{{item.videoDuration}}
{{item.title}}
{{item.text}}
{{item.videoDuration}}
{{item.title}}
{{item.text}}
Slik blir skatter og avgifter i 2024
09/01/24
Budsjettforliket mellom Regjeringen og SV medførte noen endringer på skatte- og avgiftsområdet for det neste året. Endringene vil påvirke både selskaper og personer i 2024.
Det var ikke store endringer på skatte- og avgiftsområdet i statsbudsjettet som ble lagt frem i Stortinget starten oktober 2023. Etter regjeringens forlik med SV ble det noen justeringer.
Næringsbeskatning
Skatter |
2024 |
2023 |
|---|---|---|
Alminnelig inntekt |
22 % |
22 % |
Faktor for oppjustering av gevinst/tap eller utbytte på aksjer |
1,72 |
1,72 |
Ekstraordinær arbeidsgiveravgift |
19,1 % på inntekt som overstiger kr 850 000 |
19,1 % på inntekt som overstiger kr 750 000 |
Fribeløp for differensiert arbeidsgiveravgift |
Kr 850 000 |
Kr 500 000 |
Formuesskatt |
1,0 % for inntekt mellom kr 1 700 001 - kr 20 000 000 1,1 % for inntekt på kr 20 000 001 og over |
1,0 % for inntekt mellom kr 1 700 001 - kr 20 000 000 1,1 % for inntekt på kr 20 000 001 og over |
Personfradrag |
kr 86 250 |
kr 79 600 |
Minstefradrag for lønnsinntekt (øvre grense) |
kr 104 450 |
kr 104 450 |
Minstefradrag for pensjonsinntekt (øvre grense) |
kr 86 250 |
kr 86 250 |
Grensen for direkte utgiftsføring av driftsmidler |
kr 30 000 |
kr 15 000 |
Avskrivningssats for elvarebiler |
24 % |
30 % |
Maksimal effektiv marginal skattesats for lønnsinntekt (ekskludert arbeidsgiveravgift) |
47,4 % |
47,4 % |
Trygdeavgift |
7,8 % og 11,0 % |
7,9 % og 11,1 % |
Trinnskatt: |
||
Trinn 1 |
1,7 % |
1,7 % |
Trinn 2 |
4,0 % |
4,0 % |
Trinn 3 |
13,6 % |
13,5 % |
Trinn 4 |
16,6 % |
16,5 % |
Trinn 5 |
17,6 % |
17,5 % |
Grunnrenteskatt på landbasert vindkraft
Fra 1. januar 2024 har Norge innført grunnrenteskatt på landbasert vindkraft. Dette innebærer at nettoinntekt fra produksjon av vindkraft vil være skattepliktig både med ordinær 22 prosent selskapsskatt i tillegg til en 25 prosent effektiv grunnrenteskatt (totalt 47 prosent).
Inntektsberegningen for grunnrenteskatten er basert på det eksisterende vannkraftregimet. Som hovedregel fastsettes brutto ressursrenteinntekt som spotmarkedspriser per time x faktisk kraftproduksjon. De faktiske kraftprisene som oppnås vil imidlertid bli anerkjent blant annet der strømmen selges i henhold til eksisterende kraftkjøpsavtaler (PPA-er) inngått med uavhengige parter før 28. september 2022 eller PPA-er inngått med uavhengige parter etter 28. september 2022 som oppfyller visse vilkår. I tillegg vil brutto grunnrenteinntekt inkludere inntekt fra salg av elsertifikater og opprinnelsesgarantier.
Det gis fradrag i grunnrenteinntekten for ordinære driftskostnader, kapitalutgifter (med egne regler for historiske og fremtidige investeringer) og eiendomsskatt. Selskapsskatt beregnes på aktiviteten som er grunnrenteskattepliktig. Finansieringskostnader er ikke fradragsberettiget i grunnrenten.
Fradrag for kapitalutgifter er underlagt egne regler for historiske og fremtidige investeringer i landbasert vindkraft. Fremtidige investeringer vil være fullt fradragsberettiget i investeringsåret (kontantstrømbeskatning), mens historiske investeringer er underlagt overgangsregler for beregning av skattemessige verdier ved inntreden i nytt regime og årlige avskrivninger.
For eksisterende vindparker kan negativ grunnrenteinntekt fremføres med risikofri rente. For nye vindparker vil skatteverdien av negativ grunnrenteinntekt bli utbetalt til skattyter under forutsetning av at norske skattemyndigheter har kontrollert skattevurderingen. Denne delen av forslaget er imidlertid betinget av godkjenning fra EFTAs overvåkningsorgan.
Fra 1. januar 2024, vil vindkraft på land være underlagt en produksjonsavgift med en sats på 0,023 kroner per kilowattime (kWh) produsert elektrisitet.
