Casesamling fra universitets- og høyskolesektoren

Bruk av KI i høyere utdanning

KI-genererte klosser
  • Innsikt
  • 10/04/25

Det er liten tvil om at kunstig intelligens (KI) vil påvirke hvordan undervisning, forskning og administrative oppgaver utføres på en utdanningsinstitusjon. Vi har vært i kontakt med en rekke undervisere og fagpersoner som har delt sine erfaringer og refleksjoner rundt bruken av KI i høyere utdanning. Hensikten er å utveksle erfaringer og gi eksempler på hvordan KI kan benyttes til å forbedre læringsopplevelser og bidra til mer effektive prosesser.

 

Gjennom denne case-samlingen ønsker vi å synliggjøre noen konkrete use cases, i ulike stadier av utprøving. Vi håper dette vil bidra til å fremme nytenkning gjennom utprøving av nye metoder og ideer for en mer fremtidsrettet utdanningssektor.

Hva fant vi ut?

Modenheten varierer veldig for bruk av KI

Funnene våre viser at KI brukes på ulike måter for å øke læringsutbyttet og effektivisere vurdering, men det er også mange som ennå ikke har tatt teknologien i bruk. Potensialet for sektoren er derfor betydelig, og gode eksempler kan være en måte å motivere flere til å utforske nye metoder for undervisning og vurdering.

Det er behov for mer erfaringsutveksling og formidling av pedagogiske eksempler

Det gjøres mye spennende arbeid knyttet til bruk av KI i universitets- og høyskolesektoren i dag. Men siden sektoren er svært distribuert, og undervisning ofte foregår på hver enkelt undervisers egne premisser, er mye av dette arbeidet lite synlig eller systematisert.

Det er derfor viktig å etablere nettverk og fora der man kan dele erfaringer, prøve og feile sammen, og lære av hverandre i en fremoverlent tilnærming til ny teknologi.

Flere suksesskriterier peker seg ut

Basert på vår dialog med sektoren, er det flere faktorer som er viktige å ta høyde for når man skal starte å jobbe systematisk med KI.

  • Forankring og eierskap hos ledelsen er avgjørende. Implementering av ny teknologi krever et solid engasjement fra en samlet ledelse som går foran som ambassadører for endring.
  • Trygge rammer og visshet om at det er lov å feile er alltid viktig ved innovasjon, men særlig viktig ved bruk av KI. Informasjonssikkerhet, personvernhensyn og etisk bruk av KI må prioriteres.
  • Faglige forskjeller må hensyntas. Det kan være store faglige forskjeller som skaper ulike barrierer for implementering. Kartlegging av modenhet, villighet til å være piloter og et godt utrullingsprogram med opplæring kan bidra til enklere implementering.
  • Pedagogisk integritet må respekteres. Det er viktig å respektere det læringsutbyttet som vitenskapelig ansatte skal forvalte. Pedagoger skal ikke måtte oppleve at deres faglige integritet utfordres ved innføring av ny teknologi. Teknologien skal støtte undervisning og vurdering, ikke motsatt.
  • Administrative systemer må integreres. Det er viktig å kjenne til den administrative siden av arbeidshverdagen til en underviser, samt organisatoriske strukturer og prosesser.
  • Undervisning og vurdering støttes i dag av teknologi som ofte også har administrative funksjoner, som fraværsoppfølging, bookingsystemer og studentadministrasjon. Kartlegging av slike avhengigheter er essensielt ved oppstart av teknologiske innovasjonsprosjekter.
  • Organisatorisk modenhet må vurderes. En organisasjon må modnes, og krav må stilles i forhold til modenhet. Dersom organisasjonen ikke er moden, men ledelsen velger en toppstyrt implementering, vil gevinstene ikke realiseres. Dette kan også skape motstand mot fremtidige digitaliseringsprosjekter.
  • Forankring, kartlegging av barrierer, gode rutiner for opplæring og gradvis implementering fremstår derfor som nøkkelfaktorer for vellykket innføring av KI i høyere utdanning.

Hovedfunn KI brukes på ulike måter for å øke læringsutbyttet og effektivisere vurdering

Hvordan vil case-samlingen gi nytte for deg?

…Som underviser: Case-samlingen gir noen konkrete eksempler på hvordan KI tas i bruk i undervisningen innenfor flere ulike fagområder.

…Som forsker: Casene kan inspirere til nye forskningsprosjekter om pedagogisk bruk av KI i undervisning og læring.

…Som administrator: Case-samlingen belyser potensialet for økt effektivisering og gir innsikt i hvordan andre institusjoner og fagpersoner koordinerer arbeidet med KI.

Hensikten med case-samlingen er ikke å gi noen fasit eller instruks på hvordan bruke KI i utdanningen. I stedet ønsker vi å belyse noen inspirerende eksempler der innovative fagpersoner har prøvd ut ulike tilnærminger. Gjennom disse casene håper vi å stimulere til nye ideer, og vise hvordan ulike strategier kan anvendes i praksis.

Bruk av KI til strategisk utvikling og koordinering

Universitetet i Agder var tidlig ute med å opprette KI-koordinatorer på hvert campus

Koordinatorenes rolle

I 2023 ønsket UiA å styrke bruken av KI i utdanningen, etter lanseringen av ChatGPT. For å støtte denne utviklingen, ble det opprettet to stillinger som AI-koordinator, én per campus (Grimstad og Kristiansand). Sammensetningen av de to stillingene var nøye gjennomtenkt, med én koordinator med teknologisk bakgrunn og én med fagdidaktisk bakgrunn. Koordinatorene ble ansatt for en periode på to år, med planer om å integrere denne funksjonen i universitetets oppgaveportefølje på lang sikt.

Universitetet er opptatt av at AI-koordinatorene ikke skal bli fanget i byråkratiet, men kan være drivere for et godt samarbeid mellom administrasjonen og vitenskapelig ansatte for å sikre en trygg og effektiv integrering av KI. Flere initiativer er satt i gang for å oppfordre fakulteter, institutter og faggrupper til å utforske KI, samtidig som det ble lagt vekt på sikker og ansvarlig bruk.

På UiA fremheves viktigheten av å tilby opplæring for både ledere og ansatte, slik at de er godt rustet til å integrere KI i egne arbeidsprosesser. Som et bindeledd mellom administrativ og vitenskapelig stab, spiller AI-koordinatorene en nøkkelrolle i å formidle faglige utfordringer og behov, og de fungerer også som mottakere av innspill til nye KI-prosjekter fra de ansatte. Dette bidrar til å spre en helhetlig forståelse og effektiv implementering av KI-løsninger på tvers av organisasjonen.

Tips til andre UH-institusjoner

Involvering av ledelsen er avgjørende for å drive endringsprosesser. Ledelsen bør støtte og tilrettelegge, ikke bare lede. Det er viktig å være bevisst på faglige forskjeller og tilpasse tilnærmingen til ulike fagområder. Respekt for læringsutbyttet som den vitenskapelig ansatte skal forvalte er essensielt, og endringer bør understøtte dette. Kjennskap til både administrative og faglige sider er nødvendig for effektiv kommunikasjon. Etter hvert som organisasjonen modnes, kan krav stilles gradvis. Mulige fallgruver inkluderer motstand mot endring, som kan reduseres ved å fokusere på undervisning og opplæring før krav stilles. En veiledende tilnærming er ofte mer effektiv enn en førende.


Hilde Inntjore

Vil du høre mer?

Ta kontakt med Hilde Inntjore, viserektor for utdanning, UiA.

Universitetet har nådd ut til alle fakulteter og institutter, noe som blant annet har ført til over 14 utdanningsprosjekter for integrering av AI i utdanningen.

Hva gjør KI-koordinatorene på UiA?

  • Er pådrivere for trygg og god bruk av KI
  • Sikrer en integrering av KI i undervisningen, på tvers av studieprogrammer, f.eks. gjennom dialog med program- og emneansvarlige om hvordan det kan være hensiktsmessig å bruke KI i deres emne eller studieprogram
  • Utvikler kompetansehevingsprogram for ansatte
  • Utvikler og oppdaterer retningslinjer for bruk av KI
  • Deltar aktivt i aktuelle nettverk og ta initiativ til nettverksbygging, f.eks. gjennom Nasjonalt KI-nettverk for UH-didaktikere
    Skaper et viktig bindeledd mellom de vitenskapelige ansatte og administrasjonen når det gjelder bruk av KI
  • Bistår i større pilotprosjekter på universitetet og bidrar til erfaringsutveksling på tvers av fagområder og sektoren

Ved UiT Norges arktiske universitet har KI-teamet fokus på utvikling av KI-kompetanse hos ansatte og studenter

KI-potensialet

KI-teamet på UiT Norges arktiske universitet (UiT) spiller en sentral rolle i å tilby opplæring for både lærere og studenter, slik at de kan forstå og utnytte KI-teknologier på en god og forsvarlig måte. Teamet har også ansvaret for å utvikle retningslinjer for hvordan KI kan brukes i undervisning og vurdering, noe som er avgjørende for å sikre etisk bruk av teknologien.

Retningslinjer for bruk av KI på UiT er under utvikling. Dette er en del av en større strategi for å sikre at AI integreres på en måte som er i tråd med universitetets verdier og mål. Hovedbekymringen over lengre tid har vært å finne gode løsninger for eksaminering, der både skoleeksamener og hjemmeeksamener diskuteres. KI kan potensielt revolusjonere hvordan eksamener utformes og gjennomføres, ved å tilby mer individtilpassede vurderingsformer.

KI kan også brukes til formativ vurdering, eller til å designe eksamener og kurs. Dette gir lærere muligheten til å skape mer dynamiske og engasjerende læringsopplevelser. Studenter bruker KI i gruppearbeid, noe som gir dem verdifulle ferdigheter i samarbeid og problemløsning ved hjelp av teknologi.

Behov for kartlegging av kompetanse

Universitetet jobber med å kartlegge KI-kompetansen blant sine ansatte. Teamet jobber med å utvikle en ressurs i nanolæring for ansatte om hvordan man bruker generativ KI.

KI-teamet mener at kunstig intelligens har et potensial til å redusere arbeidsbyrden for lærere, spesielt de som underviser svært store kurs. Ved å automatisere rutineoppgaver kan lærere fokusere mer på pedagogisk utvikling og individuell studentstøtte. Mange lærere finner i dag egne løsninger for å integrere KI i undervisningen, men det er et klart behov for mer systematisk integrering av KI i utdanningen.

Egenutviklede verktøy og støtte

UiT følger Russell Group principles on the use of generative AI tools in education, som anerkjenner de mulighetene som språkmodeller slik som ChatGPT kan tilby for undervisning og læring, og oppfordrer til styrket KI-kompetanse for studenter og ansatte. ChatUiT ble lansert i oktober 2023, og per nå har universitetet til sammen fire godkjente KI-verktøy:

I tillegg har UiT opprettet en tjenestelinje for KI. Mens KI-teamet ikke har en teknisk rolle, er tjenestelinjen utviklet for å ha en mer teknisk støttefunksjon. Tjenestelinjen har ansvar for å utvikle og vedlikeholde KI-tjenester ved UiT og for å sikre at KI-verktøyene er i samsvar med datasikkerhetsreguleringer.

Veiledning om bruk av KI på eksamen

For å fremme konsistent og etisk bruk av KI på eksamen har UiT valgt 5 nivåer for KI-bruk:

  1. Ingen KI-bruk: Eksamensoppgaven må fullføres uten hjelp av KI-verktøy. Du må opplyse om at KI-verktøy ikke har vært benyttet i eksamensarbeidet.
  2. KI-støttet idemyldring og strukturering: KI kan brukes for idemyldring, skape struktur og gi forslag til forbedringer i eksamensarbeidet. Den endelige innleveringen skal være i egne ord. Til oppgaven skal du beskrive hvordan KI er benyttet og legge ved chathistorikk (export data).
  3. KI-støttet redigering: KI kan brukes til å klargjøre og forbedre studentskapt arbeid (for eksempel forbedret språk), men ikke til å opprette nytt innhold. KI kan brukes, men studentens originale arbeid uten KI-innhold må leveres i et vedlegg. Følgende skal vedlegges oppgaven:a) En beskrivelse av hvordan KI er brukt og b) chathistorikk (export data) og c) originalt arbeid uten KI-innhold.
  4. KI-støttet fullføring av utvalgte oppgaver: KI brukes til å fullføre utvalgte elementer i besvarelsen og studenten drøfter eller kommenterer det KI-genererte innholdet. Dette nivået krever en kritisk tilnærming til KI-generert innhold og vurdering av utdataene. Kandidaten må:a) legge ved en beskrivelse av hvordan KI er brukt, b) chathistorikk må sendes inn sammen med besvarelsen og c) alt KI-opprettet innhold må refereres til, eventuelt siteres om det er klipt og limt uten endringer etterpå.
  5. Full KI: Studentene kan bruke KI gjennomgående som støtte til eksamensarbeidet på den måten de anser som nødvendig eller hensiktsmessig. KI kan brukes som en "co-pilot" for å svare på eksamensoppgaven. Studenten er ansvarlig for et menneskelig overblikk og å nøye evaluere alt KI-generert innhold. Kandidaten må: a) beskrive hvordan KI er brukt, b) chathistorikk må sendes inn sammen med besvarelsen og c) all KI-opprettet innhold må siteres.

