EUs omnibus

Foreslår betydelige forenklinger i bærekraftsregelverk

Innsikt
27/02/25

EU-kommisjonen la 26. februar frem et omfattende forslag om å forenkle EUs bærekraftsregelverk. Målet er å lette rapporteringsbyrden med 25 % for de store foretakene og 35 % for små og mellomstore bedrifter.

Omnibusforslaget for bærekraft er den første av flere tiltakspakker som er ventet fra EU de neste årene. Tiltakene kommer som en del av EUs nye femårsplan «A Competitive Compass for the EU». Nøkkelordet er konkurransekraft, med et ønske om å få fart på europeisk industri og lukke gapet mellom EU og stormakter som Kina og USA. I tillegg til å styrke innovasjonskraften og produktiviteten, samt fortsette arbeidet med å kutte klimagassutslipp, er det klare mål om forenkling og harmonisering av regelverk.

Planlegger milliardkutt i rapporteringskostnader

Forenklingen for bærekraft inneholder forslag til regelverksendringer knyttet til Bærekraftsdirektivet (CSRD), Aktsomhetsdirektivet (CSDDD) og Taksonomiregelverket. Dersom forslaget innføres vil omtrent 80 % færre selskaper i EU være rapporteringspliktige. De foreslåtte endringene berører ikke rapporteringsplikten for regnskapsåret 2024.

Innen utgangen av mandatperioden har EU kommunisert at de ønsker å redusere rapporteringsbyrden med minst 25 % for alle selskaper, med mål om å kutte 37,5 milliarder euro i kostnader.

— Vi anerkjenner at rapporteringsbyrden var i overkant stor, spesielt for mindre virksomheter. Samtidig står vi fortsatt overfor store utfordringer knyttet til klima og natur, som vil påvirke virksomheter finansielt og kreve massiv omstilling og innovasjonskraft. Dette vil det være utfordrende å lykkes med hvis ikke interessentene har tillit til det virksomhetene kommuniserer, sier Liv Annike Kverneland, partner i PwC.

Liv Annike Kverneland, partner i PwC, mener det er nødvendig med lettelser i rapporteringskravene, men presiserer at det fortsatt er behov for sammenlignbar, relevant og transparent informasjon i den grønne omstillingen vi står overfor.

1. Rapporteringspliktige foretak

Rapporteringsplikten endres fra å gjelde store foretak og børsnoterte små og mellomstore foretak, unntatt mikroforetak, til å gjelde store foretak med mer enn gjennomsnittlig 1000 ansatte i regnskapsåret.

Rapporteringsplikten gjelder uavhengig av om foretaket er av allmenn interesse eller ikke.

Bølge 2 og 3

For foretakene som etter eksisterende lovgivning skal rapportere fra hhv. 2025 (bølge 2) og 2026 (bølge 3), er det foreslått en utsettelse på to år. Etter forslaget skal medlemslandene vedta utsettelsen innen 31. desember 2025. Intensjonen er å utsette rapporteringsplikten frem til medlemslandene i EU har implementert det nye forslaget om rapporteringsplikt for store foretak med over 1000 ansatte.

Bølge 1

For foretakene som er rapporteringspliktige fra og med 2024 (bølge 1), vil rapporteringsplikten videreføres frem til medlemslandene implementerer det nye forslaget om å endre rapporteringsplikten til kun å gjelde store foretak med over 1000 ansatte. Forslaget, slik det foreligger nå, er altså at alle foretak i bølge 1, også de med mellom 500 og 1000 ansatte, fortsatt får rapporteringsplikt i 2025.

2. Oppdatert ESRS og frivillig standard

Forslaget legger opp til at de vedtatte ESRSene skal forenkles gjennom å redusere antallet obligatoriske datapunkter og ha mer fokus på kvantitativ informasjon. De ber også om at ESRSene tydeligere angir hvordan man gjennomfører en dobbel vesentlighetsanalyse. Planen er at de oppdaterte standardene skal vedtas senest 6 måneder etter at EU vedtar de foreslåtte nye rapporteringsreglene.

Kommisjonen vil be EFRAG prioritere utviklingen av den frivillige rapporteringsstandarden (VSME) slik at de foretakene som faller under terskelverdien for rapporteringsplikt, kan benytte denne for fremtidig frivillig rapportering. Det foreslås at den frivillige standarden etterhvert skal implementeres som “delegated act”, sannsynligvis da forskrift i Norge.

3. Verdikjedeinformasjon

For å lette byrden for særlig små og mellomstore foretak foreslår kommisjonen at rapporteringspliktige foretak ikke skal kunne etterspørre verdikjedeinformasjon, utover informasjonen som følger av den frivillige standarden (VSME), fra foretak med færre enn 1000 ansatte.

4. Sektorspesifikke standarder

EFRAG har arbeidet med sektorspesifikke standarder som skulle vedtas i 2026. Kommisjonen foreslår nå å sette en stopper for dette arbeidet, slik at det kun er sektoragnostiske standarder som gjelder.

5. Krav om attestasjon

Kravet om attestasjon av pliktig bærekraftsrapportering med moderat grad av sikkerhet videreføres. Planen om å gå over til attestasjon med betryggende grad av sikkerhet er foreslått fjernet.

Det vil ikke bli krav om attestasjon for de foretakene som rapporterer etter den frivillige standarden.

