Forbrukere har fått redusert evne til å ta informerte valg og ivareta egne interesser ved kjøp av varer og tjenester over internett. Som et svar på dette vedtok EU moderniseringsdirektivet i 2019. Direktivet krever en rekke endringer i forbrukerlovgivningen, også i Norge. Endringene, som trer i kraft fra 01.10.2023, skal sørge for at dagens forbrukerregler passer bedre i en moderne og digital hverdag. 

Direktivet medfører endringer i blant annet markedsføringsloven og angrerettloven, og styrker forbrukervernet ved å gi flere rettigheter og høyere sanksjoner ved brudd på de felleseuropeiske forbrukerreglene.

Les også: Datatilsynet vant første runde mot Meta - dette må du gjøre

Moderniseringsdirektivet skal styrke forbrukervernet

Moderniseringsdirektivet er et EU-regelverk som ble vedtatt i 2019. Formålet med direktivet er å styrke forbrukervernet i Europa ved å gi forbrukere flere rettigheter, særlig ved bruk av digitale markedsplasser. I praksis skal dette skje gjennom at alle EU- og EØS-land oppdaterer sin forbrukerlovgivning. 

I Norge er disse lovene oppdatert med virkning fra 1. oktober i år:

• Angrerettloven
  
• Markedsføringsloven
• Forbrukerkjøpsloven 
• Avtaleloven
• Tjenesteloven
• E-handelsloven
• Digitalytelsesloven
• Finansavtaleloven
• Forsikringsavtaleloven
• Yrkestransportlova

Moderniseringsdirektivet endrer ikke hvem som har plikter og rettigheter i forbrukerlovgivningen. Det betyr at de som allerede må følge lovene som er nevnt ovenfor, også blir truffet av endringene i større eller mindre grad. Dette gjelder altså næringsdrivende som selger varer og tjenester til forbrukere..

Les også: Derfor er habilitet så vanskelig

Strengere plikter og større konsekvenser

Næringsdrivende får strengere plikter som i særlig grad påvirker markedsføring rettet mot forbrukere. I tillegg kan brudd på reglene gi langt større konsekvenser enn hva det gjorde før. Moderniseringsdirektivet gir nye regler om blant annet: 

• Mer avskrekkende sanksjoner ved brudd på forbrukerreglene

• Tydeligere regler om salgsmarkedsføring, med strengere krav til markedsføring av nedsatt pris 

• Styrkede rettigheter for forbrukere som gir fra seg personopplysninger i bytte mot digitale tjenester

• Nye informasjonskrav for nettbaserte markedsplasser og prissammenligningstjenester

• Tydeligere regler om hva som er villedende markedsføring 

• Tydeligere krav til bruk av forbrukernes egne erfaringer og anbefalinger i markedsføring

• Forbud mot automatisert svartebørssalg

• Krav til informasjon om at pris er personalisert, før avtale inngås

Funn fra EUs konsekvensanalyse

Strengere plikter og sanksjonering kan oppleves som en negativ utvikling for næringsdrivende. Samtidig er det grunn til å tro at strengere håndheving vil føre til redusert konkurranse fra aktører som kutter kostnader fordi de ikke etterlever forbrukerregelverket. Dette er uten tvil positivt for for både næringsdrivende og forbrukere. 

EU-kommisjonen har gjennomført en konsekvensanalyse for å undersøke hvordan regelendringene kan påvirke blant annet næringslivet, og har pekt på blant annet følgende konsekvenser:

• Reduserte kostnader som følge av mer balanserte angrerettsregler, forenklede informasjonskrav, forenklet kommunikasjon med forbrukere på nett og harmonisering av regler, særlig for transaksjoner på nett

• Økte kostnader som følge av økte informasjonsplikter og nye tilpasninger

• For næringsdrivende som ikke etterlever regelverket vil forslaget få større økonomiske konsekvenser enn tidligere

• Konkretisering og presisering av forbrukerrettigheter som allerede er vernet etter norsk rett, vil gjøre det enklere å følge regelverket. Også prinsippene for utmålingen av sanksjoner vil bli mer detaljert enn det som følger av dagens regler

• Forbrukervernet utvides til å omfatte digitale tjenester der forbrukeren betaler med personopplysninger 

• Tydeligere krav om informasjon til forbrukerne før avtale inngås

Endret kostnadsbilde for næringsdrivende

Mer harmoniserte og tydeligere regler vil føre til reduserte kostnader, særlig for næringsdrivende som driver virksomhet i flere europeiske land. Balanserte angrerettsregler og forenklet kommunikasjon på nett med forbrukerne, vil også bidra til dette. 

