Finanstilsynets og ESMAs prioriteringer

14/11/24

Bærekraftsrapportering etter ESRSene er blant de prioriterte tilsynsområdene for 2024

De siste årene har klimarisiko samt Russlands invasjon av Ukraina vært sentrale i finanstilsynets prioriteringer ved deres årlige tilsyn. I 2024 vil tilsynet endre fokus. For finansiell rapportering vil det  legges særlig vekt på noteopplysninger knyttet til likviditet og finansiering, samt opplysninger om viktige skjønnsmessige vurderinger i regnskapet. Når det gjelder øvrig rapportering, vil tilsynet fokusere på foretakenes bærekraftsrapportering, med særlig fokus på opplysningene om doble vesentlighetsvurderinger. I tillegg vil tilsynet følge opp om foretakene gir lovpålagte opplysninger etter taksonomiforordningen.

Illustrasjonsbilde av norsk natur

Finansiell rapportering

For finansiell rapportering vil Finanstilsynet følge prioriteringene som er felles for europeiske tilsynsmyndigheter (ESMA), uten særnorske tillegg. Prioriterte tilsynsområder vil være:

  • Opplysninger knyttet til foretakenes likviditet:
    • Leverandørfinansieringsavtaler
    • Lån med covenants
    • Kontantstrømoppstilling med tilhørende noteinformasjon
  • Opplysninger knyttet til vesentlige regnskapsprinsipper og områder med betydelig estimeringsusikkerhet, samt opplysninger om andre skjønnsmessige vurderinger med betydelig påvirkning på regnskapsførte beløp.

Bærekraftsrapportering

Finanstilsynet vil følge prioriteringene fra ESMA når det gjelder bærekraftsrapportering. Tilsynet har særlig fokus på rapportering etter de europeiske rapporteringsstandardene, ESRSene, og EU-taksonomien. Den doble vesentlighetsvurderingen utgjør grunnlaget for rapportering etter ESRSene, og tilsynet poengterer at de lovpålagte rapporteringskravene knyttet til vesentlighetsvurderingen er avgjørende for å gi brukerne et fullstendig og riktig bilde av rapporteringsprosessen.

Tilsynet minner videre om:

  • viktigheten av å redegjøre for koblingen mellom den doble vesentlighetvurderingen og foretakenes aktsomhetsvurderinger
  • at alle krav i ESRS 2 er obligatoriske, uavhengig av vesentlighet.
  • at bærekraftsrapporten skal dekke samme rapporteringsenhet som årsregnskapet, og at vesentlige påvirkninger, risikoer og muligheter i verdikjeden også skal inntas i rapporteringen.
  • viktigheten av å følge strukturen i bærekraftsrapporten som foreskrevet i ESRS 1, og de oppfordrer til å følge strukturforslaget i Appendix F til ESRS 1.

I tillegg anbefaler tilsynet selskapene å følge EFRAGs veiledning (PDF 1,59MB) for å sikre at rapporteringen gir brukerne fullstendig forståelse av rapporteringsprosessen.

Tilsynet viderefører fokusområdene fra 2023 når det gjelder rapporteringskravene etter taksonomiforordningen, og minner særlig om at rapporteringsmalene skal tas inn i bærekraftsrapporten uten endringer. Dette gjelder også tabell 1 i Annex XII til Disclosures Delegated Act, som viser foretakenes eksponering mot gass- og kjernekraft. Videre poengterer de at foretakene må unngå dobbeltelling ved rapportering av de lovpålagte KPIene. I tilfeller hvor en økonomisk aktivitet kan bidra vesentlig til flere miljømål, nevner tilsynet at foretakene må vurdere hvorvidt aktivitetene kvalifiserer som bærekraftige under samtlige miljømål aktivitetene er relevante for. I slike tilfeller påpeker de at det mest relevante miljømålet må markeres i uthevet tekst i rapporteringsmalene. I sin rapport anbefaler ESMA foretakene å følge FAQene som ble publisert i utkastform i desember 2023 og som nylig ble publisert i EUs offisielle journal.

For alle deler av bærekraftsrapporten, fremhever tilsynet at foretakene må gi de lovpålagte opplysningene som følger av ESRSene og taksonomiforordningen.
 

Øvrige forhold

Når det gjelder ESEF-rapportering, vil Finanstilsynet fokusere særlig på områder hvor de observerte mange feil i fjorårets rapportering. ESMA oppfordrer selskapene om å se hen til manualen for ESEF-rapportering (PDF 1083 kB) for veiledning.

I tillegg til de nevnte fokusområdene gir tilsynet en rekke påminnelser. Dette gjelder følgende områder:

  • Sammenheng mellom årsregnskapet og bærekraftsrapportering
  • IFRS 17
  • Noteopplysninger om klimakvoter
  • Alternative resultatmål

Hold deg faglig oppdatert

Få alltid siste nytt innenfor regnskap.

Kontakt oss

Torstein Ytterdal

Partner | Revisjon, Ålesund, PwC Norway

952 61 267

Kontakt meg

Barbro Bruu

Partner | Faglig leder ESG, Oslo, PwC Norway

907 46 079

Kontakt meg