PwC-podden: Teknologi trenger kvinner

Gjester:

• Anine Ragnif, COO i Itera
• Dagfinn Ringås, CEO i Cegal

Programledere:

• Signe Moen
• Steinar Hareide

Vi må jo finne ut av dette, og dagens gjester er gode på teknologi. Velkommen Anine Ragnif, toppleder i Itera og Dagfinn Ringås, konsertsjef i Cegal. Vi går rett på sak, er det sånn at teknologien favoriserer menn?

Favoriserer teknologi menn?

– Jeg tror ikke den favoriserer menn, men det er jo en grunn til at vi har havnet der vi har i dag. Det handler blant annet om hvordan vi som kvinner opplever teknologi, og hva vi har blitt oppmuntret til, sier Anine.

– Det var ingen som snakket om at vi jentene skulle inn i teknologi på samme måte som vi gjør i dag, så vi ligger fortsatt litt bak. Også i hvordan vi kommuniserer og oppmuntrer kvinner og jenter til å velge teknologi. Vi har kommet et langt stykke på veien, med det går for sakte, fortsetter Anine.

– Men Dagfinn, har du noen eksempler på hvor teknologien favoriserer menn?, spør Signe.

– Ja, men det er nok ikke sikkert at det er så bevisst. Det har mer å gjøre med hvilke retning den teknologiske utviklingen har tatt, gitt at den historisk sett har vært, og fortsatt er, veldig mannsdominert. Vi sender raketter til mars, vi lager raske biler og gaming PC-er med vannkjøling, så det er mye tech som går inn i typiske “manne-interesser”. Kanskje det hadde vært et bedre steg om mer hadde gått inn i helse og omsorg og sånt, hvor teknologi kunne gjort fantastisk bra ting, forteller Dagfinn.

Konsekvensen av lav kvinneandel i teknologibransjen

– Ja, et av eksemplene man ofte får opp er jo jobbsøkerløsningen til Amazon hvor man brukte historiske dat,a som var tidligere søkere 10 år tilbake, og hvor selvsagt mesteparten av søkere var menn. Så den kunstige intelligens-løsningen på jobbsøkere for fremtiden valgte bare mannlige kandidater, skyter Signe inn.

Anine ble selv overrasket over at i nyere medisinsk forskning hadde forskerne glemt at det var smart å teste ut medisinske preparater på kvinner. Så de ante ikke om preparatet hadde like god virkning, eller var trygt å bruke for kvinner.

– Og dette er i ny tid. Jeg tror det er mye ubevisst. Jeg opplever ikke selv å bli holdt utenfor, men det går liksom i glemmeboka. Det skjer nok fortsatt innen teknologi. Det utvikles produkter som ikke er tilpasset oss kvinner, reflekterer Anine.

– Jeg tror det handler mye om at man ikke helt forstår, og at man glemmer eller utelater. Når en mann programmerer en algoritme som ikke tar høyde for kvinner, så er det ikke fordi han som gjør det har vondt i viljen. Han bare vet ikke og har ikke tenkt på det, sier Dagfinn.

Bedre representasjon gir bedre løsninger

– Jeg har hatt det som en fanesak i mangfoldsarbeidet som vi har gjort i mitt selskap. Å få et bedre mangfold i en virksomhet, og gjøre arbeidsplassen til en bedre arbeidsplass for kvinner i tech, det handler om å bedre forstå ulikhetene som er mellom kvinner og menn. Lære menn å forstå kvinner bedre, og lære kvinner å forstå menn bedre. Og da havnet jeg litt i hardt vær for å gjøre forskjell på kvinner og menn, innrømmer Dagfinn.

– Ja, for hvis man skal behandle kvinner og menn forskjellig, hva ville forskjellen være?, lurer Signe på.

Er ikke teknologi kjønnsnøytralt?

– Jeg snakker nok ikke om å behandle kvinner og menn forskjellig. Vi skal behandle alle likt, men forstå at vi er forskjellig. Så det handler om å forstå forskjellen hos hverandre. Det er dødsviktig for å sette premisset for teknologi. Da er det faktisk noen som programmerer en robot som faktisk også tenker på kvinnemønstre, eller ting som kvinner typisk er opptatt av, som jeg og mine glemmer, utdyper Dagfinn.

– Det overrasket meg da jeg begynte å lese om dette temaet, sier Steinar. For jeg trodde jo egentlig at teknologi ikke er problemet her. Jeg har tenkt at teknologi er kjønnsnøytralt. At hvis vi bruker teknologi, så er det mye bedre enn om vi sitter med våre tanker, fordommer og følelser og fatter beslutninger. Jeg ble ganske overrasket da det gikk opp for meg at teknologien har sine svakheter knyttet til denne type dimensjoner, fortsetter han.

– Kvinnedimensjonen er jo én dimensjon, men det finnes jo flere dimensjoner, som språk, religion og etnisitet. Er der også en problemstilling man er seg bevisst, eller er det først og fremst kvinnefokus som nå får plass innenfor teknologien?, spør Signe.

