{{item.videoDuration}}
{{item.title}}
{{item.text}}
{{item.videoDuration}}
{{item.title}}
{{item.text}}
EUs klimakvotesystem ETS innlemmer maritim bransje
23/01/24
EUs klimakvotesystem skal redusere klimagassutslipp fra blant annet industri, kraftproduksjon og luftfart, og ble fra 1. januar 2024 også utvidet til å gjelde for maritim bransje. Omtrent halvparten av EUs utslipp av klimagasser er nå omfattet av klimakvotesystemet.
Det europeiske klimakvotesystemet, ETS (Emission Trading System) er en del av EUs «Fit for 55 Package», hvor formålet er å redusere klimagassutslippene med 55 prosent fra 1990 til 2030.
Kostnadseffektivt på sikt å redusere utslipp
En klimakvote er en tillatelse til å slippe ut en viss mengde klimagasser. Over tid reduseres antall tilgjengelige kvoter, slik at utslippene av klimagasser totalt sett blir mindre. Det fungerer som et cap-and-trade prinsipp, der det settes en grense for den totale mengden klimagasser som kan slippes ut av de virksomhetene som dekkes av systemet. Under dette taket kjøper og leverer klimakvotepliktige aktører klimakvoter for å gjøre opp for sine utslipp. Taket reduseres deretter årlig, slik at det er mest kostnadseffektivt på sikt å redusere utslipp fremfor å kjøpe klimakvoter.
I Norge regulerer klimakvoteloven med tilhørende forskrift hvem som er kvotepliktig. Alle nasjoner som deltar i EUs kvotesystem forvalter sin del av et felleseuropeisk klimakvoteregister. De virksomhetene som omfattes av klimakvotesystemet må ha en konto i dette registeret, hvor de hvert år må levere klimakvoter som svarer til utslippene fra foregående år. Alternativet kan være store bøter.
Les også: Slik blir skatter og avgifter i 2024
Innlemming av maritim bransje - hvem er berørt?
Fra 1. januar 2024 har det inntrådt noen endringer i systemet. Den største endringen er at systemet også gjelder for maritim bransje. For maritim transportaktivitet vil det skje en gradvis innfasing av plikten til å levere kvoter til oppgjør, hvor kvoteplikten i 2024 svarer for 40 prosent av verifiserte utslipp. I 2025 øker denne til 70 prosent, før det skal leveres kvoter til oppgjør for alt verifisert utslipp som er rapportert fra 2026 og hvert år deretter.
Kvotene skal først leveres til oppgjør året etter, slik at kvoteoppgjøret fra 2024 først skjer i september 2025.
For den nye kategorien skipsfart er det «shipping company» eller skipsoperatør som er pliktsubjektet. Ordningen omfatter i dag kun utslipp fra skip med bruttotonnasje 5000 eller mer som har transport av passasjerer eller last/cargo for kommersielle formål, og som reiser innad i, eller til og fra, en havn innenfor EØS. Disse selskapene har siden 2018 rapportert CO2-utslipp under MRV-forordningen,og nå utvides rapporteringsplikten til å bli et faktisk kvoteoppgjør. Ordningen vil mest sannsynlig utvides etterhvert, slik at mindre skipsoperatører også blir omfattet av klimakvotesystemet.
Få faglig påfyll
Meld deg på vårt nyhetsbrev!
Klimakvoteregisteret - praktiske forhold rundt klimakvoteoppgjør
For å kunne kjøpe og levere klimakvoter til oppgjør må den kvotepliktige virksomheten ha en driftskonto i klimakvoteregisteret. I den maritime bransjen må det søkes om den såkalte MOHA-kontoen (Maritime Operator Holding Account).
Det er skipsoperatør som skal levere inn kvoter til oppgjør for skip. Skipsoperatøren er normalt skipets registrerte eier. Eventuelt kan kvoteforpliktelsen overføres til et ISM-ansvarlig selskap (selskap som har overtatt det tekniske driftsansvaret), dersom det inngås en egen kontrakt om dette.
Kontoen må åpnes i landet hvor kvotene skal administreres. Dette vil avhenge av hvilken enhet som skal ha oppgjørsplikt under kvotesystemet, og hvor skipsoperatøren er registrert. Eksempelvis skal skipseier som er registrert i EU/EØS og som selv har oppgjørsplikten, søke til klimakvoteregisteret i det landet hvor de er registrert. Dersom skipseier er registrert utenfor EU/EØS, skal skipseier opprette konto i det landet hvor de har første havneanløp i henhold til EUs klimakvotedirektiv.
Krav til opprettelse av driftskonto for skipsoperatører
Miljødirektoratet har nylig publisert kravene som stilles til søknad om driftskonto for skipsoperatører.
For det første må det søkes om minst to kontorepresentanter. Dette er en egen søknadsprosess, som kan gjøres samtidig som det søkes om driftskonto. Kontorepresentantene er de som gjennomfører oppgaver for kontoer i klimakvoteregisteret, f.eks initiere transaksjoner og levere kvoter til oppgjør. Bakgrunnen for at det minimum må være to er at man gjerne har en ordning hvor en initierer en transaksjon mens den andre godkjenner transaksjoner. Transaksjonen kan følgelig ikke gjennomføres uten begge. Dette er imidlertid en frivillig ordning, slik at man kan gi en av partene tilgang til å gjennomføre transaksjonene alene.
Det stilles visse krav til kontorepresentantene. Blant annet må de være over 18 år og minst én av representantene må være bosatt i Norge.
Les også: Mitt formuesskattegrunnlag er lastet med skip
For det andre stilles det krav om dokumentasjon av driftsansvarlig. Som nevnt ovenfor, kan både skipets registrerte eier og driftsansvarlig (ISM-ansvarlig) være skipsoperatør. Dersom den registrerte eieren selv skal ha oppgjørsplikten, må det fremlegges en liste over de skip som er under dets ansvar. Dersom driftsansvarlig skal være skipsoperatør må det leveres inn en kontrakt, hvor det tydelig fremgår at driftsansvarlig har overtatt ansvaret for forpliktelsene i klimakvoteloven.
I tillegg må skipsoperatørens eierskapsstruktur dokumenteres og attesteres.
Kontakt oss
Hold deg faglig oppdatert
Meld deg på vårt nyhetsbrev for å få nyheter om skatt og avgift rett i din mailboks.
Våre eksperter bistår deg
Vi tilbyr et bredt spekter av tjenester både innen forretningsjus og skatte- og avgiftsrådgiving.
{{filterContent.facetedTitle}}
{{contentList.loadingText}}
{{contentList.loadingText}}
