{{item.videoDuration}}
{{item.title}}
{{item.text}}
{{item.videoDuration}}
{{item.title}}
{{item.text}}
Nylig noterte vi oss nok en klimarekord, med den varmeste sommeren noensinne både i Europa og globalt. Det er sannsynlig at 2024 blir det varmeste året i nyere tid.
Verden er langt på overtid når det gjelder å redusere utslipp, og for femte år på rad har PwC analysert hvordan Vestlandets 50 største virksomheter ligger an i omstillingen mot nullutslipp. Her er en oppsummering av årets nøkkelresultater.
Klimaindeks Vest er en årlig oversikt over hvordan de 50 største virksomhetene på Vestlandet jobber med sitt klimafotavtrykk. (F.V.) Hilde Lorentzen, John Wikström og Inki Roald Brown står bak analysen, i tett samarbeid med PwCs bærekraftsteam på Vestlandet.
Selskapene i toppkategorien setter en standard for andre i regionen. Det er inspirerende å se hvordan de tar ansvar og viser vei med konkrete tiltak. For å oppfylle Parisavtalens mål må likevel langt flere av Vestlandets største virksomheter kartlegge og kutte sine utslipp.
Nedgang fra fjoråret: 4 av 50 vestlandsselskaper på vei mot Parismålet
I den nyeste utgaven av Klimaindeks Vest havner fire selskaper i toppsjiktet, ned fra fem i fjor. Selskaper i Kategori 1 kjennetegnes av at de har fullstendige og sammenlignbare klimaregnskap over tre år, og at de kutter klimagassutslipp i tråd med Parisavtalen.
I Kategori 2 finner vi syv selskaper som også har gjort betydelige kutt. Lerøy, Mowi, Shearwater, SpareBank 1 Sør-Norge (tidligere SpareBank 1 SR-Bank), Hofseth, Equinor og Vår Energi har alle fullstendige klimaregnskap som viser kutt over tre år, men har i år ikke oppnådd de nødvendige kuttene for å møte Parisavtalens krav.
Holder ikke tritt med utviklingen hos Norges 100 største
Totalt kan 11 selskaper vise til utslippskutt, opp fra 9 i fjor. 10% av selskapene viser fremgang, og klatrer en eller flere kategorier. Til sammenligning viser den nasjonale Klimaindeksen at 28% av Norges 100 største selskaper har tatt steget opp i en høyere kategori. Årets analyse viser samtidig en tilbakegang hos 10% av vestlandsselskapene med en eller flere kategorier.
Inki Brown, direktør i PwC Consulting i Bergen mener utviklingen kan ha sammensatte årsaker.
— For å havne i toppkategorien må selskapet kunne vise til konsistent rapportering over en treårsperiode. Stadig forbedring av datamateriale kan føre til at tall fra år til år ikke er sammenlignbare. Vi vet også at det kan ta tid før investeringer i klimakutt gir utslag i reduserte utslipp, og følgelig er det naturlig at mengden kutt varierer fra år til år. Noen selskaper har kanskje også ettervirkninger av pandemien som gjør at det har vært utfordrende å realisere kutt over tre år, forklarer Brown.
Klimaindeks Vest
Les hele rapporten her
Ikke godt nok forberedt på nye rapporteringskrav
Corporate Sustainability Reporting Directive (CSRD) er et rapporteringsdirektiv med detaljerte krav til hvilken og hvordan bærekraftsinformasjon skal rapporteres. Blant Vestlandets 50 største virksomheter vil 19 omfattes av rapporteringskravene fra regnskapsåret 2024, mens de resterende 31 treffes fra regnskapsåret 2025.
Klimarapportering blir obligatorisk
Direktivet kommer blant annet med standarder for hvordan selskapene skal rapportere på klima og miljø, inkludert redegjørelse for klimapåvirkning, klimarisiko og muligheter, samt detaljerte planer for utslippskutt. Selskapene må også kunne vise til gode klimaregnskap som inkluderer alle vesentlige utslippskilder — noe bare 24 av selskapene oppfyller i dag.
— 68% av selskapene kan vise til et offentlig tilgjengelig klimaregnskap, men mange mangler fremdeles flere av sine vesentligste utslippskilder. Vi forventet at vesentlig flere hadde dette klart med tanke på at CSRD-rapportering ligger like rundt hjørnet for alle selskapene i utvalget, sier John Wikström, partner i PwC i Bergen.
