CSRD i Norge - kort oppsummert
Loven ble som forventet vedtatt uten endringer sammenlignet med forslaget i proposisjonen, og er nå sanksjonert i Statsråd. Tidspunkt for ikrafttredelse vedtas formelt etter sommeren.
Frem til i dag har rapporteringskrav knyttet til bærekraft vært gitt gjennom regnskapslovens krav til redegjørelse om samfunnsansvar (§ 3-3 c) for enkelte foretak. Reglene erstattes nå av kravene som ligger i CSRD, først og fremst gjennom endringer i regnskapsloven, men også verdipapirhandelloven, allmennaksjeloven, finansforetaksloven og revisorloven/-forordningen endres på enkelte punkter.
Hvem blir rapporteringspliktige og fra hvilket tidspunkt?
Rapporteringsplikten vil gjelde for store foretak/konsern innenfor de definerte foretakstypene i loven og for små og mellomstore børsnoterte foretak, unntatt mikroforetak. Rapporteringsplikten innføres trinnvis etter samme modell som i CSRD.
- Minst 500 ansatte (årsverk i snitt) og
- Salgsinntekter > 580 MNOK eller
- Balansesum > 290 MNOK
- Salgsinntekter > 580 MNOK
- Balansesum > 290 MNOK
- Antall ansatte (årsverk i snitt) > 250
Børsnoterte SME** er foretak som tilfredsstiller minst to av tre vilkår:
- Salgsinntekter: 10 - 580 MNOK
- Balansesum: 5- 290 MNOK
- Antall ansatte (årsverk i snitt): 10-250
Unntak: Datterselskap/underkonsern er unntatt fra rapporteringsplikten, så fremt de dekkes av den konsoliderte bærekraftsrapporten til morselskapet. Unntaket gjelder ikke for store børsnoterte* foretak.
* Foretak som har utstedt omsettelige verdipapirer som er opptatt til handel på et regulert marked i EU (i Norge: Oslo Børs og Euronext Expand)
** Børsnoterte SME kan velge å vente med bærekraftsrapportering frem til regnskapsåret 2028, men må da oppgi i styrets årsberetning hvorfor bærekraftsinformasjonen ikke er gitt.
I tillegg vil foretak utenfor EØS som har minst ett stort eller børsnotert datterforetak eller en filial i EØS med salgsinntekter over 40 millioner euro, og som genererer salgsinntekter (net turnover) på mer enn 150 millioner euro i EØS, vil bli rapporteringspliktige fra 2028.
Om og når krav til bærekraftsrapportering inntreffer for foretak er altså avhengig av foretakstype, størrelseskategori, om foretaket er børsnotert og av bærekraftsrapportering for øvrig i konsernet. Vurderingen av om man er rapporteringspliktig kan være kompleks.
Les mer om hvem som omfattes og når på vår Bærekraftrapporteringsportal.
Hva skal rapporteres - hvor og hvordan?
Foretakene skal rapportere på vesentlig bærekraftsinformasjon. Det vil si den informasjonen som er nødvendig for at brukerne av informasjonen skal forstå både hvordan bærekraftsforhold påvirker foretaket, og informasjon som er nødvendig for å forstå hvordan foretaket påvirker mennesker og miljøet. Eksempel på bærekraftsforhold kan være klima, forurensing, arbeidsforhold, overholdelse av menneskerettigheter, anti-korrupsjon og bekjempelse av bestikkelser, samt styringselementer. For å identifisere vesentlig bærekraftsinformasjon, skal foretaket gjøre en dobbel vesentlighetsanalyse.
Formålet er at bærekraftsinformasjonen skal ha samme kvalitet som finansiell rapportering. Regnskapsloven stiller konkrete krav til rapportering, og det stilles blant annet krav om at det rapporteres i tråd med obligatoriske bærekraftsstandarder (ESRS). ESRSene vil gjelde som forskrifter i Norge og vil bli oversatt til norsk.
Bærekraftsrapporten skal videre inkludere rapportering i tråd med EU-taksonomien.
Bærekraftsinformasjonen skal gis i en egen dedikert del i styrets årsberetning. Foretakene plikter å utarbeide årsberetningen i et maskinlesbart format (XHTML-format). Bærekraftsinformasjonen, herunder nøkkeltallene som kreves opplyst i henhold til taksonomien, skal merkes (tagges) digitalt. Ved digital merking (ESEF-format) kan informasjonen leses av både maskiner og mennesker.
Attestasjon og revisors rolle
Tillit til bærekraftsinformasjonen sikres gjennom krav om at bærekraftsrapporten skal attesteres av foretakets valgte revisor for finansiell rapportering eller av en annen statsautorisert revisor som velges for å attestere bærekraftsrapporten.
