PwC-podden: Hvem bestemmer over oljefondet?

Gjester:

• Hadia Tajik – første nestleder i Finanskomiteen og nestleder i AP

• Karin Thorburn – finansprofessor ved NHH

Programledere: Eivind Nilsen og Steinar Hareide

– Oljefondet ligger under Norges bank, men formelt er det Stortinget som kommer opp med rammevilkår om hvordan fondet skal forvaltes og hva de kan investere i, sier finansprofessor Thorburn som sitter i en ekspert-klimagruppe som skal vurdere hvordan klimaet kan påvirke oljefondet (Statens pensjonsfond utland).  

Dette bestemmer politikerne

– Politikerne har ikke en styrende hånd på den daglige driften. Det skal være en avstand mellom folkevalgte og NBIM (Norwegian Bank Investment Management). Men det er folkets penger, så da må vi gjennom rammevilkår legge føringer.  I finanskomiteen fører vi tilsyn. De politiske avklaringene skjer i komiteen og så behandles det i Stortinget. Alle partiene er representert i komiteene, forklarer Tajik som er første nestleder i Finanskomiteen. 

Hun peker på at mye ligger hos politikerne: – Å opprette fondet var politisk. Å bestemme at deler av fondet skal i aksjer er politisk. Og en del rammebetingelser blir det tatt initiativ til på Stortinget. Hovedlinjene er at det ikke skal oppnå store uenigheter. Det er et nasjonalt fond så det trenger en forutsigbarhet, sier Tajik.

Risikovilje i fondet er grunnen til at fondet er så stort

– Da fondet var nytt tok de lavere risiko. Fondet har vokst mest når det har blitt tatt mer risiko, sier Steinar Hareide, skatterådgiver i PwC. 

– Jeg satt i komite med Sigbjørn Johnsen og Kristin Halvorsen,  og ble overrasket over den store risikoviljen. Det har vært en fantastisk avkastning i verdens aksjemarked, og oljefondet har blitt så stort fordi man har vært villig til å ta risiko, sier Thorburn. 

Professor syns oljefondet bør ta mer risiko

– Det har vært en trygghet å ta litt risiko for det har hele tiden kommet penger inn gjennom oljesektoren. En behøver ikke være spåmann for å se at det blir mindre penger inn i fremtida fra oljen. Forvaltningen av finansinvesteringene vil kanskje få mer søkelys på seg?, spør programleder Nilsen.

-Selv med en aksjeportefølje får man en del avkastning som man kan bruke i statsbudsjettet. Hva er tidshorisonten på en slik portefølje kan man tenke . Jeg var med i  Mork-utvalget (Mork-utvalget ble oppnevnt 8. januar 2016 og fikk i oppgave å vurdere aksjeandelen i Statens pensjonsfond utland) som anbefalte 70% og jeg stod bak det. Personlig tenker jeg at jo lengre investeringshorisont, jo mer risikobærende evne har det. Jeg syns man burde øke risikoen. Det finnes to sett å skape avkastning på: Den ene er å ta systematisk risiko når man holder mange aksjer. Den andre er å forsøke å identifisere eiendeler som kan ha mer avkastning. Forskning viser at det ikke blir noe mer ut av det. Man må bestemme seg for den risikobærende evnen. Så den største  beslutningen ligger egentlig hos Stortinget, sier Thorburn om Stortinget som bestemmer hvor stor andel av oljefondet som skal investeres i aksjer. 

– Minner litt om ens egen pensjonssparing, at du kan ta større risiko som yngre. Tar du stor risiko som 69-åring så risikerer du å miste alt om det kommer et børskrakk, sier Steinar Hareide. 

– Fondet forventes å leve i hundrevis av år, og er på den måten evig ung, ja, svarer Thorburn.  

Ber oljefondet om å ta større hensyn til klimarisiko

– Det er bred politisk enighet om at det skal være høyest mulig avkastning. Og alle er enig i at det må være en viss risiko. Under dagens regjering har det kommet forslag om å bruke mer enn handlingsregelen. Det er vi i AP imot. Vi har bedt oljefondet om å få ennå større bevissthet rundt klimarisiko, sier Tajik. 

Et risikoutvalg er satt ned av Jan Tore Sanner. Det handler om lønnsomhetsvurderingene og at klimarisiko må inn mer systematisk.

– Den viktigste pengepotten vår er at folk er i arbeid og vi får til innovasjon

– Vi er nødt til å ta politiske avgjørelser som for eksempel å ikke investere i oppstrøms oljeselskaper (som driver kun med oljeleting og oljeutvinning), sier Tajik.

– Den viktigste formuen til Norge ligger ikke i oljefondet men i arbeidskraften og innovasjon, sier Thorburn. 

Oljefondet må ikke bli en hvilepute for dagens unge 

-Vi får en følelse av at oljefondet er det eneste vi eier. Men du mener at det at vi har damer i jobb er mye mer verdifullt, Karin? Spør Hareide. – Ja, mye mer. Det andre er en infrastruktur som bredbånd og reisemuligheter. Det vil være viktigere i fremtiden enn oljefondet. Neste generasjon tror at vi har en formue og de slipper å jobbe. Det er farlig, svarer Thorburn.

– Jeg deler bekymringen din. Nå kommer eldrebølgen for fullt og vi trenger flere i jobb for å ta seg av de eldre og syke. Det er en fare for at folk syns vi har snakket om eldrebølgen så lenge, at det blir litt ulv ulv. Og at det ikke er så farlig fordi vi har oljefondet, sier Tajik. 

Stramme inn etter korona

– Det er på tide å stramme inn på oljepengebruken nå etter de to korona-årene. For at det skal være godt å være pensjonist i fremtiden så kan vi ikke bruke mer enn handlingsregelen, avslutter Tajik.