Bærekraftsdirektivet (CSRD)

EUs bærekraftsdirektiv

CSRD (bærekraftsdirektivet) trådte i kraft i EU januar 2023 og erstattet - Non-Financial Reporting Directive (NFRD) - fra og med januar 2024. 

Målet til EU er at bærekraftsinformasjonen skal ha samme kvalitet som finansiell rapportering. For å oppnå det må virksomhetene ha samme grad av pålitelighet og konsistens i dataene som ved finansiell rapportering. CSRD stiller konkrete krav til rapportering, og det stilles blant annet krav om at det rapporteres i tråd med obligatoriske bærekraftsstandarder (ESRS). Det stilles også krav til attestasjon av rapporteringen. CSRD innebærer en betydelig utvidelse i omfanget av rapporteringsplikten og hvem som er rapporteringspliktige foretak. 

CSRD er innført i norsk lovgivning etter samme modell som i EU, og Norge følger EUs tidsplan.

Les også: EU-regler om bærekraftsrapportering endelig vedtatt

Hvem omfattes?

Rapporteringsplikten etter CSRD vil gjelde for store foretak/konsern og små og mellomstore børsnoterte foretak, unntatt mikroforetak. Rapporteringsplikten innføres trinnvis i Norge, etter samme modell som i CSRD.

I tillegg vil foretak utenfor EØS som har minst ett stort eller børsnotert datterforetak eller en filial i EØS med salgsinntekter over 40 millioner euro, og som genererer salgsinntekter (net turnover) på mer enn 150 millioner euro i EØS, bli rapporteringspliktige fra 2028.

Terskelverdiene måles både på selskaps- og konsernnivå, noe som betyr at et morselskap som er under terskelverdiene likevel kan bli rapporteringspliktig dersom konsernet som helhet overstiger terskelverdiene.

Foretakstypene som omfattes av rapporteringsplikt er:

• Aksjeselskap
• Allmennaksjeselskaper
• Partrederier, ANS og KS hvor alle deltakerne som har ubegrenset ansvar, er selskaper med begrenset ansvar
• Banker
• Kredittforetak
• Forsikringsforetak
• Statsforetak
• Norsk filial av et foretak utenfor EØS med rapporteringsplikt etter CSRD
• Foretak over terskelverdiene som har utstedt verdipapirer som er notert på regulert marked i Norge og med Norge som hjemstat, uavhengig av foretaksform.

De ovennevnte foretakstypene tilsvarer EUs minimumskrav, men i tillegg har Norge vedtatt  at statsforetak skal omfattes av rapporteringsplikten. Det er videre gitt hjemmel til  at andre foretakstyper kan bli omfattet av rapporteringskravene etterhvert. Store samvirkeforetak og boligbyggelag er løftet frem som særlig aktuelle i første omgang.

Alternative investeringsfond (AIF) og UCITS-fond er unntatt fra kravene om bærekraftsrapportering. 

Merk at foretak over terskelverdiene som har utstedt verdipapirer som er notert på et regulert marked i Norge og med Norge som hjemstat, blir omfattet av rapporteringskravene, uavhengig av foretaksform. 

Hva skal rapporteres og hvordan?