I vurderingen av hvordan selskapene arbeider med å tilpasse seg de nye kravene har analysen sett på et utvalg av punkter som blir obligatoriske etter CSRD:
Rapportering som driver for bærekraftig omstilling
Som en del av analysen har PwC også gjennomført en spørreunderøkelse, som er besvart av 22 av selskapene. Blant disse svarer godt over halvparten at selskapets strategiske retning har endret seg som følge av bærekraftsdirektivet (CSRD). Dette er et tydelig signal om at de nye kravene har potensial til å drive frem betydelige endringer i hvordan selskaper opererer og planlegger for fremtiden.
86% sier at direktivet har en positiv påvirkning på selskapets klimaarbeid, og 64% mener det har en positiv påvirkning på arbeid med natur.
— Fra nå av vil det ikke være mulig å kun fokusere på hva som er bra, og utelate omtale av det som er mindre bra. Her må alle rapportere etter samme metode og med samme krav til innhold. Det vil bidra til at det er enklere å forstå hvert selskaps klimapåvirkning og sammenligne selskapenes klimaprofil, som er av interesse for svært mange interessenter, forklarer Wikström.
Han legger til at analysen og rapporteringen også vil bidra til bedre intern forståelse av hvordan selskapets forretningsmodeller påvirker og påvirkes av ulike bærekraftstema.
—Dette er viktig innsikt for å fatte strategiske valg fremover, sier Wikström.
Selskapene med klare mål og tiltak kutter også mer utslipp
Årets rapport viser en klar sammenheng mellom selskaper som setter klare mål og de som faktisk oppnår reelle klimakutt. Gode resultater fordrer en realistisk og ambisiøs plan og en strukturert tilnærming til arbeidet.
— Alle selskapene som har kuttet utslipp har satt konkrete, tallfestede mål. 64% av dem rapporterer også om planlagte tiltak rettet mot de største utslippskildene. Mye indikerer at de som viser til konkrete planer for omstilling også er de som oppnår resultater, forteller Per Arvid Gimre, partner i PwC i Stavanger, og en av de ansvarlige bak Klimaindeks Vest.
Veien til nullutslipp
Omstillingsplaner vil spille en nøkkelrolle i CSRD-rapporteringen. Mens tradisjonell klimarapportering har vært statisk og tilbakeskuende, representerer kravet om omstillingsplaner et fremtidsrettet perspektiv, og gjør at selskapene i større grad må synliggjøre planene for å tilpasse seg lavutslippsamfunnet.
Per Arvid Gimre er partner i PwC Stavanger og hjelper selskaper å rapportere i henhold til nye bærekraftskrav.
Rapportering er ikke nok. Selskapene må ha en god plan for hvordan de skal navigere mot en fremtid hvor klimagassutslipp har blitt redusert nesten til null
PwC har ledet Skifts arbeid med å utvikle en enkel og praktisk veileder til effektive klimaomstillingsplaner, med hovedfokus på hvordan bedriftene skal kutte egne utslipp. Les veilederen til en god klimaomstillingsplan her.
Halvparten har identifisert risiko knyttet til klimaendringer
Klimarisiko handler om hva som kan treffe virksomheter som resultat av et varmere klima eller som et resultat av samfunnets omstilling for å redusere klimaendringer. Klimarisiko kan deles inn i to kategorier:
- Fysisk klimarisiko: Eksempelvis risiko for at ekstremvær, tørke eller hete rammer virksomheten eller påvirker tilgangen på varer og tjenester fra verdikjeden.
- Omstillingsrisiko: Eksempelvis endrede markedstrender, nye lover og reguleringer, og høyere eller mer omfattende prising av klimagassutslipp. Dette inkluderer også ansvarsrisiko.
Klimaendringene medfører både risiko og muligheter
Klimarisikoanalyser av høy kvalitet er en forutsetning for å kunne tilpasse virksomheten og forretningsmodeller til konsekvensene av klimaendringene.
— Forventningen fremover er at virksomheter inkluderer klimarisiko som en del av sine regelmessige risikoanalyser. Dette blir viktig for å imøtekomme både fysiske påvirkninger på egen drift og i verdikjeden, samt samfunnsmessige endringer som følge av klimaomstilling, sier Gimre.
Han poengterer at analysene også bør inkludere vurderinger av muligheter som følge av klimaendringer og omstilling, slik det også er pålagt i CSRD-rapporteringen.
Dette er Klimaindeks Vest
Klimaindeks Vest retter søkelyset mot Vestlandets 50 største selskaper med formål om å dele siste nytt om deres omstillingsarbeid og innsats for å motvirke klimaendringene. Rapporten publiseres årlig og gir et unikt og helhetlig bilde av hvordan de største aktørene i næringslivet jobber med sitt klimafotavtrykk.
Klimaindeks Vest er basert på offentlig tilgjengelig informasjon, hentet fra selskapenes års- og bærekraftsrapportering. Det sendes også ut en spørreundersøkelse til alle selskapene. Formålet med spørreundersøkelsen er å kartlegge og sikre økt forståelse av selskapenes klimaarbeid og forberedelser til kommende regelverk. I år ble spørreundersøkelsen besvart av 22 av 50 selskaper. Informasjonen fra selskapenes rapportering og svarene på spørreundersøkelsen er analysert av PwC
{{filterContent.facetedTitle}}
{{contentList.loadingText}}
{{contentList.loadingText}}
Klimaindeks Vest 2024
Få full oversikt over hvordan de 50 største virksomhetene på Vestlandet jobber med sitt klimafotavtrykk.
Våre klima- og bærekraftstjenester
Vi hjelper deg å sette kursen, kartlegge risikoer og muligheter, navigere i det regulatoriske landskapet, forbedre prosesser og utnytte teknologi.
Kontakt oss
Per Arvid Gimre
- Her leser du resultatene fra Klimaindeks Vest 2022:
3 av Vestlandets 50 største selskap kutter utslipp i tråd med Parisavtalen.
Det viser Klimaindeks Vest som lanseres for tredje gang.
Klimaindeks Vest er en oversikt over hvordan det står til med klimaarbeidet og rapporteringen til de største selskapene på Vestlandet. Vestlandet omfatter Møre og Romsdal, Vestland og Rogaland.
- Indeksen er basert på offentlig tilgjengelig informasjon om hvordan Vestlandets 50 største selskaper jobber med klimagassutslipp. Rapporten er utabeidet av PwCs bærekraftsteam i Bergen og Stavanger.
2 av 5 har en tydelig klimastrategi
Årets Klimaindeks Vest viser fin vekst i antall selskaper med en tydelig strategi for reduserte klimagassutslipp. I rapportering for 2021 har 19 av de 50 største selskapene på Vestlandet kommunisert en tydelig strategi for hvordan de skal redusere sine klimagassutslipp.
I 2020 omfattet dette kun 12 selskap.
Halvparten av selskapene i utvalget viser til tallfestede mål, hvilket utgjør en økning fra 2020-rapporteringen (fra 18 til 24 selskap). Tallfestede mål anses som en av forutsetningene for en god klimastrategi.
– Kjennetegn på en god klimastrategi er blant annet et robust klimaregnskap, tallfestede mål for utslippsreduksjon, samt en tydelig handlingsplan for hva selskapet skal gjøre for å nå sine utslippsmål. Åpenhet om hvilke resultater selskapet har oppnådd er nøkkelen til å bygge tillit og få fart på den grønne omstillingen, forteller Wikström.
Mange rapporterer fremdeles ikke på egne klimagassutslipp
Blant de 50 største selskapene på Vestlandet er det kun 33 som har offentlig tilgjengelige klimaregnskap, og utviklingen har vært relativt flat de siste tre årene. Samlet indikerer funnene at selskap med et godt utgangspunkt stadig blir bedre i sin rapportering, mens 2 av 5 ikke oppfyller minstekriterier til eget klimaregnskap.
God informasjon om selskapers klimapåvirkning er sentralt for å vurdere hvem som bidrar mot et nullutslippssamfunn. At kun 33 av de 50 største selskapene på Vestlandet lager klimaregnskap, viser at vi fortsatt har en vei å gå.
Kun 10 av 50 inkluderer alle vesentlige indirekte utslipp
I rapportering for 2021 er det kun 10 av de 50 største selskapene på Vestlandet som rapporterer klimaregnskap, som har med alle vesentlige kilder til indirekte klimagassutlipp.
– Indirekte utslipp fra verdikjeden, ofte omtalt som Scope 3-utslipp, vil for mange utgjøre 85-99% av selskapets totale utslipp. Altfor få rapporterer på dette, og det innebærer at mange selskap kun synliggjør en begrenset andel av selskapets totale klimapåvirkning, forteller Hilde Lorentzen, bærekraftsrådgiver i PwC.
28 av 50 viser til konkrete tiltak utført i løpet av 2021
Flest har iverksatt tiltak for Scope 1 (selskapenes direkte klimagassutslipp), men færre har gjennomført tiltak i Scope 2 (utslipp knyttet til selskapenes energiforbruk) og Scope 3 (indirekte utslipp).
Indeksen viser også at 26 av 50 selskap kommuniserer planlagte tiltak for utslippskutt mot 2030. De fleste tiltakene er planlagt i Scope 1 eller i Scope 3, noe som kan tolkes som at disse virksomhetene er bevisst at dekarbonisering det neste tiåret vil måtte omfatte både utslipp selskapene selv står for, og utslipp i verdikjeden.
