Generelt om årsregnskapets innhold

Å utarbeide årsregnskap er for de aller fleste foretak pålagt etter lov. Om man ser på regnskapsrapportering som en pliktig øvelse, uten å reflektere over det egentlige formålet, er det lett for at man ender opp med en minimumsløsning. 

Vi ønsker derfor å oppfordre til å tenke over hva hensikten med regnskapet faktisk er. 

For hva er egentlig et regnskap? 

Vi ser regnskapet som en økonomisk historie - historien om selskapets resultat i perioden og dets finansielle stilling ved periodens utgang. Som for enhver god historieforteller er det derfor regnskapsprodusentens oppgave å gi det komplette og rettvisende budskapet, presentert slik at leseropplevelsen blir best mulig. 

Denne historien har til formål å tilfredsstille de ulike regnskapsbrukernes samlede informasjonsbehov, hvor eksisterende og potensielle kreditorer og investorer er de primære gruppene. Regnskapet skal dermed så godt det lar seg gjøre lukke mest mulig av det informasjonsgapet som eksisterer mellom selskapet og interessentene, for å tilrettelegge for gode beslutninger. 

I hvilken grad tenker man som regnskapsprodusent over dette formålet ved utarbeidelsen av årsregnskapet og ved den løpende regnskapsføringen gjennom året? 

Regnskapslovens “formålsparagraf”

I denne forbindelse kan det være nyttig å minne om regnskapslovens, etter vår mening, viktigste bestemmelse, som alltid gjelder - regnskapslovens § 3-2a:

Styrken i denne bestemmelsen understrekes av andre ledd i samme paragraf:

Med andre ord: Enhver bestemmelse i lovens kapitler om innregning, måling, presentasjon og noter skal fravikes i det tilfellet hvor regnskapet, etter selskapets profesjonelle vurdering, ikke vil gi et rettvisende bilde dersom den aktuelle bestemmelsen anvendes. 

Regnskapslovens øvrige bestemmelser, og regnskapsstandardene utgitt av Norsk Regnskapsstiftelse (NRS-ene), er en operasjonalisering av regnskapslovens “formålsparagraf”. Ved å følge disse bestemmelsene vil transaksjoner og hendelser, i normale tilfeller, bli regnskapsført slik at de tilfredsstiller formålsparagrafen. Men det er altså selskapet som er ansvarlig for vurderingen i hvert tilfelle. Bruk av beste skjønn, med den innsikt man har i de faktiske forhold, må anvendes. 

Bestemmelsen i § 3-2a understreker hva formålet med regnskapet er; nemlig å gi  beslutningsrelevant informasjon til brukerne. Regnskapsprodusenten skal ikke være “bakbundet” av stringente bestemmelser som hindrer formålet. Den iboende presumpsjon for at lovens videre bestemmelser, i de aller fleste tilfeller, tilfredsstiller dette formålet, er bakgrunnen for den høye terskelen for å påberope seg paragrafens annet ledd (“særlige unntakstilfeller”). 

Vi ønsker derfor at om det er én ting du skal sitte igjen med etter å ha lest denne veilederen, så er det nettopp det å reflektere over formålet med regnskapet. 

Du kommer alltid trygt i havn om du til enhver tid spør deg selv: 

 “Hva er historien jeg vil fortelle og hvordan kan budskapet best formidles?”

Det er utstrakt bruk av estimater i et regnskap, kanskje mer enn man vanligvis tenker over. 

Regnskapsestimater er regnskapsmessige størrelser det er forbundet måleusikkerhet ved. Faktisk vil de aller fleste poster i et regnskap, i større eller mindre grad, være beheftet med usikkerhet. Årsaken til dette er at flere regnskapsposters korrekthet beror på fremtidige utfall, i motsetning til kontanter på bok i dette øyeblikk. De mest vanlige poster med noe større usikkerhet er:

• Goodwill 
• Utsatt skattefordel 
• Immaterielle eiendeler 
• Driftsmidler 
• Kundefordringer 
• Varelager 
• Aksjer og andre finansielle eiendeler 
• Avsetninger til betingede og usikre forpliktelser 
• Inntekt ved løpende avregnings metode

