{{item.title}}
{{item.text}}
{{item.title}}
{{item.text}}
En del norske bedrifter har større deler av sin virksomhet i utlandet, og i noen tilfeller all sin virksomhet i utlandet. I de tilfellene der salg av varer og tjenester skjer i utlandet, oppstår spørsmålet om den norske bedriften har rett til momsfradrag på kostnader knyttet til salgsvirksomheten i utlandet.
Merverdiavgiftsloven gir ikke klart svar på dette spørsmålet. Loven gjelder for salg i Norge, samt salg til eller fra Norge. Loven har ikke uttrykkelige bestemmelser om mva-fradrag knyttet til salg som skjer i utlandet.
Samtidig har skattemyndighetene i langvarig praksis akseptert at bedrifter i Norge, som utelukkende driver salg i utlandet, kan mva-registreres i Norge. Forutsetningen er at omsetningen i utlandet er av en art som ville ha vært mva-pliktig i Norge. Denne praksisen synes å forutsette at den norske bedriften da vil kunne få mva-fradrag for sine kostnader i Norge. Praksisen er beskrevet både i den nyeste utgaven av Merverdiavgiftshåndboken som utgis av Skatteetaten, og i flere enkeltstående uttalelser fra Skatteetaten.
Eksempler på norske virksomheter med salg i utlandet kan være bedrifter som driver med, eller som administrerer, salg eller utleie av varer i utlandet. En bedrift produserer f.eks. en spesiell type varer i Polen, og samtidig skjer salget av varene fra Polen til andre ulike land. Et annet eksempel er en norsk bedrift som påtar seg å utføre fysiske tjenester på fast eiendom i utlandet, og som kjøper spesialutstyr i Norge for å kunne utføre dette oppdraget.
Vi understreker at temaet i denne artikkelen er salg som finner sted i utlandet, f.eks. at en vare selges fra Polen til Frankrike, eller fra USA til Kina. For salg som finner sted fra Norge til utlandet (eksport) er situasjonen relativt klar. Her gjelder det eksportfritak for moms, samtidig som selgeren i Norge normalt har rett til mva-fradrag på sine kostnader knyttet til eksportvirksomheten.
Les også: MVA er en suksessfaktor for å lykkes
Saken for lagmannsretten gjaldt hovedsakelig spørsmål om fradrag for importmerverdiavgift for varer som ble innført til Norge. Et tilleggsspørsmål i saken var om selskapet hadde rett til mva-fradrag for kostnader knyttet til salg av varer i utlandet. I sin dom kom lagmannsretten til at selskapet ikke hadde rett til slikt mva-fradrag (Steinkopf, dom av 30.11.2023).
I begrunnelsen synes lagmannsretten å ha lagt til grunn at det kun kan være rett til mva-fradrag for virksomhet som er knyttet til Norge, dvs. omsetning til, i eller fra Norge. Dette reiser spørsmålet om dette gjelder på generelt grunnlag, eller om det fortsatt vil være typetilfeller der det godtas mva-fradrag knyttet til salg i utlandet (jf. eksemplene ovenfor).
Anke over Steinkopf-dommen ble ikke tatt inn til behandling i Høyesterett, og dommen fra lagmannsretten er derfor rettskraftig.
Den nevnte dommen skaper usikkerhet om hvorvidt norske virksomheter vil ha rett til mva-fradrag knyttet til salg i utlandet. Langvarig praksis fra Skatteetaten tilsier at det for en del tilfeller foreligger slik rett til mva-fradrag. Men for hvilke typetilfeller foreligger slik rett til mva-fradrag per i dag?
Dersom Skatteetaten legger til grunn det synspunktet som kommer frem i den nye lagmannsrettsdommen, innebærer dette risiko for krav fra Skatteetaten om tilbakebetaling av tidligere fradragsført mva., samt renter og mulig tilleggsskatt.
Vi anbefaler at virksomheter med salg i utlandet gjør en nærmere vurdering av hvor godt forankret retten til mva-fradrag i Norge er. Enkelte typer virksomheter har allerede gjort avklaringer med Skatteetaten, og de som har en klar og tydelig uttalelse på rett til mva-fradrag, bør kunne føle seg ganske trygge. De virksomhetene som ikke har noe tydelig og sikkert grunnlag for mva-fradrag i disse tilfellene, bør undersøke nærmere, og eventuelt gjøre konkrete tiltak.
Meld deg på vårt nyhetsbrev for å få nyheter om skatt og avgift rett i din mailboks.
Vi tilbyr et bredt spekter av tjenester både innen forretningsjus og skatte- og avgiftsrådgiving.