Klimaindeks Vest er en analyse av klimaarbeidet og rapporteringen til de 50 største selskapene på Vestlandet. John Wikström og Hilde Lorentzen i PwC står bak analysen, i tett samarbeid med bærekraftsteamet hos PwC i Bergen og Stavanger.
– Det er gledelig å se at vi har tre store vestlandsaktører i toppkategori 1. Lerøy Seafood Group, Mowi og Skretting kutter sine utslipp i tråd med Parisavtalen, og kommer dermed ut som årets klimavinnere.
3 av Vestlandets 50 største selskap kutter utslipp i tråd med Paris- avtalen, og havner i Kategori 1 i vår Klimaindeks
Ifølge EU-kommisjonens ekspertgruppe for bærekraftig finans, må et selskap oppnå en årlig reduksjon i totale klimagassutslipp eller karbonintensitet på minst 7 % for å være i henhold til målene i Parisavtalen.
Reduksjonen må omfatte både direkte utslipp og vesentlige indirekte utslipp. PwCs Klimaindeks Vest legger disse målene til grunn i vurderingen av selskapenes årlige kutt i absolutte utslipp eller intensitet de tre regnskapsårene (2019–2021).
Selskaper i kategori 1 kjennetegnes ved:
Åpen og god rapportering av selskapets klimagassutslipp minst tre år bakover i tid
Tydelig spesifisering av hvilke kilder til utslipp som er med i beregningene
Klimaregnskap som inkluderer alle vesentlige utslipp i Scope 1, 2 og 3
Rapportering som viser kutt i karbonintensitet og/eller absolutte utslipp
Gjennomsnittlige utslippskutt siste tre år som er i tråd med krav og forventninger i Parisavtalen (>7 % iht. EUs Low Carbon Benchmark)
Utslippskutt fremkommer som vedvarende og ikke midlertidig
Fra 2024 vil selskaper bli nødt til å rapportere sine indirekte klimagassutslipp
EUs nye bærekraftsdirektiv (CSRD) som nylig er trådte i kraft, viser et tydelig fokus på selskapers påvirkning både oppstrøms og nedstrøms i verdikjeden. For første gang vil rapportering av Scope 3 bli lovpålagt, trolig som en del av regnskapsloven i Norge.
Dette innebærer blant annet at selskaper må utarbeide klimaregnskap og rapportere om både direkte og indirekte utslipp. I første omgang vil CSRD gjelde børsnoterte virksomheter og banker, forsikringsselskaper og kredittforetak som har minst 500 ansatte, og som har omsetning over 40 mill. EUR eller balanse over 20 mill. EUR. Allerede året etter, fra regnskapsåret 2025, vil selskaper med over 250 ansatte også bli pålagt rapportering.
– Mindre underleverandører, som ikke omfattes av disse kravene, bør også forberede seg på at klimaregnskap kan etterspørres av kunder der de inngår i verdikjeden, sier Hilde Lorentzen.
CSRD vil stille krav om at opplysninger om klima og bærekraft skal gis i årsberetningen og kan ikke erstattes av separate rapporter. I tillegg skal bærekraftsrapporteringen bekreftes av en uavhengig tredjepart, i likhet med rapportering av finansiell data. Attestasjonen skal i første omgang gis med begrenset sikkerhet.
– Flere virksomheter har allerede gjort et grundig arbeid med å forberede seg på disse endringene. De som ennå ikke er kommet i gang anbefales å starte nå, forteller Lorentzen.
Dette er PwCs Klimaindeks Vest
PwCs Klimaindeks er basert på offentlig tilgjengelig informasjon om hvordan Vestlandets 50 største selskaper jobber med bærekraft. Informasjonen er hentet fra selskapenes egen rapportering og analysert og vurdert av PwCs team. Klimaindeksen vurderer selskapene på bakgrunn av:
historiske data knyttet til selskapenes utslipp av CO2 og andre klimagasser
mål om klimagassutslipp fremover i tid
hvilke kilder til klimagassutslipp som er med i selskapenes mål og beregninger
hvilke utslippskutt selskapene kan vise til de siste tre årene
PwCs formål er å bygge tillit i samfunnet og løse viktige problemer, og klimaendringene er blant de største utfordringene verden står overfor. Næringslivet spiller en sentral rolle i den grønne omstillingen og må ta grep for å kutte utslipp. Gjennom PwCs Klimaindeks Vest ønsker vi å bidra til kunnskap om og åpenhet rundt eksisterende og planlagte klimatiltak i Norges største bedrifter. Her ser du Bærekraftsteamet i Bergen, ledet av John Wikström.