Endringer i regelverk

Last ned PDF

EU har vedtatt nye regler for bærekraftsrapportering, Corporate Sustainability Reporting Directive (CSRD, også kalt Bærekraftsdirektivet). Reglene er også tatt inn i norsk lovgivning, og gjennom en trinnvis implementering vil alle foretak som er omfattet av regelverket være underlagt rapporteringskravene. Finansdepartementets lovforslag ble vedtatt av Stortinget i juni 2024. De første foretakene vil, som ventet, ha rapporteringsplikt allerede for regnskapsåret 2024.

Frem til i dag har rapporteringskrav knyttet til bærekraft vært gitt gjennom regnskapslovens krav til redegjørelse om samfunnsansvar (§ 3-3 c) for enkelte foretak. Reglene erstattes nå av kravene som ligger i CSRD, først og fremst gjennom endringer i regnskapsloven, men også verdipapirhandelloven, allmennaksjeloven, finansforetaksloven og revisorloven/-forordningen endres på enkelte punkter.

Hvorfor

Det regelverket vi har hatt for ikke-finansiell informasjon sikrer ikke informasjonsbehovet til brukerne av selskapenes rapportering, som investorer, forbrukere, myndighetene, mv., og informasjonsbehovet forventes å øke fremover. Regelverket skaper også utfordringer for foretakene som skal rapportere. Det mangler presisjon i kravene, og det store antallet private standarder og rammeverk som eksisterer, gjør det vanskelig for foretakene å vite nøyaktig hvilken informasjon de skal rapportere.
Konsekvensen er at brukere som banker og investorer får mindre informasjon enn de ønsker, informasjonen er ikke sammenlignbar mellom ulike foretak og brukerne er usikre på påliteligheten og relevansen i det som blir rapportert. Manglende attestasjon av rapporteringen fra en uavhengig part bidrar også til tvil om riktigheten av rapporteringen.

Hvem og når

Ved innføringen av CSRD i norsk lov blir langt flere foretak omfattet av krav til bærekraftsrapportering, og et sentralt kriterium som avgjør om man er omfattet eller ikke, er størrelse. Rapporteringsplikten legges i første omgang på de største foretakene som er notert på regulert marked i EU (i Norge: Oslo Børs og Euronext Expand), banker, forsikringsforetak og kredittforetak.

Foretak utenfor EU som genererte en omsetning på mer enn € 150M innenfor EU i begge de to foregående regnskapsårene, og som har minst ett stort eller børsnotert datterforetak eller avdeling i EU med omsetning på minst € 40M, blir rapporteringspliktige fra og med regnskapsåret 2028. Datterforetaket skal publisere og tilgjengeliggjøre det ultimate morforetakets konsoliderte bærekraftsrapport. Dersom foretaket utenfor EU ikke har et datterforetak i EU, vil avdelingen i EU ha plikt til å publisere og tilgjengeliggjøre bærekraftsrapporten til foretaket utenfor EU. Bærekraftsrapporten skal attesteres. Disse foretakene skal følge en egen rapporteringsstandard.

Merk at også at andre foretak enn de som spesifikt blir omfattet av rapporteringskravene kan bli påvirket, blant annet som følge av krav til rapportering til finansinstitusjoner, eller forventning om rapportering fra kunder og leverandører.

Foretakstypene som er rapporteringspliktige etter endringen i regnskapsloven tilsvarer foretakstypene som er omfattet av CSRD i EU. I tillegg er statsforetak omfattet av rapporteringsplikten.

I tillegg til foretakstypene listet over, er det foreslått at andre foretakstyper kan bli omfattet av rapporteringsplikten etterhvert. Store samvirkeforetak og boligbyggelag er løftet frem som særlig aktuelle i første omgang. En utvidelse av typer foretak som kan bli omfattet av rapporteringsplikten, er begrunnet med at størrelse, virksomhet og rolle i kapitalmarkedet bør være avgjørende for krav om rapportering av bærekraftsinformasjon, ikke selskapsform.

Alternative investeringsfond (AIF) og UCITS-fond er unntatt fra kravene om bærekraftsrapportering.

Foretak som må rapportere etter CSRD, må også rapportere i henhold til taksonomien, se nærmere om dette i kapitlet Bærekraftig finans og taksonomien.

Hva

Innføringen av CSRD innebærer en rekke nye krav til rapportering av bærekraftsinformasjon, og kravene blir utdypet ytterligere gjennom nye standarder for bærekraftsrapportering. For å identifisere hvilke temaer som er relevante for rapportering, skal foretakene gjennomføre en dobbel vesentlighetsanalyse. Innholdet i bærekraftsrapporten vil basere seg på utfallet av vesentlighetsanalysen.

Overordnet skal man fortsatt beskrive foretakets påvirkning på bærekraftsforhold og beskrive hvordan bærekraftsforhold påvirker foretakets utvikling, resultat og stilling. Bærekraftsforhold er klima/miljø, sosiale forhold og arbeidsforhold, overholdelse av menneskerettigheter, anti-korrupsjon og bekjempelse av bestikkelser, samt virksomhetsstyring. 

Les også: Dobbel vesentlighetsanalyse - slik kommer du i gang

Innføringen av CSRD innebærer en rekke nye krav til rapportering av bærekraftsinformasjon, og kravene blir utdypet ytterligere gjennom nye standarder for bærekraftsrapportering. For å identifisere hvilke temaer som er relevante for rapportering, skal foretakene gjennomføre en dobbel vesentlighetsanalyse. Innholdet i bærekraftsrapporten vil basere seg på utfallet av vesentlighetsanalysen.

Overordnet skal man fortsatt beskrive foretakets påvirkning på bærekraftsforhold og beskrive hvordan bærekraftsforhold påvirker foretakets utvikling, resultat og stilling. Bærekraftsforhold er klima/miljø, sosiale forhold og arbeidsforhold, overholdelse av menneskerettigheter, anti-korrupsjon og bekjempelse av bestikkelser, samt virksomhetsstyring. Du kan lese mer om dobbel vesentlighetsanalyse her.

