Skatte- og avgiftsnyheter i statsbudsjettet for 2023

Næringsbeskatning

Ekstra arbeidsgiveravgift på fem prosent på lønnsinntekter over kr 750 000

Arbeidsgivere plikter å betale arbeidsgiveravgift av lønn og annen godtgjørelse. Satsen for arbeidsgiveravgift er geografisk differensiert, hovedsakelig etter hvor arbeidsgiver er lokalisert. Satsene varierer fra 14,1 prosent til 0 prosent.

Regjeringen foreslår at det innføres en ekstra arbeidsgiveravgift på fem prosent for lønnsinntekter over kr 750 000. For arbeidsgivere i de mest sentrale delene av landet (sone 1) skal det betales arbeidsgiveravgift etter en sats på 19,1 prosent (14,1 +5) av lønn over kr 750 000. Det foreslås at endringen trer i kraft virkning fra og med inntektsåret 2023.

Lønn til arbeidstakere som har flere arbeidsgivere, blir først belastet med ekstra arbeidsgiveravgift når lønnen fra den enkelte arbeidsgiver overstiger beløpsgrensen på kr 750 000. Dersom en arbeidstaker tjener kr 760 000 hos en arbeidsgiver og kr 200 000 hos en annen arbeidsgiver, er det altså bare det som overstiger kr 750 000 hos den ene arbeidsgiveren (kr 10 000), som skal belastes med ekstra arbeidsgiveravgift. Bakgrunnen for dette er at det systemteknisk og administrativt ikke er mulig å slå sammen ytelser fra flere arbeidsgivere før den ekstra arbeidsgiveravgiften beregnes. Finansdepartementet ser at dette kan medføre uønskede tilpasninger, f.eks. i konsern, og viser samtidig til reglene om skattemessig gjennomskjæring.

Notifisering av forslaget til ESA i henhold til statsstøtteregelverket vil ikke være nødvendig ettersom forslaget vil gjelde generelt og også for tiltakssonene i Troms og Finnmark som må svare fem prosent arbeidsgiveravgift av inntekt over kr 750 000 (0 + 5 prosent).

Dersom arbeidsgiveravgiften inkluderes, øker høyeste marginalskatt fra 53,9 prosent i 2022 til 55,8 prosent i 2023 av samlet lønnskostnad.

Forslaget anslås å gi en provenyøkning på ca. kr 7,7 mrd. i 2023.

Fjerning av kontinuitetsvilkåret i grenseoverskridende omorganiseringer

Finansdepartementet foreslår å fjerne det mye omdiskuterte kravet om kontinuitetsbehandling i utlandet på grenseoverskridende omorganiseringer. Forenklingen i reglene om skattefri omorganisering vil gjøre det administrativt enklere å foreta hensiktsmessige grenseoverskridende omorganiseringer.

For grenseoverskridende fusjon, fisjon og aksjebytte gir skatteloven på visse vilkår hjemmel for skattefri omorganisering. Det sentrale punktet for skattefrihet har vært at transaksjonen gjennomføres med skattemessig kontinuitet i Norge og utland. Vilkåret om skattemessig kontinuitet i utlandet har i enkelte tilfeller vært praktisk vanskelig å dokumentere, eller ikke mulig, da en slik behandling ikke alltid legges til grunn etter utenlandsk rett. Vilkåret har således medført at transaksjoner ikke blir gjennomført, og at virksomhet blir organisert på en uhensiktsmessig måte. Vilkåret har også tvunget frem mer ressurskrevende og alternative former for omorganisering.

For norske deltakere i grenseoverskridende omorganiseringer er provenyhensynet ivaretatt gjennom kontinuitet for norske skatteposisjoner, samt gjennom reglene om utflyttingsskatt. For utenlandske aksjonærer har regelen vært nærmest uten betydning da utenlandske aksjonærer ikke er skattepliktige til Norge for realisasjon av aksjer i norske selskap.

Det er foreslått at endringene trer i kraft straks med virkning fra og med inntektsåret 2022.

Petroleumsskatt - reduksjon av friinntektssatsen i de midlertidige reglene

I juni 2020 ble det innført midlertidige skatteregler for petroleumssektoren for å motvirke at prosjekter ble utsatt som følge av koronapandemien og lave petroleumspriser. Reglene innebar bl.a. at man i tillegg til investeringskostnader kunne fradragsføre en friinntekt direkte i grunnlaget for særskatt. Satsen for friinntekt var opprinnelig 24 prosent. Ved omleggingen til kontantstrømskatt med virkning fra og med 2022, ble det gjort en teknisk justering av satsen til 17,69 prosent for å beholde den reelle verdien av friinntektsfradraget.

