{{item.videoDuration}}
{{item.title}}
{{item.text}}
{{item.videoDuration}}
{{item.title}}
{{item.text}}
Gjennom ordningen kan tollsats og prisnedskrivning benyttes for å utjevne prisforskjeller mellom Norge og utlandet. Ordningen gjelder for jordbruksråvarer som inngår i produksjonen av det som kalles for RÅK-varer. RÅK-varer er typiske bearbeidede landbruksvarer, som for eksempel is, sauser, yoghurt, pizza, pasta og lignende. Råvarene som inngår i disse produktene, vil da kunne få nedsatt tollsats.
Hvilke varer omfattes av ordningen
Varer som omfattes er bearbeidede landbruksvarer som for eksempel is, sauser, yoghurt, pizza, pasta og lignende.
Riktig klassifisering av varene i tolltariffen er veldig viktig for slike produkter og vi anbefaler derfor å søke tollmyndighetene om Bindende klassifiseringsuttalelse (BKU), særlig i tilfeller der det skal søkes om reduserte tollsatser.
Ordningen har to ulike virkemidler:
- Reduserte tollsatser ved import, kalt RÅK-import, eller
- tilskudd i form av prisnedskrivning ved norsk produksjon, kalt RÅK-tilskudd.
Reduserte tollsatser
Tollsatsene til RÅK-varer skal kompensere for råvareprisforskjellene på bestemte råvarer i produktet, samtidig som de skal gi muligheten for fri konkurranse på industrileddet.
De fleste RÅK-varer har fast nedsatt tollsats eller fritak for toll. For de resterende RÅK-varene har importører anledning til å søke Landbruksdirektoratet om nedsatt tollsats. Tollsatsen beregnes på bakgrunn av ferdigvarens innhold av jordbruksråvarer.
Tilskudd
Når tollsatsen ikke er tilstrekkelig for å kompensere for ulikt prisnivå på jordbruksråvarer i Norge og i utlandet, kan det gis prisnedskrivning.
Norsk næringsmiddelindustri kan søke om nedskrivning for bruk av jordbruksråvarer i produksjonen av utvalgte RÅK-varer i Altinn. Det er ferdigvarens varenummer i tolltariffen som avgjør om et produkt er omfattet av tilskuddsordningen.
Satsene fastsettes på grunnlag av differansen mellom norsk pris og verdensmarkedspris, inkludert tollsats, på de råvarene ordningen omfatter. Tilskuddsmidlene bevilges over jordbruksavtalen.
Både toll og råvaretoll - importørens ansvar og velge den gunstigste satsen
Ingen varer fra EU har toll i tillegg til råvaretoll. For varer fra tredjeland er det omvendt, her har nesten alle varer toll i tillegg til råvaretoll. Å velge riktig sats er sentralt for å unngå unødvendige kostnader og ikke ikke ha risiko for etterberegning ved kontroll fra tollmyndighetene. Regelverket er komplisert og det er viktig å forstå forskjellene for å få en mest mulig optimal og riktig tollsats. Nedenfor vil jeg illustrere hvor viktig og vanskelig det kan være å benytte riktig sats:
Dersom man ikke har fått en tollnedsettelse, skal tolltariffens satser brukes. Satsene skal fordeles mellom toll (TL 1) og råvaretoll (RT 100).
På noen varenummer, blant annet andre tilberedte næringsmidler i 21.06.9060 og kaseinater i 35.01.9010 vil man finne alternative tollsatser for enkelte landgrupper, der satsen (TL 1) er oppgitt både i prosent og i kroner pr. kg. Her kan man faktisk velge den tollsatsen som gir lavest avgiftsbeløp, og det er importørens ansvar å påse at den mest gunstige satsen blir brukt. Det skal i tillegg beregnes råvaretoll.
Hvis tollen og råvaretollen i tollnedsettelsen til sammen overskrider tollsatsen som er oppgitt som maksimumssats i tolltariffen, skal tolltariffens sats brukes.
Hvis man har fått en nedsettelse, skal satsen fra nedsettelsen deklareres som RT 100. I tillegg kommer den «vanlige» tollen, dersom du ikke har opprinnelsesdokumentasjon, som gjør at du får en lavere sats eller null-toll.
Konkurransesituasjonen til RÅK-industrien og bearbeidede landbruksvarer
I og med at det er Landbruksdirektoratet som forvalter de to ordningene innenfor RÅK, har direktoratet også i oppdrag å overvåke konkurransesituasjonen til RÅK-industrien.