Foretakene må blant annet:

• Beskrive sin forretningsmodell og strategi
• Beskrive bærekraftsmål og utvikling, inklusive foretakets konkrete planer for å nå 1,5-gradersmålet i Parisavtalen og målet om klimanøytralitet innen 2030 og 2050
• Beskrive rollen til foretakets styrende organer knyttet til bærekraftstemaer, herunder styrets og revisjonsutvalgets ansvar
• Beskrive foretakets retningslinjer knyttet til bærekraft
• Gi informasjon om insentivordninger knyttet til bærekraftsforhold som tilbys medlemmer av foretakets styrende organer
• Beskrive due diligence-prosessen de har for å identifisere potensielle eller faktiske negative påvirkninger på mennesker, miljø og klima i egen virksomhet, fra egne produkter og tjenester, forretningsforhold og verdikjede, samt tiltak og resultater
• Beskrive de viktigste risikoene knyttet til bærekraftsforhold, inkludert foretakets viktigste avhengigheter av slike forhold, og hvordan foretaket håndterer slike risikoer
• Angi resultatindikatorer for foretakets negative påvirkning på miljø og samfunn
• Beskrive prosessen for å identifisere vesentlig bærekraftsinformasjon som skal rapporteres
• Merke informasjonen for analyseformål, slik at informasjonen blir maskinlesbar (ESEF)

Informasjonen skal attesteres av revisor eller, hvis nasjonal lovgiver tillater det, en annen uavhengig tredjepart. I første omgang er det ikke åpnet for alternative tilbydere av attestasjonstjenester i Norge.

Rapporteringsstandarder

Som nevnt utdypes kravene i CSRD gjennom standarder for bærekraftsrapportering (European Sustainability Reporting Standards - ESRS), som er planlagt som forskrifter i Norge. Det vil være et krav å gjennomføre rapporteringen i henhold til disse standardene. Bærekraftsstandardene består av et sett med 12 standarder som dekker hele spekteret av bærekraftsforhold: klima/miljø, sosiale forhold, foretaksstyring og grunnleggende standarder som blant annet omhandler strategier, forretningsmodeller mv. Bærekraftsstandardene trer etter planen i kraft i EU for regnskapsår som starter 1. januar 2024 eller senere.

Det jobbes også med utvikling av sektorspesifikke standarder for bærekraftsrapportering. Det vil si standarder som inneholder rapporteringskrav knyttet til bærekraftsforhold som er antatt vesentlig for selskaper innen spesifikke sektorer. Disse rapporteringskravene kommer i tillegg til kravene i de generelle standardene. Totalt er det foreslått ca 40 sektorstandarder, og disse skal vedtas innen 30. juni 2026. Vi forventer at det blir en høringsrunde på enkelte av sektorstandardene i løpet av 2024.

Også arbeidet med å utvikle en standard for små og mellomstore foretak (SMEs) er påbegynt. Standarden vil sette nivået på forventet bærekraftsinformasjon fra børsnoterte SMEs. I tillegg kommer det en frivillig standard for SMEs uten lovpålagt rapporteringsplikt. Det skal også utvikles en egen rapporteringsstandard for rapporteringspliktige foretak utenfor EØS.

Hvordan

Bærekraftrsrapporten skal gis i en egen dedikert del av styrets årsberetning og struktureres i fire deler:

• Generell informasjon (ESRS 2)
• Miljøinformasjon, inkludert rapportering i tråd med EU-Taksonomiens artikkel 8
• Informasjon om sosiale forhold
• Informasjon om foretaksstyring

Foretak som plikter å utarbeide bærekraftsrapportering i samsvar med CSRD, skal utarbeide årsberetningen i et elektronisk format (XHTML). I tillegg skal bærekraftsinformasjonen, som også inkluderer taksonomirapporteringen, merkes (tagges) digitalt i henhold til en XBRL-taksonomi. Digital merking gjør informasjonen lesbar for maskiner, og legger bedre til rette for sammenligning og analyse av informasjon på tvers av selskaper. Det er forventet at XBRL-taksonomien for merking av bærekraftsinformasjon vil komme på høring i løpet av første halvår 2024.

EU har vedtatt den ambisiøse miljøstrategien Den grønne giv med mål om at EU-landene skal bli klimanøytrale innen 2050. Et konkret mål er å kutte 55 prosent av utslippene i forhold til 1990, også kalt Fit for 55. Som et ledd i dette vedtok EU-parlamentet i juni 2020 den såkalte taksonomien, et klassifikasjonssystem for å fremme bærekraftige investeringer. Skal EU nå klimamålene og flytte kapital fra ikke-bærekraftige aktiviteter og selskaper til grønne områder, er det behov for å klassifisere hvilke aktiviteter og investeringer som kan anses som bærekraftige.

Det politiske målet fra EU er at selskaper som kan vise til større andel grønne økonomiske aktiviteter, vil belønnes med bredere tilgang til finansiering og bedre finansieringsvilkår. Taksonomiens effekt på pris og tilgang til finansiering forventes dermed å gi et insentiv for flere selskaper til å rapportere i tråd med taksonomien selv om de ikke omfattes av lovens krav til å rapportere.

Regelverket er bygd opp slik at det innføres stegvis for ulike typer foretak. For 2023 måtte følgende foretak rapportere etter taksonomien:

• foretak av allmenn interesse, dvs. foretak som har utstedt omsettelige verdipapirer opptatt til handel på et regulert marked i et EØS-land (i Norge er regulerte markeder Oslo Børs og Euronext Expand), samt kredittinstitusjoner og forsikringsforetak,
• med mer enn 500 ansatte, og
• minst 40 mill € (320 mill kroner) i omsetning eller 20 mill € (160 mill kroner) i totale eiendeler

Merk at begrepet omsettelige verdipapirer omfatter aksjer og obligasjoner.