Regjeringen foreslår nå å redusere satsen til 12,4 prosent. Dette innebærer at den reelle verdien av friinntektsfradraget reduseres tilsvarende. Reduksjonen foreslås å tre i kraft straks med virkning for utgifter pådratt fra og med 1. januar 2023.

Regjeringen mener reduksjonen ikke er urimelig, gitt økningen i olje- og gassprisene i tiden etter at de midlertidige skattereglene ble innført.

Kraftbeskatning - økt sats i grunnrenteskatten for vannkraft og vindkraft

Den 28. september 2022 annonserte regjeringen forslag om innføring av grunnrenteskatt på landbasert vindkraft samt en økning av grunnrenteskattesatsen for vannkraftnæringen. Videre varslet man innføringen av en særavgift (såkalt “høyprisbidrag”) på vann- og vindkraftsnæringens kraftsalg ved strømpriser over 70 øre/kWh.

Forslag til endringer er fulgt opp i statsbudsjettet for 2023. Du kan lese mer om forslaget her.

Grunnrenteskatt på havbruk

Regjeringen foreslår at det innføres grunnrenteskatt på havbruk med virkning fra og med inntektsåret 2023. Vi har tidligere blogget om dette forslaget her.

Eiendomsskatt på grunn under kraftlinjer

Departementet foreslår at eiendomsskatteloven § 4 endres, slik at verdien av grunnen under kraftlinjene inkluderes i nettanlegget ved beregningen av grunnlaget for eiendomsskatt på nettanlegget. Grunnen skal bare skattlegges hos nettselskapet og ikke den enkelte grunneier. Departementet legger opp til at det skal benyttes en sjablongmetode ved verdsettelsen av grunnen.

Personskatt

Økning av skattesatsen på utbytte og aksjegevinster med virkning fra i dag

Det foreslås at personlige aksjonærer skattlegges hardere gjennom forslag om å øke skattesatsen på utbytte og aksjegevinster fra 35,2 prosent til 37,84 prosent. Dette medfører at marginalskattesatsen inkludert selskapsskatt øker fra 49,5 prosent til 51,5 prosent. Endringen gjøres gjennom å øke den såkalte oppjusteringsfaktoren fra 1,60 til 1,72. Et utbytte på 100 vil altså oppjusteres med en faktor på 1,72 til 172 før det skattlegges med 22 prosent = 37,84 prosent effektiv beskatning.

Endring i skattesatsen skjedde også i fjor ved at oppjusteringsfaktoren ble endret fra 1,44 til 1,6. Samlet endring de to siste årene er dermed en endring i effektiv beskatning fra 31,68 prosent til 37,84 prosent.

For å forhindre et nytt utbytte-rush før jul vil årets endring tre i kraft med virkning fra budsjettfremleggelsen. Det vil si at ny oppjusteringsfaktor skal gjelde for utbytte og utdeling som innvinnes, og gevinst og tap som realiseres fra og med i dag, 6. oktober 2022.

Endringen gjelder også for oppjusteringsfaktoren i andre bestemmelser i skatteloven, f.eks. når det gjelder skattlegging av renteinntekter på lån fra personlig skattyter til selskap og skattepliktig uttak fra aksjesparekonto. Endringer av oppjusteringsfaktoren som ikke omfatter utbytte og gevinst/tap vil ha virkning først fra 1. januar 2023.

Siden oppjusteringsfaktoren bare gjelder for utbytte og aksjegevinster blir differansen mellom skattlegging av utbytte og aksjegevinster sammenlignet med annen kapitalinntekt større. Med økt skatt på både utbytte og formue må nå eiere ta ut enda mer utbytte for å kunne betale formuesskatten.

Økt formuesskatt - endringer i verdsettelsesgrunnlaget og skattesatsen

Regjeringen foreslår å øke skattesatsen for personer med formuer under kr 20 millioner fra 0,95 prosent til 1,0 prosent. For personer med formuer over kr 20 millioner forblir satsen uendret på 1,1 prosent. Dagens bunnfradrag på kr 1,7 millioner (kr 3,4 millioner for ektefeller) foreslås videreført.

Det er også foreslått endringer i verdsettelsen av aksjer og næringseiendom, med en reduksjon av rabatten fra 25 prosent til 20 prosent. Forslaget medfører at en større andel av formuesmassen inngår i beregningsgrunnlaget.

