Lean startup, design thinking, lean. Hva er det egentlig?

Hva lean, lean startup og design thinking faktisk er. Og hva det ikke er. 

- Alle tre tilnærmingene tar utgangspunkt i brukeren, og det handler om å lære så mye som mulig om kunden for å kunne forstå hva som oppleves som verdiskapende, sier Lavrans Løvlie, leder for tjenesteinnovasjon og design i PwC. 

Han forklarer at hovedforskjellen mellom de tre er at «lean startup» og «design thinking» er metodikker som i utgangspunktet benyttes i innovasjonsprosesser, enten for å utvikle et nytt produkt eller en ny tjeneste som vil skape verdi. «Lean» derimot, er en metodikk og en filosofi som benyttes når det allerede finnes et produkt eller en tjeneste som har verdi for kunden. Her er målet å ytterligere forbedre prosessen knyttet til selve produksjonen av produktet eller tjenesten. 

Prototyping, testing og justering

Hva er da forskjellen på «lean startup» og «design thinking», som begge er innovasjonsmetodikker?

- La oss starte med hvordan de skiller seg fra tradisjonell innovasjon. Den tradisjonelle tilnærmingen til innovasjon har vært å ha en idé om et produkt eller en tjeneste, utvikle dette ferdig, for så å levere produktet eller tjenesten til markedet og håpe på at det slår an, sier Løvlie. 

Han poengterer at tilnærmingen ofte innebærer høy risiko: det krever store investeringer til produkt- og tjenesteutvikling, og det er svært stor usikkerhet knyttet til om produktet eller tjenesten vil slå an i markedet.

- I takt med at behovene til brukerne har endret seg raskere, har det blitt utviklet innovasjonsmetoder for hyppig utvikling av prototyper og «beta»-tjenester. Her tester man løsninger på brukeren underveis i hele prosessen, for så å justere, eller ofte også forkaste, produktet eller tjenesten - det vi på fagspråket kaller en «smidig prosess».

Den nye måten å drive innovasjon og utvikling på gjør at selskaper kan tilpasse produkter og tjenester til brukere som hele tiden er i endring, uten å ta for høy risiko.

Lytt til brukerne underveis

Så da vet vi altså at «lean startup» og «design thinking» er innovasjonsmetodikker som skiller seg fra tradisjonelle innovasjonsmetoder ved at de begge har kjappe iterasjoner med brukerne underveis i utviklingen av produktet eller tjenesten.

Da gjenstår det å forstå hva hovedforskjellen mellom «lean startup» og «design thinking» er. 

- Dette kan forklares gjennom at man i «lean startup» starter med en idé/hypotese om et produkt eller en tjeneste som man tror oppleves som verdiskapende for kunden, sier Løvlie. 

- Man tar utgangspunkt i et allerede definert behov og lager så en «minimum viable product (MVP)» (også kalt minste brukbare produkt) som testes på potensielle brukere. Det vil si en prototype av et produkt eller tjeneste som har akkurat nok egenskaper til å dekke kundebehovet, men som på ingen måte er ferdigutviklet. Basert på tilbakemeldingene fra kunden forkaster man enten MVP-en, eller justerer MVP-en, før man tester den på brukere på nytt.

Finner behov brukerne ikke visste de hadde

«Design thinking»-metodikken benyttes enda tidligere i innovasjonsprosessen enn «lean startup». I stedet for at selskaper som jobber etter «design thinking»-metodikk tar utgangspunkt i et definert brukerbehov de ønsker å tilfredsstille, starter de med å definere hva det faktiske behovet er. - Dette gjøres i svært åpne/grønne faser hvor fokuset er å få en empatisk forståelse for problemet de forsøker å løse. Man kan si at «design thinking» er en menneskesentrert tilnærming til innovasjon, forklarer Løvlie. 

Ved hjelp av en rekke verktøy fra designverdenen som f.eks. empati-intervjuer, lærer selskapene mer og mer om brukerne og deres behov. - Det er først når vi forstår hva det faktiske behovet er at vi begynner å få en idé om et produkt eller en tjeneste som kan dekke dette behovet. Når kundebehovet er definert jobber vi i «design thinking»-prosesser stort sett på samme måte som vi gjør i «lean startup».

På mange måter kan vi si at «lean startup» er en del av «design thinking». «Lean startup» representerer en mer åpen og kreativ fase hvor brukernes behov blir definert, og som man så kobler på «design thinking»-metodikken.