Klimaindeksen 2024

I juli 2024 noterte vi oss nok en klimarekord. De siste 13 månedene har vi overskredet 1,5- gradersmålet hver eneste måned, med en global gjennomsnittstemperatur som er 1,63 grader høyere enn det førindustrielle gjennomsnittet. Den samme trenden finner vi i havet: I 2023 ble overflatetemperaturen målt til den varmeste noensinne, og målinger hittil i 2024 viser at temperaturøkningen akselererer. 

I en tid hvor mange saker kjemper om oppmerksomheten, er det utfordrende å mobilisere for en saktegående krise. Det ligger i menneskets natur å prioritere de umiddelbare farene. De vi opplever som trusler her og nå. Samtidig vet vi at det haster å handle, og at konsekvensene vil bli mer kostbare og alvorlige jo lenger vi venter. Det vi gjør nå teller mer enn noen gang. 

I årets utgave av Klimaindeksen retter vi søkelyset på hva som trengs for å oppnå en reell klimaomstilling. Nedenfor finner du et utdrag av høydepunktene fra årets analyse. 

PwCs klimaindeks viser at det nå er 36 av Norges 100 største selskaper som kan vise til utslippskutt i egen virksomhet og verdikjede over tre år. 18 av disse kutter i tråd med Parisavtalen  — en dobling av selskaper sammenlignet med fjoråret. 

Årets klimavinnere er en miks av selskaper. Mange av disse har jobbet målrettet med å kutte utslipp, mens andre selskapers utslippskutt skyldes markedssvingninger i form av nedgang i volum samtidig som de har hatt prisoppgang. 

Også på rapporteringssiden viser analysen store løft. I år har 94 av 100 selskaper et klimaregnskap på plass, og 74% inkluderer alle vesentlige indirekte scope 3-utslipp. Kvaliteten er blitt vesentlig bedre, som gjør seg synlig ved at antallet selskaper i de to laveste kategoriene, kategori 4 og 5, er redusert fra 68 selskaper i 2021, til 26 selskaper i 2023. ​

Klimaindeksen ser også på gapet mellom hvor mye norske selskaper ligger an til å slippe ut i 2030, mot hva vi faktisk kan slippe ut i henhold til målene i Parisavtalen. Dagens gap er 17 millioner tonn CO2e, som er en økning på 7 millioner tonn CO2e fra i fjor. 

En analyse basert på historiske utslipp for scope 1 og 2 tilbake til 2020, viser en trend på rett over 2.5% blant Norges største selskaper.​ For å nå målene kreves en ytterligere innsats på 4.5 % kutt per år. ​

Med dagens takt når ikke selskapene 2030-målet før i 2045.

^{​*Selskapene som er inkludert i beregningen av denne trendbanen er de 79 selskapene i årets utvalg som kan vise til tre års historikk for rapportering av direkte utslipp i egen drift (scope 1 og 2). Scope 3 (indirekte utslipp i verdikjeden) er ikke inkludert i denne analysen på grunn av begrenset historikk i tallgrunnlaget. ​}

Drivere for utslippskutt 

Hoveddriverne for selskapenes arbeid med utslippskutt de siste to årene, er ifølge spørreundersøkelsen: 1) nye krav fra myndigheter, 2) nye krav fra kunder og andre interessenter, og 3) muligeten til å differensiere seg i markedet og bedre omdømme.

Nytt for året er svaralternativet «bidra til at samfunnet når klimamålene», som kommer ut helt på topp. 

En klimaomstillingsplan forteller omverdenen hvordan selskapet skal bidra i overgangen til et lavutslippssamfunn, og gir retning til selskapets interne klimaarbeid. 

Årets tall tyder på en sammenheng mellom selskaper som har en konkret plan for utslippskutt og de som faktisk evner å kutte. Mens halvparten av årets klimavinnere har utarbeidet en klimaomstillingsplan, er andelen betydelig lavere blant selskapene som ikke kan vise til utslippskutt. 

God forankring er avgjørende for å oppnå reelle resultater

God styring og kontroll er en forutsetning for å lykkes med omstilling. Spesielt viktig er det at klimaomstillingsplanen forankres godt, da den ofte inneholder tiltak som går på tvers av selskapet, med involvering fra mange ulike forretningsområder. Årets funn viser stor variasjon i modenhet blant selskapene:​

• 90% har etablert styrende dokumenter og/eller retningslinjer knyttet til klima​.