Verdsettelsen av driftsmidler (unntatt sekundærboliger og næringseiendom) som eies direkte er foreslått redusert fra 75 prosent til 70 prosent. I praksis er endringen kun relevant for skattytere med driftsmidler i enkeltpersonforetak.

Justering i trygde- og skattesatser

Regjeringen foreslår at marginalskattesatsen for lønnsinntekter forblir 47,4 prosent i 2023. Det er ingen endring i skattesats på alminnelig inntekt som forblir 22 prosent. Det blir også foreslått å senke trygdeavgiftssatsen med 0,1 prosent, nye satser blir da 7,9 prosent for lønn/trygd og 11,1 for næringsinntekt. Trinnskatten for trinn 3, 4 og 5 endres tilsvarende med en økning på 0,1 prosent for trinn 1 og 2 forblir satsen den samme. Innslagspunktet for trinn 3 foreslås økt til 644 700, trinn 1 og 2 blir justert med lønnsvekst, mens trinn 4 og 5 foreslås videreført nominelt noe som i praksis betyr at flere personer vil blir omfattet av trinn 4 og 5 enn i 2022.

Endring i særregelen om beskatning av lønnsinntekter opptjent i utlandet - ettårsregelen

Regjeringen foreslår endringer i særregelen for beskatning av lønnsinntekt ved arbeidsopphold i utlandet, den såkalte ettårsregelen. Regelen innebærer at det på nærmere vilkår kan kreves fradrag fritak for norsk skatt på lønnsinntekt ved arbeidsopphold i utlandet av minst tolv måneders sammenhengende varighet.

Etter regelen kan opphold i Norge som hovedregel ikke overstige 6 dager i gjennomsnitt hver hele måned. Tidligere har man foretatt denne beregningen på bakgrunn av hele arbeidsperioden i utlandet. Har eksempelvis arbeidsperioden i utlandet vart i 36 måneder kan man i snitt ha oppholdt seg i Norge 216 dager. Fordelingen av dagene innenfor de 36 månedene har man fritt kunne disponere så lenge man ikke oversteg 216 dager. Siden man ser hele arbeidsperioden under ett har skatteetaten heller ikke kunne foretatt en endelig vurdering om vilkåret til antall dager var oppfylt før arbeidsperioden var over.

Regjeringen foreslår å endre regelen slik at tillatte oppholdsdager i Norge beregnes innenfor hvert inntektsår i stedet for over hele arbeidsperioden. Det foreslås en overgangsregel for personer som allerede har et arbeidsopphold i utlandet per 1. januar 2023, og som har overskredet grensene for opphold i Norge ved utløpet av inntektsåret 2022.

Tidligere har lønnsinntekter i form av opsjonsfordeler i arbeidsforhold også vært omfattet av ettårsregelen. Det foreslås nå at dette skal skattlegges etter alminnelige regler.

Fagforeningskontingent

Regjeringen øker fradraget for fagforeningskontingent fra kr 5 800 til kr 7 700 slik at det stimulerer flere til å være medlem av fagforeninger.

Økning av personfradraget og avvikling av nedre grenser i minstefradraget

Regjeringen foreslår at personfradraget økes fra kr 58 250 til kr 73 100. Øvre grense for minstefradrag videreføres med kr 109 950 for lønn/trygd og kr 90 800 for pensjon. Regjeringen foreslår også å avvikle de nedre beløpsgrense for minstefradraget.

Skattefavorisert pensjonssparing for selvstendig næringsdrivende mv. fra første krone

Selvstendig næringsdrivende mv. har ingen obligatorisk spareordning for pensjon, men kan spare i frivillige pensjonsordninger. Til nå har de frivillige ordningene bare beregnet pensjonssparing for inntekt mellom 1 G og 12 G slik at inntekt under 1 G ikke har gitt grunnlag for pensjonssparing.

Når det gjelder arbeidstakere ble reglene endret tidligere i år, slik at den obligatoriske pensjonssparingen gjelder fra første krone. For at pensjonsreglene skal bli enklere og mer konsistente foreslår regjeringen nå å endre reglene for selvstendig næringsdrivende mv. slik at pensjonssparing også for disse skal gjelde fra første krone.

