CSRD (bærekraftsdirektivet) trådte i kraft i EU januar 2023 og erstattet - Non-Financial Reporting Directive (NFRD) - fra og med januar 2024.
Målet til EU er at bærekraftsinformasjonen skal ha samme kvalitet som finansiell rapportering. For å oppnå det må virksomhetene ha samme grad av pålitelighet og konsistens i dataene som ved finansiell rapportering. CSRD stiller konkrete krav til rapportering, og det stilles blant annet krav om at det rapporteres i tråd med obligatoriske bærekraftsstandarder (ESRS). Det stilles også krav til attestasjon av rapporteringen. CSRD innebærer en betydelig utvidelse i omfanget av rapporteringsplikten og hvem som er rapporteringspliktige foretak.
CSRD er innført i norsk lovgivning etter samme modell som i EU, og Norge følger EUs tidsplan.
Rapporteringsplikten etter CSRD vil gjelde for store foretak/konsern og små og mellomstore børsnoterte foretak, unntatt mikroforetak. Rapporteringsplikten innføres trinnvis i Norge, etter samme modell som i CSRD. Det er gitt visse overgangsregler knyttet til rapporteringsplikten. Se Finansdepartementets artikkel om bærekraftsrapportering.
Unntak: Datterselskap/underkonsern er unntatt fra rapporteringsplikten, så fremt de dekkes av den konsoliderte bærekraftsrapporten til morselskapet. Unntaket gjelder ikke for store børsnoterte* foretak.
* Foretak som har utstedt omsettelige verdipapirer som er opptatt til handel på et regulert marked i EU (i Norge: Oslo Børs og Euronext Expand)
** Børsnoterte SME kan velge å vente med bærekraftsrapportering frem til regnskapsåret 2028, men må da oppgi i styrets årsberetning hvorfor bærekraftsinformasjonen ikke er gitt.
I tillegg vil foretak utenfor EØS som har minst ett stort eller børsnotert datterforetak eller en filial i EØS med salgsinntekter over 40 millioner euro, og som genererer salgsinntekter (net turnover) på mer enn 150 millioner euro i EØS, bli rapporteringspliktige fra 2028.
Terskelverdiene måles både på selskaps- og konsernnivå, noe som betyr at et morselskap som er under terskelverdiene likevel kan bli rapporteringspliktig dersom konsernet som helhet overstiger terskelverdiene.
Foretakstypene som omfattes av rapporteringsplikt er:
De ovennevnte foretakstypene tilsvarer EUs minimumskrav, men i tillegg har Norge vedtatt at statsforetak skal omfattes av rapporteringsplikten. Det er videre gitt hjemmel til at andre foretakstyper kan bli omfattet av rapporteringskravene etterhvert. Store samvirkeforetak og boligbyggelag er løftet frem som særlig aktuelle i første omgang.
Alternative investeringsfond (AIF) og UCITS-fond er unntatt fra kravene om bærekraftsrapportering.
Merk at foretak over terskelverdiene som har utstedt verdipapirer som er notert på et regulert marked i Norge og med Norge som hjemstat, blir omfattet av rapporteringskravene, uavhengig av foretaksform.
Vi hjelper deg å legge en plan, navigere i kravene og se etter nye forretningsmuligheter.
Vi kan bistå med implementering av analyseløsninger og digitale verktøy for bærekraftsrapporteringen
Vi deler gjerne våre tanker om et samarbeid for videre utvikling av ditt bærekraftsarbeid.