Hilde Inntjore

Vil du høre mer?

Ta kontakt med Marko Lukic, avdeling for IT, UiT.

Det er stor variasjon mellom de akademiske fakultetene når det gjelder KI-modning og kompetanse. Noen fakulteter er langt fremme og bruker KI aktivt i undervisningen, mens andre fortsatt er i startfasen.

KI-teamet har følgende formål:

  • Koordinere KI-initiativer: KI-teams primære formål ville være å koordinere alle KI-relaterte aktiviteter og initiativer innen universitetet, og sikre at de er i tråd med institusjonens mål og objektiver.
  • Utvikle og implementere retningslinjer: Det er avgjørende å etablere klare og omfattende retningslinjer for bruk og utvikling av KI. Teamet vil formulere politikker som fremmer etisk og ansvarlig bruk av KI innen det akademiske samfunnet.
  • Fremme KI-aktiviteter: KI-teamet vil aktivt fremme KI-relaterte aktiviteter og oppmuntre til deltakelse fra studenter, fakultet, og ansatte. Dette inkluderer å organisere workshops, seminarer, og diskusjoner for å fremme en dypere forståelse av KI.
  • Fremme nasjonalt samarbeid: Det er essensielt å styrke bånd med andre universiteter og forskningsinstitusjoner på nasjonalt nivå. KI-teamet vil samarbeide med eksterne enheter for å dele kunnskap, ressurser, og ekspertise innen KI, og forbedre det generelle akademiske og forskningsmiljøet.

På Universitetet i Bergen har UiB AI ansvar for å koordinere og synliggjøre KI-initiativer på tvers av universitetet

En overordnet struktur for mer synlighet og tverrfaglighet

UiB AI ble opprettet for å koordinere og synliggjøre all forsknings-, utdannings- og innovasjonsaktivitet innenfor kunstig intelligens ved Universitetet i Bergen, og legge til rette for samarbeid og kontakt mellom fakultetene og med partnere utenfor UiB. Initiativet ledes av en tverrfaglig styringsgruppe med representanter fra alle de syv fakultetene ved UiB.

UiB AI har som mål å øke kompetansen, forbedre forståelsen og utvikle KI som er både pålitelig og rettferdig. For å oppnå dette, er det viktig å samle ekspertise fra ulike fagområder og sektorer. Derfor er det behov for en enhet som har et overordnet ansvar for å oppfordre til tverrfaglig samarbeid og synlighet for hele universitetet.

UiB har sterke, internasjonalt anerkjente forskningsgrupper innen KI, og ingen andre universiteter i Norge kan matche deres tverrfaglige kompetanse på dette området. Anvendt KI-forskning foregår på alle fakulteter, og UiBs styrke vises i antallet forskningssentre (SFF, SFI og FKB) der universitetet er vert eller deltager. Samarbeid med næringslivet skjer gjennom ulike teknologi- og kunnskapsklynger som involverer KI.

Bruk av KI i utdanningen

UiB er opptatt av kombinasjonen av både spesialisert fagkunnskap og generell digital forståelse for fremtidens arbeids- og samfunnsliv. UiB var derfor først ute i Norge, og er unik i europeisk sammenheng, med emnepakken DIGI (Digital forståelse, kunnskap og kompetanse). Dette omfatter mikroemner i kunstig intelligens og digitale ferdigheter. Mikroemnene er tilgjengelige for alle studenter og ansatte, og kan tas i kombinasjon med de fleste studieprogram ved UiB.

Gjennom UiB AI arrangeres også to seminarer hvert semester for å skape en møteplass for ansatte, studenter og samarbeidspartnere på tvers av fagområder. Disse seminarene fokuserer på ulike temaer relatert til KI og er åpne for alle interesserte.


Hilde Inntjore

Vil du høre mer?

Ta kontakt med Dag Stenvoll, seniorrådgiver, koordinator for UiB AI og lokalt kontaktpunkt for KI-senter.

UiB var det første universitetet i Norge som etablerte bachelorprogrammer i KI og Data Science, samt et masterprogram i maskinlæring. Universitetet har den største samlingen av KI-studieprogrammer på bachelor- og masternivå i landet.

DIGUiB emnepakke (mikroemner):

  • DIGI110 Fantastiske daga
  • DIGI111 Algoritmer og programmering
  • DIGI112 IKT-sikkerhet
  • DIGI113 GDPR og personvern
  • DIGI114 Kunstig intelligens
  • DIGI115 Data og demokrati
  • DIGI116 Medical Data Science
  • DIGI117 Språkteknologi
  • DIGI100 Digital student - Nettkurs i digitale verktøy, metoder og teknologi for å forbedre læring (innføringsemne)
  • DIGI101 Digital kildekritikk (innføringsemne)

Handelshøyskolen BI har satt ned en AI ekspertgruppe som koordinerer, påvirker og fremmer KI-initiativ

BI – AI Expert Group

Ekspertgruppen for KI koordinerer og driver sentrale initiativer innen læring, undervisning og forskning. Gruppen består av faglige medlemmer fra ulike institutter med solid KI-kompetanse og forskningserfaring, samt administrative medlemmer som bidrar til operativ gjennomføring og spredning av innovasjon på tvers av BI.

Sentrale initiativer fra ekspertgruppen

Høst 2023: KI-undersøkelse blant studenter, faglige og alumni for å kartlegge bruk, behov og relevans
Høst 2023: Publisering av interne ressurser for læring og forskning
Høst 2023: Rapport med strategiske anbefalinger
Høst 2023: Anskaffe GPT-UiO

Vår 2024: Retningslinjer for KI-bruk for studenter og KI-deklarasjon for hjemmeeksamen
Høst 2024: Implementering av retningslinjer
Høst 2024: Seminarrekke om KI, eksamen og læring med BI use-cases

Vår 2025: Anbefalinger om eksamensformater og tiltak mot KI-relatert juks
Vår 2025: Kort kurs for alle ansatte på BI
Vår 2025: 20-timers kurs om KI i høyere utdanning, integrert i BI sitt pedagogiske kompetanseprogram

Noen høydepunkter fra BI

Økt KI-kompetanse

To undersøkelser av studentenes KI-bruk med ett års mellomrom viser økt modenhet. Sammenlignet med høsten 2023, ser vi at flere nå forstår hvordan KI og LLM kan forbedre oppgaver, men at dette krever faglig innsikt og iterativ justering av output.

