Det siste året har en rekke tjenesteytere i kryptobransjen blitt tatt under konkurs- eller insolvensbehandling (amerikansk “Chapter 11” eller “Chapter 7” prosesser). Prosessene involverer svært store verdier, og mange nordmenn har kundeforhold til selskapene. Eksempler er FTX, Celsius Network, Voyager og BlockFi. Dersom du har eller har hatt innskudd eller lån hos disse selskapene er det en rekke forhold du vil måtte forholde deg til i forbindelse med dette.
Det mest inngripende kan være krav om tilbakebetaling av verdier som er tatt ut fra selskapet de siste 90 dager før insolvensbehandling ble vedtatt. I flere av sakene knyttet til de nevnte krypto-selskapene er det allerede kommet frem at slike krav vurderes, og det fremsettes tilbud om delvis tilbakebetaling som minnelig løsning.
Som kravholder i og/eller mulig subjekt for krav fra boet vil du motta informasjon fra administrator / bostyre. Dette er vanligvis svært komplekst og omfattende materiale, og krever grundig gjennomgang for å sikre at du ivaretar dine interesser.
Meldinger om krav i boet vil i noen tilfeller måtte beregnes og sendes av deg, mens i de fleste tilfeller vil boet selv ha vurdert størrelsen på et eventuelt krav.
Krav om omstøtelse (“clawback”, “preference claims” eller “avoidance action”) - tilbakebetaling av allerede utbetalte verdier
Etter amerikansk rett vil et konkursbo kunne kreve tilbakebetalt (“omstøtt”) utbetalinger fra boet som er gjort de siste 90 dager før konkurs/insolvensbehandling ble åpnet, dersom nærmere vilkår er oppfylt. Amerikansk konkursrett er på dette punktet relativt lik norske regler på området.
For de fleste vil et slikt krav som utgangspunkt fortone seg nærmest absurd; det er vanligvis tale om midler som er plassert hos kryptoselskapet som et “innskudd”, og som deretter er tatt ut - eventuelt sammen med opptjente renter, lignende som hos en bank.
Utfordringen knyttet til krypto er imidlertid at regler som er utarbeidet gjennom tiden og som gjelder finansielle tjenester sannsynligvis ikke kan anvendes på krypto ettersom dette ikke er “penger”. Dermed er det en reell risiko for at et omstøtelseskrav kan bli slått fast i en amerikansk domstol.
Hva så, tenker du kanskje - hvilken betydning skulle en amerikansk domstol sin avgjørelse få for meg? Dessverre er det ikke så enkelt - en rettskraftig avgjørelse i amerikansk rett i forbindelse med konkurs vil i mange tilfeller kunne få direkte virkning i Norge slik at midler kan inndrives i en ordinær norsk prosess. Det kan også oppstå problemer ved fremtidige relasjoner/forretninger knyttet til USA, dersom et rettskraftig krav ikke er gjort opp.
Tilbud om avtaler (“settlements”) og forslag til rekonstruksjonsplaner
Bostyret i selskapene vil kunne tilby avtaler om oppgjør for både innskudd og mulige omstøtelseskrav. Disse bør vurderes nøye før en aksepterer. Det samme gjelder planer om “rekonstruksjon” av selskapet, og oppgjør i den forbindelse.
Adgang til fradrag for tap, hva som utgjør tap, og hvordan forholdet skal rapporteres til Skatteetaten kan gjøre store utslag i hvordan sluttresultatet blir for den enkelte. Dette bør derfor vurderes av skatterettslig ekspertise.
Det vil være store forskjeller på hva som er riktig avgjørelse for den enkelte person. Hvor store innskudd som er gjort, hvor mye eventuelt er tatt ut i den aktuelle 90-dagers perioden, hvor stort beløpet er i forhold til egen økonomi, skattemessig posisjon og kundeavtalen for det enkelte selskap er blant forhold som vil være ulike fra tilfelle til tilfelle.
Advokatfirmaet PwC har kompetanse innenfor de nødvendige rettsområdene og erfaring med slike saker. Spesifikt for disse sakene samarbeider vi med norsk advokat som også har kompetanse innenfor amerikansk konkursrett, og amerikansk advokatbevilling. Vi etablerer ved behov også samarbeid med ordinære amerikanske advokatfirma.
Ta gjerne kontakt om du ønsker å diskutere din sak med oss.