“Ti på Toll”

Eksportkontroll og sanksjoner i Norge: En oversikt

Eksport
  • 21/02/25

Eksportkontroll og sanksjoner har fått økt oppmerksomhet i Norge, spesielt sett i lys av den pågående krigen i Ukraina og de tilhørende sanksjonene. Dette regelverket er komplekst, og feil håndtering kan få store konsekvenser. 

Eksportrestriksjoner: Lisensplikt og forbud i praksis

Eksportkontroll har til formål å sikre at eksporten av forsvarsmateriell fra Norge skjer i tråd med norsk sikkerhets- og forsvarspolitikk og at eksporten av flerbruksvarer ikke bidrar til spredning av masseødeleggelsesvåpen (kjernefysiske, kjemiske og biologiske) samt leveringsmidler for slike våpen. Eksportkontroll i Norge omfatter restriksjoner ilagt ved eksport av varer, relaterte tjenester, teknologi og knowhow som kan brukes militært. Restriksjonene omfatter naturligvis forsvarsvarer, men også såkalte flerbruksvarer (dual-use), samt teknologi og enkelte tjenester. Flerbruksvarer er i utgangspunktet sivile varer, men med potensielle militære anvendelser. 

I praksis innebærer restriksjonene dels et pålegg om å søke tillatelse (lisens) for eksport av varer og tjenester, og dels et forbud mot eksport av visse typer varer og tjenester. Ved eksport av nærmere definerte varer, tjenester, teknologi mv. stilles det krav om at det er innhentet tillatelse. I tillegg til restriksjoner på eksport av selve varen, relaterte tjenester og teknologi, er det også restriksjoner på sluttbruker og den aktuelle sluttbruken av varen som eksporteres. Med andre ord er det også knyttet restriksjoner til hvem som kjøper varen og hvordan kjøperen skal benytte den. Det er viktig å være klar over at begrepet eksport i denne sammenheng også dekker overføring av data pr. f.eks. e-post, telefon, intranett/nedlasting fra server, samt visse typer teknisk assistanse som utføres i utlandet av et norsk selskap. 

Det er også verdt å merke seg at for varer som omfattes, kreves det også eksportlisens ved midlertidig eksport fra Norge. Dette gjelder for eksempel for demonstrasjon, service, vedlikehold eller reparasjon, og senere retur til Norge. I tillegg er det viktig å være klar over at det i enkelte tilfeller kan utløses lisensplikt for enhver vare, teknologi og tjeneste, såkalte «catch all»-bestemmelser.

Hva er "Ti på Toll"?

Denne artikkelen er en del av vår nye artikkelserie som tar for seg problemstillinger på tollområdet. I denne serien vil vi utforske en rekke utfordringer og spørsmål som vi ofte møter i vårt arbeid som rådgivere innen toll.

Vi vil også dele nyheter og oppdateringer som er relevante for deg som jobber med toll og internasjonal handel.

Varer som omfattes - klassifisering av varer

Eksportkontrollen reguleres i eksportkontrolloven og nærmere i eksportkontrollforskriften. Videre er det gitt noe veiledning i Retningslinjer for Utenriksdepartementets behandling av søknader om eksport av forsvarsmateriell, samt teknologi og tjenester for militære formål. Varer som omfattes fremgår av vedlegg til eksportkontrollforskriften, henholdsvis Liste 1, Liste 2 og Liste 3. 

  • Vareliste 1: Forsvarsmateriell som våpen, ammunisjon og annet militært utstyr.  Denne listen er harmonisert med EU Common Military List. 

  • Vareliste 2: Flerbruksvarer som i utgangspunktet er sivile, men som også kan ha militære bruksområder.  Denne listen er i samsvar med vedlegg I til Regulation (EC) No 2009/428, senest oppdatert ved Regulation (EU) No 2021/821. 

  • Vareliste 3: Flerbruksvarer og teknologier som er regnet som brytningsteknologi eller framvoksende teknologier som er av en slik art at de bør underlegges kontroll. Denne listen inkluderer varer og teknologi innen følgende kategorier: Materialer og materialbehandling, elektronikk og computere. Vareliste 3 er en nasjonal liste, men de samme listeføringene er innført blant annet av Danmark, Finland, Nederland, Spania og Storbritannia. Vareliste 3 er forholdsvis ny, og i Norge ble listen innført 1. november 2024.