Utvikling av KI-assistenter

Flere faglige på BI har utviklet KI-assistenter som studentene kan bruke til faglig sparring. Se for eksempel Bjarte Askelands løsning! I enkelte kurs får studentene også utvikle og tilpasse egne KI-applikasjoner for å løse faglige caseoppgaver – en verdifull erfaring for arbeidslivet.

Læring i skjæringspunktet mellom fag og KI-kompetanse

En effektiv øvelse er å la studentene lese og oppsummere en forskningsartikkel, deretter be KI gjøre det samme og sammenligne resultatene. Dette gir et godt utgangspunkt for diskusjon om både fallgruver og muligheter ved bruk av KI i akademisk lesing og skriving – et område stadig flere studenter utforsker.


Hilde Inntjore

Vil du høre mer?

Ta kontakt med Ørjan Flygt Landfald, Læringssenteret på BI, pedagog og leder for AI ekspertgruppe.

Kritisk spørsmål: Hvordan kan vi teste studenters forståelse av kjernebegreper uten at KI gir dem svarene, samtidig som vi sikrer at de utvikler ferdighetene til å bruke KI-verktøyene de vil møte i arbeidslivet?

Hvorfor må vi forholde oss til KI-kompetanse?

  • Studenter bruker KI i læring, skriving og lesing.
  • Forskning viser at intuitiv KI-bruk avlaster kognitive oppgaver vi tidligere måtte utføre selv. Dette kan svekke læring, kritisk tenkning og informasjonskompetanse.
  • Vi må derfor lære studentene å bruke KI som et læringsverktøy – ikke en erstatning for læring.
  • Dybdelæring og KI-kompetanse må utvikles sammen. Fremtidens arbeidsliv krever både evnen til å utnytte KI-verktøy og dyp faglig forståelse: 
    • KI-mestring er avgjørende i arbeidslivet studentene utdannes til
    • Faglig innsikt er nødvendig for å forstå, vurdere og iterere KI-output på en kompetent måte.

Bruk av KI og chatbots i undervisningen

Chatbots som læringsassistenter i realfagsundervisning på UiO

Hvordan lære realfag med KI

Ved CCSE (Center for Computing in Science Education) på Universitetet i Oslo, jobber blant annet Vidar Skogvoll, Andreas Haraldsrud og Tor Ole Odden med utvikling av metoder for å undervise realfag med kunstig intelligens.

Gjennom forskning, samarbeid med skoler og student-drevne prosjekter jobber CCSE med å se på hvordan studenter og elever interagerer med KI, hva som karakteriserer høy grad av kompetanse og hva som trengs for at KI skal forsterke, i stedet for å erstatte læring.

Fordeler med bruk av KI i undervisning

  • Hjelp med vitenskapelig programmering er essensielt for både studenter og lærere som ønsker å forstå og anvende komplekse konsepter.
  • Ved å tilby brukertilpassede kvalitative forklaringer, kan komplekse problemstillinger håndteres på en måte som er tilgjengelig for alle. Dette inkluderer å hjelpe studenter med funksjonsnedsettelser ved å tilpasse læringsmaterialet til deres behov.
  • Oversetting mellom ulike språk eller nivåer av kompleksitet i tekst, slik at innholdet blir forståelig for et bredere publikum. Videre gir vi tilbakemelding på det man har skrevet eller lært, noe som fremmer en dypere forståelse og forbedrer læringsprosessen.

Tips til andre

Erfaringer fra CCSE om pedagogisk bruk av KI viser at god oppfølging og åpen diskusjon om bruken gjør studenter tryggere og mer effektive i bruken av KI-verktøy. For å optimalisere læringsprosessen ser man at det å gi språkmodellen en tydelig rolle, f.eks. som læringsassistent, med instruksjoner om hvordan den skal interagere med studenter gir gode resultater. Derfor er det viktig å skrive gode ledetekster (se eksempel).

Per i dag så er det opp til hver enkelt underviser hvordan de har lyst til å bruke KI, så lenge det passer med UiO sine retningslinjer og juridiske bestemmelser. Gjennom Kompetansesenter for undervisning i realfag og teknologi (KURT) deles ressurser, for eksempel på disse nettsidene:

Tilnærmingen til bruk av KI som læringsassistenter bygger på særlig to prinsipper:

  • Bakgrunnskunnskap: KI-en spør og bygger på relevante kognitive skjemaer (forkunnskap) hos studenten.
  • Retrieval practice (gjenhenting): Fokus er på at studentene må tenke selv og hente fram informasjon fra langtidsminnet til arbeidsminnet. At dette gir bedre læring enn for eksempel å lese noe eller høre på en forelesning/podcast eller tilsvarende, er ganske godt dokumentert.

Hilde Inntjore

Vil du høre mer?

Ta kontakt med Tor Ole Bigton Odden, førsteamanuensis i fysikkdidaktikk ved Center for Computing in Science Education, UiO.

Ikke spør om løsningen - spør om veien dit

Eksempel på ledetekst (pre-prompt) for KI som læringsassistent

"Du skal ta rollen som læringsassistent på UiO. Det betyr at du skal skrive pedagogiske tilbakemeldinger og hjelpe meg på vei dersom jeg skal løse et problem. Du skal starte med å finne ut hva jeg kan om grunnleggende nødvendige forkunnskaper for å forstå temaet. Du skal ikke gi meg svaret med en gang, men gi meg korte hint til hvordan jeg kan komme meg videre med problemet. Du skal ikke gi mye informasjon med en gang, kun små biter.

Det beste er hvis du stiller spørsmål tilbake istedenfor å gi meg mer informasjon. Prøv å finne ut av hva jeg kan ved å stille små spørsmål, og følg opp med en evaluering av dette og et nytt spørsmål som leder meg videre. Disse spørsmålene skal stimulere til egen refleksjon om temaet som blir diskutert. Dersom jeg ber eksplisitt om svaret, kan jeg få det, men ikke gi svaret og hele løsningen med mindre du blir bedt helt konkret om det. Målet med interaksjonen vår er at jeg skal lære mest mulig om det vi snakker om.

Dersom jeg løser et problem, gi meg en oppfølgingsoppgave som tester at jeg har forstått det vi har snakket om."

