Dobbel vesentlighetsanalyse — slik kommer du i gang

For å identifisere om et bærekraftsforhold er vesentlig fra et påvirkningsperspektiv sier ESRSene at flere forhold skal tas i betraktning. I vurderingen skiller man mellom positiv og negativ påvirkning, samt faktisk og potensiell påvirkning. Videre skal vurderingen gjøres med en kort, medium og lang tidshorisont. Det innebærer å se på hvordan virksomheten påvirker mennesker og miljø akkurat nå, om 5 år og om 10 år.

I analysen av faktiske og potensielle negative påvirkninger, brukes due diligence-metodikken beskrevet i OECD-prinsippene for multinasjonale virksomheter. Dette er de samme retningslinjene som er lagt til grunn for åpenhetsloven, men i åpenhetsloven fokuserer virksomheter kun på faktiske og potensielle negative konsekvenser for grunnleggende menneskerettigheter og anstendig arbeidsforhold.

Les mer om åpenhetsloven

For faktiske negative påvirkninger vurderer man vesentlighet ut ifra alvorlighetsgraden, som identifiseres ved å se på skala, omfang og hvorvidt det er påført uopprettelig skade. Er det for eksempel slik at arbeidere i verdikjeden har fått for lav lønn, vil man da vurdere; hvor mange som har fått for lav lønn, gapet mellom lønnen de fikk og lønnen de skulle hatt, og om det mulig å betale etterlønn. Er det en person som har fått for lite utbetalt ved en feil vil det neppe være vesentlig. Er det derimot en systematisk feil over flere år, vil forholdet trolig være vesentlig for virksomheten.

For potensielle negative påvirkninger vurderes alvorlighetsgraden og sannsynligheten for at påvirkningen skjer, men i de tilfellene der det er potensiell negativ innvirkning på menneskerettigheter, legges det mer vekt på alvorlighetsgraden enn sannsynligheten. Dette gjelder for eksempel barnearbeid eller tvangsarbeid, og terskelen for vesentlighet forventes å være lavere for slike grove menneskerettighetsbrudd.

For positive påvirkninger vurderes vesentlighet ut ifra skala og omfanget av den faktiske påvirkningen. Og for potensielt positive påvirkninger tas også sannsynlighet inn i vurderingen.  

Når en virksomhet skal identifisere hvorvidt et bærekraftsforhold er vesentlig fra et finansielt vesentlighetsperspektiv, sier ESRSene at selskapet skal vurdere om forholdet medfører eller kan medføre økonomiske konsekvenser for virksomheten. Dette vil skje når bærekraftsforholdet generer eller kan generere risko og muligheter som har eller kan ha en påvirkning på virksomhetens kontantstrøm, utvikling, resultat, stilling, kapitalkostnader eller tilgang til finansiering over en kort, medium og/eller lang tidshorisont. For eksempel kan det være finansiell risiko knyttet til det å produsere kull på grunn av de politiske og regulatoriske klimamålene.

De vesentlige bærekraftsforholdene er ikke begrenset til forhold som faller inn under virksomhetens kontroll. Det omfatter også informasjon om risiko og muligheter som knytter seg til virksomhetens verdikjede.  

Dette kan for eksempel være virksomhetens avhengighet av naturressurser. En slik avhengighet kan føre til økonomiske risikoer og muligheter på to måter:

1. Begrenset tilgjengelighet til naturressurser kan påvirke virksomhetens drift og utviklingsmuligheter, samt kvaliteten og prisen på produkter og tjenester.
2. Det kan også påvirke virksomhetens forretningsforbindelser og berøre leverandører selskapet er avhengig av for å få produsert sine varer og tjenester.

Ved beslutningen av hvorvidt de identifiserte risikoene og mulighetene er vesentlige, veier man sannsynligheten for påvirkning opp mot størrelsen av den potensielle påvirkningen.