Hva er en syntetisk aksje?
En syntetisk aksje er en avtale som simulerer de økonomiske effektene av en aksjeinvestering, uten at innehaveren får de samme rettighetene som ved eierskap av vanlige aksjer, som stemmerett eller salgsmuligheter til tredjeparter. I den aktuelle forhåndsuttalelsen ble de syntetiske aksjene ervervet til markedsverdi med en bindingstid på tre år.
Ved realisasjon av de syntetiske aksjene ville de ansatte oppnå en gevinst eller et tap basert på verdiutviklingen av de underliggende aksjene. Dersom det ble utbetalt utbytte til aksjonærene, ville dette reflekteres i en tilsvarende verdijustering av de syntetiske aksjene, noe som ville øke det totale vederlaget som ville bli mottatt av de ansattes holdingselskap.
Les også: Syntetiske opsjoner i arbeidsforhold
Kapitalinntekt og ikke lønnsinntekt
I Skattedirektoratets bindende forhåndsuttalelse, BFU-2023-13, omhandler den skattemessige behandlingen av syntetiske aksjer ervervet av ledende ansatte sitt holdingselskap. Uttalelsen tar for seg flere viktige aspekter, inkludert anvendelsen av fritaksmetoden, samt reglene om oppjustering av gevinst og skjerming etter aksjonærmodellen. BFUen omfattet ikke spørsmålet om klassifisering mellom lønns- og kapitalbeskatning av investeringen, og det ser ut som om Skattedirektoratet har forutsatt at investeringen skal behandles som kapital.
Anvendelse av fritaksmetoden på syntetiske aksjer
Skattedirektoratet vurderte behandlingen av syntetiske aksjer i forhold til fritaksmetoden. Det ble antatt at holdingselskapet til den daglige lederen var et kvalifiserende subjekt og at de underliggende aksjene var kvalifiserende objekter.
Det ble uttalt at fritaksmetoden ikke kun omfatter aksjer, men også finansielle instrumenter som derivater, hvis verdi er avledet fra aksjer, og dersom de kan betraktes som egne formuesobjekter. Skattedirektoratet konkluderte med at de syntetiske aksjene ville være omfattet av fritaksmetoden, siden de avledet sin verdi fra aksjene og utgjorde et separat formuesobjekt. Dette skyldes at det økonomiske resultatet ville være avgjørende for beskatningen, og ikke det faktiske eierskapet til de underliggende aksjene.
Les også: Sterk økning i insentivprogrammer
Fritaksmetoden og verdijustering ved utbytteutdeling
Fritaksmetoden dekker kun gevinst eller tap ved realisasjon av derivater, og ikke utdelinger. Uttalelsen tok for seg spørsmålet om hvordan avkastning skulle beskattes i tilfeller der det ble utbetalt utbytte til de øvrige aksjonærene, og det ble foretatt en tilsvarende verdijustering for de syntetiske aksjene.
Skattedirektoratet konkluderte med at ettersom det kun skulle foretas en verdijustering av utbetalingsbeløpet, og ikke en faktisk utdeling, ville dette utgjøre en realisasjon av de syntetiske aksjene. Dette gjaldt uavhengig om det var snakk om hel eller delvis innløsing av de syntetiske aksjene.
Få faglig påfyll
Meld deg på vårt nyhetsbrev!
Oppjustering og skjerming etter aksjonærmodellen
Skattedirektoratet vurderte også om gevinst eller tap fra personlig eide syntetiske aksjer skulle omfattes av reglene om oppjustering og skjerming etter aksjonærmodellen. Disse reglene innebærer at gevinst på personlig hånd skal oppjusteres fra 22 prosent til 37,84 prosent.
Skattedirektoratet pekte på at ordlyden “aksje” i skatteloven § 10-31, indikerer at finansielle instrumenter, inkludert syntetiske aksjer, faller utenfor. Dette skyldes at de ansatte aldri ville bli aksjonærer i datterselskapene, men kun ville ha rettigheter og forpliktelser knyttet til de syntetiske aksjene. I tillegg ble det påpekt at finansielle instrumenter er positivrettslig regulert i reglene om fritaksmetoden, men er ikke omfattet av reglene om oppjustering og skjerming.
Skattedirektoratet konkluderte derfor med at syntetiske aksjer ikke var omfattet av reglene om skjerming og oppjustering. Dette medfører at gevinst og tap fra syntetiske aksjer skattlegges med en betydelig lavere skattesats enn for vanlige aksjer (22 prosent vs. 37,84 prosent ). Det gis imidlertid ikke skjerming, men dette er ofte beløp med liten betydning for beskatningen.
Dersom man har behov for likviditet på privat hånd (dvs. ikke ønsker å reinvestere midlene) ved realisasjon av de syntetiske aksjene, vil det normalt være mer lønnsomt å eie de syntetiske aksjene personlig enn gjennom et holdingselskap. Grunnen til dette er at gevinsten ikke vil være gjenstand for oppjustering og beskattes med 22 prosent på personlig hånd (sammenlignet med 37.84 prosent ved utdeling fra holdingselskapet). Dersom man heller ønsker å reinvestere midlene, f.eks. i andre verdipapirer, kan det vurderes å eie de syntetiske aksjene gjennom et holdingselskap, dersom de syntetiske aksjene vil være omfattet av fritaksmetoden. Man utsetter da beskatningen, men total beskatning blir noe høyere. Fritaksreglene må vurderes basert på de underliggende aksjene. Det er også viktig å merke seg at klassifiseringen mellom arbeidsinntekt og kapitalinntekt - uansett investeringsform - må vurderes konkret i hvert enkelt tilfelle.
Lånefinansiering
Til slutt adresserte Skattedirektoratet om reglene om rimelig lån i arbeidsforhold (“normrente”) får anvendelse i låneforhold der den ansatte eier aksjene gjennom et holdingselskap, og holdingselskapet er låntaker. Skattedirektoratet var av den oppfatning at reglene om normrente også kan anvendes når lånet gis til den ansatte sitt holdingselskap.
Insentivrapporten 2023
Sterk økning i insentivprogrammer
Les mer om insentivprogrammer
Kontakt oss
Hold deg faglig oppdatert
Meld deg på vårt nyhetsbrev for å få nyheter om skatt og avgift rett i din mailboks.
Våre eksperter bistår deg
Vi tilbyr et bredt spekter av tjenester både innen forretningsjus og skatte- og avgiftsrådgiving.