Etter å ha lagt Covid-19 bak oss, dukket det opp nye utfordringer som uvanlig høy inflasjon og påfølgende økte rentenivåer. Dette er forhold som medførte til dels betydelig høy estimeringsusikkerhet. Utsikter til fallende inflasjon har satt en stopper for forventningen om ytterligere renteøkninger, og spørsmålet framover er heller når renten vil falle til et normalnivå igjen. Geopolitiske konflikter har på den andre siden medført en endring i det globale risikolandskapet, hvilket har økt utfallsrommet for en rekke makroøkonomiske faktorer. Utarbeidelsen av årsregnskapet for 2024 vil med andre ord kreve vurderinger, og i enkelte tilfeller utstrakt bruk av skjønn fra regnskapsprodusentene.  

• Er kundene kredittverdige? 
• Får vi solgt varene våre uten tap? 
• Hvordan går det med de selskaper vi har eierandeler i, konsernselskaper og andre? 
• Er igangværende prosjekter lønnsomme? 

Ved usikkerhet skal beste estimat brukes, jfr. regnskapslovens § 4-2. Beste estimat skal som utgangspunkt være en forventningsverdi beregnet som en sannsynlighetsvektet sum av alle rimelig tenkbare utfall, eller i visse tilfeller det mest sannsynlige utfallet (i tilfeller av “enten eller”). 

Oppdateringer kreves 

For mange foretak vil det være slik at de poster i regnskapet som er beheftet med størst usikkerhet vil være de samme fra år til år, og metodikken man har for å utarbeide estimatene er godt innarbeidet og utviklet over tid. Input i beregningene vil ofte i stor grad være historiske data/erfaringstall. 

Normalt ligger det naturligvis en styrke i å benytte en metodikk og modeller som er velprøvd og erfaringsbasert, og historiske data vil ofte være et godt utgangspunkt for å spå fremtiden. Men i en tid med så høy grad av usikkerhet som det vi nå står i, er det spesielt viktig å vurdere om de historiske data og eksisterende modeller er tilstrekkelige og relevante til å estimere fremtiden. 

Hvilke regnskapsposter som vil være mest beheftet med økt estimatusikkerhet som følge av makroøkonomiske forhold vil selvsagt variere fra foretak til foretak. Det er derfor viktig å gjøre en fullstendig gjennomgang av regnskapet for å identifisere hvor forholdene kan ha størst betydning. Vi nevner her et utvalg av problemstillinger som kan være aktuelle, men denne listen er selvsagt ikke uttømmende:

Problemstillinger i regnskapsposter med økt estimatusikkerhet grunnet makroøkonomiske forhold

Siste tilgjengelige informasjon 

Ledelsen skal legge til grunn den informasjon som er tilgjengelig på det tidspunktet hvor årsregnskapet avlegges. Med dette menes etter norske forhold tidspunktet for styrets behandling av årsregnskapet. 

Er det noe vi har erfart gjennom de seneste årene, så er det nettopp at uventede ting skjer, gjerne raskt og med betydelige konsekvenser. Om årsregnskapet behandles av styret en god stund etter årsslutt, er det derfor viktig at det estimatet man beregnet ved årsslutt blir vurdert og utfordret på nytt før styrets fastsettelse av årsregnskapet. Ledelsen må blant annet vurdere om de benyttede forutsetninger fortsatt er rimelige, om nye forhold har oppstått som det må tas hensyn til, og om sensitivitet/utfallsrom har økt. 

Dokumentasjon er viktig 

Alle bokførte beløp skal dokumenteres slik bokføringsloven med forskrift bestemmer. Regnskapsestimater er selvsagt ikke noe unntak, tvert imot! 

Det er særdeles viktig, ikke minst for ens eget vedkommende, å dokumentere alle vurderinger, forutsetninger og beregninger på en god måte. Man må alltid være forberedt på at det kan komme etterkontroll, gjerne flere år etter at beregningene er gjort. I slike situasjoner vil man være veldig takknemlig for at man ikke tok snarveier ved dokumenteringen på tidspunktet for regnskapsføring. Har det forekommet personalendringer i mellomtiden blir dette selvsagt ekstra nyttig. 

