PwC-podden: Kan USA gå med underskudd til evig tid?

Gjester i PwC-podden:

Martin Blomhoff Holm, assisterende professor ved Universitetet i Oslo og Anne-Kristine Øen, Norges fiskeriutsending til USA.

Underskuddet i USA når nye dybder

USA har de siste årene opplevd rekordunderskudd hvert år. De har like stor gjeld som BNP. – Minner litt om Italia, sier programleder Steinar Hareide. Italia har 140% gjeld. 

– Problemet med så stor gjeld er at det minsker rommet for å drive med stimulus-politikk i fremtida, forklarer Holm. Etter finanskrisen bygde gjelda seg opp i USA. Den ble mindre under Obama, men er nå på topp igjen. Tall som kommer opp er rundt 300 milliarder dollar i budsjettunderskudd. 

USA kan ha underskudd lenge

– Du kan ha underskudd for alltid så lenge det er lavere enn nominell BNP- vekst. – Det der må du forklare, ber revisor Eivind Nilsen pent. – BNP-vekst er hvor mye produksjonen i et land vokser fra år til år. Hvis BNP vokser mer enn gjeldsveksten så går det bra. Landet kan fortsette å låne. 

– Jeg er skremt over at underskuddet blir større og større, og at ingen er bekymret for det. Kan vi miste tilliten til dollaren?  Spør Hareide. 

– Ja det er en reell risiko. Jo høyere gjeld de har, jo mer risiko for at kostnaden øker markant. De kan risikere å få problemer med å betale gjeld, som vil påvirke valutakursene i verden osv. 

Hvor er tippepunktet når dollaren mister tillit?

USA er verdens reservevaluta. – Ingen vet når og om tippepunktet kommer, og om tilliten vil forsvinne. På 70-tallet var det også underskudd, ikke like mye som i dag da. Frankrike krevde å få dollarene utbetalt i gull. Da brøt systemet sammen, forteller Holm.

– Hvis Donald Trump blir gjenvalgt , og Covid varer lenge, risikerer vi da at dollaren skal gå til grunne? Spør Hareide.

Den amerikanske stat må bli mer nøysom

– Det må komme noen reformer i fremtida. Pensjonssystemet er dekket frem til 2023-24. På et tidspunkt må de få ned primæunderskuddet. De må øke skattene og kutte utgifter, forklarer Holm. 

– Akkurat det er det ikke mange som foreslår nå rett før valget, sier Eivind Nilsen, PwC-partner. 

– Det bråhaster ikke, men når korona har gitt seg, så må de ta grep, sier Blomhoff Holm. – Om dollaren bryter sammen og euroen eller kinesisk valuta tar over som reservevaluta så er ikke det så stort problem. Men å defaulte statsgjeld. Det er trøblete, forklarer Holm.