CustomGPT i jusstudie på Handelshøyskolen BI

Hva

I sitt kurs Erstatningsrett og forsikringsrett har Bjarte Askeland utviklet en egen KI-Assistent for å løse en konkret caseoppgave innen erstatningsrett (Praktikumoppgave).

Hvordan

Studentene skal først løse et case «manuelt» som et arbeidskrav. Deretter skal det samme caset løses av KI-assistenten. Vi ønsker også at studentene skal se og vurdere kjerneprompten til KI-assistenten, foreslå forbedringer og nye kunnskapskilder, og se hvorvidt tiltakene bidrar til forbedret output.

Hvorfor

At studenten først løser en oppgave manuelt og deretter med KI vil gi studenten bevissthet på flere plan med bibehold av utvikling av tradisjonell, “manuell” kompetanse:

  • KI sine sterke og svake sider, kapasitet og begrensninger
  • Lære å bygge KI-assistenter og kvalitetssikre KI output.
  • Lære hvordan K I kan brukes heuristisk

Det fagdidaktiske målet er å beholde de kvalitetene som følger av en «manuell» sosialisering og læring under jusstudiet i stort og smått, ivareta etiske sider og akademiske ideal som ikke nødvendigvis blir varetatt i praktisk arbeidsliv, men samtidig bringe studentene «up to speed» ved å integrere KI som et praksisnært hjelpemiddel i faget.


KI-assistentens kjerneprompt

Rolle: Jurist med spesialisering i erstatningsrett.

Oppgave: Vurder et praktisk tilfelle for å avgjøre om vilkårene for erstatningsansvar er oppfylt.

Formål: Gi en grundig, objektiv og metodisk juridisk drøftelse med en tydelig konklusjon.

Lengde: Ca. 1000 ord (avvik akseptert for helhetlig fremstilling).

Innledning

Kort introduksjon av sakens kjerne og hovedproblemstilling:

  • Rettslig utgangspunkt. Tre grunnvilkår for erstatningsansvar:
    • Ansvarsgrunnlag (ofte culpa/uaktsomhet)
    • Skade (økonomisk tap)
    • Årsakssammenheng
  • Relevante prinsipper: adekvans, medvirkning, m.m.

Drøftelse

  • Vurder hvert vilkår ut fra sakens faktum
  • Argumenter for og mot ansvar (støttet av rettspraksis og faglitteratur)

Konklusjon

  • Tydelig avgjørelse: «Det foreligger erstatningsansvar.»
  • «Påstått ansvarlig skal frifinnes.»

Språk og stil

  • Saklig og presis
  • Forklar juridiske begreper kort hvis nødvendig
  • Unngå unødvendig komplisert språk

Klart skille mellom argumenter

  • Tydeliggjør argumenter for og mot ansvar
  • Bruk underoverskrifter/avsnitt for oversiktlig drøftelse

Bruk av kunnskapsgrunnlaget

  • Høyesterettsdommer: Referér til navn på dommer/rettsprinsipper hvis relevant. Ikke dikt opp dommer
  • Fagbøker/artikler: Bruk Oversikt over erstatningsrett og Arbeidsgivers erstatningsansvar der passende

Etterrettelig kildebruk

  • Ikke tilskriv kilder meninger de ikke har
  • Bruk alminnelige erstatningsrettslige prinsipper hvis direkte kilder mangler

Objektivitet 

Balansert vurdering med argumenter for og mot:

  • Juridisk metode - Kartlegg faktum og vurder vilkårene: Skade
  • Ansvarsgrunnlag
  • Årsakssammenheng

Andre retningslinjer

  • Unngå personlige meninger: Drøft kun ut fra rettskilder og juridisk metode
  • Begrens spekulasjon: Påpek manglende faktum om nødvendig, og redegjør for hva som trengs
  • Følg de tre hovedvilkårene: Hvis ett eller flere vilkår ikke er oppfylt → frifinnelse
  • Tydelig konklusjon: Må svare direkte på problemstillingen

Tips: Gi en LLM beskjed om å lage en kjerneprompt basert på prinsipper fra denne!


Hilde Inntjore

Vil du høre mer?

Ta kontakt med Bjarte Askeland, professor Institutt for rettsvitenskap og styring, BI.

 

Bruk av KI i eksamensbesvarelse på NTNU

Digital transformasjon og bærekraft i finanssektoren

Emnet Digital transformasjon og bærekraft i finanssektoren er et emne ved NTNU som er utviklet sammen med finansnæringen, med støtte fra Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse. Emnet er delt inn i fire nettbaserte kurs, samt en hjemmeeksamen som totalt gir 7,5 stp. Hovedtematikk for emnet er digital transformasjon med kobling til bærekraft, mål om å forstå teknologiendringer, hvordan organisasjoner fungerer i endring og hvordan prosesser kan optimaliseres.

Bruk av KI på eksamen

Sommeren 2023 testet emnet bruk av språkmodeller i utarbeidelsen av eksamensbesvarelsene som en pilot. Her var ett av kravene for god besvarelse å bruke ChatGPT eller annen språkmodell som sparringspartner, og at sparringen kunne loggføres for å sikre sporbarhet.

Bruk av KI var dermed inkludert i pensum som ett av de fire kursene. Dette var basert på et finsk kurs kalt Elements of AI, med formål om å forstå ulike varianter av clusters, dype nevrale nettverk og GenKI. NTNU oversatte kurset til norske forhold, og ble holdt på NTNU Digit (Open EdEx). Dette tilrettela dokumentasjon av oppmøte for å sikre at studentene gjennomførte modulene i kurset. Krav til bruk av chatboter på eksamen var også en motivasjon i seg selv til å ta kurset.

Ettersom pilotprosjektet ble gjennomført tidlig etter at chatboter ble tatt i bruk, ble det også lagt vekt på å sikre at studentene forsto hvordan språkmodeller fungerer og innføring i prompting.

Tilretteleggelse på eksamen

Under eksamen ble det lagt ved instrukser på kilder til best practice ved bruk av chatboter, samt instrukser på hvordan gjennomføre prompting. Det ble stilt krav til at studentene skulle bruke egne refleksjoner, samt innsikt fra kurset, for å sikre at de både reflekterte selvstendig og demonstrerte forståelse av pensum. I tillegg måtte studentene dokumentere hvordan de benyttet chatboter under eksamen. Dette skulle gi sensor innsikt i studentens fremgangsmåte og tankegang gjennom prosessen.

Resultater og respons fra sensur

Sensureringen av faget ble utført av erfarne sensorer som har lang erfaring med faget og kravene. Deres subjektive inntrykk var at de beste besvarelsene ble forbedret av KI, “midt på treet”-besvarelse viste noe forbedring, mens de dårligste besvarelsene var omtrent som før. Dette understreket verdien av opplæring i generativ KI.

