Ny kartlegging av olje- og gassektoren: Her er kompetanseområdene som skal bidra til den grønne omstillingen

For å møte ambisjonene om å redusere global oppvarming og oppnå Norges klimamål innen 2030, er det behov for omfattende satsing mot nye energinæringer.

– Norge har store muligheter innenfor flere nye næringer. Karbonfangst og -lagring (CCS), hydrogen og havvind fremheves særlig som viktige bidrag i en fremtidig lavkarbonvisjon for Norge, sier Festervoll. 

Mens olje- og gassnæringen ofte fremheves som relevant i energiomstillingen, har det vært usikkerhet knyttet til hva slags kompetanse som vil la seg overføre, og hvordan olje- og gasselskapene skal organisere seg for å ta del i de nye industriene. 

– Hensikten med vår analyse har vært å identifisere i hvilken grad olje- og gassselskapene besitter den kompetansen som kreves for energiomstillingen, samt å utvikle et kompetanserammeverk som skal hjelpe bedriftene til å overføre og utnytte eksisterende kunnskap og kompetanse til områder som CCS, hydrogen og havvind, sier Festervoll.  

Kartleggingen (English, PDF, 4.8 MB) (åpnes i nytt vindu) er gjort i samarbeid med Wintershall Dea og Neptune Energy Norway. 

Olje- og gassnæring er godt rustet for energiomstillingen

Kartleggingen bekrefter hypotesen om at olje- og gass-selskapene sitter med unik kompetanse, som i stor grad er overførbar til nye industrier som CCS, hydrogen og havvind. 

– Den store utfordringen ligger i å forstå hvordan kompetansen kan overføres, utvikles og struktureres inn i nye satsingsområder for organisasjonen, sier Festervoll. 

Ifølge analysen er det særlig fem kompetanseområder som vil være kritiske for å lykkes med omstillingen på tvers av de nye næringene. Disse er: 

1) Forretningsutvikling og kommersialisering,

2) Partner- og lisenssamarbeid,

3) Prosjektledelse, 

4) Ingeniørkompetanse (Topside & Subsea)

5) HMSK (helse, miljø, sikkerhet og kvalitet) 

- Studien bekrefter antagelsen om at vi som selskap og som næring kan bidra også med kompetanse og hoder i tillegg til teknologiske løsninger. Dette vil hjelpe oss i videreutvikling av fagmiljøene og kan også hjelpe til å avkrefte forestillingen om at olje- gassnæringen er en karrieremessig blindvei, sier HMS-direktør i Neptune Energy Norge, Rolf Håkon Holmboe.

Rapporten trekker også frem hvilke tekniske kompetanser som vil være viktige for de ulike næringene, hvilke kompetansegap som må adresseres i overgangen til det enkelte energiområde, og hvilke tiltak som kan bidra til å lukke gapene. 

- Eksempelvis vil kompetanse innen boring og brønn, samt geologi og geofysikk være kritisk og i stor grad overførbar til CCS verdikjeden. Innenfor hydrogen og havvind vil topside ingeniør kompetanse og undergrunnsekspertise være spesielt viktig, forklarer Festervoll. 

Lær mer om kompetanserammeverket (English, PDF, 4.8 MB)

– Det blir mye gjetting. Etterlyser tydeligere betingelser fra myndighetene

En annen utfordring i overgangen til nye næringer, er knyttet til å forstå de nye verdikjedene og rammebetingelsene, ifølge Festervoll. 

– Dette skyldes delvis at det fremdeles er mye som ikke er på plass i form av betingelser og regulatoriske rammeverk. I mange tilfeller krever omstillingen at aktørene lager gode business case, som utgangspunkt for både lønnsomhet, forsikringer og investeringer. Men når elementene i regnestykket ikke er helt klart fra myndighetenes side, er det en vanskelig øvelse å regne prosjekter hjem, sier Festervoll. 

Bransjen må ta arbeidsgiveransvaret på alvor

Mangelen på tilstrekkelig kompetanse i den grønne omstillingen er økende. Finans Norges undersøkelse «Kompetansesjekken 2021» (Åpnes i nytt vindu) viser at 87 prosent av medlemsbedriftene har behov for mer kompetanse innen bærekraft og klimarisiko, og ifølge EU-rapporten «2021 Labour shortages surpluses report« (Åpnes i nytt vindu) mangler Norge folk med riktig kompetanse i over hundre yrker.

– Olje- og gassnæringen har en fordel ved at de allerede har mye av kompetansen på plass. På mange områder handler det mer om mindre justeringer og tiltak for å klare å overføre og utnytte den, enn å tilegne seg helt ny kunnskap, sier Festervoll. 

Hun er likevel tydelig på at en stor andel medarbeidere i bransjen er bekymret for fremtiden. 

– Kompetanseutvikling starter ikke av seg selv. Det hviler et stort ansvar på olje- og gassselskapene, som fremover må sikre at ansatte forblir relevante inn i de nye næringene. Mange arbeidsgivere glemmer at dette også reguleres av arbeidsmiljøloven. Men det hviler også et ansvar på den enkelte. Arbeidsgiver og arbeidstaker må jobbe sammen for å sikre at det er tilstrekkelig og målrettet kompetanseutvikling for den enkelte, sier Festervoll. 

Fire punkter å tenke på i kompetansebyggingen

• Hvilke nye næringer skal det satses mot? Hva er selskapets videre forretningsstrategi?

• Hva vil prioriteringene bety for den organisatoriske strukturen? Hvilke nye avdelinger trenger vi? Hvordan må vi organisere oss fremover?

• Hvilken kompetanse har vi i dag? Og hvilken kompetanse trenger vi fremover? 

• Hvilke tiltak må iverksettes for å lukke kompetansegapet? Og hvor lang tid vil dette ta for den enkelte?

Om kartleggingen: 

• Analysen er gjennomført i perioden november 2021 til april 2022. 

• Funnene er basert på kvantitativ og kvalitativ data innhentet fra spørreundersøkelser og dybdeintervjuer med nøkkelpersoner fra deltakende bedrifter, bedrifter med strategi mot CCS, hydrogen og havvind; samt utdanningsinstitusjoner.

• Kartleggingen ser på 27 ulike kompetansedisipliner på tvers av 13 kompetanseområder innen olje og gass.