Åpenhetsloven

Åpenhetslovens krav til aktsomhetsvurderinger og transparens

Åpenhetsloven lovfester en plikt til å gjennomføre løpende aktsomhetsvurderinger i tråd med retningslinjene satt i OECD Guidelines, og sikrer åpenhet gjennom et krav om å redegjøre for vurderingene årlig eller ved store endringer, samt gi innsynsrett på forespørsel. 

En aktsomhetsvurdering er en prosess i flere steg med mål om å kartlegge og håndtere risiko for og faktiske negative påvirkninger tilknyttet virksomheten. En gjennomføring av aktsomhetsvurderinger i tråd åpenhetsloven skal dekke grunnleggende menneskerettigheter og anstendige arbeidsforhold. Vurderingene skal kartlegge forhold i egen virksomhet og hos datterselskaper, i tillegg til leverandører og forretningspartnere.

Aktsomhetsvurderingene representerer en kontinuerlig prosess, og vurderingene må oppdateres jevnlig. En beskrivelse av arbeidsprosessen, identifiserte risikoer og faktiske negative påvirkninger, i tillegg til gjennomførte tiltak for å redusere disse, skal redegjøres for gjennom en erklæring som gjøres tilgjengelig på selskapets nettsider. 

Hvem omfattes?

Åpenhetsloven skiller mellom foretak hjemmehørende i Norge eller utlandet og som tilbyr varer eller tjenester:  

• Hjemmehørende i Norge: Som tilbyr varer og tjenester i eller utenfor Norge. 
• Utenlandske virksomheter: Som er skattepliktige til Norge etter norsk intern lovgivning. 

Åpenhetsloven gjelder videre kun for “større virksomheter”. 

“Større virksomheter” er definert som virksomheter som er foretak av allmenn interesse, eller som på balansedagen overskrider minst to av følgende tre terskler:

1. salgsinntekt: 70 millioner kroner
2. balansesum: 35 millioner kroner
3. gjennomsnittlig antall ansatte i regnskapsåret: 50 årsverk.

Det er et krav at terskelgrensene må ha vært overskredet to regnskapsår etter hverandre for at selskapet blir omfattet.

Nærmere om kravene i åpenhetsloven 

Åpenhetslovens forpliktelser kan deles inn i tre overordnede krav:

Norsk rett vil måtte endres som følge av EU-regelverk 

EUs direktiv om selskapers bærekraftsrapportering «Corporate Sustainability Reporting Directive» (CSRD) og aktsomhetsdirektivet «Corporate Sustainability Due Diligence Directive» (CSDDD) er to regelverk som har en klar side til åpenhetsloven i Norge.

CSRD gir detaljerte regler for rapportering av bærekraftsinformasjon etter rapporteringsstandarden «ESRS», og kan medføre dobbelrapportering fordi enkelte av ESRS-ene omfatter deler av den informasjon som kravet til redegjørelse etter åpenhetsloven. CSDDD gir krav om å gjennomføre aktsomhetsprosesser knyttet til menneskerettigheter- og miljø, og gjennomføringen av direktivet i norsk rett vil kreve lovendringer som bør samkjøres med åpenhetsloven.

Introduksjonen av disse EU-regelverkene gjør det nødvendig å evaluere åpenhetsloven i lys av de forpliktelsene som følger av disse regelverkene. Barne- og familiedepartementet har fått oppdraget med å innhente informasjon og skrive en evalueringsrapport som skal ligge til grunn for et endringsforslag. Det er ikke kjent når dette arbeidet vil være ferdig, men det forventes at samspillet mellom norske regler og EU-regelverkene vil bedres. Fremgangen i prosessen kan du lese mer om her.