{{item.videoDuration}}
{{item.title}}
{{item.text}}
{{item.videoDuration}}
{{item.title}}
{{item.text}}
Politisk ønske om miljøgevinst
Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti ble i juni enige om det reviderte nasjonalbudsjettet for 2023. Blant de mest bemerkelsesverdige endringene var innføringen av omsetningskrav for avansert biodrivstoff til sjøfart, som vil tre i kraft fra 1. oktober 2023. Formålet er at dette skal være en milepæl for miljøet, og et viktig skritt mot å oppfylle Norges forpliktelser under Parisavtalen.
Det som gjør dette omsetningskravet bemerkelsesverdig, er at Norge som første land har innført et omsetningskrav for alle de fire transportformene: veitrafikk, anlegg, luftfart og sjøfart. Dette betyr at Norge får et helhetlig perspektiv på utslippsreduksjon og kan prioritere der det er mest nødvendig.
Omsetningskrav for leverandørene
Omsetningskravet innebærer at det vil bli pålagt en gradvis økning av biodrivstoffinnblanding i diesel til sjøfart i 2023 og 2024. I samsvar med EUs mål for all sjøfart innen 2030, skal biodrivstoff utgjøre 4 prosent av dieselblandingen i 2023 og 6 prosent i 2024. Det er viktig å merke seg at aktørene som selger drivstoff har valgfrihet når det gjelder hvordan de ønsker å oppfylle disse kravene. Dette betyr at de kan tilpasse sin tilnærming innenfor årets rammer for å sikre at de oppnår målene, uten nødvendigvis å blande inn samme mengde biodrivstoff gjennom året.
Konsekvenser for sjøfartsnæringen
Innføringen av et særnorsk omsetningskrav for avansert biodrivstoff i sjøfarten har møtt motstand fra næringslivet. Det hevdes at det er forhastet å pålegge slike krav i Norge, uten tilsvarende forpliktelser fra våre naboland. Store leverandører av drivstoff til sjøfarten, har uttrykt bekymring for økte priser sammenlignet med våre naboland. . Leverandørene påpeker at markedet allerede er preget av usikkerhet grunnet bortfallet av russisk lavsvovelolje, som har ført til en betydelig økning i kostnadene for norske fartøy. Dette utgjør en ekstra byrde på 40-80 øre per liter for fartøy som opererer i norske farvann, i tillegg til økte CO2-avgifter og nå et BIO-tillegg i form av dette omsetningskravet.
Videre hevder bransjen at myndighetene undervurderer problemet med karbonlekkasje, da dette omsetningskravet kan føre til at fartøy velger å bunkre drivstoff i utlandet istedenfor i Norge, med betydelige miljøkonsekvenser. Derfor understreker næringen viktigheten av å koordinere norske omsetningskrav med tilsvarende virkemidler i EU og våre naboland for å unngå uønsket karbonlekkasje og sikre en mer rettferdig konkurranse for norske aktører.
Vil omsetningskravet løse miljøutfordringen?
I henhold til forslaget anslås det at omsetningskravet vil føre til en reduksjon på rundt 50 000 tonn CO2 i 2023, og i 2024 forventes en ytterligere reduksjon med 160 000 tonn CO2. På lengre sikt estimeres ytterligere reduksjoner på 50 000 tonn CO2.
Selv om biodrivstoff gir utslippsreduksjoner, er det også en knapp ressurs med betydelige bærekraftsutfordringer. For sjøfarten vil det være nødvendig med ytterligere tiltak, som driftsoptimalisering og overgang til hydrogen, ammoniakk og batterier, for å sikre en langsiktig omstilling av sektoren. Dette er en utfordrende, men nødvendig vei for å skape en mer bærekraftig sjøfart.
Som en del av Norges engasjement for å redusere utslippene, samarbeider Norge med EU for å oppfylle målene i Parisavtalen. Dette innebærer økte forpliktelser, og Norge forventes å redusere de ikke-kvotepliktige utslippene med 50 prosent sammenlignet med 2005. Omsetningskravet for biodrivstoff i sjøfarten er forhåpentligvis en viktig del av vår nasjonale innsats for å nå disse målene.
Kontakt oss
Hold deg faglig oppdatert
Meld deg på vårt nyhetsbrev for å få nyheter om skatt og avgift rett i din mailboks.
Våre eksperter bistår deg
Vi tilbyr et bredt spekter av tjenester både innen forretningsjus og skatte- og avgiftsrådgiving.
{{filterContent.facetedTitle}}
{{contentList.loadingText}}
{{contentList.loadingText}}