Les også: Skatte- og avgiftsnyheter i statsbudsjettet for 2024
Ekstraordinær arbeidsgiveravgift
Det var knyttet stor spenning til hvorvidt den ekstraordinære arbeidsgiveravgiften ville bli videreført eller fjernet i Statsbudsjettet for 2024. I budsjettforliket med SV ble det klart at den ekstraordinære arbeidsgiveravgiften blir videreført, men med en hevet beløpsgrense fra 750.000 kroner til 850.000 kroner som er i tråd med det opprinnelige forslaget i statsbudsjettet.
Økt fribeløp for differensiert arbeidsgiveravgift
Det ble vedtatt at fribeløpet i den differensierte arbeidsgiveravgiften skal økes fra 500.000 kroner til 850.000 kroner. Endringen skjer i lys av Europakommisjonens forordning om bagatellmessig støtte.
Les også: Nye nedbemanningsregler for konserner stiller større krav til arbeidsgivere
Exit-skatt
Skattereglene for utflytting strammes inn ved at reglene utvides til også å gjelde overføring av aksjer mv. til «enhver som er skattemessig bosatt eller hjemmehørende utenfor Norge», med virkning fra 3. desember 2023. Tidligere omfattet exit-reglene kun overføring av aksjer til nærstående som var bosatt i utlandet, men nå utvides kretsen til «enhver» som er bosatt i utlandet.
Skatt for utenlandske selskap som deltar i mineralvirksomhet
Norge har tidligere ikke hatt hjemmel til å skattlegge inntekter til utenlandsk selskap som deltar i mineralvirksomhet, utnytter fornybare energiressurser eller utøver karbonhåndtering. Det ble i budsjettforliket enighet om å innføre en begrenset skatteplikt fra inntektsåret 2024 for de ovennevnte næringene i 200-milssonen og på norsk kontinentalsokkel.
Økt grense for direkte utgiftsføring av driftsmidler
Det ble enighet om at grensen for direkte utgiftsføring av kostnad til erverv av driftsmidler økes fra 15.000 kroner til 30.000 kroner. Beløpsgrensen vil også gjelde for restavskrivning på saldo. Dette er den første gangen at beløpsgrensen har blitt endret siden innføringen av nåværende skattelov fra 1999, og endringen tar sikte på å bli stående uendret et godt stykke fremover i tid.
Avskrivningssats for elvarebiler
Elvarebiler har nå blitt sterke konkurrenter i markedet. Som en del av budsjettforliket ble det enighet om å avvikle den økte avskrivningssatsen for elvarebiler, som tidligere var 30 prosent (sammenlignet med de vanlige 24 prosentene for varebiler). Endringen trer i kraft fra og med 1. januar 2024.
Lovfesting av skattefritakspraksis
Det ble videre enighet om formalisering av skattefritakspraksis for grenseoverskridende fusjoner av verdipapirfond, sammenslåing og deling av sparebanker og konvertering av fusjons- og fisjonsordninger. Disse tre typetilfellene blir nå lovfestet, noe som vil bidra til økt forutsigbarhet og klarhet i regelverket.
«Monsterskatten» utsettes til 2025
Finansdepartementet sendte våren 2022 et forslag til særregler om skattlegging av privat konsum i selskap på høring. Det ble tatt sikte på at de nye reglene skulle tre i kraft fra og med 2024. Regjeringen ønsker å arbeide videre med justeringer av det forslaget som ble sendt på høring, og fremmer ikke nå forslag til særregler for beskatning av privat konsum i selskap. Det tas i stedet sikte på å fremme et forslag til mer målrettede særregler i 2024, med ikrafttredelse i 2025.
Les også: MVA er en suksessfaktor for å lykkes
Endring i rentebegrensningsreglene
I budsjettforliket ble det enighet om å innføre endringer i rentebegrensningsreglene for å gjøre reglene mer robuste mot uønskede tilpasninger. Endringene knytter seg til EBITDA-regelen mellom nærstående i § 6-41 niende ledd, samt justering i hvilke typer konsernbidrag som kan trekkes fra i fradragsrammen som er regulert i skatteloven § 6-41 tredje ledd.
Kompensasjon ved brudd på EMK i saker om tilleggsskatt
Det er enighet om en ny fastsetting av utmåling av kompensasjon når avgjørelse om tilleggsskatt eller overtredelsesgebyr ikke er fattet etter rimelig tid, og dermed er i strid med EMK art. 6. nr. 1. Kompensasjonen utgjør omtrent 22.300 kroner per år.
Utredninger på skatteområdet
Regjeringen ber om at nivået på skjermingsfradraget i aksjonærmodellen utredes.