Merverdiavgift

Endring av merverdiavgiftsfritaket for elektriske kjøretøy

Regjeringen foreslår å endre det generelle fritaket for omsetning og langtidsutleie/ leasing (utleie over 30 dager) av elbiler fra 1. januar 2022. Endringen innebærer at det blir innført avgiftsplikt for den del av elbilens salgsbeløp som overstiger kr 500 000.

For omsetning av elbil er forslaget i hovedsak samsvarende med det som ble varslet etter Regjeringens budsjettforlik med SV i juni. Vi har tidligere omtalt forslag til endringene av elbilfritaktet i dette blogginnlegget.

Regjeringen foreslår videre å innføre delvis avgiftsplikt ved leasing av elbiler etter en nærmere bestemt formel som hensyntar beløpsgrensen på kr 500 000. Forslaget innebærer nøytraliteten mellom omsetning og utleie av elbiler videreføres.

Regjeringen varslet at det vil komme en endringer i elbilfritaket i Hurdalsplattformen. Det er dermed ingen overraskelse at endringene gjennomføres som varslet. Vi mener imidlertid at det samlede avgiftstrykket på elbiler er noe mer omfattet enn forventet når en ser endringen i merverdiavgiftsplikten og særavgiftene samlet.

Regjeringen viser til at forslaget ikke innebærer at det vil bli dyrere å kjøpe elbiler med en salgspris inntil kr 500 000, mens med en salgspris over kr 500 000 vil bli moderat dyrere. Dette innebærer at de fleste elbilene får lav eller ingen avgiftsøkning.

Det er skrevet et blogginnlegg som redegjør nærmere om dette temaet.

Høring om nøytrale merverdiavgiftsregler ved leasing

I revidert nasjonalbudsjett for 2022 ble Regjeringen bedt om å utrede tiltak for å øke elbilandelen i leasingmarkedet og innenfor varebilmarkedet. Hensikten er å hindre at disse markedene blir en barriere for å nå målet om at alle nye personbiler og lette varebiler i 2025 skal være nullutslippsbiler.

Regjeringen ble i anmodningsvedtaket gitt følgende forutsetninger for denne utredningen:

“Utredningen skal se på fjerning av skattefordeler til biler med utslipp i leasingmarkedet, støtteordninger til el-varebiler, og CO2-komponenten i engangsavgiften for nyttekjøretøyer med forbrenningsmotor, den skal videre se på om det kan gjøres grep i støtteordningene til el-bil som kan gi næringsdrivende styrkede og mer like fordeler som privatpersoner”

Regjeringen utreder nå mer nøytrale merverdiavgiftsregler, og skal sende et forslag på høring, med sikte på å fremme forslag til regelendringer tidligst i Revidert nasjonalbudsjett 2023.

Avvikling av avgiftsfritaket for batterier til elektriske kjøretøy

Regjeringen har foreslått å avvikle avgiftsfritaket for batterier til elektriske kjøretøy fra 1. januar 2023. Regjeringen viser til at omsetningen av nye elbilbatterier er begrenset.

Regjeringen viser til at det ikke er noen prinsipiell forskjell mellom elbilbatterier og andre komponenter som må byttes ut som følge av slitasje eller skade.

Etter Finansdepartementets vurdering er fritaket for omsetning av elbilbatterier lite målrettet, og omsetningen vil også åpne for tilpasningsmuligheter ved innføring av beløpsgrensen.

En tilpasning kan være at elbil og batteripakke omsettes separat for å redusere det samlede avgiftsnivået på elbilen.

Bruktimport av elektriske kjøretøy

Regjeringen foreslår at beløpsgrensen på kr 500 000 også skal gjelde ved bruktimport.

Avgiftsfritaket for elektroniske nyhetstjenester avvikles

Regjeringen foreslår å oppheve fritaket for elektroniske nyhetstjenester i merverdiavgiftsloven § 6-2. Dette innebærer at nyhetskanaler slik som TV 2 Nyheter, BBC News, CNN mv., vil anses å levere avgiftspliktige tjenester.

Etter fritaket ble innført i 2016, har TV-distributører hatt anledning til å splitte fakturaen ved omsetning av kanalpakker som inneholder avgiftsfrie nyhetskanaler og andre avgiftspliktige kanaler, slik som sport eller underholdning. Avvikling av fritaket innebærer at TV-distributørene fakturerer hele pakken med 25 prosent mva.

