{{item.title}}
{{item.text}}
{{item.title}}
{{item.text}}
21/03/22
Hva er OBOS-sjefen mest bekymret for? Hvorfor mener han at elbil-subsidiene bør skrotes? Og hvordan ser fremtidas boliger ut?
Kun sju prosent av Norges toppledere svarer i PwCs topplederundersøkelse at de belønner ledere som bidrar i klimakampen. Og det toppledere frykter aller mest er cyberangrep. Hvordan ser topplederne i Norge og verden på fremtida?
– Du er jo gammel KrF´er, og så er du konsernsjef med pakistansk opphav. Hva er det mest eksotiske, er det lov å spørre om det? Spør programleder Steinar Hareide.
– Jeg tror komboen er ganske spennende. Og i et mangfoldsperspektiv så er jeg vel eksotisk, sier Daniel Siraj, som er fra bygda Moi i Agder.
– Vi snakker som en inkluderende kultur, men i praksis har vi en vei å gå, sier konsernsjefen. Leif Arne Jensen sier seg enig, og viser til at det er for få kvinner i toppledelsen. Her forteller han hvorfor han så langt ikke har lyktes med det i PwC.
– Akkurat nå er jeg mest bekymret for krigen. Når jeg tar på meg jobbhatten så er det ikke lett. Beslutninger vi ellers ville syntes var naturlige, er ikke lenger naturlig. Vi kan ikke analysere oss til det riktige svaret, sier Siraj.
– Vi trodde jo at pandemien var det verste som kunne skje. Det jeg er mest redd for er når jeg ikke vet hvordan noe kan fikses. Frykten går på det jeg ikke kan kontrollere. Vi har satt en ambisjon om 45 % utslippsreduksjon innen få år. Vi har laget handlingsplaner, og de er konkrete.
Vi analyserer materialbruk. Passer på at vi bygger boliger sentralt så folk slipper å bruke bilen. Sirkulærpolitikk og å gjenbruke råvarene vi har er viktig. Hvis jeg skal bekymre meg for noe annet , så er det hvordan alle vanlige folk kan få hjelp til å bli mer klimavennlige, sier Siraj.
– Vi er reisende folk. Vi skal halvere reisene, og komme i net zero de neste årene. Men det viktigste bidraget vårt er å være en hjelpende hånd til de kundene vi har. Mange er forvirret i dagens landskap. Norge er SMB-land. Så hvordan de små og mellomstore bedriftene skal klare å møte det grønne skiftet er det vi kan bidra mest til, sier Jensen som er sjef i PwC.
– Jeg må si at jeg syns at rapporteringen tar bort fokuset på det som skal gjøres. Jeg er redd for at det skal bli sett på som byråkrati. Det er mye vi skal rapportere på nå som ikke gir spesielt mye verdi, sier Siraj.
Selskapene har blitt bedre på å sette seg mål. Men det gjenstår mye på det konkrete, viser PwCs klimaindeks, sier Jensen. Den viser at kun fire av Norges hundre største bedrifter kutter i tråd med Parisavtalen.
– Vi må sette kruttet inn der det faktisk funker, sier Siraj.
Så da spør programlederen om hva som kan funke, hva er rådet hans til politikerne?
– For politikerne virker det som at det viktigste er at folk kjøper elbil. Jeg vil at politikerne skal subsidiere husholdninger for å løse det grønne skiftet. Vi trenger politikere som tar tak. Det er på tide å skrote elbil-subsidiene. Jeg vil ha 20 milliarder i året for å bygge opp klimaboliger, sier Siraj.
– Hvis 40% av all gass i Europa forsvinner og vi må leve med høye strømpriser, så vil business caset være stort for støtte til å bytte ut gamle vinduer i hus, sier programleder Hareide.
– Men det er ikke gjort på en dag, sier Siraj.
– Vi har blitt hacket, nettsiden har vært nede. Men vi har klart å stoppe det før det ble krise.
Jeg fikk en mail jeg skjønte at jeg ikke skulle trykke på. Det har vi lært på kurs. Men det er mange som har trykket på en epost de ikke burde, sier Siraj. Se den nyeste hacker-trenden her.