{{item.videoDuration}}
{{item.title}}
{{item.text}}
{{item.videoDuration}}
{{item.title}}
{{item.text}}
Skrivegjengen i Tax & Legal Services i PwC kommenterer Statsbudsjettet for 2025. Fra venstre: Erik Granly (ekspert på bedriftsskatt), Magnus Tvedt Bakka (ekspert på bedriftsskatt), Ella Pettersen (ekspert på bedriftsskatt), Gina Sørbye Larsen (ekspert på bedriftsskatt), Mats Seeberg Berggren (ekspert på personbeskatning), Veronica Sørlie (ekspert på personskatt), Lars Flatåker (ekspert på MVA), Ståle Wangen (skatteekspert), Marit Barth (ekspert på MVA), Kjetil Øpstad (ekspert på toll og særavgifter) og Emma Lindflaten (ekspert på MVA).
En oversikt over kapitlene
Næringsbeskatning
< Tilbake
< Tilbake
[+] Les mer
< Tilbake
< Tilbake
[+] Les mer
Andre høydepunkter:
Skattefordelingsregelen i suppleringsskatteloven foreslås innført fra og med inntektsåret 2025. Dette var ventet og får bare virkning for konsern med en samlet omsetning over 750 millioner euro.
Det er foreslått regler som skal sikre at utenlandske selskaper og personer må betale skatt til Norge knyttet til enkelte typer virksomhet i 200-milssonenen og på kontinentalsokkelen.
Det er ikke foreslått endringer i formuesskatten, bortsett fra noen mindre justeringer i bunnfradraget som følge av prisutviklingen generelt i samfunnet.
Personfradraget heves noe og minstefradraget reduseres.
Når det gjelder merverdiavgift, særavgifter og toll så er det ingen store overraskelser. En hyggelig nyhet for forbrukere er at satsen på vann og avløpstjenester foreslås redusert fra 25 prosent til 15 prosent fra 1. mai 2025.
Grensen for hva som regnes som “ubetydelig verdi” merverdiavgiftsmessig foreslås å økes fra 100 til 200 kroner, dette er særlig til glede for kultur- og frivillig sektor.
Særavgifter blir indeksregulert opp med 3 prosent. Det foreslås å fortsette opptrappingen av klimaavgiftene til 16 prosent. Flypassasjeravgiften blir redusert med 28 kroner per passasjer.
På tollområdet er det ingen store nyheter i budsjettet.
Næringsbeskatning
Avvikling av ekstra arbeidsgiveravgift fra og med inntektsåret 2025
Fra og med 1. januar 2023 ble det innført en ekstra arbeidsgiveravgift på 5 prosent for lønnsinntekter over 750 000 kroner. Regjeringen startet utfasing av den midlertidige ekstra arbeidsgiveravgiften i 2024 ved å heve innslagspunktet til 850 000 kroner. Regjeringen fremmer nå et forslag om at den ekstra arbeidsgiveravgiften avvikles fra og med inntektsåret 2025.
Innføring av skattefordelingsregelen i suppleringsskatteloven
I 2024 ble hoveddelen av regelverket om global minimumsbeskatning av store konsern (pilar 2) innført i Norge gjennom suppleringsskatteloven. Reglene skal sikre at store flernasjonale konsern med over 750 millioner euro i global omsetning, skattlegges med en effektiv skattesats på minst 15 prosent i alle land de er etablert. Skatteinkluderingsregelen ble innført som hovedregelen for beskatning av underbeskattet inntekt fra og med inntektsåret 2024. Regjeringen foreslår nå å innføre skattefordelingsregelen som den sekundære beskatningsregelen med virkning fra og med inntektsåret 2025. Skattefordelingsregelen fungerer som en sikringsmekanisme som fanger opp underbeskattet inntekt som ikke dekkes av hovedregelen om skatteinkludering. Dermed får flere konsernenheter suppleringsskatteplikt til Norge, med tilhørende plikt til å levere skattemelding for suppleringsskatt.
Få faglig påfyll
Meld deg på vårt nyhetsbrev!
Personskatt
Endringer i exit-skatten
Exit-skatten, også kjent som utflyttingsskatt, er en mye omtalt skatt som pålegges personer som har vært bosatt i Norge og som flytter fra Norge og endrer sitt skattemessige bosted. Hensikten med denne skatten er å sikre at verdistigning opparbeidet i Norge faktisk skattlegges her, og forhindre at personer unngår beskatning av urealiserte gevinster ved å flytte til et land med lavere skattesatser.
Når en person flytter fra Norge, vil urealiserte gevinster på aksjer og andre verdipapirer bli beskattet som om de var realisert på utflyttingstidspunktet. Dette betyr at man må betale skatt på den verdistigningen som har skjedd mens man var bosatt i Norge, selv om man ikke har solgt verdipapirene. Skatten kan utsettes dersom man flytter til et annet EØS-land, men det krever at man oppfyller visse vilkår og forpliktelser.
Regjeringen foreslår å innføre en rekke endringer i utflyttingsskatteregimet:
Betalingsfrist: Tidligere kunne utflyttingsskatt utsettes til aksjene faktisk ble realisert. Nå innføres en 12-årsfrist for betaling av utflyttingsskatt. Skattytere kan velge mellom umiddelbar betaling, rentefrie rater over 12 år, eller betaling ved utløpet av 12-årsfristen med tillegg av renter. Dette gir skattytere fleksibilitet samtidig som det sikrer at skatten blir betalt innen en rimelig tidsramme.
Beløpsgrenser: Den tidligere beløpsgrensen for utflyttingsskatt var satt til netto gevinst/tap over 500 000 kroner. Nå økes bunnfradraget til 3 millioner kroner, som betyr at dersom netto gevinst er på 3,5 millioner, beregnes det bare utflyttingsskatt av 500 000 kroner. For overføringer til utlandet settes en ny årlig beløpsgrense på 100 000 kroner. Dette innebærer en lettelse for skattytere med mindre gevinster, men etter vår mening er det uansett en betydelig gruppe som utelates.
Inngangsverdi ved innflytting: Tidligere ble inngangsverdien satt til historisk kostpris. Nå settes inngangsverdien til markedsverdi på innflyttingstidspunktet, med unntak for tidligere perioder med latent gevinst/tap som ikke er skattlagt. Dette sikrer en mer rettferdig beskatning ved innflytting, i tråd med hensikten bak utflyttingsskatten.
Utdelinger og realisasjon: Tidligere påvirket ikke utdelinger utflyttingsskatten. Nå fører utdelinger fra selskapet under 12-årsperioden til forholdsmessig forfall av utflyttingsskattekravet. Dette forhindrer skattytere fra å unngå skatt ved å ta ut verdier fra selskapet uten å realisere aksjene.
Arv og dødsfall: I Finansdepartementets høringsnotat ble det foreslått at adgangen til betalingsutsettelse skulle falle bort ved skatteyters død. Det er nå foreslått at skatten ikke uten videre skal betales ved skattyters død: Hvis arvingene er bosatt i Norge vil skatten bortfalle, og hvis arvingene er bosatt i utlandet kan de tre inn i avdødes utflyttingsskatteposisjon, forutsatt at de oppfyller vilkårene for utsettelse. Dette gir en mer fleksibel løsning for arvinger og sikrer at skatten fortsatt blir betalt.
Opplysningsplikt: Opplysningsplikten var tidligere begrenset til at man måtte godtgjøre at aksjer og andre verdipapirer fortsatt var i behold ved å rapportere dette i skattemeldingen. Nå innføres mer generelle regler om opplysningsplikt for saker om utsettelse med betaling av utflyttingsskattekravet. Dette sikrer at skattemyndighetene får nødvendig informasjon for å håndheve reglene effektivt, men det er usikkert hvordan dette vil utspille seg i praksis.
Sikkerhetsstillelse: Tidligere måtte sikkerhet stilles ved utflytting til land utenfor EØS. Dette kravet videreføres, men forslaget om ytterligere sikkerhet ved verdifall på aksjene opprettholdes ikke. Dette gir en viss lettelse for skattytere som flytter til land utenfor EØS, men det vil fortsatt være begrensninger rundt uttak fra selskap pantet er knyttet til (typisk holding).
Tilbakeflytting: Tidligere bortfalt utflyttingsskatt ved tilbakeflytting innen fem år. Nå bortfaller utflyttingsskatt ved tilbakeflytting innen 12 år, forutsatt at aksjene er i behold. Dette gir skattytere en lengre periode for å returnere til Norge uten å måtte betale utflyttingsskatt.
Endringsadgang: Tidligere var endringsadgangen begrenset. Nå kan Skatteetaten endre skattefastsettingen tilbake til det tidligere inntektsåret da utflyttingen skjedde, med en frist på 15 år. Dette gir Skatteetaten bedre muligheter til å håndheve reglene og sikre at skatten blir betalt, men det står i kontrast til de generelle reglene om endringsadgang i skattesaker.
Økning i personfradrag og reduksjon av minstefradrag
Regjeringen foreslår at personfradraget økes med 20 300 kroner, fra 88 250 kroner i 2024 til 108 550 kroner i 2025. Samtidig reduseres øvre grense for minstefradragene i lønn/trygd og pensjon fra henholdsvis 104 450 kroner og 104 450 kroner og 86 250 kroner i 2024 til henholdsvis 92 000 kroner og 73 150 kroner i 2025. Satsene for minstefradraget foreslås videreført, på 46 prosent for lønn/trygd og 40 prosent for pensjon.
Trygdeavgift - reduksjon i satser og økning av frikortgrensen
Regjeringen foreslår å redusere trygdeavgiftssatsene på lønn/trygd og næringsinntekt med 0,1 prosentenhet i 2025, fra henholdsvis 7,8 og 11,0 pst. til 7,7 og 10,9 pst.
Regjeringen foreslår også å øke den nedre grensen for å betale trygdeavgift fra 69 650 kroner i 2024 til 99 650 kroner i 2025. Dette innebærer at det er mulig å tjene 30 000 kroner mer enn i 2024 uten å betale skatt, hvilket kan gi flere unge et insentiv til å ta en deltidsjobb.
Små endringer i trinnskatt
Satser
Regjeringen foreslår at satsene i trinnskatten for de laveste inntektene holdes uendret på 1,7 pst. i trinn 1 og 4,0 pst. i trinn 2. Satsene for høyere inntekter foreslås økt med 0,1 prosentenhet, tilsvarende reduksjonen i trygdeavgift på lønn/trygd og næringsinntekt. Det gir satser på 13,7 pst. i trinn 3, 16,7 pst. i trinn 4 og 17,7 pst. i trinn 5. Når trygdeavgift og trinnskatt ses under ett, videreføres dermed marginalskatten på arbeidsinntekt uendret i trinn 3 til 5, mens den reduseres i trinn 1 og 2.
Innslagspunkter
En oppjustering av innslagspunktene foreslås på følgende måte:
Trinn 1: Fra 208 050 kroner i 2024 til 217 400 kroner i 2025
Trinn 2: Fra 292 850 kroner i 2024 til 306 050 kroner i 2025
Trinn 3: Fra 670 000 kroner i 2024 til 697 150 kroner i 2025
Trinn 4: Fra 937 900 kroner i 2024 til 942 400 kroner i 2025.
Trinn 5: Fra 1 350 000 kroner i 2024 til 1 410 750 kroner i 2025.
Innslagspunktene i trinn i 1, 2 og 5 er justert med anslått lønnsvekst. Økningen i innslagspunktene for trinn 3 og 4 er lavere enn anslått lønnsvekst og medfører at noen flere skattytere skattlegges i et høyere trinn med høyere marginalskatt.
Skattefrie ansatterabatter
Regjeringen vil øke grensen for skattefrie personalrabatter fra 8 000 kroner til 10 000 kroner.
Fradrag for sparing i utenlandske pensjonsordninger
Departementet foreslår å utvide reglene for fradrag for sparing i utenlandske pensjonsordninger til også å gjelde pensjonsordninger og utenlandske arbeidstakere, uavhengig av tilknytning til EØS-området.
Merverdiavgift
Redusert merverdiavgiftssats for vann og avløp
Regjeringen foreslår å redusere merverdiavgiften på vann- og avløpstjenester fra 25 prosent til 15 prosent fra 1. mai 2025. Endringen er beregnet til å gi et provenytap på rundt 4 milliarder kroner per år. For alle som fakturerer for salg av vann fra vannverk, inklusive tilknytningsavgift, og for bortføring av avløpsvann, er det viktig å sette i gang prosessen med å oppdatere mva-koder og faktureringssystemet tidlig, for å sikre seg at avgiften beregnes riktig, både til forbruker og i mva-rapportering, fra ikrafttredelsen.