Dokumentasjonen bør som minimum omfatte:  

• Beskrivelse av modell og metode som er benyttet og begrunnelse for valgene

• Input som er benyttet, kilden til disse og rasjonalet bak hvorfor de er valgt

• Alle forutsetninger og vurderinger som er gjort ved utarbeidelsen beskrives og begrunnes

• Estimeringsusikkerheten bør kvalitativt og kvantitativt dokumenteres, herunder ved sensitivitetsberegninger 

• Dersom det gjøres beregninger med alternative modeller/metoder, bør resultat av disse inngå i dokumentasjonen   

2024 har vært preget av høye renter, forhøyet inflasjon og volatile valutakurser. Energi- og råvarepriser har kommet noe ned fra toppen, men er fortsatt noe volatile. Disse makroøkonomiske forholdene, i kombinasjon med geopolitiske konflikter, skaper betydelig usikkerhet, med potensielt vesentlig påvirkning på mange foretaks finansielle rapportering. Generelt anbefaler vi at det gis relevant og presis informasjon i årsregnskapet om hvordan makroøkonomisk usikkerhet påvirker virksomheten. Vi vil her presentere enkelte forhold det kan være verdt å tenke på ved utarbeidelsen av årsregnskapet. Dette er selvsagt på ingen måte en komplett oversikt, og ikke alle forhold er aktuelle for ethvert regnskap. Vi vil oppfordre regnskapsprodusenten til å gjøre en fullstendig gjennomgang av hvordan regnskapet kan være påvirket i forhold til egne omstendigheter, og håper opplistingen som følger kan gi litt nyttig veiledning på veien. 

Den økende oppmerksomheten rundt klimarisiko gjør at flere og flere av brukerne av årsrapporten forventer at foretaket kommuniserer klart hvordan klimarisiko kan påvirke foretaket. Dette bør gjøres ved å kommunisere ledelsens analyse av risikoen, hvilken strategi de har for å møte utfordringene, og indikere hvordan klimarisiko kan påvirke fremtidige investeringer og inntjening. Denne informasjonen gis normalt i årsberetningen eller annen rapportering. 

Når det gjelder finansregnskapet, er hovedformålet å rapportere inntjeningen for en tilbakelagt periode samt selskapets status på en gitt dato. Selv om klimarisiko kan være kritisk for et selskaps fremtid, er det ikke gitt at dette vil påvirke regnskapstallene i resultat og balanse vesentlig i dag. 

Et hovedformål med regnskapet er å gi brukerne grunnlag for vurdering av usikkerheten i fremtidige kontantstrømmer. For å oppfylle dette formålet vil likevel ulik grad av tilleggsinformasjon om klimarisiko kunne være nødvendig, og endog vesentlig for det samlede årsregnskapet. Med dagens skarpe fokus på klima synes tilsynsmyndighetene å legge til grunn at informasjon om klimarisiko bør samles i én note, eventuelt med samlede henvisninger til steder der dette er nærmere beskrevet.

Eksempler på klimarisiko er:

• Fysisk risiko: tørke, hetebølger, styrtregn og flom, stormflo, havstigning mm.
• Reguleringsrisiko: myndighetenes tiltak for å bremse klimaendring i form av skatter og avgifter, kvoter o.l.
• Søksmålsrisiko: selskaper med store utslipp av drivhusgasser kan risikere søksmål på samme måte som tobakksindustrien
• Renommé og konkurranserelatert risiko: tap av markedsandel dersom virksomheten ikke leverer på kundenes forventninger til bærekraft

De tre siste risikoene omtales ofte med et fellesbegrep som overgangsrisiko. Disse risikoene kan på ulike måter påvirke foretakets forretningsmodell og fremtidige kontantstrømmer, både positivt og negativt. Det vil oftest være negative konsekvenser, men i enhver endring eksisterer det også muligheter og vinnere, slik at risiko ikke skal forstås ensidig negativt. Økte kostnader i fremtiden vil normalt bli absorbert i markedsprisene for selskapets produkter. Det kan derfor være vel så sentralt å informere om hvordan selskapet ligger an i forhold til sine konkurrenter.

