Klimaindeks Sør-Øst 2023

For andre året på rad har PwC kartlagt klimaarbeidet og -­rapporteringen til de 50 største selskapene i Sør-Øst Norge. 

— Klimaindeksen bidrar til økt kunnskap om og åpenhet rundt eksisterende og planlagte klimatil­tak i regionens største selskaper. Samtidig belyser vi hvordan selskapene kan jobbe enda mer målrettet og bidra til å løse klimakrisen. I år retter vi også fokus mot hva som skal til for å få til vellykket klimarapportering under det kommende bærekraftsdirektivet, sier partner i PwC i Kristiansand Robert Arvid Andersen.  

Flere selskaper rapporterer om egne klimagassutslipp, og kvaliteten på rapporteringen blir stadig bedre

Andersen ser en positiv utvikling på rapporteringssiden. I år har 25 av selskapene et offentlig tilgjengelig klimaregnskap, opp fra 20 i fjor. Tallene viser også at de som rapporterer gjør det på en mer helhetlig måte, og at stadig flere tar med seg flere utslippskilder fra egen verdikjede. 

— Vi ser også stor fremgang i andelen selskaper som inkluderer vesentlige indirekte utslipp — over tre ganger så mange som i fjor. Men fortsatt er det bare 14 av 50 som rapporterer om alle sine vesentlige utslipp i Scope 3. Her er det fortsatt et stort forbedringspotensial, forteller Andersen. 

1 av 50 på vei mot Paris-målet

— Vi har endelig et selskap i regionen som kan vise til utslippskutt i tråd med Parisavtalen. Det håper jeg kan gi motivasjon, og ikke minst god læring til de andre selskapene. Men skal vi nå målet om en reduksjon på 55 %, må tempoet betydelig opp, også i Sør-Øst Norge, sier Håkon Berge Kvam, direktør i Vestfold.  

Selv om få bidrar med utslippskuttene vi trenger, viser årets indeks at flere setter klimastrategi på agendaen. I år er det 29 selskaper som har en tydelig klimastrategi, opp fra 16 i 2021.

— En tydelig klimastrategi innebærer rapportering på mål, tiltak og hand­lingsplaner for hvordan selskapet planlegger å kutte utslipp i egen virksomhet og verdikjede, forteller Kvam. 

Tallfestede, godkjente klimamål kan bidra til mer handling

Kvam forteller at årets undersøkelse viser en marginal økning i antall selskaper med tallfestede mål for reduksjon i absolutte utslipp (13 selskaper i år, opp fra 12 i fjor). 

Blant disse er det bare et selskap som har fått målene godkjent av SBTi. 

—  Flere benytter seg likevel av veiledningen fra SBTi i utarbeidelsen av sine klimamål, uten å sende disse til godkjenning. Det er bra, men vår anbefaling er å få de godkjent. I vår nasjonale Klimaindeks ser vi en tydelig sammenheng mellom selskapene med godkjente mål, og de som evner å kutte i tråd med Parisavtalen, oppfordrer Kvam.  

Alvorlig gap mellom nåværende utslippstrend og klimamål

På lik linje med den nasjonale Klimaindeksen, viser kartleggingen av de 50 største selskapene i Sør-Øst Norge, et stort gap mellom nåværende utslippstrend og Norges klimamål. 

— Når vi ser det aggregerte tallgrunnlaget for Scope 1 og 2 opp mot nasjonale og internasjonale klimamål, viser nåværende trend en årlig reduksjon på rundt 2 %. Dette tallet må bli høyere, poengterer Kvam. 

Partner i PwC i Vestfold Pia Bjørntvedt Wøllo håper at innføringen av EUs bærekraftsdirektiv (CSRD) og de tilhørende standardene for bærekraftsrapportering (ESRS), vil sette fart på omstillingen i regionen. 

— Fremover skal selskapenes innsats på bærekraft måles, revideres og, ikke minst, vises fram. Det gir kunder, investorer og lovgivere helt nye vurderingskriterier til å bedømme selskapenes langsiktige verdiskapning. Jeg tror det ligger mye god motivasjon i økte forventninger og omdømmeffekt, sier hun.

Kun litt over halvparten er godt forberedt på EUs nye bærekraftsdirektiv (CSRD)

Det nye bærekraftsdirektivet, CSRD, stiller krav om at flere hunder selskaper i Norge må rapportere om sin påvirkning og arbeid med klima og miljø. Når selskapene må være åpne om hvor de er og hvor de skal, håper myndig­hetene at dette skal bidra til bedre beslutningsgrunnlag både internt i selskapet og for interessenter og investorer.

— Gjennom økte krav til sammenlignbar, pålitelig og relevant klimainformasjon, er målet at direktivet også skal utløse mer ambisiøst og systematisk klimaarbeid, endringer i forretningsmodeller og mer bærekraftige selskapsstrategier, forklarer Wøllo. 

Av de 50 selskapene som inngår i Klimaindeksen Sør-Øst, er det 10 selskaper som skal rapportere etter CSRD i første gruppe, det vil si for rapporteringsår 2024. Hele 39 av selskapene har rapporteringsplikt fra og med 2025. 

Som en del av kartleggingen, har PwC også gjennomført en kvalitativ undersøkelse, som 20 av selskapene har besvart. Blant disse svarer kun 55 prosent at de har en plan for å sikre etterlevelse av kravene som kommer med direktivet. 

— De aller fleste er klar over at det kommer nye og omfattende krav, og har begynt arbeidet med å sette seg inn i dette. Men hos mange gjenstår det fortsatt en del forberedelser. Målet bør være å ligge i forkant av reguleringen, da det kan gi et fortrinn i markedet fremover, anbefaler Wøllo. 

Ser utfordringer knyttet til koordinering og datafangst

CSRD vil påvirke hvordan selskaper samler inn og strukturerer innsikt og data. I den kvalitative spørreundersøkelsen oppga også selskapene hvilke type utfordringer de forventer i møte med CSRD. De fire mest valgte utfordringene var: mangel på god og fullstendig data, vanskeligheter med innhenting av relevant informasjon fra verdikjeden og nøkkelinteressenter, behov for omfattende og komplisert koordinering på tvers av mange fagområder, og mangel på systemstøtte og verktøy for å samle og behandle dataen.

—  CSRD stiller krav om at selskaper må innhente informasjon fra hele verdikjeden, ikke bare egen virksomhet. Dette gjør det mer krevende å koordinere, samle inn og sikre fullstendige data. Det blir derfor viktig at selskaper har god systemstøtte, ikke minst for å få inn gode tall og tiltak knyttet til Scope 3, sier Wøllo. 

Les også: Bærekraftsrapportering: — Ikke vent med å investere i systemer