Skattemessig innbetalt kapital

Hva er skattemessig innbetalt kapital?

Skattemessig innbetalt kapital er aksjekapital eller overkurs som er tilført til norsk aksjeselskap gjennom innskudd i kontanter eller tingsinnskudd.

Det er et vilkår for at aksjekapital og overkurs skal anses som “skattemessig innbetalt” at midlene rent faktisk er innbetalt til selskapet, typisk ved kapitalforhøyelser.

Hvorfor er det viktig

Skattemessig innbetalt kapital kan deles ut som utbytte, uten beskatning for aksjonæren. Begrunnelsen er at det er midler opptjent i et aksjeselskap som er gjenstand for beskatning, ikke midler som aksjonæren (eller tidligere aksjonærer) tidligere har innbetalt til selskapet.

På grunn av fritaksmodellen har skattemessig innbetalt kapital størst betydning for personlige aksjonærer. Skatteposisjonen har også en viss betydning for selskaper innenfor fritaksmodellen, der utbytte skattlegges med 3prosent hvis aksjonæren eier mindre enn 90 prosent av aksjene i det utdelende selskapet.

Hvordan identifisere skattemessig innbetalt kapital

Skattemessig innbetalt kapital tilsvarer ikke nødvendigvis et aksjeselskaps regnskapsmessige- eller selskapsrettslige aksjekapital og overkurs. For eksempel kan aksjekapital bestå i fondsemittert aksjekapital, og overkurs kan være tilført kapital som ikke er innbetalt f eks. ved fusjon med et annet selskap.

Den samlede skattemessige innbetalte kapitalen i et selskap skal fremgå av selskapets aksjonærregisteroppgave. Det er imidlertid ikke uvanlig at det er gjort feil ved føringen av samlet skattemessig innbetalt kapital. I tillegg gjelder, som vi kommer tilbake til, at skattemessig innbetalt kapital følger den enkelte aksje.

I selskaper der det har vært mange kapitalendringer og/eller fusjoner kan det være hensiktsmessig å gjennomgå den skattemessige innbetalte kapitalen for å få bekreftet at samlet skattemessig innbetalt kapital er korrekt. Dette må gjøres ved å gjennomgå stiftelsesdokumentet og selskapsdokumenter som senere endrer selskapets egenkapital, dvs. generalforsamlingsprotokoller (og styreprotokoller hvis det foreligger fullmakter til styret) hvor det foretas kapitalforhøyelser, kapitalnedsettelser, fisjoner, fusjoner eller utdeling av utbytte.

Verdt å merke seg er også at skattemessig innbetalt kapital ikke går tapt selv om for eksempel aksjekapital og overkurs er benyttet til å dekke tap.

Skattemessig innbetalt kapital følger den enkelte aksje

Skattemessig innbetalt kapital er en posisjon som følger hver enkelt aksje. Det er ikke et vilkår for skattefri utdeling at det er den nåværende aksjonæren som har innbetalt kapitalen. Når en aksje overdras, følger historisk skattemessig innbetalt kapital med aksjen.

Skattemessig innbetalt kapital pr. aksje fremgår imidlertid ikke av selskapets aksjonærregisteroppgave. Det er den enkelte aksjonærs ansvar å ha kontroll på skattemessig innbetalt kapital på aksjonærens aksje. For aksjer som er omsatt flere ganger kan dette være vanskelig i praksis.

For børsnoterte selskaper aksepterer skattemyndighetene derfor at skattemessig innbetalt kapital på selskapsnivå kan fordeles på antall aksjer. Aksjonærer som kan dokumentere at skattemessig innbetalt kapital på deres aksjer er høyere, kan legge det høyere beløpet til grunn.

For ikke-børsnoterte aksjer er det anledning til å foreta en tilsvarende fordeling på samtlige aksjer dersom det «ikke er praktisk mulig å gjennomføre en individuell fordeling…». Utgangspunktet synes dermed å være at skattyter må tilstrebe å gjøre en individuell fordeling.

Hvem bestemmer klassifiseringen av utdelingen?

Fordi skattemessig innbetalt kapital kan være fordelt ulikt mellom ulike aksjer og aksjonærer, kan en utdeling fra selskapet være skattepliktig utbytte for noen aksjonærer og skattefri tilbakebetaling av innbetalt kapital for andre aksjonærer.

En aksjonær som har skattemessig innbetalt kapital på sine aksjer kan dermed i prinsippet velge om utdelingen skal beskattes som utbytte eller som tilbakebetaling av skattemessig innbetalt kapital. Merk imidlertid at skattemessig innbetalt kapital som er tilordnet aksjekapitalen kun kan deles ut gjennom en nedsettelse av aksjekapitalen.

En aksjonær som har ulik skattemessig innbetalt kapital på aksjer i samme aksjeklasse kan imidlertid ikke skjevdele en utdeling til de av aksjene som har høy skattemessig innbetalt kapital. Alle aksjer i samme aksjeklasse anses å motta like stor andel av utdelingen.

Det er anledning for et selskap til å innføre aksjeklasser for å skille mellom aksjer med ulik skattemessig innbetalt kapital slik at utdelinger kan skje til aksjer innenfor de aktuelle klassene. Det er videre mulig å spleise flere aksjer med ulik skattemessig innbetalt kapital til én aksje slik at utdelingen gjøres til den aktuelle aksjen. Slike vedtektsendringer forutsetter at aksjonærsammensetningen tillater det.