Nyhetsbransjen kan fortsatt benytte fritaket for aviser og elektroniske aviser i mval. § 6-1. Dette fritaket omfatter salg av nyheter som består i “hovedsak av tekst og stillbilder”. Det er foreslått at korte nyhetsinnslag i form av lyd eller levende bilder fra eksempelvis sports- og kulturarrangement som utfyller, utdyper eller supplerer en tekst eller stillbilde, fortsatt vil være avgiftsfritatt etter fritaket for elektroniske aviser.

Det er foreslått at fritaket oppheves med virkning fra 1. januar 2023. For leverandører som leverer nyhetstjenester og aviser, anbefaler vi å vurdere avgiftsbehandlingen for tjenestene, særlig der tjenesten også inneholder nyhets- og aktualitetsstoff i form av levende bilder/video og lyd.

Generell merverdiavgiftsplikt på salg av fjernleverbare tjenester fra utlandet

Som forventet foreslår Regjeringen å innføre en generell merverdiavgiftsplikt på salg av fjernleverbare tjenester fra utlandet til kunder i Norge fra 1. januar 2023. Forslaget er i stor grad i tråd med høringsnotatet fra tidligere i år, som vi tidligere har skrevet om her.

Etter dagens regelverk skal det ved salg av fjernleverbare tjenester til næringsdrivende og offentlig virksomhet (B2B) beregnes mva ved dersom kunden er etablert i Norge og tjenesten er avgiftspliktig ved omsetning i Norge. Merverdiavgiften oppkreves ved såkalt “snudd avregning” (reverse charge), hvor den næringsdrivende kunden beregner og innrapporterer merverdiavgiften.

Dersom mottakeren er en forbruker, er det imidlertid bare merverdiavgiftsplikt på elektroniske tjenester. Avgrensningen til elektroniske tjenester har medført at det ikke blir oppkrevd mva på enkelte typer tjenester, slik som tjenester levert på internett, konsulent- og markedsføringstjenester, juridisk rådgivning, osv. Dette har gitt en konkurransefordel for utenlandske aktører sammenlignet med norske virksomheter som tilbyr tilsvarende tjenester, men som må oppkreve mva.

Innføringen av en generell merverdiavgift på fjernleverbare tjenester innebærer at utenlandske tjenesteytere av fjernleverbare tjenester alltid vil måtte beregne norsk merverdiavgift overfor forbrukere, uavhengig av kundens status.

Det er den utenlandske tilbyderen som skal være ansvarlig for oppkreving og betaling av merverdiavgift når fjernleverbare tjenester leveres fra utlandet til forbrukere i Norge. Forbrukere vil involvere privatpersoner, men også alle typer kunder som ikke anses som næringsdrivende, eksempelvis holdingselskaper. Etter forslaget kan de utenlandske tilbyderne benytte seg av den forenklede registrerings- og rapporteringsordningen (VOEC).

Det er foreslått å inkludere endringen i eksisterende § 3-30 i Merverdiavgiftsloven. Det er også foreslått å videreføre vilkåret om at tjenesten må være avgiftspliktig ved innenlandsk omsetning. Dette vil forhindre at det oppstår konkurransevridninger ved at innenlands omsetning kan være unntatt/fritatt, mens kjøp av samme tjeneste fra utlandet er avgiftspliktig.

Endringen vil medføre at flere norske kunder vil få merverdiavgift på kjøp av tjenester fra utlandet, eksempelvis privatpersoner, stiftelser og holdingselskaper, kan få en økt merverdiavgiftskostnad fra nyttår.

Endret tidfesting av merverdiavgift for omtvistede krav som springer ut av tilvirkningskontrakter

Aktører i bygge- og anleggsvirksomhet og verftsindustrien har etter dagens regelverk plikt til å innbetale merverdiavgift selv om kjøper nekter å betale pengekravet.

Regjeringen foreslår å etablere en ordning for utsatt tidfesting av merverdiavgift for omtvistede krav som har sitt grunnlag i tilvirkningskontrakter. Tilvirkningskontrakt gis samme innhold som etter skatteloven § 14-5 tredje ledd, og vil derfor trolig omfatte en vesentlig del av kontraktene innenfor bygge- og anleggsvirksomhet og verftsindustri i tillegg til andre bransjer.

Foreslått regel er et unntak fra hovedregelen om at merverdiavgift skal innberettes og betales til staten basert på fullføringstidspunktet. Forslaget vil innebære en likviditetsfordel for den næringsdrivende ved at det blir mulig å utsette innbereting og betaling av merverdiavgift knyttet til omtvistede krav utover fullføringstidspunktet.

