Velkommen hjem fra One Ocean Expedition
Klimaregnskapet for One Ocean Expedition
PwC har bistått One Ocean Expedition med å sikre transparens rundt bærekraftsseilasens eget klimafotavtrykk. One Ocean Expedition-teamet i PwC har utviklet en innrapporteringsløsning, der mannskap og trainees om bord på Statsraad Lehmkuhl har rapportert inn data knyttet til en rekke utslippskategorier, som totalt utgjør datagrunnlaget som seilasens klimaregnskap.
En rekke utslippskategorier er inkludert, som reiser til og fra havn, forbruk av drivstoff, samt avfallsmengder. Klimaregnskapet er fremstilt og har vært tilgjengeliggjort for allmennheten gjennom hele ekspedisjonen, både etappe for etappe og totalt, i et interaktivt dashboard.
Klima er et vesentlig tema for seilasen, men bærekraft innebærer også andre viktige aspekter, der One Ocean Expedition eksempelvis har målt resultater knyttet til avfallshåndtering, likestilling og utdanning.
– Det har vært et spennende oppdrag å føre klimaregnskapet til One Ocean Expedition. Med et klimaregnskap får man en god oversikt over sin klimapåvirkning og det blir tydelig hvor egne utslipp stammer fra. Dette er et viktig utgangspunkt når en skal starte arbeidet med å redusere klimafotavtrykk.
Et team på land og et team på vann
Våren 2021 la Statsraad Lehmkuhl ut på sin mest omfattende seilas gjennom historien, med mål om å dele kunnskap om havets avgjørende rolle for en bærekraftig utvikling i et globalt perspektiv. Forskere og studenter har gjennom reisen samlet data om CO2-utslipp, biologisk mangfold på verdenshavene, menneskelig påvirkning på havene (forurensning, lyd, mikroplast) og satelittobservasjoner. Etter 603 dager på tokt, ankommer Statsraad Lehmkuhl sin hjemmehavn i Bergen 15. april.
– Samarbeidet vårt med One Ocean Expedition startet lenge før skipet la fra kai i 2021.
I forkant av seilasen gjorde vi en grundig kartlegging av de utslipp en skute på jordomseiling gir. Hva ville fotavtrykkene bestå av og hvordan kunne vi best måle dette underveis gjennom hele seilasen? Dette var et veldig viktig grunnlag før selve jordomseilingen startet, og før vi kunne starte arbeidet med å føre klimaregnskap for ekspedisjonen, forteller Hanne Sælemyr Johansen. Hun er partner i PwC og har sammen med bærekraftsteamet i Bergen gjennomført klimaregnskapet for ekspedisjonen.
– Etappe for etappe har vi hatt kontakt med crewet og med Sustainability Officer om bord. De har, systematisk, rapportert tilbake til oss om bl.a. hvor mye fuel de har brukt per etappe, hvor mange vegetarmåltid de har inntatt og hvor mye vann de har forbrukt. Dette er data som flyter videre til vårt dashboard og som har vært åpen for allmennheten gjennom hele seilasen.
- Vi i PwC hjelper selskaper med å komme i gang med klimarapportering, og vi rådgir fra tidlig fase. Vi bistår med forklaring og forståelse av regelverket og gjør det lettere for aktører å manøvrere seg gjennom den krevende prosessen, som mange opplever at dette er. Mange ganger holder vi i hele prosessen, fra oppstart til innrapportering - slik vi nå har gjort for Statsraad Lehmkuhl og One Ocean Expedition.
Slik måles utslippene:
Klimaregnskapet er utarbeidet i tråd med “GHG Protocol Corporate Accounting and Reporting Standard", utviklet av The Greenhouse Gas Protocol Initiative. Underliggende data for aktivitet tilknyttet ekspedisjonen innrapporteres av crew og medseilere på skipet, for hver etappe. Hver innrapporterte kategori multipliseres med en utslippsfaktor, for hvor mye CO2e en enhet av den aktuelle kategorien slipper ut. Dette gir totalt CO2e-utslipp per kategori, per etappe. Disse utslippsfaktorene er hentet fra DEFRA og IEA.
Utslippskildene deles i tre ulike Scopes:
- Scope 1: De direkte utslippene som kommer fra aktiviteter som forbruk av diesel, propan og lignende.
- Scope 2: De indirekte utslippene som kommer av tredjeparts generering av strøm som skipet bruker, som vil være aktuelt når skipet ligger til havn.
- Scope 3: De øvrige indirekte utslippene, som for eksempel flyreiser for å komme til og fra skipet.
Hvordan komme igang med klimarapportering?
– For selskaper som skal i gang med klimarapportering vil jeg anbefale å gjøre seg kjent med de regler og retningslinjer som allerede finnes der ute. Det finnes i dag en regnskapsstandard for klimaregnskap, på lik linje med det finansielle regnskapet, forteller Sælemyr Johansen.
– Norske virksomheter har en vei å gå med å komme ordentlig i gang med klimarapportering for egen drift. Dette er forståelig, gitt at rapportering av slik data er relativt nytt for oss.
Men, vi ser også at flere og flere melder sin ankomst - noe som er veldig positivt, forteller Sælemyr Johansen.
– Ser vi på de aller største selskapene, som vi forventer skal være moden og godt i gang med klimarapportering, så var det i 2021 ikke alle av Norges 100 største selskaper som rapporterte et klimaregnskap, men kun 83 av dem, fortsetter Johansen.
Dette kommer frem av PwCs Klimaindeks.
– Det som er sikkert, er at klimarapportering er noe svært mange selskaper må forholde seg til fremover. Krav om bærekraftsrapportering er på vei inn i norsk lov, da vil klimaregnskap være en sentral del. Dette treffer i første rekke de største foretakene, men om kort tid vil rapporteringsplikten utvides betydelig.
– Vårt mål er å tydeliggjøre behovet for et ordentlig klimaregnskap, og videre presentere informasjonen slik at den er tilgjengelig for allmennheten. Det er noe alle burde gjøre, avslutter Sælemyr Johansen.
- Vårt mål er å tydeliggjøre behovet for et ordentlig klimaregnskap, og videre presentere informasjonen slik at den er tilgjengelig for allmennheten. Det er noe flere burde gjøre, og vi tror at dette prosjektet kan bli med på å øke bevisstheten rundt temaet, forteller Hanne Sælemyr Johansen.
Her sammen med deler av PwC-teamet som har utarbeidet klimaregnskapet for One Ocean Expedition.
FV. Ørjan Borge, Hanne Sælemyr Johansen, John Wikström, Olav Brurås Vandvik og Guro Kamilla Monsen
Utforsk One Ocean Expeditions klimaregnskap og øvrig bærekraftsdata: