Klimaindeks Vest 2024

I den nyeste utgaven av Klimaindeks Vest havner fire selskaper i toppsjiktet, ned fra fem i fjor. Selskaper i Kategori 1 kjennetegnes av at de har fullstendige og sammenlignbare klimaregnskap over tre år, og at de kutter klimagassutslipp i tråd med Parisavtalen.

I Kategori 2 finner vi syv selskaper som også har gjort betydelige kutt. Lerøy, Mowi, Shearwater, SpareBank 1 Sør-Norge (tidligere SpareBank 1 SR-Bank), Hofseth, Equinor og Vår Energi har alle fullstendige klimaregnskap som viser kutt over tre år, men har i år ikke oppnådd de nødvendige kuttene for å møte Parisavtalens krav.

Holder ikke tritt med utviklingen hos Norges 100 største 

Totalt kan 11 selskaper vise til utslippskutt, opp fra 9 i fjor. 10% av selskapene viser fremgang, og klatrer en eller flere kategorier. Til sammenligning viser den nasjonale Klimaindeksen at 28% av Norges 100 største selskaper har tatt steget opp i en høyere kategori. Årets analyse viser samtidig en tilbakegang hos 10% av vestlandsselskapene med en eller flere kategorier.

Inki Brown, direktør i PwC Consulting i Bergen mener utviklingen kan ha sammensatte årsaker. 

—  For å havne i toppkategorien må selskapet kunne vise til konsistent rapportering over en treårsperiode. Stadig forbedring av datamateriale kan føre til at tall fra år til år ikke er sammenlignbare. Vi vet også at det kan ta tid før investeringer i klimakutt gir utslag i reduserte utslipp, og følgelig er det naturlig at mengden kutt varierer fra år til år. Noen selskaper har kanskje også ettervirkninger av pandemien som gjør at det har vært utfordrende å realisere kutt over tre år, forklarer Brown. 

Corporate Sustainability Reporting Directive (CSRD) er et rapporteringsdirektiv med detaljerte krav til hvilken og hvordan bærekraftsinformasjon skal rapporteres. Blant Vestlandets 50 største virksomheter vil 19 omfattes av rapporteringskravene fra regnskapsåret 2024, mens de resterende 31 treffes fra regnskapsåret 2025.

Klimarapportering blir obligatorisk

Direktivet kommer blant annet med standarder for hvordan selskapene skal rapportere på klima og miljø, inkludert redegjørelse for klimapåvirkning, klimarisiko og muligheter, samt detaljerte planer for utslippskutt. Selskapene må også kunne vise til gode klimaregnskap som inkluderer alle vesentlige utslippskilder —  noe bare 24 av selskapene oppfyller i dag. 

—  68% av selskapene kan vise til et offentlig tilgjengelig klimaregnskap, men mange mangler fremdeles flere av sine vesentligste utslippskilder. Vi forventet at vesentlig flere hadde dette klart med tanke på at CSRD-rapportering ligger like rundt hjørnet for alle selskapene i utvalget, sier John Wikström, partner i PwC i Bergen.

I vurderingen av hvordan selskapene arbeider med å tilpasse seg de nye kravene har analysen sett på et utvalg av punkter som blir obligatoriske etter CSRD:

Rapportering som driver for bærekraftig omstilling

Som en del av analysen har PwC også gjennomført en spørreunderøkelse, som er besvart av 22 av selskapene. Blant disse svarer godt over halvparten at selskapets strategiske retning har endret seg som følge av bærekraftsdirektivet (CSRD). Dette er et tydelig signal om at de nye kravene har potensial til å drive frem betydelige endringer i hvordan selskaper opererer og planlegger for fremtiden. 

86% sier at direktivet har en positiv påvirkning på selskapets klimaarbeid, og 64% mener det har en positiv påvirkning på arbeid med natur.

— Fra nå av vil det ikke være mulig å kun fokusere på hva som er bra, og utelate omtale av det som er mindre bra. Her må alle rapportere etter samme metode og med samme krav til innhold. Det vil bidra til at det er enklere å forstå hvert selskaps klimapåvirkning og sammenligne selskapenes klimaprofil, som er av interesse for svært mange interessenter, forklarer Wikström.

Han legger til at analysen og rapporteringen også vil bidra til bedre intern forståelse av hvordan selskapets forretningsmodeller påvirker og påvirkes av ulike bærekraftstema. 

—Dette er viktig innsikt for å fatte strategiske valg fremover, sier Wikström.

Årets rapport viser en klar sammenheng mellom selskaper som setter klare mål og de som faktisk oppnår reelle klimakutt. Gode resultater fordrer en realistisk og ambisiøs plan og en strukturert tilnærming til arbeidet. 

— Alle selskapene som har kuttet utslipp har satt konkrete, tallfestede mål. 64% av dem rapporterer også om planlagte tiltak rettet mot de største utslippskildene. Mye indikerer at de som viser til konkrete planer for omstilling også er de som oppnår resultater, forteller Per Arvid Gimre, partner i PwC i Stavanger, og en av de ansvarlige bak Klimaindeks Vest.

Veien til nullutslipp 

Omstillingsplaner vil spille en nøkkelrolle i CSRD-rapporteringen. Mens tradisjonell klimarapportering har vært statisk og tilbakeskuende, representerer kravet om omstillingsplaner et fremtidsrettet perspektiv, og gjør at selskapene i større grad må synliggjøre planene for å tilpasse seg lavutslippsamfunnet.

PwC har ledet Skifts arbeid med å utvikle en enkel og praktisk veileder til effektive klimaomstillingsplaner, med hovedfokus på hvordan bedriftene skal kutte egne utslipp. Les veilederen til en god klimaomstillingsplan her.

Klimarisiko handler om hva som kan treffe virksomheter som resultat av et varmere klima eller som et resultat av samfunnets omstilling for å redusere klimaendringer. Klimarisiko kan deles inn i to kategorier:

• Fysisk klimarisiko: Eksempelvis risiko for at ekstremvær, tørke eller hete rammer virksomheten eller påvirker tilgangen på varer og tjenester fra verdikjeden.
• Omstillingsrisiko: Eksempelvis endrede markedstrender, nye lover og reguleringer,  og høyere eller mer omfattende prising av klimagassutslipp. Dette inkluderer også ansvarsrisiko.

Klimaendringene medfører både risiko og muligheter

Klimarisikoanalyser av høy kvalitet er en forutsetning for å kunne tilpasse virksomheten og forretningsmodeller til konsekvensene av klimaendringene. 

— Forventningen fremover er at virksomheter inkluderer klimarisiko som en del av sine regelmessige risikoanalyser. Dette blir viktig for å imøtekomme både fysiske påvirkninger på egen drift og i verdikjeden, samt samfunnsmessige endringer som følge av klimaomstilling, sier Gimre. 

Han poengterer at analysene også bør inkludere vurderinger av muligheter som følge av klimaendringer og omstilling, slik det også er pålagt i CSRD-rapporteringen.