Fra og med 2024 vil rapporteringskravene etter taksonomien gjelde for alle selskap som er omfattet av CSRD. I 2024 ventes det at grensene for omsetning og totale eiendeler økes til henholdsvis 580 mill kroner og 290 mill kroner.

For 2025 utvides rapporteringsreglene til å gjelde alle store foretak og konsern. Dette er foretak eller konsern som oppfyller minst to av følgende tre kriterier

• 250 årsverk
• 580 mill kroner i omsetning (forutsatt at foreslått økning vedtas)
• 290 mill kroner i totale eiendeler (forutsatt at foreslått økning vedtas)

Klassifiseringssystemet i EU-taksonomien tar utgangspunkt i seks konkrete miljømål, og disse har hver sin liste over økonomiske aktiviteter som er omfattet. For at en økonomisk aktivitet skal anses å være bærekraftig etter regelverket, må den bidra vesentlig til minst ett av de seks miljømålene i figuren under.

Å bidra vesentlig til et miljømål innebærer at aktiviteten må oppfylle et sett med tekniske kriterier som er spesifikke for hver av virksomhetens økonomiske aktiviteter som omfattes av taksonomien. I tillegg til å oppfylle disse kriteriene, er det et krav at den økonomiske aktiviteten ikke gjør betydelig skade på noen av de andre miljømålene, samt at foretaket oppfyller visse minstekrav til sosiale og styringsmessige forhold. Økonomiske aktiviteter som ikke er omfattet av taksonomien kan ikke rapporteres som bærekraftige.

I Norge er forordningen tatt inn i lov om offentliggjøring av bærekraftsinformasjon i finanssektoren og et rammeverk for bærekraftige investeringer.

Regelverket innebærer omfattende rapportering og den nødvendige informasjonen kan være krevende å innhente. Ikke-finansielle foretak må redegjøre for andelen av sin omsetning samt drifts- og investeringsutgifter som kan knyttes til bærekraftige økonomiske aktiviteter. Dette vil vise hvilken andel av selskapenes omsetning som anses som bærekraftig, og i hvilken grad selskapenes investeringer bidrar til grønn omstilling. Finansforetakene har egne KPIer, og banker skal eksempelvis rapportere på hvilken andel av deres utlån som går til grønne investeringer, basert på kundenes taksonomirapportering.

Rapporteringskravene fordrer at man er i stand til å knytte inntekter, investeringer og kostnader til konkrete økonomiske aktiviteter. For mange foretak vil dette innebære en betydelig datainnsamling. Foretakene bør derfor så fort som mulig tilpasse sine regnskapssystemer slik at informasjon om taksonomirelevante utgifter og inntekter kan hentes ut.

Rapportering etter EU-taksonomien skal i 2024 inntas i bærekraftsrapporteringen i foretakenes årsberetning. Styret har samme ansvar for taksonomirapportering som for årsberetningen forøvrig. Dette innebærer at styret må sikre at foretakets internkontroll og risikostyring i forbindelse med taksonomirapporteringen er hensiktsmessig utformet.I tillegg er styret ansvarlig for at informasjonen som rapporteres er korrekt. Styret, eller revisjonsutvalget, bør be ledelsen om å redegjøre for vurderingene som er gjort og hvordan data innhentes.

Næringsbeskatning

Ekstra arbeidsgiveravgift

Det ble i 2023 innført en ekstra arbeidsgiveravgift på fem prosent for arbeidsinntekter over kr 750 000. Innslagspunktet for ekstra arbeidsgiveravgift er for 2024 besluttet økt fra kr 750 000 til kr 850 000. Som tidligere inntrer plikten til å betale ekstra arbeidsgiveravgift når beløpsgrensen overskrides for lønn mv. fra én og samme arbeidsgiver.

Differensiert arbeidsgiveravgift - fribeløpsordningen

Fribeløpet i arbeidsgiveravgiften er vedtatt økt fra 500 000 til 850 000 kroner per år. Fribeløpsordningen omfatter arbeidsgivere i sone Ia, sektorunntatte næringer og foretak i økonomiske vanskeligheter, og forutsetter at grensen for bagatellmessig støtte blir vedtatt hevet i EU. For ytterligere informasjon om endringer i arbeidsgiveravgift vises til vises til Skattebloggens gjennomgang av skatte- og avgiftsnyheter i statsbudsjettet for 2024

Lovfesting av skattefritakspraksis ved fusjon og fisjon mv.

Det er vedtatt å lovfeste skattefritakspraksis knyttet til konvertering av fusjons- og fisjonsfordringer, grenseoverskridende fusjon av UCITS-fond og sammenslåing og deling av sparebanker der det opprettes en eller flere sparebankstiftelser. Etter tidligere praksis ble det normalt innvilget skattefritak etter særskilt forvaltningsvedtak i nevnte tilfeller, men hvor en lovfesting vil innebære en forenkling for både næringslivet og det offentlige.
Den skattemessige inngangsverdien på fusjons- og fisjonsfordring/-gjeld som oppstår i forbindelse med trekantfusjoner og fisjon etter fordringsmodellen, skal settes lik fordringens pålydende (fordringens regnskapsmessige verdi). Dette vil medføre at det normalt ikke vil oppstå skattemessig gevinst eller tap ved realisasjon (herunder konvertering) av slike fordringer.

Vedtak gis virkning allerede fra og med inntektsåret 2023, og hvor regelendringen gis tilbakevirkende kraft på tidligere gjennomførte fusjoner og fisjoner. Det betyr at selskap som allerede har slike fusjons- og fisjonsfordringer gis adgang til skattefritt å utligne forskjellen mellom skattemessig og regnskapsmessig verdi på fordringen. Dette er betinget av at både mor- og datterselskap treffer samme beslutning.
For ytterligere informasjon om endringer av skattefritakspraksis vises til Skattebloggens gjennomgang av skatte- og avgiftsnyheter i statsbudsjettet for 2024.

