Åpenhetsloven: Dette betyr det for din bedrift

Utviklingen i EU

Innføringen av åpenhetsloven må ses i sammenheng med det som skjer i resten av EU.

I Storbritannia fikk de i 2015 sin UK Modern Slavery Act og Frankrike fikk i 2017 sin “Plan of vigilance”. Tyskland og Nederland har vedtatt lover som trer i kraft 1.1.2023. Alle disse krever at virksomhetene gjennomfører gode aktsomhetsvurderinger av sine leverandører. I tillegg la EU i februar 2022 forslag til nytt direktiv for å harmonisere reglene.

Plikten til å utføre aktsomhetsvurderinger er således i tråd med utviklingen i resten av Europa. På sikt vil dagens norske regelverk utvides og slås sammen med nye EU-regelverk.

I tillegg ble de nye reglene for bærekraftsrapportering, EUs bærekraftsdirektiv CSRD, vedtatt i EU i november 2022. Basert på politiske signaler så langt, antar vi at Norge vil følge EU-direktivet med hensyn til hvem som blir rapporteringspliktige og tidspunkter for implementering. Rapporteringskravene skal være i samsvar med offentliggjøringsfordningen (SFDR) og taksonomien forøvrig.

Norske virksomheter kommer derfor til å møte nye og forsterkede rapporteringskrav også i tiden fremover. De som iverksetter gode prosesser og jobber med etterlevelse nå, vil derfor være bedre rustet til å håndtere fremtidige krav.

Les også: Frykter for bedrifters omdømme

Hvilke virksomheter omfattes av lovverket?

Loven gjelder for alle virksomheter som ikke er definert som små foretak i regnskapsloven, og som selger varer og tjenester i eller utenfor Norge. Dette er hovedsakelig allmennaksjeselskaper, børsnoterte selskaper og selskaper som oppfyller to av følgende tre vilkår:

• Salgsinntekt: 70 millioner kroner
• Balansesum: 35 millioner kroner
• Gjennomsnittlig 50 ansatte i løpet av regnskapsåret

Loven gjelder også for utenlandske selskaper som tilbyr varer og tjenester i Norge, dersom de er skattepliktig til Norge og oppfyller kravene over.

PwC har i dialog med Forbrukertilsynet fått presisert og justert enkelte forhold knyttet til hvem som er omfattet:

• Holdingselskaper: Det fremgår av inngangskriteriene i § 2 at det legges til grunn at man må tilby varer eller tjenester for å være omfattet. Forbrukertilsynet har uttalt at dette medfører at om et selskap kun er et holdingselskap, som utelukkende eier selskaper og ikke tilbyr noen annen form for varer eller tjenester, ikke det vil være omfattet av loven. Dette selv om holdingselskapet går over terskelverdiene oppstilt over. Tolkningen forutsetter imidlertid at selskapet ikke har datterselskaper som selv er omfattet av loven eller som leverer varer og tjenester i Norge. Men i de tilfeller der et norsk holdingselskap har døtre som kun leverer varer og tjenester i utlandet, vil hele konsernet falle utenfor loven. 

• To-årsregel ved vurdering av terskelverdier: Det legges til grunn at to-årsregelen i regnskapsloven § 1-6 annet og tredje ledd gjelder ved vurderingen av terskelverdiene i åpenhetsloven § 3 (1) bokstav a. Dette som en konsekvens av at åpenhetslovens bestemmelser om hvilke virksomheter som er omfattet bygger på regnskapslovens system. Det betyr at selskaper skal være over grensen to år på rad for å endre definisjonen av foretaket. For eksempel må et foretak som blir større, være over grensen to år på rad. Status endres fra og med det andre året. Tilsvarende gjelder for et foretak som blir mindre. For nystartede foretak skal forholdene ved utgangen av første regnskapsår legges til grunn.

• Sammenslåingsregelen: Forbrukertilsynet er av den oppfatning at sammenslåingsregelen benyttes for å vurdere hvem som er pliktsubjekt etter loven – ikke for å vurdere rekkevidden av aktsomhetsvurderingene. Dette er kun en regel for å vurdere om morselskapet er omfattet sett sammen med terskelverdiene til datterselskap. For å være pliktsubjekt etter loven må vilkårene i åpenhetsloven § 2 oppfylles i tillegg til vilkårene i åpenhetsloven § 3. Når det gjelder hva som er omfattet av aktsomhetsvurderingene følger det klart av forarbeidene at morselskap som er pliktsubjekt har ansvar for å aktsomhetsvurdere også datterselskap i konsernet. Det vises her til Prop. 150 L (2020-2021) s. 50.  “Etter departementets vurdering må hva som er «forretningsvirksomheten» vurderes ut fra den samme enheten som er vurdert opp mot lovens pliktsubjekt. Departementet foreslår i punkt 7.3.3 at man i vurderingen av om et morselskap er en «større virksomhet» må ta i betraktning konsernet sett som en enhet. Det vil si at morselskapets forretningsvirksomhet omfatter aktiviteten til både morselskapet og datterselskapene, uavhengig av hvor datterselskapene er registrert. Morselskapets aktsomhetsvurderinger skal derfor omfatte risiko knyttet til både morselskap og datterselskapenes aktiviteter, uavhengig av hvor datterselskapene er registrert.” Hvordan en velger å fordele ansvaret for den praktiske gjennomføringen internt, er opp til selskapet å bestemme.

Merk at selv om en virksomhet selv ikke er omfattet av loven, kan noen av virksomhetens kunder være det. Da må virksomheten være forberedt på å gi opplysninger om egen leverandørkjede dersom kunden ber om det for å oppfylle sine egne forpliktelser etter loven.

Mulig fremtidig utvidelse av loven

I forbindelse med beslutningen om ikrafttredelse sa regjeringen at fokuset fra myndighetene i den første tiden etter ikrafttredelse vil være på å rettlede de virksomhetene som omfattes av loven.

Det er uttalt at loven skal evalueres etter en gitt periode. To av punktene som er spesifikt nevnt som evalueringspunkter er om man skal utvide virkeområdet til å omfatte virksomheter som er små også etter regnskapsloven, samt å ta inn et eget punkt om plikt til å offentliggjøre informasjon om produksjonssted.

Hvordan vi kan bistå virksomheten din

PwC bistår norske virksomheter med å innrette seg etter åpenhetsloven. Vi kan bistå i alle faser, herunder informasjonsinnhenting, risikoklassifisering, monitorering og rapportering. Vår erfaring er at dette gjøres best, skulder ved skulder, i tett samarbeid med kunden. 

Hver leverandørkjede er unik. Derfor tror vi på skreddersydde løsninger for den enkelte bedrift. Vi kan rådgi og lede deg gjennom hele prosessen, alle fem stegene. Eller dere kan gjøre større deler selv, og be oss om hjelp kun på deler av prosessen. 

Vi kan tilby tverrfaglig kompetanse samlet under ett tak, med bransje- og leverandørkjedespesialister, spesialister på ESG-rapportering, og rådgivere med erfaring fra lignende regelverk.