{{item.videoDuration}}
{{item.title}}
{{item.text}}
{{item.videoDuration}}
{{item.title}}
{{item.text}}
Dommen er også relevant for andre utenlandske selskaper som driver netthandel til Norge.
Dommen fra Oslo tingrett
Den 6. september ble det avsagt dom i Oslo tingrett som gjelder en tvist mellom det svenske selskapet Boozt Fashion AB og Skatteetaten om forenklet registrering for merverdiavgift.
Boozt selger klær og sko over internett til kunder i flere europeiske land, blant annet Norge. Selskapet ønsket å benytte seg av den forenklede registreringsordningen for merverdiavgift (VOEC). Denne ordningen ble innført i 2020 for å lette administrasjonen og innkrevingen av merverdiavgift på varer med verdi under 3000 kroner som selges til norske forbrukere fra utlandet.
Skatteetaten nektet imidlertid Boozt å registrere seg i VOEC-ordningen, og mente at selskapet drev med innenlandsk omsetning i Norge, og derfor måtte registrere seg i det ordinære merverdiavgiftsregisteret. Boozt var uenig i Skatteetatens vurdering, og tok ut stevning for Oslo tingrett. Boozt anførte at de oppfylte vilkårene for forenklet registrering, og at de hadde endret sin forretningsmodell slik at de ikke lenger hadde en norsk filial (NUF), men kun solgte varer til Norge fra Sverige. Boozt hevdet også at de ikke hadde tilpasset sin virksomhet spesielt til det norske markedet.
Tingretten ga Boozt medhold i saken, og opphevet Skatteetatens vedtak om å nekte forenklet registrering. Tingretten la til grunn at det ikke var slik tilknytning mellom Boozt sin omsetning og Norge, at Boozt måtte anses for å drive med innenlandsk norsk omsetning.
Omsetning til eller i Norge?
Tingretten viste til Høyesteretts dom i Ifi OY-saken, som er den viktigste avgjørelsen om hva som utgjør innenlandsk omsetning i Norge i relasjon til merverdiavgiftsloven. I den saken ble det lagt vekt på at det må foretas en konkret helhetsvurdering av om det er salg i Norge eller salg til Norge.
Tingretten fant at Boozt sin sak skilte seg fra Ifi OY-saken på flere punkter. For det første var det synlig for kundene at de handlet med et utenlandsk selskap, da nettsidene var iblandet engelsk tekst, og det var opplyst om svensk organisasjonsnummer og adresse. For det andre var det ikke tale om unndragelse av merverdiavgift, da Boozt var enig i at de skulle betale merverdiavgift, men kun uenig i registreringsformen. For det tredje var det ikke tale om en spesiell tilpasning til det norske markedet, da Boozt fulgte de felles europeiske reglene om forbrukerrettigheter og angrerett, som også gjaldt for norske selskaper. Tingretten mente også at hensynet til konkurransenøytralitet ikke var utslagsgivende i saken, da formålet med den forenklede registreringsordningen var å lette administrasjonen og innkrevingen av merverdiavgift, og ikke å gi utenlandske selskaper en fordel over norske selskaper.
Tingretten konkluderte med at Skatteetatens vedtak bygde på en uriktig lovforståelse av merverdiavgiftsloven, og at vedtaket derfor var ugyldig.
Dommen kan bli anket
Dommen er ikke rettskraftig ennå, og den kan ankes til lagmannsretten. Saken er etter vårt syn prinsipiell, og det er derfor sannsynlig at den blir anket videre i rettssystemet. Spørsmålet om hva som er omsetning til og i Norge, kan derfor forbli uavklart i flere år fremover.
Tollfritak på varer ved forenklet momsregistrering
Dersom dommen blir rettskraftig vil en slik “registreringsendring” fra det ordinære mva-registeret til VOEC gi en stor kostnadsbesparende effekt for Boozt. I VOEC-ordningen er nemlig varer tollavgiftsfrie så lenge verdien er under 3000 kr. Man kan handle så mange varer man vil og få disse tilsendt i samme pakke, så lenge hver vare har en verdi under 3 000 kroner. Den forenklede registreringsordningen har tollavgiftfritak, men man må betale merverdiavgift på 25 % for alle varene, inklusive frakt og andre kostnader.
Ved å være ordinært registrert i mva-registeret har Boozt måttet betale tollavgift på tekstiler fra første krone. Tekstil-tollen ved import til Norge er som regel 10,7 %. Ifølge en pressemelding fra Boozt kan selskapet spare ca 45 MNOK i året i tollavgifter ved å komme inn i den forenklede momsregistreringen.
Hvordan kan aktørene forholde seg nå?
Det blir også spennende å se om dette vil ha en smitteeffekt på andre netthandelselskaper som har innrettet seg likt Boozt, og hvordan eventuelt Skatteetaten vil behandle søknadene i tilsvarende saker fremover.
Siden grensen mellom omsetning til eller i Norge fortsatt er uavklart, og derved spørsmålet om forenklet momsregistrering eller ikke, kan det være hensiktsmessig å søke skriftlige avklaringer med Skatteetaten på dette området. Dette kan bl.a. Gjøres ved å be om en bindende forhåndsuttalelse (BFU), der saksbehandlingstiden normalt skal være 1-3 måneder.
Kontakt oss
Hold deg faglig oppdatert
Meld deg på vårt nyhetsbrev for å få nyheter om skatt og avgift rett i din mailboks.
Våre eksperter bistår deg
Vi tilbyr et bredt spekter av tjenester både innen forretningsjus og skatte- og avgiftsrådgiving.
{{filterContent.facetedTitle}}
{{contentList.loadingText}}
{{contentList.loadingText}}