Veien videre

Selv om piloten kun ble gjennomført én gang sommeren 2023, er det planer om å videreføre formatet. En avtale med BI er signert, med oppstart sommeren 2025, hvor samme format med bruk av generativ KI på eksamen vil bli gjentatt. Dette gir en mulighet til å utforske hvordan generativ KI kan integreres i ulike fagdisipliner, og tilpasse eksamensformer slik at KI kan brukes som en sparringspartner. Eksempelvis kan både chatbots og prompt-instrukser byttes ut etter behov.

I besvarelsen skal du også bruke kunstig intelligens til å hjelpe deg med å utforme svaret, og du må kunne dokumentere hvordan du har løst denne delen av oppgaven.

Fra eksamensoppgaven

Hvordan kan dette videreføres til andre institusjoner?

  • Utforsk hvordan generativ KI kan tas i bruk for ulike fag. Ulike fagdisipliner har ulike utfordringer. Eksempler på bruk av KI på ulike områder:
    • Implementere KI for å analysere store mengder data og trekke ut innsikter, eks. relevant i økonomi og samfunnsvitenskap.
    • Anvende KI til å simulere scenarier eller modellere komplekse systemer, eks. relevant i naturvitenskap eller miljøstudier.
    • Bruk av KI til å tilpasse læringsopplevelser basert på individuelle studenters behov og læringsstiler. Generelt relevant for læringsutbyttet på alle fagområder.
  • Integrer bruk av KI i undervisning og pensum:
    • Eksempelvis tilby kurs som gir en grunnleggende forståelse av KI-teknologier og deres anvendelser, eller oppmuntre til prosjekter som kombinerer KI med andre fagområder.
  • Tilpass eksamensformer slik at generativ KI kan brukes som en sparringspartner og ikke gir løsningen på oppgaven:
    • Utarbeide eksamensoppgaver som krever kritisk tenking og refleksjon, hvor KI kan brukes til å generere ideer eller forslag, men ikke direkte svar.
  • Etabler krav til dokumentasjon på bruk av generativ KI for å sikre transparens og forståelse ved sensur:
    • Utvikle retningslinjer for hvordan KI-bruk skal dokumenteres, og hva som forventes av studentene i forhold til å vise hvordan KI bidro i arbeidet.
    • Krav om loggføring av integrasjonene med KI-verktøyene, inkludert spørsmål som stilles og svarene man får.

Hilde Inntjore

Vil du høre mer?

Ta kontakt med Arne Krokan, professor økonomi og ledelse, NTNU.

Dette første kurset har vært svært stimulerende, og har tydeliggjort en del mønstre som jeg allerede har sett og erfart glimtvis. Kurset har videre vært en øyeåpner for hvor langt teknologien allerede har kommet på mange områder, og samtidig hvor kort nasjonalstatene har kommet i å se konsekvenser, regulere, justere og også ta i bruk mulighetene som ligger der.

Studenter ved emnet Digital transformasjon og bærekraft i finanssektoren

Teknologi og digital transformasjon kommer til å være den viktigste driveren for endring både lokalt og globalt fremover, og det er essensielt for alle ledere, bedriftseiere og arbeidstakere å erkjenne. Endringsledelse og evnen til å lære og utvikle seg så lenge en lever vil være nøkkelferdigheter. Men hvordan være et rasjonelt menneske samtidig som vi tar vare på viktige mellommenneskelige verdier, når omgivelsene endrer seg i rekordfart? Det er et wicked problem.

Studenter ved emnet Digital transformasjon og bærekraft i finanssektoren

Avslutningsvis tenker jeg at dette kurset, og denne måten å lære på, nettopp er en del av løsningen for å bidra til at vi lærer og utvikler oss gjennom hele livet. Som jeg begynte med, dette er svært stimulerende, det er engasjerende og med en god miks av digitale virkemidler og verktøy og temaet er jo særdeles viktig og matnyttig for enhver. Tusen takk så langt, jeg gleder meg til fortsettelsen!

Studenter ved emnet Digital transformasjon og bærekraft i finanssektoren

(...) I forkant av kurset vil jeg påstå at jeg var relativt «opplyst» om områdene vi har vært i gjennom. Men, gjennom kurset har jeg fått mye bredere innsikt, dypere forståelse og lært mer om teknologien og hvordan dens bruk kan bidra til å nyttiggjøre ressurser og bidra til en bærekraftig fremtid. Kurset er godt oppbygd, med oppgaver og refleksjon underveis. Det bidrar til en kontinuitet og bedre læringsutbytte. Jeg er svært fornøyd. Jeg kommer til å ha mye nytte av denne kunnskapen videre, da den er høyst relevant for både studiet men også hvordan fremtiden vil se ut.

Studenter ved emnet Digital transformasjon og bærekraft i finanssektoren

En students bruk av KI

Effektiv læring med KI på medisinstudiet: En students erfaring med å bruke KI til å lage målrettede kasus og spørsmål

Introduksjon

Dette caset viser hvordan en medisinstudent ved UiB effektivt brukte KI til å forbedre læringsprosessen ved å bruke KI til å lage målrettede kasus og spørsmål. Gjennom prøving og feiling skapte studenten et verktøy som forenklet eksamensforberedelser og styrket forståelsen av fagstoffet.

Kasusgenerator

Studenten utviklet en kasusgenerator for å lage relevante læringsscenarier. Ved å laste opp sentrale spørsmål og et omfattende sett med nærmere 2000 flashcards, kunne KI-verktøyet genererer kasuser tilpasset studentens behov. Dette ble spesielt nyttig i eksamensforberedelser, hvor det å resonnere gjennom kasuser kan gi viktig læring. Prosessen med å lage kasuser fra bunnen av viste seg å være krevende, men KI-verktøyet gjorde det mulig å produsere kasuser som kunne diskuteres i kollokviegrupper.

Quizgenerator

Ved å bruke de samme spørsmålene og flashcardsene som prompts, brukte studenten KI til å lage relevante spørsmål. Målet var å få evaluert egne svar og motta tilbakemeldinger om hva som kunne forbedres. KI-verktøyet ble også promptet slik at det skulle gis oppfølgingsspørsmål. Dette hjalp til med å klargjøre misforståelser og styrke læringsprosessen for studenten. Denne metoden tvang studenten til å tenke kritisk og skrive utfyllende svar, noe som bidro til en dypere forståelse av fagstoffet.