Eksportkontrollreglene i Norge er ikke helt harmonisert med reglene i f.eks. EU og USA. Et eksempel på dette som muligens er særlig relevant for konsernselskap i EU og Norge, er at i EU er det et generelt fritak ved eksport av Liste 2-varer til bestemte land, herunder Norge. I Norge er det ikke et tilsvarende generelt fritak. Dette innebærer at dersom et selskap i EU eksporterer slike varer til Norge er det fritatt kravet om lisens, men dersom den samme varen skal returneres fra Norge til EU må det søkes om lisens.

For at en eksportør skal kunne vurdere om noen av innsatskomponentene eller ferdigvaren er omfattet av eksportkontrollregelverket, må produktene klassifiseres med et ECCN-nummer (Export Control Classification Number). Erfaring viser at det kan være vanskelige vurderinger knyttet til om en vare er en såkalt flerbruksvare (Liste 2). Dette er som nevnt i utgangspunktet sivile varer, teknologi og tjenester, men de kan ha en potensiell militær anvendelse. Varebeskrivelsen i liste 2 er veldig teknisk, og ECCN-klassifisering av varer bør derfor normalt gjøres i forbindelse med produktutviklingen da det ofte kan være nødvendig å avklare med ingeniører og produktutviklere. Eventuell tvil om hvordan et produkt skal klassifiseres, bør avklares med Direktoratet for eksportkontroll og sanksjoner (DEKSA). 

Det viser seg at mange bedrifter som eksporterer «sivile» varer aldri har foretatt en vurdering av om det er benyttet strategiske innsatskomponenter i deres ferdigprodukter, eller hvorvidt det produktet som eksporteres er underlagt restriksjoner. Det er nettopp det faktum at slike varer primært produseres for sivilt bruk, kombinert med den tradisjonelle oppfatningen om at eksportkontroll er rettet mot våpen og ammunisjon, som er årsaken til at mange norske eksportbedrifter tidligere ikke har sett behov for en gjennomgang av produktene sine. 

En rekke bransjer og industrier omfattes av dette regelverket, og som eksempler kan nevnes: 

  • olje- og gassindustrien, 

  • luftfart,

  • teknologibedrifter,

  • programvareutvikling, 

  • mekaniske verksteder,

  • metallurgisk industri

  • produsenter av navigasjonsutstyr mv. 

  • kjemisk produksjon 

  • forskjellige typer prosessindustri.

Ønsker du de nyeste Skattenytt artiklene på mail?

Registrer deg for nyhetsbrev

Forståelse av utvidet lisensplikt: "Catch all" regelen

I tillegg til den direkte lisensplikten som gjelder for varer omfattet av de nevnte varelistene, kan enhver vare, teknologi og tjeneste være lisenspliktig under visse omstendigheter. Denne utvidede lisensplikten betegnes “catch all”-regelen. Dette gjelder hvis varen, teknologien eller tjenesten kan:

  • knyttes til masseødeleggelsesvåpen eller missiler som kan levere slike våpen, eller

  • til militært bruk i områder underlagt våpenembargo, eller

  • til militært bruk til områder hvor det er krig, krig truer eller til land hvor det er borgerkrig,

  • som kan tjene til å utvikle en stats militære evne på en måte som ikke er forenlig med vesentlige norske sikkerhets- og forsvarsinteresser.  

Sanksjoner

Norge er folkerettslig forpliktet til å gjennomføre sanksjoner vedtatt av FNs sikkerhetsråd. Norge gjennomfører i tillegg en rekke restriktive tiltak vedtatt av EU.  Sanksjonene varierer i omfang og kan blant annet inkludere forbud mot eksport av visse varer, finansielle tiltak, og restriksjoner mot bestemte personer og selskaper. 

Sanksjonene som har fått mest oppmerksomhet den siste tiden er sanksjonene som er innført som svar på Russlands krig mot Ukraina. I fjor innførte EU den fjortende sanksjonspakken mot Russland, og Norge har, med noen få nasjonale tilpasninger, sluttet opp om disse. Sanksjonene er veldig omfattende og gjelder blant annet:

  • Forbud mot eksport av en rekke ulike varer

  • Ulike finansielle tiltak

  • Tiltak rettet mot jern- og stålsektoren

  • Tiltak mot energisektoren

  • Tiltak mot transportsektoren

  • Ulike importrestriksjoner

  • Forbud mot bestemte tjenesteytelser

  • Listeføring av en rekke ulike personer og selskap, noe som innebærer at personen/selskapet er underlagt økonomiske frystiltak og/eller reiserestriksjoner

Sanksjoner er et virkemiddel for å påvirke uønsket atferd, og lignende sanksjoner som de mot Russland er tidligere iverksatt mot andre nasjoner, blant annet Belarus, Myanmar, Syria, Nord-Korea, Irak og Libya. Sanksjonene som er gjennomført i Norge er regulert i egne forskrifter og en fullstendig liste over gjeldende sanksjoner finnes på hjemmesidene til Deksa.