Hvorfor mangfoldsfokuset innen teknologi er på kvinner

– Mangfold er kjempeviktig, og det skal man også jobbe med. Men det er noe med den kvinnelige andelen. Det er den andelen som er minst, uansett om vi ser på andre typer referanser. Vi har folk med ulik etnisk bakgrunn som søker seg til denne typen utdanning, og kommer inn i bedriftene, men det er færre kvinner, sier Anine.

– Alle de tingene du nevner er viktig når du skal programmere noe. Det er akkurat like viktig som kjønn når det gjelder mangfold, men det er kvinneandelen vi har en utfordringer med nå i tech. I Cegal har vi 25 ulike nasjonaliteter. Vi har folk med alle mulige kulturelle bakgrunner og religiøse overbevisninger. Noen er gift, og det er menn som er gift med menn, kvinner som er gift med kvinner og kvinner og menn som er gift, så det er et herlig mangfold. Men det er en for lav kvinneandel, utdyper Dagfinn.

Det er bred enighet i at nøkkelen er flere kvinner inn i teknologibransjen, men hvordan oppnår man det?

Hvordan få flere jenter inn i teknologi?

– Det er mange av oss som er der at vi vil jobbe der hvor det virkelig gjør en forskjell. Du vil kjenne at jobben er meningsfull. Jeg tror mange har strevd med å se at teknologien faktisk er et virkemiddel i det, sier Anine.

– Så må vi se på hvordan vi kommuniserer og informerer om teknologi. Da min datter skulle velge valgfag, så opplevde jeg ikke at de ble inspirert til nysgjerrighet rundt hva teknologi kunne bidra til. Jeg var også med i en skoleklasse hvor vi underviste om prototyping. Da tegnet vi skisser på a4-ark hvor vi hadde printet ut tre bilder av iPhones - og det kom så mange gode kreative ideer. Etterpå kom det en jente til meg og spurte “Er dette virkelig data? Dette er jo gøy!” og da fortalte jeg at dette er på trappene opp til å jobbe med data, for prototyping er noe du må forstå. Vi må skape en bedre forståelse og entusiasme ganske langt ned på barneskolen for at vi skal få flere jenter til å velge teknologi, slår Anine fast.

Ledernes ansvar for å rekruttere kvinner til tech

– For det første må vi få flere kvinner inn i bransjen vår, og så må vi gjøre bransjen vår til et enda bedre sted for kvinner å faktisk være, og blomstre. Vi må selge inn alt det meningsfylte og bra som teknologi kan brukes til, og hvor kult og spennende det er. Også må alle vi som jobber med teknologi ut og selge bransjen, og da må vi kanskje bruke andre virkemidler og et litt annet språk eller andre tekster i stillingsutlysninger som er mer rettet inn mot mening, reflekterer Dagfinn

– Også må hvert enkelt firma gjøre det. Vi må lete mye hardere etter kvinnene. Så får jeg alltid tilbakemeldinger på at de ikke finnes, men det gjør de. Du må bare lete enda hardere for å finne de. Du må kanskje lete litt andre steder, og du må lete litt annerledes, og det kan være vanskelig i en hektisk hverdag. I selskapet må vi også sørge for læring mellom kvinner og menn, slik at det blir et bedre sted å være, fortsetter han.

– Så er det jo alltid noen menn som lurer på om de ikke er viktige lenger og som føler seg diskriminert. Da må du forklare at vi også skal ha deg, og du er viktig. Vi skal ha begge deler, men det vi trenger er flere kvinner. Vi skal aldri ansette en dårligere kvalifisert kvinne over en bedre kvalifisert mann, og jeg kjenner heller ingen kvinner som vil ha en jobb bare fordi de er kvinne, sier Dagfinn til bekreftelse fra Anine og Signe.

– De skal ha jobben fordi de er best kvalifisert. Da sier jeg at vi skal lete hardere etter kvinnene, men står vi der med to kandidater, og vi har gått ekstra runder for å finne kvinnelige kandidater, men mannen er best, da ansetter vi mannen. Men jeg tillater ikke å droppe å gå de ekstra rundene for å finne damene, slår Dagfinn fast.

ODA-nettverket

Anine leder mentorinitiativet i ODA-nettverket, men hva er egentlig ODA?

– ODA-nettverket er ikke utkjøring av matvarer, men et nettverk hvor vi ønske rå sette fokuset på å få et mangfold inn i tech. Det begynte med ambisjon om å få opp kvinneandelen i teknologi. I ODA-nettverket har vi mange ulike initiativer, men det er mentorordnignen jeg virkelig brenner for. Å få kvinner til å tørre å rekke opp hånda – og for en reise noen av kvinnene har hatt, forteller Anine.

– Ja, og der tror jeg ODA gjør en viktig jobb. At sterke kvinner som har kommet langt i karrieren sin sier at du må tørre å ta mer risiko. Risiko i intervjuer, i å stille krav til lederen din, i kampen om lønn. Det har mye sterkere kraft hvis noen som Anine forteller det, enn hvis jeg står der som mann og forteller det samme, sier Dagfinn.

Så konkluderer vi med en oppfordring til alle unge kvinner om velge teknologi.

Hør flere refleksjoner rundt styringsretten, tiltak i bedriftene og hvordan vi kan få flere kvinner inn i teknologibransjen i episoden.