Skatteutvalgets (Torvik-utvalgets) utredning om det norske skattesystemet ble fremlagt i desember 2022.
I revidert nasjonalbudsjett fremkommer det at Regjeringen ikke vil følge opp utvalgets utredning med en skattereform med store systemmessige endringer og skattevekslinger.
Regjeringen opprettholder selskapsskattesatsen på 22 prosent, i samsvar med Hurdalsplattformens mål om en forutsigbar og ansvarlig skattepolitikk for næringslivet.
Torvik-utvalget foreslo også innstramminger i fritaksmetoden, herunder at fritaksmetodeinntekter på utbytteutdelinger, som i dag beskattes med 3 prosent (effektiv skattesats 0,66 prosent), skal beskattes med 5 prosent), samt at aksjegevinster også underlegges en beskatning på 5 prosent. Regjeringen vil vurdere dette nærmere i forbindelse med Stortingets anmodningsvedtak.
Utvalget foreslo også å skjerpe reglene for såkalt privat konsum i selskap, dvs. at personlig selskapseier og selskapet oppnår en urettmessig gunstig beskatning ved å la selskapet dekke eiers private kostnader. Regjeringen er enig med utvalget i at privat konsum i selskaper som ikke skattlegges korrekt kan skade skattesystemets omfordelende effekt, redusere skatteinntekter og svekke skattesystemets legitimitet. Etter deres syn bør reglene være målrettede og ikke for inngripende. Det er utfordrende å balansere Skatteetatens kontrollbehov og skattyternes forutberegnelighet. Finansdepartementet har sendt et forslag om skattlegging av privat konsum i selskap på høring våren 2022 og jobber fremdeles med justeringer etter høringen.
Regjeringen opprettholder satsene for formuesskatt, og presiserer at det ikke legges opp til å innføre en ny arveskatt i denne stortingsperioden. Det er heller ikke lagt opp til en skjerping av boligbeskatningen eller pensjoner, slik utvalget la opp til i sin utredning.
Etter gjeldende regler kan verdipapirfond som flytter ut av Norge i forbindelse med en fusjon utløse exit-skatt for gevinster på aksjer fondet eier i selskaper utenfor EØS. Aksjer innenfor EØS kan videreføres skattefritt i fusjonen.
Regjeringen foreslår nå å endre skatteloven § 9-14 fjerde ledd bokstav b, slik at verdipapirfond hjemmehørende i Norge ved utflytting også får et skattefritak for aksjer som verdipapirfondet eier utenfor EØS. Endringen innebærer at det ved utflytting ikke utløses skatt hverken på aksjer omfattet av fritaksmetoden innenfor EØS, eller aksjer utenfor EØS.
Endringen vil etter departementets oppfatning skape en bedre sammenheng i regelverket, ved at det ikke utløses skatteplikt i en ellers skattefri fusjon, i tillegg til at en faktisk realisasjon av aksjer utenfor EØS allerede er skattefri for verdipapirfond etter skatteloven § 10-20 andre ledd.
Suppleringsskatteloven og tilhørende forskrift ble vedtatt i starten av 2024, og i ettertid har det vært behov for enkelte justeringer og retting av mangler for å være i overensstemmelse med andre lands tolkning og praktisering av modellregelverket.
Suppleringsskatt utløses hovedsakelig når den effektive skattesatsen er lavere enn minimumsskattesatsen på 15 prosent. En utilsiktet virkning ved en streng tolkning av disse reglene er at dette i noen tilfeller kan resultere i en svært lav beregnet effektiv skattesats, på grunn av at skatteverdien av fradrag blir utbetalt til skattyter. Dette kan være spesielt relevant ved beskatning av grunnrente.
For å sikre en sterkere forankring i modellreglene legger departementet til grunn at utbetalinger under kontantstrømskatten skal behandles i henhold til reglene for kvalifiserte refunderbare skattefradrag. Dette innebærer at utbetalinger under kontantstrømskatten ikke reduserer skatten ved beregning av justert skatt, men skal i stedet inkluderes som inntekt ved beregning av justert resultat.
Grunnrenteskatten for vindkraftanlegg eid av selskaper med deltakerfastsetting, som ansvarlige selskaper og kommandittselskap, fastsettes etter nettometoden. Dette innebærer at grunnrenteinntekten først blir fastsatt for vindkraftanlegget som helhet, og deretter fordelt på deltakerne. Dette er i utgangspunktet også samme metode som gjelder for beskatning av vannkraftverk, men for vannkraft gjelder et unntak som innebærer at skatten fastsettes etter bruttometoden hvis deltakerne selger mesteparten av kraftproduksjonen på selvstendig basis.
Departementet foreslår en endring i skatteloven §§ 10-40 og 18-10 niende ledd slik at også skattytere innenfor grunnrenteskatten for vindkraft skattlegges etter samme metode som gjelder for vannkraft.
