Hvorfor er habilitet så vanskelig?

Både folkevalgte og ansatte i staten, kommuner og fylker kan være eiere, styremedlemmer eller daglige ledere i selskaper. De kan også eie fast eiendom eller drive næring som gjør at det kan oppstå spørsmål om det foreligger såkalte særinteresser som påvirker beslutningene som de fatter. Det er derfor nødvendig at både politikere og offentlig ansatte aktivt vurderer sin habilitet ved behandling av saker. 

Formålet med reglene om habilitet, er at det fattes riktige beslutninger og at befolkningen dermed har tillit til at de som jobber i offentlig forvaltning, beslutter på et objektivt grunnlag og opptrer upartisk.

Les også: Styreboken 2023 - Verktøyet for deg som sitter i styrer

Hva er habilitet? 

En person er inhabil når det foreligger omstendigheter som gir han eller hun en særlig og nær tilknytning til en sak eller til personer som kan bli berørt av saken. Inhabilitet skjer når det er omstendigheter som er egnet å svekke tilliten til at personer, eller for eksempel familiemedlemmer, opptrer upartisk eller har særlige interesser i en sak. Det kan også være ved vedtak om inngåelse av avtale med et selskap der tjenestemannens, eller deres nærstående, eier aksjer, eller hvis det har blitt fattet vedtak i en byggesak som for eksempel påvirker tjenestemannens eiendom. 

Formålet med habilitetsreglene er å sikre korrekte avgjørelser og å bidra til å opprettholde tilliten og troverdigheten til forvaltningen.

Ikke ulovlig å være inhabil

Det er ikke ulovlig eller kritikkverdig å være inhabil i seg selv, men er man inhabil, så skal man avstå fra å forberede, delta i behandlingen av, eller være med å avgjøre den konkrete saken. Det er derimot både ulovlig og kritikkverdig å ikke avstå fra dette dersom man er inhabil.  

Hvis en som er inhabil har deltatt i forberedelsen til eller i avgjørelsen av en sak, utgjør dette en saksbehandlingsfeil som igjen kan medføre at vedtaket blir ugyldig. I tillegg vil dette være med på å svekke befolkningens tillit til forvaltningen og politikere/embetsmenn. 

Man kan ha vært inhabil uten å ha opptrådt partisk

Man kan også være inhabil ved at det foreligger forhold som er “egnet” til å svekke tilliten til vedkommendes upartiskhet. Med andre ord kan det være nok at det er en mulighet for at noen vil hensynta utenforliggende interesser i forbindelse med en sak, men ikke et krav til at noen faktisk har opptrådt, eller vil opptre, partisk for å konstatere inhabilitet. 

Den som kan ha en egeninteresse i utfallet av en sak, eller som har nær tilknytning til noen som kan ha det, kan derfor ikke forberede, behandle eller avgjøre saken. Det er derfor viktig at det er et klart skille mellom personlige interesser og de interesser forvaltningen skal ivareta. Regelverket reflekterer med andre ord samfunnets forventning til at forvaltningen bare vektlegger hensyn som lovlig kan vektlegges i sine beslutningsprosesser. 

Når foreligger det forhold som svekker tilliten? 

Det finnes både absolutte (objektive) og relative (skjønnsmessige) habilitetsgrunner. I praksis er det de relative inhabilitetsgrunnene som volder utfordringer. 

• De absolutte inhabilitetsgrunner gjør at en tjenestemann automatisk er inhabil dersom bestemte omstendighet foreligger, og det uten nærmere vurdering. Dette gjelder når vedkommende selv er part i saken, eller har en bestemt relasjon, som for eksempel ektefelle, søsken, foreldre eller verge, til en part i saken. 
• De relative inhabilitetsgrunnene krever en konkret og skjønnsmessig vurdering, og innebærer at man ikke skal behandle en sak når det foreligger “andre særegne forhold” som er “egnet til å svekke tilliten til hans upartiskhet”. Det er altså ikke hvorvidt personen selv anser seg som inhabil som er avgjørende, men hvordan omverdenen ser på saken. Det er videre uten betydning om det er mer eller mindre sannsynlig at det særegne forholdet vil kunne spille inn i den konkrete saken, for eksempel fordi akkurat denne tjenestemannen har særlig høy integritet. Slike konkrete vurderinger ville vært vanskelig for andre enn de som kjenner tjenestemannen å vurdere og de som skal ha tillit til den aktuelle saksbehandlingen.
  
  Kravet til at forholdet må være “særegent” betyr at det kreves forhold av en spesiell art. Dette betyr at slektskap, vennskap eller uvennskap i seg selv ikke nødvendigvis medfører inhabilitet, men dersom vennskapet er særlig nært, eller uvennskapet konfliktfylt, kan det derimot være nok til å konstatere inhabilitet. En alminnelig økonomisk interesse i en sak medfører heller ikke at det automatisk foreligger inhabilitet. For eksempel vil en endring av en bomavgift på en strekning som tjenestemannen kjører jevnlig, være for generell til å være en særinteresse.

Les mer om hvordan PwC kan bistå deg

Inhabilitet kan også knyttes til noens nærmeste - selv om de ikke er part i saken

Det er ikke bare noens egne personlige interesser som skal komme i betraktning når man vurderer om inhabilitet foreligger. Inhabilitet foreligger også når saken har direkte betydning for personer i nær familie eller vennekrets, eller for selskaper man har nær tilknytning til. 

Det kan naturlig nok være utfordrende å ha kontroll på om sine nærstående har tilknytning til en sak. Folkevalgte har derfor et særlig ansvar for å holde seg orientert om sine nærmeste  interesser og engasjement.

Man har selv ansvar for å vurdere egen habilitet

I utgangspunktet er det en selv som skal ta stilling til sin habilitet, og dette skal skje uavhengig av om det er fremsatt en inhabilitetsinnsigelse. Habilitetsspørsmålet skal avgjøres så tidlig som mulig, og det skal skje senest før avgjørelse i saken er tett.

En part i en sak kan, uavhengig av en egenvurdering, kreve at habilitetsspørsmålet vurderes av en tjenestemanns overordnet, om dette kan gjøres uten at det tar vesentlig mye tid.