Blant annet er det viktig å følge med på utviklingen i importen av RÅK-varer, for å ha kjennskap til konkurransesituasjonen til norsk RÅK-industri. I tillegg til importstatistikk, følger Landbruksdirektoratet med på prisutviklingen til sentrale råvarer, både nasjonalt og internasjonalt. Det er prisene som er hovedgrunnlaget for å vurdere kompensasjonsbehovet, og dermed for å fastsette satsene i RÅK-tilskudd. Tilskuddssatsene fastsettes minimum én gang i året, normalt gjeldende fra 1. januar.
I tillegg til dette bistår direktoratet Landbruks- og matdepartementet (LMD) med vurderinger om hvilke varer som skal inngå i vareomfanget i RÅK-tilskudd, innenfor rammene til EØS-avtalens protokoll 3. I denne forbindelse inviteres industrien årlig til å komme med innspill til Landbruksdirektoratet i forkant av disse vurderingene. Dersom vareomfanget skal utvides, vil dette bety redusert «inntekt» i form av toll, som kan medføre et behov for økt bevilgning. Disse bevilgningene må det i så fall bli enighet om i jordbruksforhandlingene.
Landbruksdirektoratet følger situasjonen
Tre ganger i året publiserer Avdeling handel og industri i Landbruksdirektoratet en rapport som beskriver konkurransesituasjonen for bearbeidede landbruksvarer. I tillegg utarbeides Markedsrapporten som oppsummerer den årlige utviklingen.
I disse rapportene presenteres utviklingen i import og eksport av RÅK-varer, internasjonal prisutvikling for sentrale råvarer og tilskuddsutbetalinger til norsk produksjon av RÅK-varer.
I rapporten for 1. kvartal 2023 informerer Landbruksdirektoratet blant annet om at:
- Gjennomsnittlig kronekurs mot euro i første kvartal 2023 (10,99) var langt svakere enn den som ble lagt til grunn ved fastsettelsen av satser i RÅK-tilskudd for 2023 (10,18). Isolert sett har valutakursendringen styrket konkurranseevnen for norsk industri målt mot import av RÅK-varer fra EU.
- De fleste råvareprisene i EU har sunket frem til starten av første kvartal 2023, etter pristoppen i andre halvår 2022.
- Det er søkt om prisnedskrivning (PNS) for en større mengde ferdigvarer i januar og februar 2023, sammenlignet med samme periode i fjor, men på grunn av lave satser har utbetalingene falt.
- Importmengden av RÅK-varer er på omtrent samme nivå i første kvartal 2023 som i første kvartal 2022, men importverdien av RÅK-varer økt. Kiloprisen på det som importeres er altså høyere enn i første kvartal 2022. Samtidig har både eksportverdien og eksportmengden økt.
Søk om tollnedsettelse
Det er produktets varenummer i tolltariffen som avgjør om et produkt er en RÅK-vare, eller ikke. Så lenge man finner varenummeret i vedlegg 1 til RÅK-importforskriften, er produktet en RÅK-vare. Enkelte produkter har en fast nedsatt tollsats, mens det for andre produkter må søkes om spesifikk tollnedsettelse.
Hvilke råvarer som er tollbelagt i RÅK-ordningen, finner man informasjon om i vedlegg 2 til RÅK-importforskriften.
Det bør søkes om tollavgiftsnedsettelse når importen finner sted, i og med at toll beregnes på importtidspunktet. Det er likevel mulig å søke om tollavgiftsnedsettelse med tilbakevirkende kraft.
Alle bedrifter som er registrert i Brønnøysundregisteret kan søke om tollnedsettelse. Dette gjøres i Altinn. I søknaden må det oppgis hvilket varenummer i tolltariffen det søkes om nedsettelse på, i tillegg må opprinnelseslandet oppgis fordi dette kan påvirke tollsatsen. Til søknaden må også vedlegges dokumentasjon på innholdet i produktet fra produsenten, som inneholder alle produktets råvarer, det prosentvise innholdet av alle råvarer som er relevante for tollberegningen og råvareinnholdet i produktet på importtidspunktet.
Kontakt oss
Hold deg faglig oppdatert
Meld deg på vårt nyhetsbrev for å få nyheter om skatt og avgift rett i din mailboks.
Våre eksperter bistår deg
Vi tilbyr et bredt spekter av tjenester både innen forretningsjus og skatte- og avgiftsrådgiving.
{{filterContent.facetedTitle}}
{{contentList.loadingText}}
{{contentList.loadingText}}