Betydning for inngangsverdien

Utdeling av skattemessig innbetalt kapital reduserer aksjenes inngangsverdi. Fordi det ikke er noen kobling mellom aksjonærens inngangsverdi og aksjens skattemessige innbetalte kapital, vil utdeling av skattemessig innbetalt kapital utover aksjens inngangsverdi gi negativ inngangsverdi på slike aksjer.

Negativ inngangsverdi vil normalt gi en innlåsningseffekt. En skattyter kan i prinsippet bli kvitt aksjer med negativ inngangsverdi ved å gi aksjene som gave f eks. til mottakere innenfor fritaksmodellen. Dette kan typisk skje ifbm. generasjonsskifte der senior gir aksjer med negativ inngangsverdi til juniors aksjeselskap. Ved slike transaksjoner må det være verdier “av betydning” i selskapet for at senior skal unngå gjennomskjæring.

Bortfall av skattemessig innbetalt kapital

Skattemessig innbetalt kapital kan falle bort eller bli innelåst gjennom forskjellige transaksjonstyper. Skattemessig innbetalt kapital kan gå tapt ved innløsning av aksjer, for eksempel ved kapitalnedsettelse dersom aksjene innløses uten at den fulle skattemessige innbetalte kapitalen utdeles. Videre kan skattemessig innbetalt kapital gå tapt dersom personlig eide aksjer overdras til aksjeselskap, for eksempel ved generasjonsskifte der senior gir aksjer til juniors aksjeselskap. Fordi aksjeselskap er innenfor fritaksmodellen har skattemessig innbetalt begrenset verdi for eierselskapet. Skattemessig innbetalt kapital på aksjene i datterselskap vil også gå tapt ved mor-datterfusjon og ved omvendt mor-datterfusjon.

Kjøp av aksjer med høy skattemessig inngangsverdi

Adgangen til å foreta skattefrie utdelinger på aksjer med høy skattemessig innbetalt kapital har gjort at noen skattytere har kjøpt slike aksjer i tomme selskaper, eller selskaper med liten aktivitet for å kunne benytte seg av skatteposisjonen “innbetalt kapital”.

Skattemyndighetene er oppmerksom på problemstillingen, og har i flere tilfeller avskåret retten til skattefrie utdelinger ved bruk av gjennomskjæringsreglene.

Et eksempel som er brakt inn for domstolene er “Resid Invest dommen” fra Oslo tingrett. I den aktuelle saken hadde en privatperson kjøpt seg opp til eneaksjonær i et tidligere børsnotert selskap med høy skattemessig innbetalt kapital. Aksjekjøpene fortsatte til tross for at selskapet var i ferd med å avslutte sin virksomhet. Retten konkluderte med at formålet med transaksjonene var å utnytte den skattemessige innbetalte kapitalen til å spare skatt og at dette strider mot skattereglenes formål. Retten mente derfor at det var grunnlag for gjennomskjæring, slik at den skattemessige innbetalte kapitalen skulle anses bortfalt.

Torvikutvalgets forslag for kattemessig innbetalt kapital

Regjeringen har nylig signalisert at de vil legge Torvikutvalgets forslag til endringer i det norske skattesystemet i skuffen.

Reglene om skattemessig innbetalt kapital har imidlertid lenge vært kritisert for å åpne for uønskede skattemessige tilpasninger og for å være kompliserte, og en har lenge forventet at det vil komme en regelendring. Torvikutvalgets forslag kan dermed gi en pekepinn på hvilke endringer i reglene om skattemessig innbetalt kapital som kan bli aktuelle, selv om de andre forslagene i Torvikutvalgets utredning legges bort.

Torvikutvalget har foreslått to endringer for å forenkle reglene om skattemessig innbetalt kapital og for å begrense mulighetene for skattetilpasninger. Den ene endringen består i at skattemessig innbetalt kapital ikke lenger skal knyttes til den enkelte aksje, men skal beregnes på selskapsnivå. Hver aksje vil dermed få sin forholdsmessige andel av selskapets samlede skattemessige innbetalte kapital. Den andre endringen som foreslås er at den enkelte aksjonærens anledning til å motta skattefri utdeling av skattemessig innbetalt kapital begrenses til inngangsverdien på vedkommende aksjonærs aksjer.

De foreslåtte endringene innebærer endringer i eksisterende skatteposisjoner og forskyvning av beskatningstidspunkter. Torvikutvalget anbefaler derfor at behovet for overgangsregler vurderes nærmere.

Flere av de som har levert høringssvar til Torvikutvalgets utredning har kommentert at forslaget innebærer inngrep i eksisterende skatteposisjoner, og at måling av skattemessig innbetalt kapital på selskapsnivå vil gi en urettmessig omfordeling av skattemessig innbetalt kapital mellom aksjonærene.

Uten ytterligere innsikt i hvilke regelendringer som kan komme, er det vanskelig å gi gode anbefalinger for hvordan en bør posisjonere seg for eventuelle endringer. Selskaper som har aksjonærer med høy skattemessig innbetalt kapital på sine aksjer bør imidlertid vurdere om det er hensiktsmessig å foreta utdelinger fra skattemessig innbetalt kapital nå. Videre bør selskaper/ aksjonærer som har høy aksjekapital (som består av skattemessig innbetalt kapital) vurdere kapitalnedsettelse, slik at en får større fleksibilitet til å foreta utdelinger uten hinder av kreditorfristen.