Rapporteringsplikten vil etter det nye forslaget følge de samme tersklene som CSRD for øvrig. Videre introduseres det et “opt-in” regime for store foretak med over 1000 ansatte, men som ikke har omsetning over 450 mEUR. Disse foretakene vil kun måtte rapportere etter taksonomien hvis de hevder at de har grønne eller delvis grønne aktiviteter. For disse foretakene vil det gjelde en noe forenklet rapporteringsplikt.

Vesentlighet

Forslaget introduserer et vesentlighetsprinsipp i taksonomien. For ikke-finansielle foretak innebærer dette at foretakene kan utelate å rapportere på aktiviteter som i sum utgjør under 10% av nevneren i de tre KPIene; turnover, CapEx og OpEx. I tillegg kan foretakene velge å ikke rapportere på OpEx for aktiviteter som i sum utgjør under 25% av total omsetning.

Også for finansforetak foreslås det et vesentlighetsprinsipp, avhengig av type finansforetak. Blant annet kan kreditinstitusjoner etter forslaget unnlate å rapportere “eligibility” og “alignment” for eiendeler som kumulativt utgjør under 10% av nevneren i Green Asset Ratio. Lignende vesentlighetsprinsipp introduseres for de andre typene finansforetak.

Forenklinger i malene

For både ikke-finansielle foretak og finansforetak innføres det forenklinger i rapporteringsmalene, og særlig for kredittinstitusjoner medfører forslaget en betydelig reduksjon i antall obligatoriske datapunkter.

Tekniske kriterier

Forslaget innebærer en forenkling i anvendelse av DNSH-kriteriene (Do No Significant Harm) for ikke-finansielle foretak. Selv om de foreslåtte endringene innebærer en forenkling, vil kravene fremdeles være krevende å oppfylle for mange foretak.

CSDDD slik det ble vedtatt i EU i 2024 pålegger store foretak (i CSDDD definert som over 1000 ansatte og omsetning over 450 million euro) å gjøre aktsomhetsvurderinger knyttet til menneskerettigheter, arbeidstakerrettigheter og klima- og miljøpåvirkning i egen virksomhet og i leverandørkjeden. Implementeringen av CSDDD foreslås utsatt med ett år til 2028. CSDDD er vurdert som EØS-relevant, men er foreløpig ikke implementert i Norge.

I endringsforslaget er det lagt stor vekt på å lette byrden for små og mellomstore foretak som det er forventet at må levere mye informasjon til foretakene som treffes av direktivet direkte. Derfor har kommisjonen foreslått en forenkling som, i første omgang, begrenser aktsomhetsvurderingen til kun direkte forretningsforbindelser (første ledd). Imidlertid skal også indirekte forretningsforbindelser vurderes dersom man har plausibel informasjon som antyder faktiske eller potensielle påvirkninger på deres nivå. Videre foreslås det å redusere hyppigheten i periodisk overvåkning av forretningsforbindelsene fra årlig til hvert femte år.

Veien videre

Forslagene om endring av CSRD, CSDDD og taksonomien skal forhandles og vedtas i EU. Tidslinjen for dette arbeidet i EU er ikke kjent. Etter vedtaket i EU, skal endringene implementeres i nasjonal lovgivning.

Liv Annikes råd til hvordan din bedrift bør planlegge rapporteringsarbeidet fremover

Etabler en god interessentdialog slik at dere kan være transparente med informasjon som er relevant for dem.
Det dere velger å rapportere på - gjør det godt, presist og balansert. På sikt forventer vi at en revidert versjon av VSME-rammeverket vil bli den rådende standarden for bærekraftsrapportering for selskaper som ikke rapporterer etter CSRD. At rapporteringen følger en definert og anerkjent standard, har en høy verdi for å sikre sammenlignbarhet mellom selskaper og for å kunne vise progresjon over tid.
Klimaregnskapet er et minimum for beste praksis: vit hvor dere står, vis at dere tar ansvar og gjør en innsats for å finne muligheter for å kutte klimagassutslipp.
Selv om rapporteringskravene lettes, forsvinner ikke bærekraftsrelaterte risikoer og muligheter, og investorer er fortsatt interessert i å vite hvilken strategi selskaper jobber etter for å tilpasse seg dette.
Dobbel vesentlighetsanalyser, klimarisikoanalyser og naturrisikoanalyser vil fortsatt gi god og verdifull innsikt på veien mot omstilling, og for å bygge et robust og tilpasningsdyktig selskap.
Kanskje er mulighetene for å differensiere seg i dette landskapet enda større som følge av lettelsene i rapporteringskrav? Vis at dere er en ansvarlig virksomhet som tar bærekraft på alvor med mål om å bevare kloden for fremtidige generasjoner!

EUs omnibusforlsag oppsummert på 30 min

Se oppsummeringen fra vårt webinar

Se presentasjonen

Se opptaket fra studio

PwCs Børsforum Q1

Velkommen til vår kvartalsvise oppdatering for børsnoterte selskaper!

Se agenda

Kontakt oss

Øystein Blåka Sandvik

Partner | ESG-leder for revisjon, Oslo, PwC Norway

952 60 415

Kontakt meg

Liv Annike Kverneland

Partner, Oslo, PwC Norway

91 15 11 10