Aktører som omfattes av foreslåtte regel bør påse at det etableres rutiner for å konstatere når et krav er å anse som omtvistet og når det ikke lenger er omtvistet, samt være oppmerksomme på at det avgrenses mot kontrakter mellom nærstående parter.

Toll- og særavgifter

Årets budsjett inneholder ganske mange endringer som gjelder særavgifter, og de fleste av disse endringene knytter seg til ønsket om å redusere utslipp. Det er foreslått å justerer forskjellige avgifter slik at man bidrar til å oppnå en lik pris på utslipp av CO2 både innenfor kvotepliktig og ikke kvotepliktig sektor. Budsjettet inneholder også andre justeringer i særavgiftene med klimabegrunnelse. Når det gjelder avgift på sukker, tobakksvarer og alkoholholdige drikkevarer foreslås det å prisjustere avgiftssatsene.

Kjøpe og eie bil

Det innføres en ny vektkomponent i engangsavgiften for personbiler, som også vil omfatte el-biler. CO2-komponenten i engangsavgiften økes, og avgiftsfordelen for ladbare hybridbiler reduseres. Det vil altså bli økt avgift på kjøp av alle nye biler, men mest økning på fossil-bilene.

Ved salg av brukt el-bil, vil det ikke lenger være redusert omregistreringsavgift.

Drivstoff

Regjeringen foreslår å redusere veibruksavgiften på bensin. umerket mineralolje (diesel), biodiesel og LPG, mens veibruksavgiften på bioetanol prisjusteres og veibruksavgiften på naturgass økes noe utover prisjusteringen. Bakgrunnen for at veibruksavgiften på naturgass økes er for å bringe naturgass på nivå med øvrige typer for drivstoff målt etter energiinnhold. Per i dag er avgiftsnivået på bensin vesentlig høyere enn annen drivstoff målt i kroner per energienhet, og regjeringen jobber for at de ulike former for drivstoff skal ha tilsvarende avgift målt etter energiinnhold.

Bensin, mineralolje, naturgass og LPG er også ilagt avgift på CO2, der regjeringen foreslår å øke avgiftssatsene for bensin, mineralolje, naturgass og LPG.

Avgifter på oljeprodukter som ikke er drivstoff til personbil

Den såkalte grunnavgiften foreslås redusert med 1,45 øre per liter. Dette vil være til fordel blant annet for bygge- og anleggsbransjen. Avgiftsreduksjonen er foreslått for å kunne opprettholde et fritak for grunnavgiften for leveranser av drivstoff til en del innenriks sjøfart, der Norge ellers ville vært i utakt med OECD. Regjeringen foreslår imidlertid å utvide grunnavgiften til å omfatte biodiesel, der det tidligere har vært fritak for andel av biodiesel i mineralolje. Bakgrunnen for dette er at det fra 1. januar 2023 vil bli innført omsetningskrav for avansert biodrivstoff til ikke-veigående maskiner, og det er derfor et ønske om å likebehandle mineralolje og biodiesel med hensyn til grunnavgiften.

For drivstoff til personbiler jevner reduksjonen av veibruksavgiften ut økningen av CO2-avgiften. For mineralolje til annen bruk enn personbil, vil reduksjonen i grunnavgift tilsvarende jevne ut økningen av CO2-avgiften, og vel så det.

Avgift på HFK/PFK

Bruk av disse gassene, som blant annet brukes i en del kjøleprodukter, vil bli 21 prosent dyrere fra nyttår. Dette er i tråd med strategien om å jevne ut prisen på klimaskadelige utslipp.

Ny avgift - Avgift på svovelheksafluorid, SF6

SF6 er en klimagass som blant annet benyttes som isolasjonsmedium i elektriske anlegg mv., enten ved første gangs påfylling eller ved etterfylling. Gassen benyttes også i produksjon av elektriske brytere, samt som innsatsfaktor til produksjon av SF6-holdinge produkter. Denne gassen har stor global klimapåvirkning og det foreslås derfor å innføre avgift på importerte og innenlandsproduserte produkter. Avgiftsplikten omfatter både ren SF6 og SF6 som inngår som bestanddel i produkter. Avgiften er ment å prise utslipp av SF6 som føres i det norske utslippsregnskapet.

SF6 er en svært kraftig klimagass og regjeringen ønsker å prise denne på nivå med utslipp fra andre klimagasser, målt i kroner per tonn CO2. Avgiftssatsen per kg SF6 er derfor også høy, kr 22 372 per kg. Der SF6 inngår som bestanddel i andre produkter foreslås det en redusert sats på 20 prosent av den ordinære satsen.