Økt grense for direkte utgiftsføring

Grensen på kr 15 000 for direkte utgiftsføring av kostnad til erverv av driftsmidler har vært uendret siden skattereformen i 1992, og er med virkning fra 2024 besluttet økt fra kr 15 000 til kr 30 000. Tilsvarende økning vil gjelde for fradrags- eller inntektsføring av rest på saldo og restsaldo på gevinst- og tapskonto.

Endringer i rentebegrensningsreglene

Departementet sendte i april 2023 på høring et forslag om endringer i rentebegrensningsreglene i skatteloven § 6-41. I tråd med høringen er det med virkning fra 2024 vedtatt å stramme inn reglene for fradragsføring av rentekostnader til nærstående utenfor konsern samt å endre reglene for hvordan konsernbidrag påvirker fradragsrammen (25 % av skattemessig EBITDA). Formålet er å gjøre rentebegrensningsreglene mer robuste mot uønskede tilpasninger.

Rentekostnader til nærstående utenfor konsern

Etter rentebegrensningsreglene er det mulig å få fullt skattemessig fradrag for rentekostnader dersom skattyter enten oppfyller egenkapitalunntaket eller er del av et norsk konsern med mindre enn NOK 25 millioner i rentekostnader. Disse unntakene gjelder imidlertid ikke dersom et selskap har totale netto rentekostnader som overskrider NOK 5 millioner og renter til nærstående utenfor konsernet.

Det er p.t. mulig å tilpasse seg denne begrensningen og få fradrag for rentekostnader til nærstående part utenfor konsern ved å la finansieringen gå via andre konsernselskaper. Eksempel: Skattyter, Selskap A, låner et gitt beløp fra nærstående part utenfor konsernet, og låner videre tilsvarende beløp til et annet Selskap B i samme konsern med samme rentebetingelser. Selskap A har da netto rentekostnader på kr 0 og vil dermed få skattefradrag for sine rentekostnader til nærstående utenfor konsernet, og Selskap B har netto rentekostnader til selskap A som er innenfor konsernet som er fullt ut fradragsberettiget.

For å hindre slike tilpasninger er det besluttet at det ved beregning av totale netto rentekostnader opp mot NOK 5 millioner terskelen ikke skal tas hensyn til netto konserninterne renteinntekter, hvoretter bestemmelsen bare får betydning for selskap som har rentekostnader til nærstående utenfor konsern. Ut fra eksempelet ovenfor vil det si at Selskap A vil ha netto rentekostnader lik renter på lån fra nærstående part utenfor konsernet, da renteinntekter fra selskap B ikke skal hensyntas ved denne beregningen.

Konsernbidrag fra selskap som anvender egenkapitalbasert unntaksregel

Det er i dag en begrensning i skatteloven som innebærer at konsernbidrag mottatt fra selskap som anvender den egenkapitalbaserte unntaksregelen ikke kan medregnes ved beregning av fradragsrammen (25% av skattemessig EBITDA). Det har vært mulig å tilpasse seg denne regelen ved at Selskap A som benytter unntaksregelen gir konsernbidrag til Selskap B som igjen gir konsernbidrag til Selskap C som kan medregne konsernbidraget ved beregning av fradragsrammen, ettersom Selskap B ikke anvender unntaksregelen.
Det er med virkning fra 2024 vedtatt at konsernbidrag som indirekte kommer fra et selskap som benytter den egenkapitalbaserte unntaksregelen ikke skal medregnes ved beregning av fradragsrammen. I eksempelet over, vil dette si at konsernbidraget fra Selskap B til Selskap C ikke kan medregnes (oppad til beløp mottatt fra Selskap A) ved beregning av fradragsrammen.
Endringer i rentebegrensningsreglene får virkning fra og med inntektsåret 2024. 

Grunnrenteskatt på landbasert vindkraft

Regjeringen innfører grunnrenteskatt på landbasert vindkraft med virkning fra 1. januar 2024. Det legges opp til en kontantstrømskatt etter modell fra vannkraftbeskatningen, og hvor vindkraftprodusenter gis umiddelbare fradrag for nye investeringer. Sammenlignet med høringsforslaget fra høsten 2022 nedjusteres den effektive skattesatsen i regimet fra 40 til 25 prosent, noe som sammenholdt med skatt på alminnelig inntekt gir en samlet skatt på 47 prosent for vindkraftprodusenter. Videre har vi fått forbedrede overgangsregler for eksisterende vindkraftverk sammenlignet med det opprinnelige forslaget.

Personskatt

Formuesskatt - ingen endringer i bunnfradrag og beløpsgrenser

Bunnfradraget i formuesskatten blir for 2024 på 1,7 mill. kroner (3,4 mill. kroner for ektepar) samtidig som at innslagspunktet på 20 mill. kroner for trinn 2 og beløpsgrense på 10 mill. kroner for høy verdsettelse av primærbolig, videreføres nominelt tilsvarende som for inntektsåret 2023..

Formuesskatt - verdsettelse av næringseiendom

Ved fastsettelse av formuesverdien for næringseiendom benyttes det en kalkulasjonsfaktor basert på snittrenten for statsobligasjoner med 10 års løpetid gjennom inntektsåret. Kalkulasjonsfaktoren økes med 1 prosentpoeng for både utleid og ikke-utleid næringseiendom utenfor storbyene Oslo, Bergen, Trondheim og Stavanger. Vedtatt økning i kalkulasjonsrenten på 1 prosentpoeng tilsvarer med dagens rentenivå en reduksjon i beregnet utleieverdi på om lag 10 prosent.

