{{item.title}}
{{item.text}}
{{item.title}}
{{item.text}}
11 september, 2020
Gjester i PwC-podden: Sunniva Rose, PhD i kjernekraft, og Ole Reistad, avdelingsleder miljø- og strålevern IFE, Institutt for Energiteknologi.
– FNs klimapanel sier kjernekraft er en del av løsningen. Langvarige effekter får du med alle måter å produsere energi på. Vindkraft: Da griper du inn i biologisk mangfold. Solkraft produserer mye mer tungmetaller som er skadelig i uendelig tid enn det atomkraft har produsert i 60 år, forteller Sunniva Rose, forfatter og PhD i kjernekraft.
– Mange sitter med blanding av Fukushima og atombomber og Tsjernobyl når de hører atomkraft. Det er synd for det er noe av det tryggeste vi kan gjøre for å lage energi, sier Rose.
– Det er to ting som er en stor utfordring, forklarer Ole Reistad: Det fordrer store enheter, og det gjør noe med et samfunn. Det krever utdanning, velorganisert samfunn og god sikkerhet. Ulykken i Fukushima hadde sannsynligvis ikke skjedd i Norge. Her har vi Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet som holder tilsyn. Selv om Japan er velorganisert, så hadde de ikke noe velfungerende atomtilsyn. For det andre så krever atomkraft store investeringer før du får en gevinst av det, sier Reistad. Han forteller at uttrykket sikkerhetskultur kom etter Tsjernobyl.
– For meg virker det bedre å bygge energi der hvor folk er. Da vi startet hadde atomkraftverkene en levetid på 30 år. I dag varer den i 80 år. Da må vi rette alle våre institusjoner mot det. Du binder opp samfunnets struktur for mange år. Atomkraft kan ikke genereres der folk er, som sol og vind. Det passer derfor ikke alle steder i verden.
– Til syvende og sist koker det ned til stråling. At folk er redde for stråling. De fleste vet ikke at vi er radioaktive selv. Ved å dele seng med noen får du stråling. Når du flyr får du stråling, sier Rose.
– En gang kommer et jordskjelv til å ta et kraftverk et eller annet sted i verden. Hva aksepterer vi av risiko? Ingenting er absolutt risikofritt. Går du langt nok i tid, så kommer det til å skje flere ulykker. På samme måte som fly kommer til å falle ned, sier Reistad.
Rose minner om at atomkraftverk allikevel er den tryggeste måten å produsere energi på i verden.
De fleste kraftverkene i verden bruker bare veldig liten del av energien som finnes i brenselet. – Avfallet bør resirkuleres og brukes på nytt igjen som brensel. Kjernekraft er definitiv grønt– og det er tryggere enn alt annet. Pluss at det produserer minst avfall av alle energityper. Vi trenger både kjernekraft og sol og vind, sier Sunniva Rose.
– Hvordan kan man lage atombombe hjemme, spør revisor Signe Moen. Hør svaret her: