Aktsomhetsdirektivet (CSDDD)

Taksonomien

EUs Directive on Corporate Sustainability Due Diligence (CSDDD) lovfester plikten til å gjennomføre aktsomhetsvurderinger (due diligence prosesser) knyttet til miljø og menneskerettigheter.

EUs aktsomhetsdirektiv

CSDDD (aktsomhetsdirektivet) er vedtatt og trådte i kraft 25. juli 2024. Direktivet tar sikte på å fremme bærekraftig og ansvarlig atferd i verdikjeder på global basis. Reglene skal fremme det grønne skiftet og er koordinert med en rekke andre tiltak som skal bidra til EUs overgang til en klimanøytral og grønn økonomi, inkludert bidrag til arbeid med menneskerettigheter i henhold til FNs bærekraftsmål. Aktsomhetsdirektivet  er tett knyttet til Bærekraftsdirektivet (CSRD). CSRD regulerer hvordan selskaper skal rapportere på bærekraftsarbeid (herunder aktsomhetsvurderinger), mens CSDDD regulerer hvordan aktsomhetsvurderinger skal gjennomføres. CSDDD vil dermed bidra til en mer fullstendig og effektiv rapportering etter CSRD.

Hvem omfattes?

CSDDD omfatter selskaper med mer enn 1000 ansatte og en omsetning på over 450 millioner euro. Direktivet vil gjelde, avhengig av selskapenes størrelse, med følgende trinnvise innføring: 

  • Tre år fra ikrafttredelsen av direktivet (2027) for selskaper med mer enn 5000 ansatte og 1500 millioner euro omsetning,

  • Fire år fra ikrafttredelsen (2028) for selskaper med mer enn 3000 ansatte og 900 millioner euro omsetning,

  • Fem år fra ikrafttredelsen (2029) for selskaper med mer enn 1000 ansatte og 450 millioner euro omsetning.

For selskaper i EU/EØS gjelder omsetningskravet på verdensbasis. For selskaper utenfor EU/EØS er det omsetning generert i EU/EØS som er målekriteriet, og for disse selskapene er ikke antall ansatte av betydning. 

Hva innebærer aktsomhetsdirektivet?

Selskaper som omfattes av direktivet vil måtte implementere et risikobasert system for å overvåke, forhindre og avhjelpe negative konsekvenser av sine aktiviteter på miljøet og på menneskerettigheter. Reglene gjelder ikke bare selskapenes egen virksomhet, men også virksomheten til datterselskaper og i verdikjeden. Selskapene må også vedta og iverksette en klimaomstillingsplan i tråd med Paris-avtalens mål om å begrense global oppvarming til 1,5 grader. 

Direktivet pålegger bedrifter å sikre at menneskerettigheter og miljøforpliktelser respekteres langs deres verdikjede (“chain of activities”). Hvis et brudd på disse forpliktelsene blir identifisert, må selskapet iverksette passende tiltak for å forhindre, redusere, stoppe eller minimere de negative konsekvensene som oppstår fra deres egen virksomhet, deres datterselskaper og deres forretningspartnere i verdikjeden. Selskaper er erstatningsansvarlige ved manglende aktsomhetsvurderinger, og dersom den mangelfulle overholdelsen har ført til en skade som kunne vært unngått eller redusert med passende aktsomhetstiltak.

Veien videre

Medlemslandene i EU må implementere direktivet i nasjonal lovgivning innen 26. juli 2026. Ett år senere vil reglene være gjeldende for den første gruppen. Direktivet er merket som EØS-relevant. Når direktivet inntas i EØS-avtalen, må direktivets bestemmelser gjennomføres i norsk rett gjennom endringer av norsk regelverk. Direktivet berører hovedsakelig åpenhetsloven og gjennomføringen av CSDDD i norsk rett vil ses i sammenheng med evalueringen av åpenhetsloven som Barne- og familiedepartementet har startet i 2024.

Hva betyr åpenhetsloven for din bedrift?

Få innsikt i hva kravene innebærer og hvordan ditt selskap kan gå frem i den praktiske gjennomføringen.

Er din bedrift rigget for CSRD?

Vi hjelper deg å legge en plan, navigere i kravene og se etter nye forretningsmuligheter.

Kontakt oss

Barbro Bruu

Partner | Faglig leder ESG, Oslo, PwC Norway

907 46 079

Email

Liv Annike Kverneland

Partner, Oslo, PwC Norway

911 51 110

Email