Avgift på forbrenning av avfall

Avgiften for forbrenning av avfall foreslås differensiert mellom kvotepliktig og ikke-kvotepliktig utslipp. Avgiften for kvotepliktig utslipp settes ned med 50 prosent, mens avgiften for ikke-kvotepliktig utslipp økes med 141 prosent. Dette forslaget er imidlertid avhengig av godkjennelse fra ESA, og dersom man ikke får en slik godkjennelse innen nyttår foreslås det en økning av avgiften for alt utslipp med 21 prosent (inntil videre).

Elektrisitet og strømproduksjon

Regjeringen foreslår å fjerne fritaket for el-avgift til såkalte datasentre. En kartlegging viser at ca. halvparten av slike sentre som er etablert i Norge driver med krypto-utvinning, og forslaget skyldes nok at Regjeringen mener dette ikke fortjener skattefritak. Vi antar dette vil bli gjenstand for debatt i den videre prosessen.

Det er foreslått å doble den særlige avgiften på landbasert produksjon av vindkraft fra 1 til 2 øre per kWh. Dette kommer i tillegg til den allerede foreslåtte grunnrenteskatten og høyprisbidraget, som vi har blogget om her.

Avgift på produksjon av fisk

Denne avgiften økes fra kr 0,405 til kr 0,56 per kg, dvs. nesten 40 prosent.

Fra 1. januar 2023 erstatter tollavgiftsloven og vareførselsloven gjeldende tollov. I forbindelse med behandlingen av revidert nasjonalbudsjett anmodet Stortinget regjeringen å vurdere en overgang fra kronetoll til prosenttoll for storfe, svin, sau, lam og potet. Denne anmodningen har regjeringen fulgt opp i budsjettet for 2022-2023.

Omtalesaker

Skattlegging av internasjonale konsern

Det arbeides med nye regler for skattlegging av internasjonale konsern i samsvar med enighet som ble oppnådd i Inclusive Framework i oktober 2021, det såkalte To-Pilar systemet. Pilar 1 handler om hvordan retten til skattlegging skal fordeles mellom land. Enigheten går ut på at konsern med global omsetning på mer enn 20 milliarder EURO og lønnsomhetsgrad over 10 prosent skal omfattes og legger opp til at en andel av overskuddet skal beskattes i markedsstatene. Pilar 2 gjelder minimumsbeskatning av flernasjonale konsern og skal sikre at slike konsern minst skal betale 15 prosent skatt i alle land der de har virksomhet. Det er kun konsern med mer enn 750 millioner EURO som omfattes. Målet er at de norske reglene skal være klare i løpet av 2023 og skal gis virkning fra 2024.

Merverdiavgift, varer til frivillig sektor og mulige barrierer mot sirkulære verdikjeder

For varer som ellers ville blitt kastet har Skattedirektoratet nå fått i oppdrag fra regjeringen om å vurdere endring av regelverket for at disse skal kunne gis til veldedige formål, uten merverdiavgiftskostnader for giveren. En evt. endring vil komme i forskrift og kunne tre i kraft i løpet av 2023.

Eiendomsskatt og aktører med stor eiendomsmasse

Stortinget har anmodet Regjeringen om å utrede endringer i eiendomsskatteloven som skal sørge for at aktører med stor eiendomsmasse ikke kommer uforholdsmessig gunstig ut sammenlignet med vanlige boligeiere. Slike endringer kunne blant annet være å innføre et generelt tak på bunnfradraget for hele landet, samt at bunnfradraget forbeholdes primærbolig.

Finansdepartementet har konsultert med KS og konkludert med at det ikke finnes grunnlag for å foreslå endringer i eiendomsskatteloven knyttet til bunnfradrag nå.

Rederiskatteordningen – oppfølging av anmodningsvedtak

I 2021 sendte finansdepartementet ut et høringsforslag om å tillate delt virksomhet for selskaper innenfor rederiskatteordningen. Etter gjeldende rett kan ikke selskaper i ordningen drive annen virksomhet eller eie andre eiendeler enn det som er særskilt tillatt. Forslaget innebar blant annet at skipsfartsrelatert aktivitet som under nåværende regelverk er ansett som diskvalifiserende skal kunne tillates, men at denne aktiviteten skal være underlagt ordinær beskatning. Det var i høringen lagt opp til at forslaget skulle tre i kraft med virkning fra inntektsåret 2022.

