{{item.videoDuration}}
{{item.title}}
{{item.text}}
{{item.videoDuration}}
{{item.title}}
{{item.text}}
Hva er "Ti på Toll"?
Denne artikkelen er en del av vår nye artikkelserie som tar for seg problemstillinger på tollområdet. I denne serien vil vi utforske en rekke utfordringer og spørsmål som vi ofte møter i vårt arbeid som rådgivere innen toll.
Vi vil også dele nyheter og oppdateringer som er relevante for deg som jobber med toll og internasjonal handel.
Spesielt ved eksport til asiatiske land har vi sett en stor oppsving i at norske eksportør/ produsent må fremlegge et Certificate of Origin (CoO) sammen med varene. Dette er et opprinnelsesbevis som brukes for varer med det som kalles ikke-preferensiell opprinnelse. Det betyr at varen ikke har opprinnelse etter en handelsavtale som gir en nedsatt preferensiell tollsats, men likevel kan dokumentere en opprinnelse, for eksempel i Norge.
Ordningen
I tilfeller der det ikke er fremforhandlet frihandelsavtaler, har de fleste land, gjennom WTO- og GATT-avtalen bundet seg til å innrømme andre land en MFN-tollsats. MFN står for «Most-Favoured Nation Treatment» (også kalt bestevilkårskravet) og betyr at alle andre land enn de man har en avtale med, skal få en lik og fastsatt tollsats ved import. Norge kan for eksempel ikke velge å sette tollsatsen på varer fra et spesifikt land høyere enn fra et annet. Enkelt sagt bindes alle «ikke-handelspartnere» gjennom bestevilkårskravet, til å gi hverandre likebehandling innenfor alle regler knyttet til handel med varer.
De ikke-preferensielle opprinnelsesreglene benyttes i sammenheng med bestevilkårskravet, blant annet i forbindelse med MFN-tollsats, anti-dumpingtiltak, opprinnelsesmerking, offentlige innkjøp og handelsstatistikk. Disse opprinnelsesreglene er derfor som regel mer liberale enn reglene for preferansetollbehandling, og må ikke blandes sammen.
En vare kan få nasjonal opprinnelse i Norge, uten at varen har rett til preferansetollbehandling iht. frihandelsavtalene.
De ikke-preferensielle reglene har stor betydning ved utførsel til land som har krav om at CoO skal fremlegges ved import. Ved innførsel til Norge kreves normalt ikke dokumentasjon for ikke-preferensiell opprinnelse
Ønsker du de nyeste Skattenytt artiklene på mail?
Registrer deg for nyhetsbrev
Reglene
På samme måte som en frihandelsavtale inneholder regler for hva som kan defineres som opprinnelsesvarer, har vi også regler for hva som må til for å oppfylle de ikke-preferensielle opprinnelsesreglene.
WTO har i lang tid forsøkt å harmonisere de forskjellige lands regler, men dette har vist seg å være en vanskelig jobb, og det er pr. i dag opp til hvert enkelt land å sette de reglene som skal gjelde for ikke-preferensiell opprinnelse.
Dette betyr at man kan finne stor variasjon i landenes regler, der enkelte land har generelle bestemmelser, mens andre har et mer detaljert regelverk.
I Norge reguleres de ikke-preferensielle opprinnelsesreglene i Tollavgiftsloven § 4-2.
Der slås det fast at det med ikke-preferensiell opprinnelse menes fastsetting av opprinnelsesland på annet grunnlag enn frihandelsavtale eller ensidig preferanseordning.
Reglene ligner på listereglene vi finner i frihandelsavtalene, og hovedtrekkene er relativt like.
Både varer fra Norge og andre land kan få ikke-preferensiell opprinnelsesstatus. For at et produkt skal regnes som norsk, må det enten være helt produsert i Norge eller tilstrekkelig bearbeidet der. De samme reglene gjelder for varer fra andre land.
Hvis flere land har deltatt i produksjonen, regnes opprinnelseslandet som det landet hvor den siste viktige og økonomisk begrunnede bearbeidingen skjedde, som resulterte i et nytt produkt eller et vesentlig trinn i produksjonen.
Reglene er generelt mer liberale enn i frihandelsavtaler. For eksempel tillater ikke-preferensielle regler at opptil 50 % av produktet kan komme fra tredjeland, mens frihandelsavtaler ofte setter grensen ved 20 %.
Certificate of Origin
CoO, eller det nasjonale opprinnelsesbeviset som det også kalles, er et dokument som viser varens opprinnelse, og kan brukes når importerende land krever et bevis for opprinnelsen. Det brukes når det ikke allerede er innført andre ordninger, som for eksempel en handelsavtale mellom landene.
Opprinnelsesbeviset fylles ut og underskrives av eksportøren eller bemyndiget person, og dette kan også gjøres elektronisk. Beviset må deretter attesteres av tollmyndighetene eller handelskammeret. Attesterende organ kan kreve oversettelse hvis opprinnelsesbeviset eller bakgrunnsdokumenter som blir fremlagt, er utstedt på et annet språk enn norsk eller engelsk. Dette dokumentet gir som nevnt ikke grunnlag for preferansetollbehandling.
Fiskenæringen er spesielt godt kjent med dette opprinnelsesbeviset da det ofte er krav om å fremlegge dette. Det brukes blant annet i forbindelse med lisens- og veterinærbestemmelser i mottakerlandet.
De nasjonale ikke-preferensielle opprinnelsesregler kommer også til anvendelse for EUs autonome kvoter og WTO (GATT)-kvoter for fisk og fiskeprodukter.
For noen år siden innførte tolletaten en elektronisk løsning for å forenkle utstedelsen av CoO, der man kan logge inn i Altinn og legge inn en søknad elektronisk. Alle eksportører og deres representanter (transportører/speditører mv.) kan benytte denne skjemaløsningen. For å bruke løsningen kreves det at man har rollen regnskapsmedarbeider i Altinn..
Skjemaet fylles delvis ut automatisk med informasjon om selskapet som er logget inn. Informasjon om mottaker, transportinformasjon, eksportør og beskrivelse av varen(e) inkludert opprinnelsesland, må også fylles ut.
Den som bestiller skjemaet, signerer til slutt på en erklæring om at varene i skjemaet har den opprinnelsen som er oppgitt på skjemaet.
Når skjemaet er sendt inn, vil man motta et sertifikat med stempel og underskrift fra Tolletaten.
Reglene om ikke-preferensiell opprinnelse og bruken av CoO har i praksis mest betydning for varer som utføres fra tollområdet, siden enkelte land har regler der det ved innførsel kan ha betydning om en vare er norsk eller ikke. Ved innførsel til Norge vil regler om ikke-preferensiell opprinnelse normalt ikke være av betydning.
Det andre anvendelsesområdet er ved iverksettelse av handelstiltak etter vareførselsloven kapittel 13, men Norge har ikke tradisjon for å bruke slike tiltak. Det har likevel betydning at hjemmelen finnes, og for slike tiltak mot enkelte land vil de ikke-preferensielle reglene anvendes.
Ti på Toll
Her finner du flere artikler i serien "Ti på Toll".
Kontakt oss
Hold deg faglig oppdatert
Meld deg på vårt nyhetsbrev for å få nyheter om skatt og avgift rett i din mailboks.
Våre eksperter bistår deg
Vi tilbyr et bredt spekter av tjenester både innen forretningsjus og skatte- og avgiftsrådgiving.
{{filterContent.facetedTitle}}
{{contentList.loadingText}}
{{contentList.loadingText}}