Grensen for bagatellmessig verdi dobles
Regjeringen foreslår å øke beløpsgrensen for hva som regnes som bagatellmessig verdi i merverdiavgiftsforskriften, fra 100 til 200 kroner. Endringen har betydning for:
grensen for uttaksplikt ved utdeling i reklameøyemed
unntak for avgift ved utdeling av gjenstander i forbindelse med salg av adgang til kulturelle arrangementer
unntaket for avgift på varesalg fra veldedige og allmennyttige institusjoner
Toll og særavgifter
Med enkelte unntak foreslår regjeringen å oppjustere særavgiftene med ca 3 prosent for å ta hensyn til forventet prisvekst.
Regjeringen foreslår imidlertid å fortsette opptrappingen av klimaavgiftene. Av denne grunn foreslås det blant annet å øke CO2-avgiften på bensin, mineralolje, ikke-kvotepliktig luftfart, naturgass og LPG med 16 prosent utover prisstigningen. I tillegg foreslår regjeringen å innføre en redusert sats for mineralolje, naturgass og LPG til fiske og fangst i fjerne farvann (25 prosent av full sats), samt og å innføre en egen avgiftssats for mineralolje, naturgass og LPG til utenriks sjøfart (kr 500 per tonn CO2).
Regjeringen foreslår også å redusere satsen for mineralolje, naturgass og LPG til innenriks kvotepliktig sjøfart, samt å øke den reduserte satsen for utslipp fra bruk av mineralolje i kvotepliktig industri fra 24 til 25 øre per liter slik at den er høyere enn minstesatsen i EUs energiskattedirektiv.
Statens økte proveny fra økte klimaavgifter i veitrafikken, ønsker regjeringen delvis å tilbakeføre gjennom å redusere veibruksavgiften på bensin (60 øre per liter etter prisjustering) og mineralolje/diesel, bioetanol og biodiesel (10 øre per liter etter prisjustering) samt trafikkforsikringsavgiften for personbiler og varebiler (ca kr 530 per år).
Når det gjelder avgift på avfallsforbrenning foreslår regjeringen at avgiftssatsen prisjusteres og det vil øke provenyet. Avgiften beregnes imidlertid ved bruk av en standardfaktor basert på CO2-innholdet i et tonn avfall. Det er Miljødirektoratet som fastsetter denne faktoren.
Avgift på HFK og PFK har som mål å redusere utslippene av disse klimagassene og avgift på SF6 skal prise og redusere utslipp av gassen til atmosfæren. Regjeringen foreslår å øke avgiftssatsen på disse avgiftene med 16 % utover prisjusteringen.
Regjeringen foreslår å redusere den lave satsen i flypassasjeravgiften med 28 kroner etter prisjustering, mens den høye avgiftssatsen skal prisjusteres.
Carbon Border Adjustment Mecanism (CBAM)-forordningen er innført i EU, og regjeringen er positive til at denne innføres i Norge også. Det er imidlertid nødvendig med avklaringer mellom EFTA-landene og EU, og det er derfor ikke kjent når forordningen kan innføres her i landet. Regjeringen foreslår å bevilge 50 millioner kroner til nødvendige forberedelser og investeringer.
Andre forslag
Økning av antall terminer for betaling av petroleumsskatt
I motsetning til andre selskaper som betaler skatten etterskuddsvis (året etter inntektsåret), betaler petroleumsselskapene skatten løpende, gjennom terminskatt over seks terminer, tre i inntektsåret og tre året etter. For å gjøre systemet mer robust for både svingninger i petroleumsprisene og høyere priser foreslås det å øke antall terminer for betaling av petroleumsskatt fra seks til ti, samt å fordele hver tilleggsbetaling på flere terminer.
Innføring av skatteplikt for helseforetak for inntekt fra salg av NIPT (non-invasiv prenatal test til gravide uten medisinsk indikasjon)
Regionale helseforetak og helseforetak er generelt fritatt fra skatteplikt. Departementet foreslår å innføre begrenset skatteplikt for helseforetakenes inntekter fra salg av NIPT-tjenester. Denne skatteplikten vil bare gjelde helseforetak som velger å tilby NIPT-tjenester til gravide mot full egenbetaling.