Grunnrenteskatt for kraft skal som hovedregel verdsettes til spotmarkedspris. Unntaksvis kan kraften verdsettes til kontraktspris dersom selskapet har en langsiktig kjøpekontrakt med minstetid på syv år eller mer. I statsbudsjettet for 2024 foreslo regjeringen å utvide unntaket til også å omfatte avtaler med varighet på mellom tre og syv år for kontrakter inngått fra og med 1. januar 2024. Det presiseres at unntaket for kontrakter med minstetid på syv år eller mer fortsatt gjelder for kontrakter inngått etter 1. januar 2024.
Departementet foreslår endringer i skatteloven § 18-10 som omhandler skattemessige avskrivninger og oppjustering av skattemessig verdi for historiske driftsmidler knyttet til vindkraftproduksjon. Hovedformålet med endringene er å presisere og tydeliggjøre at retten til oppjustering av skattemessig verdi gjelder for alle avskrivbare driftsmidler knyttet til vindkraftproduksjon, og ikke bare driftsmidler som tidligere har vært gjenstand for forserte avskrivninger, samt tydeliggjøre at det i grunnlaget for avskrivinger ikke kan inngå direkte fradragsførte driftsmidler eller driftsmiddel/aktiverte kostnader som genererer grunnrente slik som erverv av grunn eller andre ytelser til grunneier eller kommune.
Fra og med inntektsåret 2023 ble det innført forenklede regler for beregning av gevinst og tap ved realisasjon av fordringer etter konsernfusjon eller -fisjon, og for å lovfeste en skattefritakspraksis. Endringen innebærer at slike fordringer kan konverteres til aksjekapital uten skattemessige konsekvenser, og at det ikke lenger er nødvendig å søke om skattefritak. En valgfri overgangsregel ble introdusert, som tillater selskaper å justere forskjellen mellom skattemessig og regnskapsmessig verdi av en fordring uten skattlegging, forutsatt at både mor- og datterselskap tar samme beslutning.
Departementet presiserer at alle fordringer som har oppstått før lovendringen som følge av en konsernfusjon eller -fisjon i løpet av inntektsåret 2023, men der datterselskap er solgt før endringen ble vedtatt, omfattes.
Departementet presiserer videre at det er mor- og datterselskap på tidspunktet da fordringen ble stiftet som er avgjørende. Det er derfor uten betydning om et datterselskap er solgt, så lenge kreditor og debitor (opprinnelig mor- og datterselskap) treffer samme beslutning.
Det reviderte nasjonalbudsjettet byr ikke på noen overraskelser på personskatte- og trygdeområdet. Skattesatsene og -trinnene holdes uendret, de langsiktige planene for endringer på arbeidsinntekts-, trygde- og pensjonsområdet videreføres, og av konkrete endringer er det stort sett opprettinger eller presiseringer i lovteksten. Det er likevel noen ting man bør merke seg:
Den varslede avviklingen av ekstra arbeidsgiveravgift er fortsatt varslet å skje fra og med 1. januar 2025, og følgelig vil vi nok se at et konkret forslag blir fremmet i nasjonalbudsjettet til høsten. Arbeidsgivere kan derfor trygt fortsette med sine rapporteringsrutiner rundt dette ut året. Regjeringen peker for øvrig på at ordningen har hatt en begrenset tilsiktet effekt, blant annet på grunn av at arbeidsmarkedet har vært stramt i 2023 og så langt i 2024. Når vi nå begynner å se bedringer i økonomien, er det fornuftig at bedriftene skal slippe å betale denne avgiften videre.
På trygdeområdet er det foreslått å øke produktavgiften i fiskenæringen til 2 prosent fra 1. juli 2024, i tråd med anbefaling fra Nærings- og fiskeridepartementet. Bakgrunnen for endringen er indikasjoner på at utbetalinger av dagpenger og sykepenger til fiskere har økt i 2024. For de som ikke kjenner produktavgiften, er dette en avgift som er ment å dekke differansen mellom trygdeavgiften som fiskere betaler på 7,8 prosent og opp til den generelle trygdeavgiften for næringsavgift på 11 prosent, samt kostnader til kollektiv yrkesskadetrygd, forsikring for tilleggssykepenger og støtte til arbeidsløse i næringen.
På pensjonsområdet er en ny offentlig AFP innført, inspirert av den eksisterende AFP i privat sektor. Dette medfører at skattereglene må justeres teknisk for å speile de som gjelder for privat AFP. Konsekvensen av dette er at fradraget for pensjonsskatt vil variere i takt med hvor stor del av alderspensjonen fra folketrygden som tas ut, på samme måte som det har vært praktisert i privat sektor siden 2011.
Regjeringen vil endre reglene om tilbakebetaling/tilbakeføring av merverdiavgift ved bruksendring av personkjøretøy. Målet er i følge Regjeringen å «gjøre reglene mer nøytrale», det vil si at den totale avgiftsbelastningen for personkjøretøy som omfattes av tilbakebetalingsplikten skal bli mer lik den som gjelder for biler som selges i forbrukermarkedet. Tilbakebetalingsreglene rammer personkjøretøy som har vært brukt som drosje, leiebil, eller leasingbil.
