Omnibusforslaget for bærekraft er den første av flere tiltakspakker som er ventet fra EU de neste årene. Tiltakene kommer som en del av EUs nye femårsplan «A Competitive Compass for the EU». Nøkkelordet er konkurransekraft, med et ønske om å få fart på europeisk industri og lukke gapet mellom EU og stormakter som Kina og USA. I tillegg til å styrke innovasjonskraften og produktiviteten, samt fortsette arbeidet med å kutte klimagassutslipp, er det klare mål om forenkling og harmonisering av regelverk.
Planlegger milliardkutt i rapporteringskostnader
Forenklingen for bærekraft inneholder forslag til regelverksendringer knyttet til Bærekraftsdirektivet (CSRD), Aktsomhetsdirektivet (CSDDD) og Taksonomiregelverket. Dersom forslaget innføres vil omtrent 80 % færre selskaper i EU være rapporteringspliktige. De foreslåtte endringene berører ikke rapporteringsplikten for regnskapsåret 2024.
Innen utgangen av mandatperioden har EU kommunisert at de ønsker å redusere rapporteringsbyrden med minst 25 % for alle selskaper, med mål om å kutte 37,5 milliarder euro i kostnader.
— Vi anerkjenner at rapporteringsbyrden var i overkant stor, spesielt for mindre virksomheter. Samtidig står vi fortsatt overfor store utfordringer knyttet til klima og natur, som vil påvirke virksomheter finansielt og kreve massiv omstilling og innovasjonskraft. Dette vil det være utfordrende å lykkes med hvis ikke interessentene har tillit til det virksomhetene kommuniserer, sier Liv Annike Kverneland, partner i PwC.
1100 norske foretak får utsatt kravene med to år
Torsdag 03. april vedtok Europaparlamentet å utsette ikrafttredelsesdatoene for nye EU-lover om aktsomhetsvurdering og krav til bærekraftsrapportering. Nå gjenstår kun en formell godkjenning av Rådet.
Vedtaket innebærer at den trinnvise innføringen av Bærekraftsrapporteringsdirektivet (CSRD) blir utsatt med to år for foretak som ellers ville blitt rapporteringspliktige i 2026 og 2027 (bølge to og tre).
Fremover vil det jobbes videre med forslaget om å heve størrelsesgrensene for rapporteringspliktige etter CSRD permanent, samt med forslagene om å forenkle deler av innholdet og omfanget i kravene.
Finansminister, Jens Stoltenberg, har allerede forsikret at vedtakene i EU vil bli gjennomført raskt også i norsk lovgivning.
Ifølge Revisorforeningen vil 1100 norske foretak få utsettelse. Administrerende direktør i Revisorforeningen, Karen Kvalevåg, skriver på egne nettsider at de likevel forventer å se at mange av foretakene som fritas fra pliktene fortsatt vil rapportere bærekraftsinformasjon.
- Markedet etterspør stadig opplysninger om hvordan foretakene påvirker sine omgivelser, styrer risiko og utnytter muligheter relatert til klima, miljø om mennesker. I den forbindelse er det avgjørende at det foreligger en frivillig standard som ivaretar markedets behov for relevant og sammenlignbar informasjon, sier Kvalevåg.
Hva betyr vedtaket for deg?
- Den første bølgen av bedrifter som blir berørt av Aktsomhetsdirektivet (CSDDD) må først anvende reglene fra 2028.
- Den andre og tredje bølgen av selskaper som blir berørt av Bærekraftsdirektivet (CSRD) får utsettelse med to år.
Liv Annike Kverneland, partner i PwC, mener det er nødvendig med lettelser i rapporteringskravene, men presiserer at det fortsatt er behov for sammenlignbar, relevant og transparent informasjon i den grønne omstillingen vi står overfor.
Veien videre
Forslagene om endring av CSRD, CSDDD og taksonomien skal forhandles og vedtas i EU.
Saken om utsettelse av ikrafttredelsesdatoene har fått flertall i Europaparlamentet, og skal nå videre til Rådet for formell godkjenning.
Forenklingspakken inneholder også et annet direktiv som foreslår å endre innholdet og omfanget av bærekraftsrapportering og aktsomhetskrav. Dette innholdet vil behandles i Parlamentets juridiske komité. Tidsforløpet for behandling av disse forslagene er foreløpig ikke kommunisert.
Etter vedtaket i EU, skal endringene implementeres i nasjonal lovgivning.
Liv Annikes råd til hvordan din bedrift bør planlegge rapporteringsarbeidet fremover
- Etabler en god interessentdialog slik at dere kan være transparente med informasjon som er relevant for dem.
Det dere velger å rapportere på - gjør det godt, presist og balansert. På sikt forventer vi at en revidert versjon av VSME-rammeverket vil bli den rådende standarden for bærekraftsrapportering for selskaper som ikke rapporterer etter CSRD. At rapporteringen følger en definert og anerkjent standard, har en høy verdi for å sikre sammenlignbarhet mellom selskaper og for å kunne vise progresjon over tid.
Klimaregnskapet er et minimum for beste praksis: vit hvor dere står, vis at dere tar ansvar og gjør en innsats for å finne muligheter for å kutte klimagassutslipp.
Selv om rapporteringskravene lettes, forsvinner ikke bærekraftsrelaterte risikoer og muligheter, og investorer er fortsatt interessert i å vite hvilken strategi selskaper jobber etter for å tilpasse seg dette.
Dobbel vesentlighetsanalyser, klimarisikoanalyser og naturrisikoanalyser vil fortsatt gi god og verdifull innsikt på veien mot omstilling, og for å bygge et robust og tilpasningsdyktig selskap.
Kanskje er mulighetene for å differensiere seg i dette landskapet enda større som følge av lettelsene i rapporteringskrav? Vis at dere er en ansvarlig virksomhet som tar bærekraft på alvor med mål om å bevare kloden for fremtidige generasjoner!
EUs omnibusforlsag oppsummert på 30 min
Se oppsummeringen fra vårt webinar
PwCs Børsforum Q1
Velkommen til vår kvartalsvise oppdatering for børsnoterte selskaper!
Kontakt oss
Øystein Blåka Sandvik
Liv Annike Kverneland