Utvidelse av beskatningsområdet for utenlandske aktører i den økonomiske sonen og på norsk kontinentalsokkel
Regjeringen foreslår å utvide skatteplikten til å omfatte utenlandske selskapers og personers inntekt fra nye næringer på norsk kontinentalsokkel. Dette gjelder spesielt for mineralvirksomhet, utnyttelse av fornybare energiressurser, karbonhåndtering og havbruk til havs (akvakultur).
Forslaget innebærer at inntekter fra slike aktiviteter, inkludert tilknyttede tjenester som drift, transport og forsyning, blir skattepliktige i Norge. For havbruk innebærer forslaget at utlendingers inntekt og formue fra akvakultur i 200-milssonenen og på kontinentalsokkelen, og tilknyttet virksomhet og arbeid, skal være skattepliktig i Norge.
Ingen særregler for skattlegging av privat konsum i selskap
Regjeringen går bort i fra det tidligere forslaget i Prop 1 LS (2023-2024) om å innføre særregler for privat konsum i selskap. Selv om det ikke innføres nye regler for å motvirke utilsiktede tilpasninger til fritaksmetoden og aksjonærmodellen, så minner departementet om at privat konsum i selskap skal beskattes etter gjeldende regler. Departementet fremhever at dette vil fortsatt være et av Skatteetatens prioriterte kontrollområder.
Kraftbeskatning: Økning av naturressursskatten
Regjeringen foreslår å øke den såkalte naturressursskatten for vannkraftverk fra 1,3 øre/kWh til 1,34 øre/kWh. Naturressursskatten fastsettes på grunnlag av 1/7 av det enkelte kraftverk sin samlede produksjon av elektrisk kraft for inntektsåret og de seks foregående årene (dvs. et rullerende syvårssnitt). Naturressursskatten fordeles til vertskommuner og -fylkeskommuner og kommer til fratrekk krone for krone i selskapsskatten til staten. Forutsatt at eier av kraftverket har betalbar selskapsskatt, utgjør skatten derfor ingen ekstra skattebelastning for kraftselskapet.
Kraftbeskatning: Videreføring av kontraktsunntaket for standard fastprisavtaler for strøm
Hovedregelen i kraftbeskatningen er at grunnrenteskatt beregnes på grunnlag av spotmarkedspriser per time multiplisert med faktisk produksjon ved kraftverket. I statsbudsjettet for 2023 innførte man et midlertidig unntak fra dette utgangspunktet, som innebærer at kraft solgt gjennom standardiserte fastprisavtaler til sluttbrukermarkedet verdsettes til kontraktspris heller enn spotmarkedspris. I henhold til nærmere regler i forskrift til skatteloven krever unntaket blant annet at kraften er avtalt viderelevert til sluttbruker, samt at både kontraktene og avtalene med sluttbruker gjelder et fast volum og har en varighet på 3, 5, eller 7 år. Gjeldende unntak er begrenset til avtaler inngått før 1. januar 2025. Regjeringen foreslår nå å videreføre kontraktsunntaket uten tidsbegrensning.
Tilbakeføring av merverdiavgift ved omdisponering av personkjøretøy
Regjeringen har etter en samlet vurdering kommet til at persontransport bør skjermes fra endringene som ble innført 1. juli i år.Regjeringen vil derfor gjeninnføre de tidligere sjablongreglene for personkjøretøy som benyttes som drosjer. Regjeringen tar sikte på å komme med forslag til nye regler i Revidert nasjonalbudsjett 2025.
Rammevilkår for fjernvarme og virkninger av avgiften på avfallsforbrenning
Regjeringen vurderer å forbedre rammevilkårene for fjernvarme, samt å evaluere virkningen av avgiften på avfallsforbrenning. Regjeringen legger opp til en evaluering og dialog med bransjeaktører for å sikre at fjernvarmesektoren kan fortsette å bidra til Norges klimamål på en kostnadseffektiv og bærekraftig måte.
Kontakt oss
Hold deg faglig oppdatert
Meld deg på vårt nyhetsbrev for å få nyheter om skatt og avgift rett i din mailboks.
Våre eksperter bistår deg
Vi tilbyr et bredt spekter av tjenester både innen forretningsjus og skatte- og avgiftsrådgiving.
{{filterContent.facetedTitle}}
{{contentList.loadingText}}
{{contentList.loadingText}}