Departementet omtaler i forslag til statsbudsjett for 2023 at de arbeider med oppfølging av høringen og at de ikke har grunnlag for å fremme forslag til lovendring på nåværende tidspunkt. Departementet viser videre til at forslagene krever godkjenning av ESA og at godkjennelse bør foreligge før lovforslag fremmes.

Evaluering av NOKUS-reglene og reglenes samvirke med kildeskatt på renter og royalties mv.

Med virkning fra 2021 ble det i Norge innført kildeskatt på renter, royalty og leiebetalinger for visse fysiske eiendeler når selskapet som mottar betalingen er hjemmehørende i et lavskatteland. Kildeskattereglene omfatter også NOKUS-selskaper, med den virkning at betalinger som var underlagt kildeskatt også kom til beskatning i Norge som NOKUS- inntekt.

I revidert nasjonalbudsjett for 2021 ble det derfor innført regler som skulle forhindre dobbeltbeskatningen og Stortinget ba finansdepartementet i løpet av 2022 om å “gjennomføre en grundig evaluering av dagens skatteordning for NOKUS-selskap, herunder også vurdere hvordan denne ordningen samvirker med kildeskatt.”

Finansdepartementet opplyser i omtalesak til forslag til statsbudsjettet at det ikke er mulig å gjennomføre en grundig evaluering av NOKUS-reglene innen utløpet av 2022 og at departementet først vil komme tilbake til Stortinget med en vurdering når arbeidet med OECD Pillar II er ferdigstilt og innført i norsk rett.

Skattlegging av privat konsum i selskap

Finansdepartementets høringsforslag om innføring av særregler for skattlegging av disposisjonsretten til visse formuesobjekter i privateide og kontrollerte selskap skapte i sommer stor debatt. Forslaget, som var ment å redusere omfanget av privat konsum i selskap og forenkle skattemyndighetenes kontrollarbeid er i realiteten en stoppregel for eie av visse formuesobjekter i privateide selskaper. Høringen viste et bredt engasjement fra forskjellige hold og at det var særlig behov for å stramme inn de foreslåtte reglene slik at de ble mer målrettet og at det ble oppstilt hensiktsmessige unntak, særlig for selskap som driver utleievirksomhet.

Finansdepartementet varsler i forslag til statsbudsjett at det vil ta tid å gjennomgå alle høringssvarene, samt innarbeide nødvendige justeringer i reglene. Det tas derfor sikte på å fremlegge et nytt forslag om skattlegging av privat konsum i selskap i 2023, med sikte på ikrafttredelse i 2024.

Det gjøres samtidig oppmerksom på at privat konsum i selskap fortsatt er et prioritert område for Skatteetaten.

Beskatningshjemmel for utenlandske personer og selskap på norsk kontinentalsokkel

Etter gjeldende rett, er det kun selskaper og personer som er hjemmehørende i Norge som vil kunne skattlegges for inntekter fra aktiviteter knyttet til mineralvirksomhet, utnytter fornybare energiressurser eller utøver karbonhåndtering på norsk kontinentalsokkel.

Finansdepartementet sendte derfor i februar 2022 på høring et forslag om innføring av beskatningshjemmel for utenlandske personer og selskap som deltar i nevnte aktivitet på norsk kontinentalsokkel. Forslaget er ment å sikre likebehandling av norske og utenlandske aktører uavhengig av aktørens skattemessige bosted. Finansdepartementet fastholder at høringsinstansene i det vesentlige enige i forslaget, men at det er behov for en nærmere utredning av visse spørsmål, herunder forslagets forhold til tilgrensende regelverk i øvrig skattelovgivning.

Finansdepartementet vil etter dette legge opp til at nytt forslag fremlegges for Stortinget i løpet av 2023, med ikrafttredelse fra inntektsåret 2024.

Exit-skatt for personer

Det fremmes ingen innstramminger i reglene om utflyttingsskatt nå, men det presiseres at Skatteutvalget ser på disse spørsmålene i sitt arbeid.

Skattefrie satser for kostgodtgjørelser på reiser

Solberg-regjeringen innførte like skattefrie satser for kostgodtgjørelse på tjenestereiser og pendleropphold innenlands og utenlands fra 1. januar 2019. Finansdepartementet anser med dette anmodningsvedtaket gitt av Stortinget i 2018 som fulgt opp.

Kontakt oss

Marit Barth

Advokat | Partner, Oslo, PwC Norway

952 60 496

Kontakt meg

Ståle Wangen