Refleksjon og læringpsunkter

Dette caset illustrerer hvordan KI kan forbedre læringsopplevelsen ved å tilby tilpassede og relevante verktøy. Studenten oppdaget hvordan KI kunne bidra til å koble teori og praksis, spesielt i kliniske fag som hud, hematologi, pediatri, obstetrikk og gynekologi. Verktøyet er også til hjelp der gode kasuser er svært lærerike, men samtidig kan være en mangelvare.

Gjennom utviklingen av en kasus- og quizgenerator har studenten vist hvordan KI kan være en viktig ressurs i utdanningssektoren, og hvordan det kan bidra til å forberede studenter for både eksamener og praktiske situasjoner.

Med riktige instruksjoner kan KI ikke bare levere informasjon, men også stille oppfølgingsspørsmål som utfordrer studentene til å tenke kritisk og formulere gode svar.

Hvordan kan dette videreføres til andre institusjoner og studenter?

  • Utforsk hvordan KI-verktøy kan benyttes ved andre institusjoner for å støtte studenters læring, gjerne i samspill med studenter.
  • Effektiviser læringsprosessen ved å bruke KI til å koble teori og praksis.
  • Forbered studenter til eksamener og praktiske situasjoner ved å fremme bruk av KI til å generere caser og spørsmål.
  • Utvikle KI-verktøy som kan lage målrettede spørsmål og kasuser for å tilby skreddersydde og relevante læringsressurser.
    Tilpass verktøyene til studentenes behov gjennom kontinuerlig tilbakemelding og justering.
  • Frem samarbeid mellom fagområder for å dele erfaringer og beste praksis i bruk av KI i utdanning.

Eksempel: Studenten bruker KI til å lage spørsmål og evaluere egne svar og motta tilbakemeldinger

Å få superrelevante kasuser jeg kunne diskutere med mine studiekamerater før eksamen var veldig nyttig. Det er ikke så mange slike læringssituasjoner på studiet, samtidig som det åpenbart er viktig å lære seg å resonnere gjennom kasuser.

Håkon Garnes Mjøs, medisinstudent ved UiB

Å få de spesialtilpassede og relevante spørsmålene som jeg faktisk må besvare skriftlig tvinger meg til å tenke og skrive, og det gir meg også en følelse av hva jeg kan og ikke kan.

Håkon Garnes Mjøs, medisinstudent ved UiB

Student:

Hei! Fredag skal jeg ha muntlig eksamen i dermatologi, som avslutning på fjerde året på medisinstudiet. Jeg vil at du skal lese vedleggene, som inneholder spørsmål vi kan få. Jeg har også lagt inn anki-kortene mine, der jeg har lagt spørsmål og svar som jeg har laget ut fra undervisningen vi har hatt. Det er en muntlig-praktisk eksamen, der vi blir presentert for en case eller en pasient, må foreslå utredning, spørsmål, undersøkelser og behandling. En del spørsmål blir sentrale og viktige og skal teste breddekunnskap, mens andre spørsmål er spesialistiske og kan kun besvares av toppkanditater. 

Jeg vil at du skal lese spørsmålene som er vedlagt, og med utangspunkt i det quize meg i hva jeg må kunne til eksamen. Du må stille spørsmål, og så skal jeg svare. Når jeg har svart må du vurdere om svaret er godt eller dårlig, og hva som kan gjøres for å forbedre.

Chatbot:

La oss begynne med noen grunnleggende spørsmål om dermatologi.

Spørsmål 1: Hva er de vanligste utløsende faktorene for psoriasis?
Spørsmål 2: Hva er patogenesen bak psoriasis?
Spørsmål 3: Hvilke deler av kroppen bør du undersøke hos en pasient med psoriasis?
Spørsmål 4: Hva er de viktigste anamnestiske spørsmålene til en pasient med psoriasis?
Spørsmål 5: Hva er den vanligste formen for psoriasis, og hvor er den typisk lokalisert?
Spørsmål 6:Hvordan beskrives et klassisk psoriasis-plakk?
Spørsmål 7:Hvilke funn kan man finne på neglene til en pasient med psoriasis?
Spørsmål 8:Hva er karakteristisk for Psoriasis Guttata?

Når du svarer, vil jeg vurdere kvaliteten på svaret ditt og gi deg tilbakemelding på hvordan du kan forbedre det hvis nødvendig. La oss begynne med spørsmål 1.

Her ønsket jeg å bruke KI som verktøy til å lage målrettede spørsmål som jeg kunne sitte alene og besvare, for å så få oppfølgingsspørsmål som kunne hjelpe meg å resonnere eller teste faktakunnskapen min.

Håkon Garnes Mjøs, medisinstudent ved UiB

Student:

Begynn med ett og ett spørsmål. Jeg svarer på første spørsmål her: 

Stress, købnerfenomene (skade/sår som psoriasis kan slå seg ned i), alkohol, medisiner som litium, nsaids, streptokokkinfeksjoner, betablokkere, antimalaria, hypocalsemi, røyking.

Chatbot:

Veldig bra! Du har nevnt mange av de viktige utløsende faktorene for psoriasis. Her er en fullstendig liste over de vanligste utløsende faktorene:

  • Stress
  • Skader i huden (Köbner fenomen)
  • Alkohol
  • Røyking
  • Streptokokkinfeksjoner
  • Hypokalsemi
  • Medikamenter som: [...]

Du har dekket de fleste av disse godt. La oss gå videre til spørsmål 2.


Hilde Inntjore

Vil du høre mer?

Ta kontakt med Håkon Garnes Mjøs, medisinstudent, UiB.


Integrering av KI i læringstaxonomien

Integrering av KI i Blooms Taxonomy ved Institutt for pedagogikk, IKT og læring på HiØ

Den tradisjonelle læringstaxonomien kan tilpasses en AI-integrert virkelighet

Blooms taxonomy ble utviklet av Benjamin Bloom i 1956 og brukes fortsatt til å klassifisere læringsmål i utdanning. Innenfor høyere utdanning brukes taksonomien blant annet for å utvikle læringsutbyttebeskrivelser, undervisningsmetoder og for å vurdere studenters prestasjoner.

Taksonomien hjelper undervisere å planlegge og i andre enden lede studenter gjennom utdanningen, fra enkle oppgaver som å huske fakta, til mer komplekse oppgaver som kritisk tenkning og problemløsning.

Blooms taxonomy brukt på chatbot

Ved å ta i bruk Blooms taksonomi, kan man synliggjøre hvordan chatboter påvirker læringsarbeid. Hva kan en chatbot bistå en pedagog med i sitt læringsarbeid og hvordan kan en student i høyere utdanning øke sitt læringsutbytte med god bruk av AI?