Vedtatte endringer er begrunnet i at verdsettelser i områder med spredt bosetting synes å være særlig overvurdert. Sammenholdt med den alminnelige renteoppgangen i samfunnet, vil vedtatte endringer kunne gi en betydelig reduksjon av formuesverdien for personlige aksjonærer i eiendomsselskap. Eiere av næringseiendom har ellers mulighet til å få nedsatt formuesverdien ved å dokumentere en lavere markedsverdi enn den beregnede verdien (den såkalte «sikkerhetsventilen»).

Endringer trer i kraft med virkning fra inntektsåret 2024. For ikke-børsnoterte selskap som eier næringseiendom skal de nye reglene benyttes i skattemeldingen for 2023, slik at formuesverdien på selskapets aksjer kan benyttes ved fastsetting av de personlige aksjonærenes formuesgrunnlag for inntektsåret 2024. Skattedirektoratet vil utarbeide nærmere veiledning.

Omtalesaker

Beskatning av privat konsum i selskap (“monsterskatten”)

Finansdepartementet sendte sommeren 2022 på høring et forslag om innføring av særregler for skattlegging av disposisjonsretten til visse formuesobjekter i privateide og kontrollerte selskap. Forslaget, som var ment å redusere omfanget av privat konsum i selskap og forenkle skattemyndighetenes kontrollarbeid var i realiteten en stoppregel for eie av visse formuesobjekter i privateide selskaper, og skapte stor debatt særlig knyttet til virkningene for selskap som driver utleievirksomhet.

I statsbudsjettet for 2023 varslet regjeringen at det ville bli fremlagt et justert forslag i løpet av 2023, med ikrafttredelse fra og med 2024. I statsbudsjettet for 2024 har regjeringen imidlertid utsatt forslaget igjen, med den begrunnelse at det er vanskelig å finne en god balanse mellom skattyternes forutberegnelighet og forenkling av Skatteetatens kontrolloppgave. Det uttales at man ønsker å arbeide videre med justeringer før det fremmes et mer målrettet forslag i 2024, med ikrafttredelse i 2025. Som i statsbudsjettet for 2023 gjøres det oppmerksom på at privat konsum i selskap fortsatt er et prioritert område for Skatteetaten.

Pilar 2 - global minimumsbeskatning av store konserner

I 2021 oppnådde medlemslandene i OECD og G20s Inclusive Framework enighet om en to-pilarløsning som skal redusere skattekonkurranse mellom landene og skadevirkningene av internasjonal skattetilpasning. Pilar 2 skal sikre en minimumsbeskatning av store, flernasjonale konsern på minimum 15%.

Den 6. juni 2023 publiserte regjeringen et høringsnotat om implementering av deler av OECDs modellregelverk i norsk rett. Reglene vil omfatte konsern med global omsetning på over 750 millioner EURO og vil innebære at konsern med lavere effektiv skattesats i Norge enn minimumskravet på 15% blir skattepliktig for såkalt “top up tax”, og som tar utgangspunkt i forskjellen mellom konsernets faktiske og justerte skattesats.

Finansdepartementet kom 24. november 2023 med en proposisjon til Stortinget med forslag til lov om suppleringsskatt på underbeskattet inntekt i konsern ( “suppleringsskatteloven”). Loven foreslås å tre i kraft fra inntektsåret 2024, og vil få virkning for regnskapsår som starter etter 31. desember 2023. Reglene vil gi betydelige kostnader til implementering, rapportering og etterlevelse, både for skattemyndighetene og de berørte skattyterne.

Rederiskatteordningen

I forbindelse med fremleggelsen av revidert nasjonalbudsjett for 2020 anmodet Stortinget regjeringen om å utrede muligheten for at selskaper innenfor rederiskatteordningen skulle kunne bedrive ordinær virksomhet i tillegg til kvalifiserende virksomhet. Den ordinære virksomheten skulle da skattlegges etter de ordinære skattereglene.

Solberg-regjeringen sendte 24. september 2021 ut et høringsforslag om å innføre adgang for rederibeskattede selskaper til å utføre visse typer skipsfartsrelatert virksomhet (delt virksomhet). Finansdepartementet har i forslag til statsbudsjett for 2024 uttalt at det bør være en høy terskel for å gjøre endringer av rederiskatteordningen i løpet av den godkjente perioden, og vil derfor ikke fremme forslag om å tillate delt virksomhet i rederiskatteordningen.

Grunnrenteskatt på havbruk til havs

Ved innføringen av grunnrenteskatt på havbruk ba Stortinget regjeringen om å utrede et forslag til innføring av grunnrenteskatt på havbruk til havs. Regjeringen fastholder i statsbudsjettet for 2024 at det ikke skal innføres grunnrenteskatt på offshore havbruk på nåværende tidspunkt. Dette begrunnes med at havbruk til havs er mer mobil enn eksisterende oppdrett i fjordene, samt at havbruk til havs fortsatt er i en utviklingsfase.

Modernisering av MVA rapportering - økt kontrollvirksomhet

Avgiftsmyndighetenes hovedformål med moderniseringsprosjektet er å innhente mer data, og i et strukturert format som muliggjør automatiserte kontroller. Det stiller krav til mindre manuelle justeringer i selskapene og behov for økt kompetanse i regnskapsfunksjonen. Vår erfaring er at stadig flere selskaper ser behov og glede av å oppdatere systemer for å sikre riktig og mer automatisk bokføring og rapportering.