Nivået på treprosentregelen i fritaksmetoden skal vurderes nærmere. I henhold til rapporten fra Torvik-utvalget ble det foreslått å øke beskatningen med to prosentpoeng fra 3 prosent til 5 prosent på såkalte «fritaksmetodeinntekter».
Grunnrenteskatt på vannkraft
For å legge til rette for kraftkrevende industri og forutsigbare kraftpriser, ble det enighet om at unntaket fra spotprising av industrikraftavtaler utvides til også å omfatte avtaler fra 3 års varighet. Dette er i tråd med forslaget Finansdepartementet fremmet i juni i år, hvor tidsgrensen ble foreslått senket fra 7 til 3 år, slik at det nå også omfatter kraftavtaler med en varighet på mellom tre og syv år. Endringen trer i kraft straks med virkning fra og med inntektsåret 2024.
Innsynsretten i norske verdipapirregistrerte aksjer knyttet til utenlandske eiere skal også styrkes, og Stortinget har i den forbindelse bedt regjeringen gjøre endringer i forskrifter for å bedre innsyn i eierskap til norske aksjeselskaper og allmennaksjeselskaper.
Finansielle sikringskontrakter skal inngå i grunnlaget for grunnrenteskatt for havbruk
Som et alternativ til å forplikte seg til fysisk levering gir finansielle sikringskontrakter oppdrettsnæringen en mulighet til å sikre skattepliktig inntekt. Det ble i budsjettforliket enighet om at slike kontrakter skal kunne inngå i grunnrenteskattepliktig inntekt hvis de er mellom uavhengige parter og rapportert til prisrådet.
Merverdiavgift og særavgifter
Innen merverdiavgift og særavgifter er det følgende endringer.
- Refusjon av engangsavgift ved eksport av bil
Reglene om refusjon av engangsavgift ved eksport av biler endres slik at refusjonsberegningen vil ta utgangspunkt i avgiften som opprinnelig ble betalt ved førstegangsregistreringen av bilen i Norge. Denne endringen vil medføre en betydelig reduksjon i refusjonsbeløpet, sammenlignet med dagens regler. Ifølge Statsbudsjettet vil staten spare ca. 1 milliard kroner på endringen.
- Økning av engangsavgift på nyttekjøretøy
CO2-komponenten i engangsavgiften på nyttekjøretøy (varebiler mv. I avgiftsgruppe B) økes med 10 prosent. - Økning av CO2- avgift på personkjøretøy
Innslagspunktet for de positive satsene i CO2-komponenten i engangsavgiften for personbiler mv. (avgiftsgruppe A) reduseres fra 82 g/km til 70 g/km. - Økning av engangsavgift for hybridbiler
Det særskilte vektfradraget for ladbare hybridbiler avvikles. - Oppjustering av særavgiftssatsene
Alle særavgiftene er i utgangspunktet oppjustert med 3,8 prosent for å ta hensyn til forventet prisvekst.
Personbeskatning
Følgende endringer har det blitt innen personbeskatning:
- Formuesskatt
I budsjettforliket ble det ikke avtalt å øke formuesskatten. Formuesskatten og satser/terskler blir videreført uten inflasjonsjustering. - Forhøyet innslagspunkt i trinnskatten
I budsjettforliket er innslagspunktet i trinn 5 i trinnskatten senket til 1,35 millioner kroner. Effekten er at personer som tjener over 1,35 millioner kroner i året vil få økt skatt. Personer med inntekt opptil 800.000 kroner vil imidlertid få en liten skattelette på mellom kr 200 og 600 i året. Marginalskattesatsen for lønnsinntekt på 47,4 prosent holdes uendret. - Liten reduksjon i trygdeavgiften
I budsjettforliket ble det bestemt at trygdeavgiften for lønn, trygd og næringsinntekt skal reduseres med 0,1 prosentenhet. Dette betyr at satsen reduseres fra 7,9 prosent til 7,8 prosent. Samtidig er det bestemt at satsene for pensjon og nedre grense for trygdeavgift skal videreføres slik de er. - Personfradraget øker, mens minstefradraget videreføres
Regjeringen fortsetter å utvide personfradraget, denne gangen fra 79.600 kroner til 86.250 kroner. Det ble videre enighet om at den øvre grensen for minstefradraget for lønn, trygd og pensjon skal videreføres fra 2023 til 2024.
Kontakt oss
Hold deg faglig oppdatert
Meld deg på vårt nyhetsbrev for å få nyheter om skatt og avgift rett i din mailboks.
Våre eksperter bistår deg
Vi tilbyr et bredt spekter av tjenester både innen forretningsjus og skatte- og avgiftsrådgiving.
{{filterContent.facetedTitle}}
{{contentList.loadingText}}
{{contentList.loadingText}}