{{item.videoDuration}}
{{item.title}}
{{item.text}}
{{item.videoDuration}}
{{item.title}}
{{item.text}}
Den 14. november 2023 sendte Finansdepartementet ut et høringsnotat om implementering av PEPP-forordningen om et felleseuropeisk individuelt pensjonsprodukt, med høringsfrist 15. februar 2024. Gjennomføring av forordningen i norsk rett vil kunne utvide tilbudet på det norske pensjonssparingsmarkedet og dermed gi økte valgmuligheter for pensjonssparing. Effekten av eventuell gjennomføring av PEPP-forordningen antas imidlertid å være begrenset.
PEPP-forordningen ble vedtatt sommeren 2019 og trådte i kraft i EU fra 22. mars 2022. Forordningen forventes tatt inn i EØS-avtalen og gjør seg derfor gjeldende for Norge som en del av EØS-forpliktelsene. I høringsnotatet er det foreslått at forordningen gjennomføres i norsk rett ved inkorporasjon i en ny PEPP-lov.
Tanken med PEPP-forordningen er å skape et felles marked for et europeisk pensjonsprodukt som vil støtte opp under kapitalmarkedsunionen og gi økt mobilitet blant arbeidstakerne. Forordningen inneholder harmoniserte krav for registrering, produksjon og distribusjon av, samt tilsyn med, såkalte PEPP-produkter. PEPP er et frivillig, langsiktig pensjonsspareprodukt som bare kan tegnes av fysiske personer og som ikke er knyttet til personens yrke.
PEPP skal ikke erstatte eller harmonisere eksisterende nasjonale ordninger for individuell pensjonssparing, men være et supplement til eksisterende ordninger. I Norge vil PEPP således innebære et alternativ til skattefavorisert individuell pensjonssparing (IPS).
Vil PEPP-produkter bli etterspurt i det norske markedet?
Risiko for dobbeltbeskatning
Skattemessige implikasjoner knyttet til hvor, hvordan og når pensjonsprodukter beskattes, settes på spissen i tilfeller hvor personer har tilknytning til flere land med ulike pensjonsordninger og skatteregler. Det kan oppstå situasjoner hvor man, som følge av at pensjonsordningen man har er en skattefavorisert ordning i et land, får fradrag ved innskudd og ikke skattlegges for avkastning før etter uttak, mens man i et annet land, hvor ordningen ikke anses som en skattefavorisert ordning, skattlegges løpende for innskudd og av de underliggende investeringene. Dette kan medføre en asymmetri i beskatning og beskatningstidspunkt, hvilket øker risikoen for dobbeltbeskatning eller, i enkelte tilfeller, dobbel ikke-beskatning.
Et spørsmål er om PEPP-forordningen bidrar til å redusere risikoen, ved å innføre et standardisert og harmonisert pensjonsprodukt, som skal være tilgjengelig for alle EU/EØS borgere, uavhengig av hvor de bor, arbeider eller pensjonerer seg.
— Slik vi forstår forordningen, er tanken at PEPP skal være et felleseuropeisk produkt i den forstand at visse regler er like uansett hvilket land produktet kjøpes i, og at man kan fortsette innbetaling selv om man flytter mellom land. Forordningen inneholder imidlertid ingen bestemmelser om skattlegging av produktene, slik at medlemslandenes nasjonale skatteregler fremdeles gjelder.
Forholdet til reglene om IPS
IPS har et skattemessig spareinsentiv ved at beskatning av innskudd utsettes fra tidspunktet for innbetaling til tidspunktet for utbetaling. Videre er det ingen beskatning av løpende avkastning av pengene som står på IPS-kontoen, og beholdningen er fritatt formuesskatt. Dette gjør produktet relativt konkurransedyktig sammenlignet med annen sparing. Et sentralt spørsmål er dermed om også PEPP skal gis tilsvarende skattemessig gunstig behandling.
EU-kommisjonen har anbefalt medlemsstatene i EU å behandle PEPP-produkter skattemessig like gunstig som eventuelle nasjonale ordninger for individuell pensjonssparing. I norsk kontekst villedette bety at PEPP-produkter likestilles med IPS, slik at også PEPP-sparere får fradrag for innskudd på inntil 15 000 kroner per år.
I høringsnotatet er det ikke tatt stilling til hvordan sparing i PEPP bør behandles skattemessig. De uttaler likevel at det er lite sannsynlig at sparing i særlig omfang vil kanaliseres fra IPS, eller andre spareformer, og over til PEPP uten at slike produkter gis skattefordeler. Hvorvidt forbrukere i Norge vil benytte seg av muligheten til å spare i PEPP, vil altså trolig avhenge av om det vil bli gunstigere å spare i PEPP enn i IPS som følge av den skattemessige behandlingen. Til dette nevnes at bare personer som er skattepliktige til Norge vil kunne benytte seg av skattefavorisert sparing gjennom IPS, mens PEPP er særlig rettet mot unge og mobile arbeidstakere i EU/EØS og vil ikke kunne underlegges samme begrensning.
Det er på nåværende tidspunkt ingen indikasjoner på at PEPP-produkter vil gis skattemessig gunstig behandling i første omgang. Siden det fortsatt er opp til hvert enkelt medlemsland å bestemme hvordan og når beskatningen skal skje, får ikke PEPP noen effekt med hensyn til utfordringene rundt asymmetri i beskatning og beskatningstidspunkt.
— Ved grenseoverskridende arbeid kan akkurat denne tematikken være av avgjørende betydning for både arbeidsgiver og -taker, når man vurderer alternativene for en pensjonsspareordning. Mange vil da heller ende opp med å avtale en tilleggskompensasjon, for å unngå kompliserende og uønskede skatteeffekter.
Begrenset effekt
Vi forventer at utbredelsen av PEPP-produkter i Norge vil være liten, i det minste på kort sikt. Tendensene i Europa gir også indikasjoner på at PEPP-produktet hittil har hatt begrenset popularitet.
Effekten av en eventuell gjennomføring av PEPP-forordningen i norsk rett antas etter dette å ville være begrenset.
Personbeskatning
Vi bistår personer med utfordrende inntekts- og formuesforhold i både Norge og utlandet. Reglene endrer seg ofte, og det er sjelden snakk om forenklinger.
Skatte- og avgiftsrådgivning
Våre eksperter har spesialkompetanse til å håndtere komplekse spørsmål innen skatt og avgift på det norske og det internasjonale markedet.
Kontakt oss
{{filterContent.facetedTitle}}
{{contentList.loadingText}}
{{contentList.loadingText}}