SAF-T rapportering er obligatorisk

Fra 1. januar 2020 er alle bokføringspliktige forpliktet til å kunne levere regnskapsdata, på transaksjonsnivå, i SAF-T-format (filtype xml). Norske ERP-systemer vil normalt ha funksjonalitet til å trekke ut regnskapsdata i SAF-T formatet. Dersom deler av dataene ligger i et forsystem, flere systemer eller selskapet bruker et globalt ERP-system, vil det erfaringsmessig være mer utfordrende å være i stand til å levere i riktig format innen fristen på 14 dager. Vi anbefaler at styret får bekreftet at selskapet er i stand til å levere regnskapsdata i SAF-T-format, da dette ofte kreves av revisor. Det har også kommet avklaringer knyttet til finansnæringen og kravet til SAF-T. Skatteetaten krever for finans- og forsikringsbransjen at spesifikasjoner fra fagsystemer er inkludert i SAF-T filen fra 1. januar 2024,.

Konsekvenser ved manglende rapportering av SAF-T

Som nevnt over, vil det normalt gis en frist på 14 dager for å levere SAF-T-filen. Dersom filen ikke leveres innen fristen kan skatteetaten ilegge et bokføringspålegg. Dersom filen ikke leveres innen fristen i pålegget, vil det påløpe dagmulkt som samlet per forespørsel ikke kan overstige MNOK 1.

Dynamisk MVA melding fra 2022

Fra 1. januar 2022 ble en dynamisk og mer detaljert mva-melding innført.

Siden rapporteringen er mer detaljert på mva-koder, opplever vi at skattemyndighetene foretar mer målrettede og hyppigere kontroller. Det er derfor enda viktigere å sikre at selskapet har kontroll på mva-behandlingen for virksomheten og sikre korrekt rapportering på nytt format.

Typiske fallgruver - MVA

Det er en rekke fallgruver innenfor MVA området som er svært bransjespesifikke. Vi anbefaler styret å utfordre ledelsen på hvilke som gjelder den aktuelle virksomheten og hvordan disse håndteres. Eksempler på slike fallgruver er økt mva-kostnad som følge av manglende dokumentasjonskrav ved eksport, tjenester og varer til sokkelen, bruk og dokumentasjon av fordelingsnøkler, transaksjonskostnader, reorganiseringer, aktivitet utenfor Norge og mellommannssituasjoner. Vi ser også ofte mva-behandling på transaksjoner innen samme konsern ikke vurderes “da man er i samme konsern”, eksempelvis management fee, fellesregistreringer og fordelingsnøkler, og konsernlån.

Nyheter - MVA

I løpet av det siste året har det kommet flere MVA-nyheter som kan være relevante for ditt styre avhengig av bransje. Vi anbefaler at du leser mer i bloggene dersom disse er relevante for din virksomhet.

• Overføring av justeringsrett ved overføring av infrastruktur til kommuner
• Kjøp av tjenester fra utlandet - nye regler fra 2023
• Krav til beregning av uttaks-MVA ved innleid arbeidskraft
• Tidfesting av omtvistede krav ved tilvirkningskontrakter
• Havvind
• Nye tollregler for importering av varer
• Ny rapporteringsplikt for tilbydere av betalingstjenester i EU (CESOP)
• Nye retningslinjer fra om infrastruktur og refusjon av MVA i Oslo kommune
• Nye retningslinjer for justeringsavtaler fra Oslo kommune
• Ny dom om moms på transaksjonskostnader fra utlandet
• Ny praksis - Skatteetaten godtar likevel MVA-fradrag i tilfeller der et selskap med et pågående byggeprosjekt tas ut av fellesregistrering
• Ny teknologi som kan bidra til å automatisere, forenkle og forbedre prosessene i bedriftens skatteavdeling
• Statsbudsjettet vedtok flere endringer fra 1. januar 2023
• Momsfradrag på salg i utlandet?
• Finansdepartementet har sendt på høring et forslag om å innføre en tidsperiode for hvor lenge tap på kundefordringer mellom nærstående selskap kan stå uoppgjort før tapsavskjæringsregelen for ordinære fordringer kommer til anvendelse. Tidsperioden foreslås satt til 12 måneder. Det foreslås en tilsvarende tidsperiode på hvor lenge kundefordringer mellom nærstående kan stå ubetalt uten bortfall av adgangen til å tapsføre merverdiavgift. For skatt foreslås det også innført en tilsvarende tidsperiode for rentefordringer. Høringsfristen er 5. august 2024.

• I revidert budsjett ble det orientert om at departementet vurderer tjenesteflyt over landegrensen mellom hovedkontor og filial. Etter dagens regler, kan hovedkontor/filial i Norge anskaffe tjenester fra hovedkontor/filial i utlandet uten at det oppstår plikt til avgiftsberegning i Norge.

• Etter departementets syn bryter dette med destinasjonsprinsippet og det kan lede til en konkurransemessig fordel for multinasjonale foretak. Departementet utreder derfor ulike alternativer for å «løse problemet» slik det omtales i budsjettet, da de ønsker større grad av destinasjonsbeskatning og nøytralitet. Departementet tar sikte på å sende et endringsforslag på høring i løpet av høsten 2024.

• Det er ventet at dette forslaget potensielt vil kunne få stor betydning for aktører med omfattende transaksjoner mellom hovedkontor og filial hvor det ikke foreligger fradragsrett for inngående mva i Norge.

Endringer trådt i kraft i 2023

Aksjeeiernes rett til å delta og stemme på generalforsamlingen (registreringsdato)

Det fulgte tidligere av allmennaksjeloven § 4-2 tredje ledd at det i vedtektene kunne fastsettes at retten til å delta og stemme på generalforsamlingen bare kunne utøves når ervervet var innført i aksjeeierregisteret den femte virkedagen før generalforsamlingen.

Bestemmelsen er opphevet med virkning fra 1. juli 2023, og det er samtidig gjort endringer i allmennaksjeloven § 5-2 slik at kun den som er aksjeeier fem virkedager før generalforsamlingen (registreringsdatoen), har rett til å stemme på generalforsamlingen. Dette innebærer at erververen på registreringsdatoen må være innført i aksjeeierregisteret eller ha meldt og godtgjort ervervet. Aksjer som erverves etter registreringsdatoen gir ikke rett til å delta og stemme, mens retten til å delta og stemme er i behold for aksjer solgt etter registreringsdatoen.

