Kampen om arealene

De siste fem årene har Norge hatt 44 000 naturinngrep. Fellesnevneren er at mange av inngrepene gjerne oppleves som små og lokale, mens de i realiteten er en del av et stort nasjonalt problem. 

— Vi ser et stort potensial for endring gjennom samarbeid. I 2023 kvantifiserte ZERO at arealgevinsten ved samlokalisering av industri kan være så høy som 30 prosent, som betyr at smartere lokalisering av ny og etablert industri kan redusere nedbygging av natur betraktelig, sier Schjølset.

Einar Wilhelmsen, generalsekretær i miljøorganisasjonen Sabima, mener det er helt nødvendig at næringslivet og utbyggere går foran for å finne løsninger. 

— Hvis vi fortsetter i samme spor legger vi opp til et enormt naturtap uten ende. Den største trusselen mot naturmangfoldet, er at vi mennesker ødelegger artenes levesteder. Ni av ti trua arter er trua av arealendringer. Vi stanser ikke tapet av naturmangfold og oppfyller ikke nasjonale mål og internasjonale forpliktelser ved å fortsette som før, forteller Wilhelmsen.

Norges handlingsplan holder ikke mål

Kunming-Montreal Global Biodiversity Framework, også kjent som naturavtalen, ble vedtatt i desember 2022 under FNs konvensjon om biologisk mangfold. Det globale rammeverket inneholder 23 mål for 2030, som beskriver hvordan vi skal stanse og reversere tapet av natur. Landene som har sluttet seg til avtalen, inkludert Norge, forplikter seg til å utarbeide egne nasjonale handlingsplaner som beskriver landets bidrag til de globale målene.

21. oktober 2024, to år etter avtalen kom på plass, er 140 ministre og et dusin regjeringssjefer og statsledere samlet til den største COP-konferansen om biologisk mangfold noensinne. Konferansen varer frem til 01. november, med formål om å sikre at de 23 målene kan nås innen 2030.

— Norge har med seg regjeringens utkast til oppdatert handlingsplan, som ble lagt frem i september 2024. Den oppfyller ikke de kvantitative målene i den internasjonale avtalen og er heller ikke i det formatet som er etterspurt. Det holder ikke mål — særlig når vi vet at Norge var blant pådriverne for en ambisiøs avtale, sier Wilhelmsen. 

At Norges plan kommer to år etter at avtalen ble inngått, er på høy tid, mener generalsekretæren.

— Sivilsamfunnets samlede innspill til norsk oppfølging var klar alt i mai i fjor. Flere miljøorganisasjoner og andre peker nå på at regjeringens forslag til handlingsplan ikke er ambisiøst nok, og at formuleringene og målene er for generelle. 

Etterlyser felles spilleregler og politisk lederskap

— Det må settes et forpliktende nasjonalt mål om arealnøytralitet. Det betyr at vi fra og med nå må stanse inngrep i den viktigste naturen, og bruke grå og nedbygde areal. Siste utvei må være økologisk kompensasjon. Det vil si at om det er umulig å unngå naturinngrep, må den som ønsker å bygge ut kompensere ved at tilsvarende naturverdi restaureres et annet sted, mener Wilhelmsen.

Rapporten "Kampen om arealene", som er utarbeidet i samarbeid mellom Sabima, ZERO og PwC, gir konkrete innspill til hvilke rammevilkår, kunnskapsgrunnlag og verktøy som må på plass fra myndighetenes side for å oppnå arealnøytralitet.

— Gjennom vårt arbeid med prosjektets referansegruppe, i tillegg til målinger fra PwCs Klimaindeks, ser vi at næringslivet har et stort behov for eksterne føringer og verktøy på dette området. De trenger tydelige rammer og like konkurransevilkår, sier Erlend Bjørklund, leder for klima og natur i PwC. 

I Klimaindeksen 2024 oppgir 60% av selskapene at utydelige krav, mål eller reguleringer er en av de største barrierene for å redusere sin naturpåvirkning. 55 prosent peker på manglende verktøy (f.eks. naturregnskap), 39 prosent peker på mangel på veiledning og kompetanse, og 37 prosent peker på manglende kunnskapsgrunnlag, som kart og statistikk. 

Hvordan kan næringslivet bidra?

Bjørklund poengterer at det fortsatt er mye næringslivet kan og bør gjøre, tross manglende verktøy, kunnskap og vilkår.

Rapporten gir anbefalinger til hvordan virksomhetene kan gå frem i arbeidet, i tillegg til en steg-for-steg beskrivelse av hvordan næringslivet kan oppnå arealnøytralitet i utbyggingsprosjekter. Sistnevnte gir også en oversikt over nyttige verktøy som lover og regler, relevant kartoversikt, og eksempler på naturregnskap.

— Første steg er å ta i bruk gode styringsverktøy for å sette mål, handlingsplaner og operasjonalisere tiltak. Sammen med Sabima har vi utviklet en praktisk femstegsmodell som skal veilede selskaper til naturpositiv omstilling. Modellen gir også grunnlag for å svare ut rapporteringskravene i bærekraftsdirektivets standard for naturmangfold og økosystemer (ESRS E4), som mange selskaper skal rapportere etter, forklarer Bjørklund. 

Videre oppfordrer Bjørklund bedriftene til å begynne med å føre naturregnskap på prosjektnivå, med mål om å gradvis jobbe mot et konsolidert naturregnskap for hele selskapet. 

—  Vi har foreløpig ikke etablert et standardisert system for naturregnskap i Norge, som betyr at bedriftene må benytte tilgjengelige data og ressurser, eller innhente ekstern kompetanse. Selv om hverken metode eller data er perfekte, vil det skape mye læring som kan brukes videre, og ikke minst gi oversikt og kunnskap om egen naturpåvirkning, sier Bjørklund.

Anbefalinger til myndighetene

I Naturrisikoutvalgets rapport som ble publisert i januar 2024, var det én anbefaling som pekte seg ut: Vi trenger tydeligere føringer fra statlige myndigheter.

Schjølset håper anbefalingene som legges frem kan bli et positivt bidrag i arbeidet med å tydeliggjøre virkemidlene. Rapporten kommer med totalt 18 anbefalinger til myndighetene, kategorisert innenfor områdene 1) Arealnøytralitet og naturregnskap, 2) Grå arealer, 3) Unngå den viktigste naturen, og 4) Kompensere naturen som bygges ned.

— Netto null tap av natur er vanskelig, men ikke umulig. Kombinasjonen av anbefalingene i rapporten gjør det mulig. Vi etterspør endring både fra næringslivet og fra myndighetene. Begge må sette i gang uavhengig av hverandre, oppfordrer Schjølset.