Unngå å kreve ulovlig fakturagebyr

21/11/23

Forbrukerrådet og Forbrukertilsynet har i flere medieoppslag påpekt at selskaper krever ulovlig høye fakturagebyrer. De mener at gebyret ikke skal være høyere enn den faktiske kostnaden der er for å sende ut fakturaen. Forbrukertilsynet truer med tvangsmulkt overtredelsesgebyr.

faktura datamaskin

Når virksomheter sender papirfaktura  til forbrukere, er det ikke uvanlig at det blir lagt på et eget fakturagebyr. Både Forbrukerrådet og Forbrukertilsynet har påpekt at disse gebyrene ofte er ulovlig høye og truer med rettslige følger. 

Forbrukertilsynet har myndighet til å fatte vedtak om at en praksis må opphøre, med løpende tvangsmulkt dersom den ulovlige praksisen ikke stopper innen en fastsatt frist. Tilsynet har også myndighet til å ilegge overtredelsesgebyr. Spørsmålet er da hva som kan anses som et lovlig fakturagebyr. 

Ikke samme gebyr for alle

Finanstilsynet viser til finansavtaleloven og at gebyret for utstedelse og eventuelt sending av regning til forbruker, ikke kan overstige «betalingsmottakerens faktiske kostnad» ved å utstede og sende regningen. Det avgjørende er da å fastslå hva som menes med «betalingsmottakerens faktiske kostnad». Ordlyden av «betalingsmottakerens faktiske kostnader» tilsier at det må gjøres en konkret vurdering av den enkeltes kostnader. Ordlyden synes derfor ikke å åpne for at ett fast fakturagebyr vil gjelde for alle. Det innebærer at et lovlig gebyr for et selskap, vil kunne være ulovlig for et annet selskap.

Begrensningen i adgangen til å ta fakturagebyr fremstår som særnorsk og gjennomfører ikke EU-regelverket direkte. Reguleringen kom inn i regelverket i høringsrunden etter innspill fra Forbrukerombudet. Imidlertid er begrepet «faktiske kostnad» brukt andre steder i finansavtaleloven og det må antas at samme forståelse av begrepet må kunne legges til grunn.

Kontakt oss for hjelp innen finansregulatoriske tjenester

Behov for avklaring

I høringen til finansavtaleloven kom det innspill om behov for en nærmere regulering av hva som ligger i «faktiske kostnad». Departementet mente imidlertid at dette bør finne avklaring gjennom praksis da det kan synes vanskelig å gi en hensiktsmessig og treffende lov- eller forskriftsregulering av de spørsmålene som kan reise seg. 

Forbrukertilsynet har imidlertid en klar formening om hva som ligger i begrepet «faktisk kostnad». Tilsynet mener begrepet er en gjennomføring av forbrukerrettighetsdirektivet artikkel 19, og må derfor tolkes i tråd med direktivets begrep «cost borne by the trader».

Faktisk kostnad er faktisk den faktiske kostnaden

Forbrukertilsynet har videre lagt til grunn at det er kun direkte kostnader som oppstår for den næringsdrivende i forbindelse med bruken av et betalingsinstrument, betalingsmiddel eller ved utstedelse og eventuelt sending av faktura, som regnes som faktiske kostnader. Avledede og indirekte kostnader, som er forbundet med den alminnelige forretningsdriften, regnes ikke som faktiske kostnader. De har vist til at en slik forståelse har støtte i EU-kommisjonens veiledning til direktivet og i forarbeidene til finansavtaleloven.

Direkte kostnader er ifølge Forbrukertilsynet utstedelse og sending av en regning elektronisk til en forbruker (f.eks. via Digipost, eFaktura eller andre kanaler) og utstedelse og sending av regning per post til en forbruker. Det er altså svært lite som blir ansett som direkte kostnader. 

Forbrukertilsynet har videre gitt eksempler på hva som kan være generelle kostnader ved forretningsdriften, og derfor kun indirekte kostnader:

  • Arbeidskraft, herunder arbeidskraft til utstedelse av fakturaer og prosessering av betalinger 
  • Utstyr og systemer for fakturering og betaling, samt installering, utvikling og vedlikehold av disse 
  • Kostnader i forbindelse med håndtering og forebygging av svindel og risikohåndtering 

Flere aktører har gitt uttrykk for at de ikke er enig i Forbrukertilsynets vurderinger, så siste ordet i denne saken er derfor ikke nødvendigvis sagt. Uansett bør selskaper få oversikt over egen gebyrpraksis og innsikt i grunnlaget for beregning av gebyrets størrelse. Det kan med fordel utarbeides en skriftlig dokumentasjon for hvilke vurderinger som er gjort for fastsettelsen av gebyret størrelse.

Kontakt oss

Daniel Næsse

Advokat | Partner, Bergen, PwC Norway

971 75 717

Kontakt meg

Carl Henrik Andersson

Advokatfullmektig | Manager, Bergen, PwC Norway

970 03 629

Kontakt meg