeiske rapporteringsstandarder som utdyper CSRD og gir omfattende og detaljerte rapporteringskrav, de såkalte European Sustainability Reporting Standards (ESRS). Rapporteringsstandardene er basert på eksisterende internasjonale rammeverk for bærekraftsrapportering, som GRI, TCFD og GHG-protokollen. Se mer om disse rammeverkene nedenfor. Bærekraftsrapporten skal attesteres av revisor. Fra regnskapsåret 2025 blir det også krav om elektronisk merking av bærekraftsrapporten.

Les også: CSRD- og taksonomirapportering

SFDR - et tiltak for bærekraftig finans

Offentliggjøringsforordningen (SFDR) er en del av EUs handlingsplan for bærekraftig finans, og den setter tydelige, standardiserte regler for hvordan tilbydere og rådgivere av finansielle produkter skal rapportere bærekraftsrelatert informasjon. Dette er et av flere viktige skritt mot en mer bærekraftig økonomi. 

Formål er:

• å lettere kunne sammenligne ulike typer finansielle produkter 

• redusere asymmetrisk informasjon mellom tilbydere og kjøpere av finansielle produkter og dermed forhindre/redusere grønnvasking

• gjøre bærekraftige finansielle produkter mer attraktive gjennom harmoniserte og transparente opplysningsregler

Bærekraftsrapportering - internasjonale initiativer og rammeverk 

Foruten initiativene til bærekraftsrapportering som kommer fra EU, er det også andre tiltak innen bærekraftsrapportering som kan få betydning for norske foretak. International Sustainability Standards Board (ISSB) - utarbeider globale standarder for rapportering av bærekraft med investorfokus, og disse skal sikre en integrert rapportering med IFRS.

ISSB har foreløpig publisert to standarder for bærekraftsrapportering:

• en generell standard
• en med fokus på klima

Det er opp til det enkelte land å pålegge bærekraftsrapportering i samsvar med ISSB-standardene. Det er ingenting som tyder på at ISSB-standardene blir pliktige i Norge. 

USAs Securities and Exchange Commission (SEC) har også publisert en standard for bærekraftsrapportering, men dette er et smalere forslag med fokus på klimarelaterte risikoer og muligheter. SEC har foreløpig stanset ikrafttredelse av standarden i påvente av en rettslig vurdering av reglene.

California climate disclosure laws - California har vedtatt regler som medfører en stor endring for bærekraftsrapportering i USA. Regelene krever blant annet rapportering etter GHG-protokollen og TCFD.

Eksisterende rammerverk for bærekraftsrapportering

Eksisterende rammeverk blir benyttet i dagens frivillige bærekraftsrapporteringer. I tillegg er nye rammeverk, som de europeiske rapporteringsstandardene (ESRS), basert på de eksisterende rammeverkene. Det er særlig fire internasjonale rammeverk som er sentrale:

Se PwCs fagportal for bærekraftsrapportering: Oversikt over internasjonale standarder.

Nye regelverk krever bærekraftig omstilling i alle ledd

Regulerende myndigheter iverksetter en rekke tiltak for en bærekraftig omstilling. I EU utformes en rekke nye regelverk som kommer til å ha stor betydning for norske virksomheter. Forordning om avskogingsfrie råvarer og produkter, utvidelse av EU ETS til maritim sektor og selskap med mindre utslipp, batteriforordningen og økodesignforordningen er eksempler på regelverk som vil treffe oss i årene som kommer. Kommende reguleringer kan treffe næringslivet på ulike måter. Blant annet kan nevnes EUs nye regelverk for grønne obligasjoner som kan ha betydning for selskaper som vil gå til markedet for å skaffe finansiering. For å merke en obligasjon som grønn, må midlene benyttes til økonomiske aktiviteter som er bærekraftige i henhold til taksonomien. 

Les mer om EU Green Bond.

Et annet virkemiddel for bærekraftig omstilling er bruk av skatter og avgifter. EUs Carbon Border Adjustment Mechanism (CBAM) er et eksempel på dette. CBAM er en karbontoll på visse varer som importeres til EU. Formålet er å hindre at vareproduksjon flyttes til land med lavere klimaambisjoner og lavere prising av utslipp enn det EU har.

EUs aktsomhetsdirektiv - CSDDD (aktsomhetsdirektivet) trådte i kraft 25. juli 2024. Direktivet tar sikte på å fremme bærekraftig og ansvarlig atferd i verdikjeder på global basis. Reglene skal fremme det grønne skiftet og er koordinert med en rekke andre tiltak som skal bidra til EUs overgang til en klimanøytral og grønn økonomi, inkludert bidrag til arbeid med menneskerettigheter i henhold til FNs bærekraftsmål. CSDDD omfatter selskaper med mer enn 1000 ansatte og en omsetning på over 450 millioner euro.

Oversikt over krav til bærekraftsrapportering i ulike land

Ønsker du å vite mer om hvilke regelverk som er innført hvor, kan du benytte PwCs oversikt, Sustainability Reporting Adoption Tracker, som viser hvilke krav til bærekraftsrapportering som gjelder i de ulike landene. Informasjonen i denne oversikten oppdateres jevnlig.

Arbeidet med bærekraft handler om mer enn rapportering og etterlevelse av regelverk. For å sikre en bærekraftig utvikling bør foretakene integrere bærekraftsrisikoer og -muligheter i forretningsstrategien, virksomhetsstyringen og den løpende ledelsesrapporteringen.