25/06/21
Arbeidet med justeringer av regnskapsloven har tatt sin tid, men nå er både endringer, tidspunkt for ikrafttredelse og overgangsbestemmelser vedtatt.
Finansdepartementet har fastslått at ikrafttredelsestidspunktet for endringene skal forstås som følger:
Forenklinger (bortfall av krav) kan anvendes med umiddelbar virkning på ikrafttredelsestidspunktet, 01.07.2021. Dette innebærer at 2020-regnskaper avlagt etter denne datoen omfattes av forenklingene.
Øvrige endringer gjelder fra og med regnskapsår som starter 01.07.2021 eller senere. For foretak med regnskapsår som følger kalenderåret, vil endringene altså gjelde først for 2022-regnskapet.
Forenklingene gjelder i all hovedsak forenklede notekrav for små foretak. Vær imidlertid oppmerksom på fanebestemmelsen i rskl § 7-1 som sier at det, i tillegg til de lovpålagte noteopplysningene, også skal gis opplysninger som er nødvendige for å bedømme den regnskapspliktiges eller konsernets stilling og resultat og som ikke fremgår av årsregnskapet for øvrig.
Fristen for å fastsette årsregnskapet for 2020 utsettes med to måneder. Små foretak som velger å avlegge årsregnskapet for 2020 etter 01.07.2021 har dermed mulighet til å benytte de forenklede notekravene. I de fleste tilfeller vil imidlertid det enkleste være å beholde noteoppsettet som er benyttet tidligere år, for deretter å gjøre en velbegrunnet vurdering av hvilke forenklinger man vil benytte seg av fra 2021 og fremover.
Overgangsreglene kom først i slutten av juni 2021 og gjelder avskrivningsperiode på goodwill og utviklingsutgifter.
Det er foretatt noen mindre endringer i regnskapslovens vurderingsregler. Utgifter til egen forskning kan ikke lenger balanseføres. Dersom den økonomiske levetiden for hhv goodwill og balanseførte utviklingsutgifter ikke kan anslås pålitelig, så er maksimal avskrivningstid 10 år. For de fleste foretak vil et pålitelig anslag ut over 10 år være utfordrende. Nedskrivning av goodwill kan ikke reverseres.
Det er fastsatt overgangsregler for de foretakene som allerede har balanseførte utviklingsutgifter og goodwill hvor avskrivningstiden er over ti år. Overgangsbestemmelsen sier at bestemmelsen om maksimal avskrivningstid på ti år skal forstås slik at gjenværende avskrivningsperiode på tidspunktet for ikrafttredelse av lovendringen (01.07.2021), ikke kan overstige ti år.
For foretak med kalenderåret som regnskapsår vil hovedbestemmelsene om maksimal avskrivningstid for goodwill og utviklingsutgifter først treffe regnskapet for 2022. Regelen om maksimal avskrivningstid på 10 år gjelder imidlertid allerede fra 1.7.2021.
Etter vår oppfatning kan korrekt implementering av regelen praktisk løses ved å fastsette gjenværende levetid på goodwill og utviklingsutgifter til maksimalt 9,5 år 01.01.2022.
Regnskapsdirektivet begrenser hvilke noteopplysninger som kan kreves av små foretak, og det er derfor foreslått å oppheve enkelte notekrav for denne selskapskategorien. Vi minner likevel om regnskapsloven § 7-1 som krever informasjon utover spesifikke notekrav når dette er nødvendige for å bedømme den regnskapspliktiges stilling og resultat.
Foretak som ikke er små har fått to nye notekrav:
Nærmest som en kuriositet kan nevnes at informasjon i noter for alle foretak fremover skal følge samme rekkefølge som postene i balansen.
Foretak som plikter å utarbeide redegjørelse om foretaksstyring må etter lovendringen opplyse om foretakets retningslinjer for likestilling og mangfold i denne redegjørelsen. Dette omfatter for eksempel alder, kjønn og utdannings- og yrkesbakgrunn for sammensetning av styre, ledelses- og kontrollorganer og deres underutvalg.
Store foretak skal i henhold til dagens lovgivning utarbeide en redegjørelse om selskapets oppfølging av sitt samfunnsansvar. Det foreslås å gjøre enkelte justeringer i denne bestemmelsen for å ivareta direktivets opplysningskrav om ikke-finansiell rapportering. Dette gjelder krav om annen forklarende og beskrivende informasjon som ikke er inkludert i regnskapsloven § 3-3c slik bestemmelsen lyder i dag, herunder at store foretak i årsberetningen skal utarbeide en redegjørelse om samfunnsansvar som inneholder opplysninger i det omfang som er nødvendig for forståelsen av foretakets utvikling, resultat, stilling og konsekvenser av foretakets virksomhet i forhold til spørsmål som gjelder miljø og sosiale forhold. Videre inntas en mulighet for at foretakene i unntakstilfeller kan utelate informasjon som kan være til skade for foretakets forretningsmessige situasjon (det presiseres at det skal være en høy terskel).