Les også: Nye leasingregler for personkjøretøy kan få konsekvenser for leasing- og utleiemarkedet
Eksportsalg av bruktbil utløser imidlertid ikke plikt til å tilbakeføre fradragsført inngående merverdiavgift. Dette er gjeldende rett i dag, men er nå presisert i lovteksten.
Endringen går overordnet ut på at bindingstiden, det vil si perioden hvor en omdisponering utløser tilbakebetalingsplikt, økes fra 4 til 8 år og at tilbakebetalingsbeløpet skal baseres på den antatte restverdien på tilbakeføringstidspunktet, i motsetning til dagens sjablongregler.
Ettersom slike biler typisk tas ut av virksomhet senest etter fire år vil endringen forutsetningsvis føre til tilbakebetaling av avgift for alle personkjøretøy som rammes av reglene. Den nye måten å beregne tilbakebetalingsbeløpet på vil føre til betydelig høyere avgiftskostnad og en vesentlig mer tungrodd prosess ved omdisponering av slike biler.
Det er ventet at regelendringen vil få stor negativ betydning for drosjenæringen, bilutleiebransjen og leasingselskaper, i tillegg til at regelendringen vil kunne ramme bildelingstjenester og bilabonnementstjenester svært hardt.
De nye reglene trer i kraft fra 1. juli 2024.
Finansdepartementet utreder mulige endringer knyttet til mva ved tjenestehandel over landegrensene. Dette arbeidet foregår i flere trinn, og det første trinnet ble gjennomført fra 1. januar 2023, da det ble innført generell avgiftsplikt på alle fjernleverbare tjenester fra utlandet til mottakere i det norske mva-området.
En annen problemstilling som inngår i utredningsarbeidet, er tjenesteflyt over landegrensen mellom hovedkontor og filial. Etter dagens regler, kan hovedkontor/filial i Norge anskaffe tjenester fra hovedkontor/filial i utlandet uten at det oppstår plikt til avgiftsberegning i Norge.
Etter departementets syn bryter dette med destinasjonsprinsippet og det kan lede til en konkurransemessig fordel for multinasjonale foretak. Departementet utreder derfor ulike alternativer for å «løse problemet» slik det omtales i budsjettet, da de ønsker større grad av destinasjonsbeskatning og nøytralitet. Departementet tar sikte på å sende et endringsforslag på høring i løpet av høsten 2024.
Det er ventet at dette forslaget potensielt vil kunne få stor betydning for aktører med omfattende transaksjoner mellom hovedkontor og filial hvor det ikke foreligger fradragsrett for inngående mva i Norge.
Som en følge av endringer i merverdiavgiftsreglene for tilbakeføring av mva ved omsetning av kjøretøy hvor kjøper har hatt rett til fradrag for mva, foreslår regjeringen å redusere vektkomponenten i engangsavgiften for alle personbiler og fjerne engangsavgiften for rullestoldrosjer. Dette slik at endringene samlet sett ikke skal gi staten økte inntekter.
Regjeringen foreslår å redusere vektkomponenten med 90 øre for alle personbiler, noe som i følge Finansdepartementet vil redusere statens inntekter med ca 200 mill kroner per år. Videre foreslår regjeringen å innføre fritak for engangsavgift for personbiler i den såkalte avgiftsgruppe k. Dette er personbiler som er tilpasset for og som brukes til transport av rullestolbrukere. Forslaget vil redusere statens inntekter med ca 50 mill. kroner per år.
I forbindelse med statsbudsjettet for 2024 ble det innført en redusert sats i CO2-avgiften på mineralske produkter til kvotepliktig sjøfart. Kvotepliktig sjøfart er utslipp fra skip over 5 000 bruttotonn, der kvoteplikten skal gradvis innføres i 2024 og 2025 og at det skal være kvoteplikt for alle utslipp fra 2026. Kvoteplikten omfatter både innenriks og utenriks sjøfart. Den reduserte satsen er ikke satt i kraft i påvente av avklaringer med ESA.
Den reduserte satsen skulle i utgangspunktet gjennomføres som en årlig refusjonsordning, men etter nye vurderinger kan dette gjennomføres som et direkte fritak. Et direkte fritak vil gi vesentlig mindre administrative kostnader for skattemyndighetene og redusere likviditetsulempen for de kvotepliktige. Fritaket vil innebære at kvotepliktige kan kjøpe drivstoff fra leverandører registrert for særavgift med redusert sats. Kvotepliktige som kjøper drivstoff fra leverandører som ikke er registrert for særavgift hos skattemyndighetene, kan søke om refusjon. Direkte fritak kan bare gis med virkning fremover i tid, og i påvente av at fritaket blir innført legger regjeringen opp til å gjennomføre den reduserte satsen ved at det gis refusjon for perioden 1. januar 2024 og frem til fritaket blir innført.
Meld deg på vårt nyhetsbrev for å få nyheter om skatt og avgift rett i din mailboks.
Vi tilbyr et bredt spekter av tjenester både innen forretningsjus og skatte- og avgiftsrådgiving.