I første omgang skal rapporten attesteres med moderat grad av sikkerhet, men planen er på sikt å gå over til betryggende sikkerhet, det vil si samme sikkerhetsnivå som ved revisjon av finansiell informasjon.
Revisjonsutvalgets rolle
Revisjonsutvalgets ansvar og oppgaver knyttet til den finansielle informasjonen (årsregnskap) og bærekraftsrapporteringen sidestilles.
Revisjonsutvalget får blant annet ansvar for å informere styret om resultatet av attestasjonen av bærekraftsrapporteringen samt overvåke prosessene knyttet til bærekraftsrapporteringen, selskapets interne kvalitetskontroll- og risikostyringssystemer knyttet til bærekraftsrapporteringen og revisjonen av bærekraftsrapporten.
Les mer om revisjonsutvalgets ansvar og arbeid i vår styrehåndbok.
Tilsyn
Finanstilsynet vil føre tilsyn med foretakenes bærekraftsrapportering. Det er i hovedsak foretak av allmenn interesse som er underlagt tilsyn på dette området, det vil si noterte foretak, banker, kredittforetak og forsikringsforetak.
PwCs CSRD Guidebook
Få oversikt over struktur og innhold, illustrative veiledninger for ESRSene, nyttige referanser og eksempler.
— Stor oppside for selskapene som leverer
Liv Annike Kverneland, partner i PwC, mener det er på høy tid at vi får en standardisering som gir markedet sammenlignbarhet over tid. — Med CSRD blir det mulig å spore progresjon frem mot de bærekraftsmålene virksomheten har satt seg. Og med åpenhet rundt tallene, kan leseren også vurdere om disse er i tråd med nasjonale og internasjonale målsettinger.
Liv Annike Kverneland, er partner i PwC, med tidligere erfaring som CFO og styremedlem.
Det siste året har Kverneland hjulpet flere selskaper med forberedelsene til CSRD.
— Prosessen og de nye kravene innebærer helt klart en jobb for selskapene. Men det er også mye å vinne. Godt bærekraftsarbeid og pålitelig rapportering bidrar til å bygge tillit, bedre omdømme, gi bedre låne- og finansieringsmuligheter, og større mulighetsrom for gode samarbeidsavtaler, sier Kverneland.
Ikke minst tror hun en grundig prosess kan bidra til raskere omstilling.
— Det er mye god innsikt som kommer ut av prosessen, og som bør brukes til bedre beslutninger og tiltak. De som gjør et skikkelig arbeid nå, vil antagelig også høste goder som større engasjement og eierskap hos flere i organisasjonen, tydeligere retning, bedre prioritering og forankring, mener Kverneland.
Det er ikke nødvendigvis alltid slik at lønnsomhet og bærekraftsmål går hånd i hånd i det korte bildet, og virksomhetene trenger derfor bedre beslutningsgrunnlag for å kunne ta de gode valgene i dag som bidrar til en tilpasning på lengre sikt.
Liv Annikes råd til deg som skal rapportere etter CSRD
- Bruk prosessen til å binde selskapet bedre sammen: Involver alle nøkkelpersoner i selskapet, og skap et engasjement for de viktigste bærekraftsområdene til virksomheten.
- Bruk tid på forankring: Involver toppledelsen, styret og revisor i prosessen, og sørg for at konklusjoner og beslutninger forankres underveis.
- Ta eierskap til prosessen: Bruk gjerne rådgivere - men som støtte og fasilitator.
- Benytt dere av muligheten for god dialog med interessentene: Arbeidet med den doble vesentlighetsanalysen kan gi ny verdifull innsikt i hva nøkkelpersoner i og utenfor organisasjonen er opptatt av.
- Legg et godt fundament for bærekraftsarbeidet: Ikke undervurder tiden og ressursene som kreves for å gjøre et grundig arbeid - the devil is in the details. Jo mer kvalitet man legger i arbeidet nå, jo mer målrettet kan dere jobbe og rapportere.
- Dokumenter godt: Husk å dokumentere underveis i prosessen, slik at det er mulig å gå tilbake for å grave i argumenter og tall for valgene som ble gjort.
- Få den riktige teknologien på plass — både for å sikre effektivitet og kvalitet i rapporteringen.
- Bruk prosessen til mer enn compliance: Det er de bærekraftige strategiene og valgene som vil bidra til å bygge en robust forretningsmodell som står seg over tid. De som nå bruker EUs bærekraftsdirektiv slik det er ment – fra innsikt til handling - kan få et viktig fortrinn i markedet.
PwCs CSRD Guidebook
Få oversikt over struktur og innhold, illustrative veiledninger for ESRSene, nyttige referanser og eksempler.
Er din bedrift rigget for CSRD?
Vi hjelper deg å legge en plan, navigere i kravene og se etter nye forretningsmuligheter.
Kontakt oss
Øystein Blåka Sandvik
Liv Annike Kverneland