• 66% av selskapene har lagt det operasjonelle ansvaret for bærekraft til en egen rolle, enten i eller utenfor ledelsen. 15% har lagt ansvaret til CEO.​

• 60% av selskapene vurderer sin internkontroll på klimarapportering til formalisert, og 34% vurderer den til å være uformell​.

• 24% har bonus eller annen godtgjørelse knyttet til utslippskutt. 69% har ikke det​.

En god klimarisikoanalyse er et viktig beslutningsgrunnlag for å kunne tilpasse seg fremtiden, og håndtere risikoer før de inntreffer.​ Årets klimaindeks viser en positiv utvikling på området, og flere oppgir at selskapet har gjort endringer operasjonelt, strategisk eller på tiltaksnivå for å redusere risiko. 

Kvaliteten på analysene fortsetter å øke, og i år beskriver 73 av selskapene klimarelaterte risikoer eller muligheter i sin bærekraftsrapport (opp fra 61 i fjor). 

Næringslivet må navigere et krevende trilemma

«Alt henger sammen med alt» sa Gro Harlem Brundtland, og sitatet kunne ikke beskrevet bedre situasjonen verden befinner seg i. Vi står midt i både en naturkrise og en klimakrise, som begge påvirker og forsterker hverandre.

I årets spørreundersøkelse (som er besvart av 62 av selskapene) svarer ni av ti at de jobber med naturrisiko. Dette er en kraftig økning fra fjorårets seks av ti. Blant selskapene som har identifisert naturrisiko, bruker 61% informasjonen til å gjøre risikoreduserende tiltak, eller endringer på et mer operasjonelt (46%) eller strategisk (33%) nivå. Mange selskaper har også kommet i gang med konkrete handlinger for å redusere sin naturpåvirkning.

Nye EU-regler om bærekraftsrapportering ble vedtatt rett før sommeren, og innføres trinnvis for norske selskaper. CSRD er et rapporteringsdirektiv, med detaljerte krav til hvilken og hvordan bærekraftsinformasjon skal rapporteres.

97 av selskapene i årets Klimaindeks omfattes av regelverket i 2024 eller 2025, og analysen tyder på at selskapene er godt i gang med forberedelsene til sitt første rapporteringsår. Likevel er det fortsatt mange som ikke har publisert en detaljert klimaomstillingsplan i tråd med kravene gitt i klimastandarden ESRS E1.

Økt standardisering og åpenhet rundt selskapenes bærekraftsarbeid ser også ut til å ha en positiv effekt på selskapenes klimaarbeid. Omtrent halvparten av lederne som har besvart spørreundersøkelsen sier CSRD endrer selskapets strategiske retning, og majoriteten mener regelverket har hatt en positiv effekt både på klimaarbeidet og selskapets arbeid med naturpåvirkning.

8% av bærekraftslederne tror Norge vil nå klimamålet for 2030, ifølge spørreundersøkelsen. Det er en nedgang på 6% sammenlignet med fjoråret.

Analysen viser også en nedgang i andelen ledere som mener at bærekraft alltid er lønnsomt i det lange løp. I fjor sa 98% seg enig i utsagnet, mens det i år var 88% som var enig i påstanden.  

Næringslivet og myndighetene må spille på lag for å klare omstillingen

For å lykkes med å nå målene i Parisavtalen må næringsliv og myndigheter samarbeide for å oppnå utslippskutt på tvers av bransjer. 

Ifølge spørreundersøkelsen mener selskapene at det særlig er tre punkter som ville gjort det enklere å kutte utslipp og forbedre klimaarbeidet: 1) Økonomiske insentiver, 2) Mer forutsigbare og tydelige rammevilkår, og 3) Standardiserte verktøy og rammeverk.

I årets klimaindeks har vi fremhevet hvordan tydelig klimaledelse og god rapportering kan være verktøy for å skape reell omstilling. Store endringer må til for å nå klimamålene, og det er ingen tvil om at det vil bli krevende for mange. Derfor er det også viktig å annerkjenne at klimaomstillingen er en modningsreise.