Les mer: Gjeldende sanksjoner fra Deksa 

Eksportørens ansvar

Både eksportkontrollregelverket og sanksjonsregelverket gjelder for enhver fysisk eller juridisk person i Norge eller som er underlagt norsk jurisdiksjon. Den som overtrer bestemmelsene, kan straffes med bøter eller fengsel. Både forsettlige og uaktsomme overtredelser er straffbare. Medvirkning til overtredelser kan også være straffbart. Dette innebærer at eksportører må vise aktsomhet i etterlevelsen av regelverket. 

Myndighetene forventer at norske eksportører setter seg godt inn i regelverket og blant annet gjør seg kjent med hvilke forbud som gjelder, hvilke leveranser som krever eksportlisens og hvilke utenlandske aktører det ikke er tillatt å handle med. 

Eksportører må derfor:

  • Gjøre egenvurderinger av om vare, teknologi eller tjeneste omfattes. De interne vurderingene bør dokumenteres, og ved tvil kan det innhentes en produktvurdering fra Deksa

  • Ha kjennskap til reglene, og vite at sanksjoner og restriktive tiltak kan endres løpende

  • Eksportører av forsvarsrelaterte varer (Liste 1) skal ha detaljert og fullstendig oversikt over all eksport, samt rapportere kvartalsvis

  • Arkivere registre og lisenser i minst ti år

  • Informere mottakeren av varene om vilkår for lisensen, f.eks. begrensninger i forbindelse med sluttbruk eller re-eksport

  • Påse at eksporten skjer i samsvar med innvilget lisens

  • Kjenne sin kunde

Viktigheten av lisensplikt

Norske eksportbedrifter må ha et avklart forhold til om de produserer og/eller videreselger varer for eksport som er underlagt lisensplikt. I tillegg bør man være særlig oppmerksom dersom bedriften benytter amerikanske komponenter og teknologi i sin produksjon i et slikt omfang at de også omfattes av det amerikanske regelverket. 

For å avklare om en konkret vare finnes på en av varelistene kan det ofte være hensiktsmessig å sende en henvendelse til eksportkontrollmyndigheten, hvor det aktuelle produktet beskrives i detalj. I tilknytning til en konkret eksportsituasjon kan det i tillegg være nødvendig å få vurdert om det er andre forhold ved eksporten som tilsier at det er nødvendig med lisens. Henvendelsen kan eventuelt gjøres i form av en søknad om eksportlisens eller ved en generell henvendelse til Deksa. Slike henvendelser skal i utgangspunktet sendes via e-Lisens, som er myndighetenes søknadsportal for eksportkontroll. 

Vi anbefaler at alle eksportbedrifter innfører følgende tiltak som en del av sin verdikjede:

  1. Rutinemessig screening av kunder

  2. Rutinemessig klassifisering av produkter ved utvikling

  3. Regelmessig gjennomgang av rutiner med evaluering av eventuelle avvik.

  4. Regelmessig opplæring av nøkkelpersonell 

Kontakt oss

Kjetil Øpstad

Tollrådgiver | Direktør, Oslo, PwC Norway

952 60 328

Kontakt meg

Lars Flatåker

Advokat | Direktør, Oslo, PwC Norway

952 60 525

Kontakt meg

Hold deg faglig oppdatert

Meld deg på vårt nyhetsbrev for å få nyheter om skatt og avgift rett i din mailboks.

Våre eksperter bistår deg

Vi tilbyr et bredt spekter av tjenester både innen forretningsjus og skatte- og avgiftsrådgiving.

Kontakt oss

Lars Flatåker

Advokat | Direktør, Oslo, PwC Norway

952 60 525

Kontakt meg

Kjetil Øpstad

Tollrådgiver | Direktør, Oslo, PwC Norway

952 60 328

Kontakt meg

Hold deg faglig oppdatert

Meld deg på vårt nyhetsbrev for å få nyheter om skatt og avgift rett i din mailboks.

Våre eksperter bistår deg

Vi tilbyr et bredt spekter av tjenester både innen forretningsjus og skatte- og avgiftsrådgiving.