Likevel vil flere av kravene også gi ekstra kostnader for næringsdrivende. Særlig gjelder dette aktører som tilbyr digitale gratistjenester, som får strengere informasjonsplikter og økte kostnader for tilpasning av plattformene sine. 

Les også: Fem år med personopplysningsloven - enda viktigere i dag 

Mer avskrekkende sanksjoner ved brudd på regler om forbrukervern

EU- og EØS-landene har i dag en nokså ulik praksis for utmåling av økonomiske sanksjoner ved brudd på forbrukerregelverket. I henhold til moderniseringsdirektivet skal medlemsstatene ilegge økonomiske sanksjoner på inntil 4 prosent av virksomhetens nasjonale årsomsetning ved regelbrudd, eller 25 millioner kroner, hva enn som er  høyest. Foreløpig vet vi ikke hvor høyt norske myndigheter vil sette blant annet gebyrnivåer for ulike typer regelbrudd, men overtredelsesgebyrene skal være effektive og avskrekkende.  

Forbrukervernet utvides 

Forbrukerrettighetsdirektivet, som ble vedtatt i 2013, innførte krav til blant annet forbrukerkjøpsloven, angrerettloven og håndverkertjenestelovens bestemmelser. Direktivet innførte blant annet rett til selgers informasjonsplikt og retten til å gå fra en avtale, men bare ved betaling med økonomisk vederlag. Disse rettighetene gjelder i dag altså bare for situasjoner hvor motytelsen for tjenesten betales med et økonomisk vederlag. Når forbrukere mottar digitale tjenester «gratis», betaler de ofte med personopplysninger istedenfor. I disse tilfellene har ikke forbrukere den samme angreretten som når tjenesten betales med et økonomisk vederlag. 

Direktivet innebærer at forbrukere skal ha angrerett også når man betaler for digitale tjenester i bytte mot personopplysninger. Videre innebærer direktivet at forbrukere som kjøper digitale tjenester i bytte mot personopplysninger skal ha rett på samme type informasjon som de som kjøper tjenestene i bytte mot penger. Forbrukerne skal også ha krav på å få tilbake sitt eget innhold som er lastet opp på tjenesten, som for eksempel bilder og videoer. 

Tydeligere informasjonskrav til forbrukerne før avtale inngås

Når næringsdrivende bruker prisreduksjoner i markedsføringen (såkalt salgsmarkedsføring) må førprisen fremgå. Førprisen må være den laveste prisen produktet er solgt for i en 30-dagers periode før salget startet. 

Hvis forbrukeres egne erfaringer og anbefalinger brukes i markedsføringen må man forsikre forbrukerne om at brukeranmeldelsene er reelle. De er reelle så lenge forbrukere har skrevet anmeldelsene og faktisk har kjøpt produktet eller tjenesten. 

Forbrukere skal få informasjon dersom prisen er personalisert basert på en automatisk avgjørelsesprosess. Personaliserte priser handler om at en forbruker får en høyere eller lavere pris basert på informasjon som selgeren har om deg eller din kjøpegruppe. 

Videre skal forbrukere som søker på nett tydelig få opplyst om søkeresultatet er sponset. I norsk rett har vi allerede regler for skjult reklame som kan ramme umerkede sponsede søkeresultater. Den foreslåtte presiseringen kan gjøre det lettere for Forbrukertilsynet å gripe inn fordi kravet om å påvise at den manglende merkingen har vært egnet til å påvirke forbrukere til å treffe en økonomisk beslutning, er fjernet. 

Dette bør du gjøre nå

Vi anbefaler å starte med å gjøre en avviksanalyse. Først kartlegger dere hvilke endringer som treffer virksomheten, og hva de nye reglene innebærer for virksomheten. Deretter må dere vurdere hvilke regler dere ikke etterlever per i dag. Dette er blir de identifiserte avvikene. 

Etter at avviksanalysen er på plass, bør dere lage en plan for hvordan avvikene skal lukkes. For noen blir dette et nokså enkelt prosjekt med mindre justeringer i dokumenter og systemer. For andre, derimot, kan endringene gi betydelige konsekvenser for forretningsstrategien og inntjeningsgrunnlaget. Da er det viktig å identifisere hvem i virksomheten som bør delta i planleggingen, og forberede seg på å gjøre en grundig vurdering av ulike alternativer. 

Spør oss gjerne om hvordan moderniseringsdirektivet kan påvirke din virksomhet.