Bestemmelsen gjelder også for aksjeselskaper med aksjer registrert i en verdipapirsentral, jf. aksjeloven § 4-4 tredje ledd bokstav a.

Krav om påmelding til generalforsamling

Etter allmennaksjeloven § 5-3 var det tidligere slik at det i vedtektene kunne fastsettes krav om at aksjeeiere som ville delta i generalforsamlingen, skulle meddele dette til selskapet innen en bestemt frist. Fristen kunne ikke utløpe tidligere enn fem dager før møtet.

Bestemmelsen ble endret med virkning fra 1. juli 2023 slik at eiere av forvalterregistrerte aksjer som vil delta på generalforsamlingen, må gi selskapet melding om dette på forhånd - altså uavhengig av eventuell vedtektsfestet påmeldingsfrist. For aksjonærer hvis aksjeeie ikke er forvalterregistrert videreføres tidligere regel om at det kan vedtektsfestes en påmeldingsfrist. I begge tilfeller må melding være mottatt av selskapet senest to virkedager før generalforsamlingen. Likevel slik at styret, før innkalling er sendt, kan fastsette en senere frist for meldingen.

Bestemmelsen gjelder også for gjennomføring av generalforsamling i aksjeselskaper med aksjer registrert i en verdipapirsentral, jf. aksjeloven § 4-4 tredje ledd b.

Innsyn i reelle eierforhold mv.

Det er innført endringer i allmennaksjeloven § 4-10 fjerde ledd.

For det første presiseres her i bestemmelsens første punktum at dersom selskapet eller offentlig myndighet krever det, plikter forvalter - uten ugrunnet opphold - å oppgi bestemte opplysninger om aksjeeiernes navn og adresse, antall aksjer og i den utstrekning det anmodes om det, eventuell aksjeklasse og ervervsdato.

For det andre lovfestes det i bestemmelsens annet og tredje punktum en plikt for formidlere om å videreformidle anmodning og opplysninger etter første punktum, samt en plikt for formidler om å utlevere opplysninger som anmodet om.

Bestemmelsen gjelder også for aksjeselskaper registrert i verdipapirsentral, jf. aksjeloven § 4-4 annet ledd.

Melding fra selskapet til eiere av forvalterregistrerte aksjer

Det er innført ny § 1-8 i allmennaksjeloven. Bestemmelsen innebærer at meldinger fra selskapet til eiere av forvalterregistrerte aksjer skal sendes forvalteren. Dette gjelder likevel ikke dersom meldingen er sendt direkte til eier. Dette omfatter typisk innkalling til generalforsamling.

Bestemmelsen gjelder også for aksjeselskapers meldinger til eiere av forvalterregistrerte aksjer, jf. aksjeloven § 1-7 tredje ledd.

Gjennomføring av digitaliseringsdirektivet

Aksjeloven § 2-1 (Stiftelsesdokumentet): Tidligere åpnet bestemmelsen kun for elektronisk stiftelse av aksjeselskap gjennom Foretaksregisterets elektroniske løsning. Lovendringen innebærer at elektroniske løsninger for stiftelse kan utvikles også av andre aktører enn Brønnøysundregistrene og godkjennes av registerfører til bruk ved elektronisk stiftelse.

Aksjeloven og allmennaksjeloven § 6-11 (Krav til styremedlemmer og daglig leder)

Paragrafen regulerer tilknytningskrav for daglig leder og styret. Etter tidligere § 6-11 i aksjeloven og allmennaksjeloven ble det stilt et tilknytningskrav ved at daglig leder og minst halvparten av styret enten var bosatt i Norge eller var både bosatt i og statsborgere av en EØS-stat, Storbritannia eller Nord-Irland. Lovendringen innebærer at nasjonalitetskravet er opphevet, og etter de nye reglene må daglig leder og minst halvparten av styrets medlemmer være bosatt i en stat som er part i EØS-avtalen, Storbritannia, Nord-Irland eller Sveits.

Allmennaksjeloven § 6-36 (Krav til bedriftsforsamlingens medlemmer mv): Paragrafen regulerer tilknytningskrav for medlemmer av bedriftsforsamlingen. Etter tidligere § 6-36 annet ledd ble det stilt et tilknytningskrav ved at minst halvdelen av bedriftsforsamlingens medlemmer skulle være bosatt i Norge eller var både bosatt i og statsborgere av en EØS-stat, Storbritannia eller Nord-Irland. Lovendringen innebærer at nasjonalitetskravet nå er opphevet, og etter de nye reglene må minst halvparten av bedriftsforsamlingens medlemmer være bosatt i en stat som er part i EØS-avtalen, Storbritannia, Nord-Irland eller Sveits.

Endringer som trer i kraft i 2024

Krav til kjønnsbalanse i norske styrer

Før sommeren 2023 la regjeringen frem et lovforslag om krav til kjønnsbalanse i styrer i de vanligste foretaksformene. Lovforslaget ble vedtatt av Stortinget i desember og i aksjeloven/allmennaksjeloven er dette nedfelt som endringer i hhv §§ 6-11 a, 6-11 b og 20-6

Lovendringen innfører krav til kjønnssammensetningen i styrene i norske foretak av en viss størrelse. Har disse foretakene minst tre styremedlemmer, skal maksimalt mellom 67 og 50 prosent av disse ha samme kjønn, avhengig av hvor mange det er i styret. I praksis blir dette ofte omtalt som et 40 prosent krav. Det stilles egne krav til kjønnssammensetningen for varamedlemmer, og for styre- og varamedlemmer som velges av og blant de ansatte.

Følgende foretak får nå krav på seg til kjønnsbalansert styresammensetning:

• De som har slike krav etter regelverket i dag (blant annet børsnoterte foretak)
• Aksjeselskaper, samvirkeforetak eller boligbyggelag som enten har mer enn 50 millioner kroner i samlede drifts- og finansinntekter, eller flere enn 30 ansatte. Det samme gjelder ansvarlige selskaper som bare har juridiske personer som deltakere
• Samvirkeforetak eller boligbyggelag med mer enn 500 medlemmer/andelseiere
• Stiftelser som er næringsdrivende eller som har utdeling som formål, eller der en offentlig myndighet velger minst ett styremedlem

Der det er krav til sammensetningen i dag trer reglene i kraft uten overgangsregler. For andre foretak vil reglene bli innført gradvis gjennom fem trinn fra 2024 og frem til 1. juli 2028.

Første trinn skal oppfylles senest 31. desember 2024, og kravet må da innfris av foretak med mer enn 100 millioner i samlede drifts- og finansinntekter pr 31. desember 2023. I praksis vil dette for de foretak som omfattes i 2024 være et krav de må forholde seg til ved første ordinære generalforsamling i 2024.

For at en forpliktelse skal klassifiseres som langsiktig, er det et krav i IAS 1 at foretaket på balansedagen har rett til å utsette betalingen i minst tolv måneder. Årets endringer i IAS 1 avklarer at lånebetingelser (covenants) som foretaket må oppfylle først etter balansedagen ikke skal påvirke denne vurderingen. Samtidig innføres det krav om ytterligere noteinformasjon om lånevilkår.

I juni 2020 fikk vi en fortolkning fra IFRS sitt fortolkningsorgan (IFRIC) som anga hvordan selger i sale-leaseback-transaksjoner skal måle bruksrett-eiendelen, og derigjennom hvordan selgeren skal fastsette gevinst eller tap ved sale leaseback-transaksjoner der transaksjonen kvalifiserer som et salg etter IFRS 15, og hvor leiebetalingene inkluderer variable elementer som ikke avhenger av en indeks eller rente. Uttalelsen til IFRIC adresserte likevel ikke etterfølgende måling av leieforpliktelsen. Endringene i IFRS 16 har som mål å adressere dette gapet. IFRS 16 spesifiserer nå at ved etterfølgende måling av leieforpliktelsen, skal dette gjøres slik at selger ikke innregner gevinst eller tap knyttet til den innregnede bruksretteiendelen.

I IFRS 7 Finansielle instrumenter - opplysninger inntas det fra 2024 ytterligere notekrav knyttet til omvendt factoring. Hensikten med endringen er å gjøre investorene i stand til å vurdere effekten slike ordninger har på foretakets forpliktelser, kontantstrømmer og eksponering mot likviditetsrisiko.

Ledelsen bør kartlegge konsekvensene endringene vil ha tidlig på året. Dette gjelder særlig de som bruker omvendt factoring, da de nye opplysningskravene kan bety at datafangst må tilpasses.

Se også kapittelet Fokusområder ved årsregnskapet 2023.

Regnskapsåret 2024

Bærekraftsrapportering. Endringer i lovens inndeling av regnskapspliktige. Bærekraftsdirektivet (CSRD) er nå innført i norsk lovgivning, og dette innebærer en betydelig utvidelse i omfanget av rapporteringsplikten og hvem som er rapporteringspliktige foretak.

Endringene i regnskapsloven gir vesentlige endringer i lovens inndeling av regnskapspliktige, og gruppen store foretak defineres ved størrelseskriterier, ikke om de er ASA eller notert på regulert marked slik som tidligere.

Etter endringene i regnskapsloven inndeles de regnskapspliktige etter

• Størrelseskategorier
• Foretakstype
• Foretak av allmenn interesse, og innenfor denne kategorien er spørsmålet om foretaket er notert eller unotert av stor betydning

Du kan lese mer om hvem som er bærekraftsrapporteringspliktige, og hva som skal rapporteres i Styrebokens kapittel Bærekraftsrapportering - utvidelser i rapporteringskrav.

Morselskap: Kategoriseres basert på konsernets størrelse (mellomstort konsern = mellomstor mor)

Konsern: Dersom beregningen av størrelse gjøres samlet, dvs. uten eliminering, øker grenseverdiene for balansesum og salgsinntekter med 20 %. 

Salgsinntekter: Inntekter fra andre kilder, dersom salgsinntekter ikke er relevant. Særskilte bestemmelser for forsikringsforetak, kredittinstitusjoner og foretak etablert i tredjeland. 

Foretak som ikke er bærekraftsrapporteringspliktige, kan likevel bli påvirket av lovendringene hvis de som følge av lovendringene er flyttet til en ny størrelseskategori.

For foretak som går over fra kategorien øvrige foretak til store foretak vil endringen innebære økte notekrav på følgende områder:

• Finansiell markedsrisiko fordelt på arter av risiko - rl § 7-5
• Oversikt over rentereguleringstidspunkter og gjennomsnittlig rente på obligasjoner - rl § 7-20
• Ved obligasjonslån, konvertible lån og langsiktig gjeld til kredittinstitusjoner: Opplyse om avdragsstruktur, gjennomsnittlig rente og særlige vilkår - rl 7-21
• Aksjer/andeler spesifisert på enkelte styremedlemmer og nærstående - rl § 7-26
• Utvidede krav vedrørende ytelser til ledende personer - rl § 7-31b

Det er ingen andre forskjeller mellom øvrige og store foretak innenfor god regnskapsskikk.

Små foretak får en ny underkategori benevnt mikroforetak. Det er ingen lempinger for mikroforetak i NRS 8 Små foretak. Kategorien mikroforetak er kun innført for å unnta de minste noterte foretakene fra bærekraftsrapportering.

Justering av grensene for foretaksstørrelser

Det er en betydelig økning i terskelverdiene for små foretak. Store foretak er nå definert gjennom terskelverdier på balansesum, salgsinntekter og antall årsverk, se tabell foran.