Når de fysiske hendelsene nevnt over eller overgangskonsekvensene faktisk skjer, vil dette normalt medføre økonomiske konsekvenser som skal regnskapsføres. Når vi her skal se på konsekvensene av klimarisiko i dag, vil dette omfatte dagens vurdering av sannsynligheten for at slike ting skjer i fremtiden. Målingen av eiendeler og forpliktelser påvirkes av fremadskuende informasjon på flere måter. Klimarisiko inngår som en integrert del i modelleringen av slik fremadskuende informasjon. Vi skal se nærmere på noen utvalgte problemstillinger knyttet til måling, presentasjon og noteopplysninger.

Generell informasjon

Der klimarisiko anses å utgjøre en vesentlig risiko for selskapet, vil det være aktuelt å opplyse om dette på en overordnet måte. Dersom ledelsen har lagt til grunn en bestemt forutsetning om utviklingen fremover som, dersom den viser seg å være feil, kan medføre en vesentlig endring i målingen av eiendeler og forpliktelser, vil dette rammes av det overordnede kravet om å gi opplysninger som er nødvendige for å bedømme foretakets stilling og resultat, jf. rskl. § 7-1, 2. ledd.

Det kan legges til grunn at mange brukergrupper forventer at klimarisiko uansett omtales. Det anbefales derfor å gi opplysninger slik at ikke taushet kan tolkes som at temaet er oversett, også i de tilfeller der virkningen ikke er vesentlig. En slik forventning kan være sterkere om andre aktører i samme bransje har rapportert om vesentlig påvirkning.

Varige driftsmidler

Både fysisk risiko og overgangsrisiko kan medføre at forventet brukstid av varige driftsmidler blir endret. Eiendeler knyttet til aktiviteter som må avvikles vil få kortere brukstid. Et generelt fokus på reparasjon og gjenbruk kan for enkelte typer eiendeler også medføre lengre brukstid.

Tilpasninger av driftsmidlene for å oppfylle miljøkrav kan normalt aktiveres, selv om utgiftene ikke medfører ny funksjonalitet. Slike tilpasninger vil sikre verdien av eiendelen og øke levetiden utover det den ville vært om investeringen ikke hadde blitt gjennomført.

Nedskrivninger

Klimarisiko vil kunne påvirke kontantstrømestimatene i bruksverdiberegninger og andre nåverdibaserte modeller. Dette gjelder både inntektssiden, kostnadssiden og horisonten på kontantstrømmene. Diskonteringsrenten kan også påvirkes dersom risikoen og utfallsrommet er høyt, men i slike tilfeller anbefales det å risikojustere kontantstrømmene fremfor å kompensere for risikoen i diskonteringsrenten. Dette gjøres ved at kontantstrømmen fremkommer som et vektet snitt av ulike scenarioer. Uavhengig av om selskapet vil være mest påvirket av fysisk risiko eller overgangsrisiko, bør det være mulig å definere et realistisk utfallsrom som så danner grunnlag for forskjellige scenarioer. Dersom effekter av klimarisiko er en vesentlig forutsetning, skal regnskapet gi konkret informasjon om de ulike scenarioene og tilhørende vekting.

Avsetninger og betingede forpliktelser

Brudd på klimaregulering kan medføre økonomiske forpliktelser i form av gebyrer eller bøter. Dersom det er en mulig forpliktelse knyttet til tidligere utslipp må det opplyses om dette selv om det ikke er sannsynlig. Dette kan være relevant for søksmålsrisiko.

Når det gjelder risiko for strengere regulering som medfører negative økonomiske konsekvenser (f.eks. opprydding eller rensing av tidligere utslipp), legger regnskapsreglene lista høyt for at slike fremtidige utgifter kan avsettes for. Lovendringer må være “i det alt vesentlige vedtatt”. Selv om selskapet forventer at det vil bli vedtatt regelverk som medfører slike utgifter tillater ikke regnskapsstandardene at dette innregnes før denne terskelen er nådd.