Register over reelle rettighetshavere - nye krav fra 1. november 2021

Hvem er registreringspliktige?

Loven om register over reelle rettighetshavere gjelder for juridiske personer, enheter og andre sammenslutninger som driver virksomhet eller er registrert i Norge, inkl. Jan Mayen og Svalbard. Loven definerer disse som registreringspliktige. 

Hva må de registreringspliktige gjøre?

Loven og forskriften fastsetter følgende krav til de registreringspliktige:

1. Identifisering av reelle rettighetshavere 

2. Innhente opplysninger om de reelle rettighetshaverne, herunder

   • navn 

   • fødsels- eller D-nummer (evt. fødselsdato dersom personen ikke har fødselsnummer)

   • bostedsland

   • statsborgerskap

3. Innhente og oppbevare opplysninger om grunnlaget for at de fysiske personene er reelle rettighetshavere

4. Innhente og oppbevare informasjon om hvor mange prosent eierandeler og stemmerettigheter reelle rettighetshavere har

5. Registrere de innhentede opplysningene om, og grunnlaget for identifiseringen av, reelle rettighetshavere i registeret

Det er punkt 1- 4 ovenfor som trer i kraft nå fra 1. november 2021, mens punkt 5 vil tre i kraft på et senere tidspunkt. Brønnøysundregistrene skal være registerfører, det er ikke klart når de tekniske løsningene for dette vil være på plass. 

Hvem er reelle rettighetshavere etter det nye regelverket?

Reelle rettighetshavere er den eller de personene som i siste instans eier eller kontrollerer de registreringspliktige. Kravene til innhenting, oppbevaring og registrering av opplysninger om reelle rettighetshavere gjelder kun opplysninger om fysiske personer som oppfyller ett eller flere av de følgende kriteriene: 

1. Direkte eller indirekte eier mer enn 25 prosent av eierandelene i den registreringspliktige.
2.  Direkte eller indirekte kan stemme for mer enn 25 prosent av stemmerettighetene i den registreringspliktige, i tilfeller der fordelingen av stemmerettigheter avviker fra eierandelene.
3. Direkte eller indirekte kan utpeke eller avsette mer enn halvparten av den juridiske personens eller sammenslutningens styremedlemmer eller tilsvarende.
4. På annen måte enn angitt i bokstav a til c utøver kontroll over den registreringspliktige.

Ulik definisjon ift. hvitvaskingsloven

Merk at definisjonen av hvem som skal registreres som reelle rettighetshavere er noe forskjellig i dette regelverket og i hvitvaskingsloven. Forskjellen gjelder på to punkter; identifisering via nære familiemedlemmer samt tilnærmingen til indirekte kontroll. Begge disse punktene medfører at færre må registreres som reelle rettighetshavere etter det nye regelverket enn etter hvitvaskingsloven. 

Nære familiemedlemmer

Ved identifisering av reelle rettighetshavere i hvitvaskingsloven skal nære familiemedlemmer konsolideres (regnes samlet). Tilsvarende gjelder ikke i regelverket om register over reelle rettighetshavere.

Tilnærming til indirekte kontroll

Etter hvitvaskingsloven § 14 anses en fysisk person som reell rettighetshaver i foretak C dersom vedkommende eier / kontrollerer mer enn 25 % av et foretak A som igjen eier / kontrollerer mer enn 25 % av foretak B, som igjen eier/kontrollerer mer enn 25 % av foretak C (mer enn 25 % eierskap / kontroll i hvert ledd). Etter de nye reglene om register over reelle rettighetshavere anses en fysisk person som reell rettighetshaver i foretak C dersom vedkommende eier / kontrollerer mer enn 25 % av et foretak A som igjen eier / kontrollerer mer enn 50 % av foretak B, som igjen eier / kontrollerer mer enn 50 % av foretak C.

Stiftelser, utenlandske truster og lignende juridiske arrangementer

Stiftelser og andre enheter som ikke har eiere skal istedenfor innhente og oppbevare opplysninger om andre aktuelle fysiske personer, herunder styremedlemmer, daglig leder, oppretter, forvalter osv. Dette er nærmere beskrevet i forskriftens § 2-2. 

Børsnoterte selskaper

Registreringspliktige som har eierandeler opptatt til handel på regulert marked i EØS-stat eller annen stat med tilsvarende internasjonale standarder som sikrer tilstrekkelig innsyn i opplysninger om eierforhold, er unntatt fra kravene om identifisering, dokumentasjon og registrering av reelle rettighetshavere. Disse registreringspliktige skal kun registrere opplysninger om det markedet der de er notert, der informasjonen om deres eierforhold vil fremgå. Merk at Euronext Growth ikke regnes som et regulert marked, og at dette unntaket derfor ikke vil gjelde for foretak som er registrert der. Unntaket gjelder heller ikke for datterselskap av registrerte selskaper. 

Hvordan skal man identifisere de reelle rettighetshaverne?

Forskriftens § 2-3 beskriver hvordan man skal identifisere de aktuelle fysiske personene ved å innhente opplysninger fra blant annet: 

• Stiftelsesdokumenter

• Vedtekter

• Aksjeeierbok

• Eventuelle avtaler som regulerer utøvelsen av eierrettigheter og stemmerettigheter

• Tilsvarende opplysninger fra eventuelle mellomliggende enheter

Hvilke regler trer i kraft 1. november?

Reglene som handler om de registreringspliktige sin plikt til identifisering og innhenting av opplysninger om reelle rettighetshavere, samt innhenting og oppbevaring av grunnlagsdokumentasjon, trer i kraft 1. november 2021. Det er foreløpig ikke besluttet når reglene om selve registeret trer i kraft. Foretakene vil fra 1. november 2021 altså ha plikt til å ha oversikt over de reelle rettighetshaverne, men inntil de øvrige bestemmelsene trer i kraft har de ikke plikt (eller anledning) til å registrere opplysningene om de reelle rettighetshaverne i det planlagte registeret. 

Sanksjoner

Registreringspliktige kan bli ilagt tvangsmulkt dersom de ikke overholder kravene til registrering av reelle rettighetshavere. Sanksjonsreglene er altså knyttet til selve registeringen, og vil derfor ikke tre i kraft før bestemmelsene om registreringen trer i kraft.