{{item.title}}
{{item.text}}
{{item.title}}
{{item.text}}
19/10/21
Hva gjør 12 millioner barneekteskap med verden? Hør Bård Vegar Solhjell, leder i Norad, og Kari Helene Partapuoli, generalsekretær i PLAN. PS: 12 millioner jenter betyr ei jente hvert tredje sekund.
Bård Vegar Solhjell, leder i NORAD
Kari Helene Partapuoli, generalsekretær i PLAN
Anne-Marie Helland, tidligere generalsekretær i Kirkens Nødhjelp, og nå direktør for internasjonal utvikling i PwC.
Steinar Hareide
– I 117 land i verden er det lovlig å gifte bort jentebarn. Den viktigste årsaken er fattigdom.
Likestilling, kultur og skolegang betyr mye for å få bukt med barneekteskap. Men det er ikke alle i landene som er for altså. Det er mange politikere, ledere og ungdom i de landene som ønsker å bekjempe barneekteskap, sier Kari Helene Partapuoli som leder PLAN som har årets TV-aksjon.
-Vi har lagt bak oss en generasjon med store fremskritt. I 1990 var det to milliarder ekstremt fattige. I dag er tallet 700 millioner. Barnedødelighet er halvert. Samtidig har Covid 19 vært et voldsomt tilbakeslag. Mange har mistet jobbene sine, og færre barn går på skolen. Det gjør også at sjansen øker for at man blir giftet bort som barn, sier Solhjell.
– Det er en ond sirkel, det der. De som blir giftet bort slutter ofte på skolen når de er 12 år.
Samfunnseffekten er stor: Færre jenter i utdanning gir færre kvinner i arbeidsmarkedet, som igjen gir dypere fattigdom og dermed flere barneekteskap.
Fattigdomsbekjempelse er derfor et viktig steg for å få slutt på barneekteskap, sier Anne-Marie Helland.
– Vi hadde en podcast om oljefondet med en professor som sa at det at norske kvinner begynte å jobbe har betydd mer for norsk økonomi enn oljefondet selv, sier programleder Steinar Hareide.
Hør podcasten om oljefondet her (Åpnes i nytt vindu)
– Hvis man fikk bukt med barneekteskap får man økt den nasjonale økonomien med rundt 20%. Når jenter får muligheten til å bidra til samfunnet, så er det samfunnsøkonomisk fornuftig,sier Partapuoli.
– Jeg har møtt tidligere barnebruder og ble blåst overende av styrken deres. Både styrken de må ha hatt for å komme seg ut av et voldelig ekteskap. Og for at de nå jobber med at andre jenter skal få velge selv. Det aller tyngste er å møte unger som har fått barn altfor tidlig, hvor det ikke er nok helsehjelp for å behandle de tyngste skadene, sier PLAN-lederen.
– Krig og konflikt gir flere barneekteskap. Det var fire ganger flere syriske jenter under 18 som ble giftet bort under krigen i forhold til før konflikten, sier Anne-Marie Helland.
-Likestilling, jenters verdi og sosiale normer er på et helt annet nivå i land med barneekteskap, og noe vi jobber med, sier Partapuoli.
– Det høres ut som juntafil i Norge og juntafil i Malawi er litt ulike ting, sier Hareide.
– Barneekteskap kunne skje også i Norge før, men likestilling og holdningsendring har kommet langt de siste hundre årene. Kombinasjonen likestilling og fattigdomsbekjempelse vil være viktig for å få slutt på barneekteskap, sier Solhjell.