Taksonomien synliggjør chatbotens kapasiteter og viser hvordan studenter kan bruke chatboter og få hjelp. Mange sliter med å forstå ny teknologi og hvordan teknologien kan brukes i arbeidshverdagen. Det å integrere AI med et kjent rammeverk som Blooms taxonomy, kan dermed vise hvordan chatboter kan være et hjelpemiddel og ikke en jukseteknologi.

Chatboten må få rammer og kontekst

Det integrerte AI-taksonomiverktøyet bistår studentene i å forstå hvordan de kan bruke chatboten på ulike nivåer i deres læringstrapp fra å huske til å skape.

For at chatboten skal bli en god læringspartner, må studentene lære å gi prompts, som bidrar med nok rammer og kontekst. Dette er en del av undervisningopplegget for bruk av AI.

Et eksempel er: “Jeg er en 18 år gammel elev. Jeg sliter med å forstå begrepet habitus, kan du forklare det med et ikke-vitenskapelig språk? Skriv det i sammenhengende tekst.”

Blooms Taxonomy

Nivå

Chatboters kapasiteter

Læringskapasiteter hos studentene

Skape

Chatboten kan inspirere og gi tilbakemeldinger i kreative prosesser. Studenten forventes å komme opp med nye ideer og tilnærminger. Dette handler om å utøve kreativ tenkning og kunne problemløsning for å utvikle innovasjonsevne

Vurdere

 

 

Chatboten kan hjelpe til med evaluering av ideer og argumenter gjennom å stille og svare på reflekterende spørsmål. Studenten forventes å kunne kristisk vurdere og reflektere. Dette handler om å kunne tenke klart og rasjonelt, og det krever analytiske evner og metakognisjon
Analysere Chatboten kan hjelpe i analyse, gjennom å bryte ned data i mindre enheter, samt å stille og svare på reflekterende spørsmål. Studenten forventes å kunne trekke egne slutninger og se sammenhenger. Dette handler om å forstå de underliggende delene av informasjon, noe som krever kritisk tenkning og analystiske ferdigheter
Bruke Chatboten kan veilede gjennom bruk av kunnskap i nye situasjoner som oppgaver eller praksis. Studenten forventes å kunne ta i bruk kunnskap og ferdigheter i praksis. Dette handler om å forstå fagstoff og det krever kreativitet og problemløsningsevner.
Forstå Chatboten kan forklare fagstoff, begrep og konsepter i enklere språk og svare på spørsmål for å fremme forståelse. Studenten forventes å kunne sammenfatte og gjengi med egne ord. Dette handler om å kunne forklare og til en viss grad tolke informasjon. Dette krever evne til å prosessere og organisere kunnskap.
Huske Chatboten kan hjelpe deg å finne allmennkunnskap, repetere og lage quizer for å hjelpe deg å huske. Studeneten forventes å kunne huske og gjengi grunnleggende faglig fakta og informasjon. Dette er en sentral generisk kognitiv og psykomotorisk ferdighet som er grunnleggende for all læring.
Hilde Inntjore

Vil du høre mer?

Ta kontakt med Marianne Hagelia, førsteamanuensis i utdanningsvitenskap, HiØ.

Altfor mange spør hva chatboten kan gjøre for deg, men spørsmålet er hva chatboten faktisk kan VÆRE for deg.

Marianne Hagelia, førsteamanuensis i utdanningsvitenskap, HiØ

Bruk av KI for å støtte vurderinger

Pilotprosjekt ved UiA: Bruk av KI til begrunnelse for karakter

Pilotprosjekt 2023

Høsten 2023 gjennomførte Universitetet i Agder (UiA) et pilotprosjekt for å utforske bruken av kunstig intelligens (KI) i utarbeidelsen av begrunnelser for karakterer. Formålet var å redusere tidsbruk for sensorer samt sikre god kvalitet på begrunnelsene studenter mottar.

Gjennomføring, resultater og lærdommer

Prosjektet omfattet 10 emner og testet et verktøy som benyttet API mot OpenAI for å generere et utkast på begrunnelser basert på eksamensoppgaven, sensorveiledningen og studentens besvarelse. Sensorene kvalitetssikret de genererte utkast, med vekt på språk og logikk. Resultatet var at ingen faglærere brukte mer tid på begrunnelser, noen brukte samme mengde tid og noen brukte kortere tid med hjelp av KI.

Utvidelse og struktur

Basert på erfaringene fra piloten, videreføres prosjektet høsten 2024 i en utvidet pilot med målsetning om å få til en automatisert teknisk løsning. En formell prosjektgruppe er etablert, inkludert en styringsgruppe med viserektor, utdanningsavdelingen, IT-direktøren, samt en representant for brukerne. Prosjektet er delt inn i et teknisk team og et brukerteam for å sikre en helhetlig tilnærming og ivareta studentenes forventninger.

En spørreundersøkelse er sendt ut til sensorer fra de fire siste semestrene for å kartlegge hvordan sensorene jobber med gjennomføring av vurdering og begrunnelse og kunne tilpasse den tekniske løsningen til deres behov. Prosjektet er også i dialog med Datatilsynet for å ivareta personvern og informasjonssikkerhet, samt undersøke skaleringsmuligheter for prosjektet

Fleksibel modell for fremtidens vurderingsbehov

KI-verktøyet for begrunnelse, som er under videre utvikling, integreres per nå med OpenAI og Microsoft Azure. Dette verktøyet er en del av en større modell som er designet for fleksibilitet og tilpasning til ulike fagområder. Det gir mulighet for å bytte ut språkmodeller etter behov. Modellen er bygget for å kunne integreres med systemer som Inspera og Studentweb, samt for å møte andre nye behov i fremtiden.

Høsten 2024 kom det endringer i universitets- og høgskoleloven, og utdanningsinstitusjonene må nå gi begrunnelser innen to uker. Dette understreker behovet for effektive verktøy for raskere behandling.

Behov for samarbeid på tvers

Med den utvidede riggen legger UiA grunnlaget for å utvikle en løsning som kan tilpasses løpende behov og utvides med flere tilleggsløsninger. Prosjektet fremmer tverrfaglig samarbeid og deling av erfaringer, noe UiA mener er avgjørende for å møte fremtidige krav og utfordringer. UiA samarbeider også med andre institusjoner for å utvikle og implementere KI-løsninger, med mål om bedre koordinering og læring på tvers i universitets- og høyskolesektoren.

Tips til etablering av piloter for å teste bruk av KI-verktøy i vurderingsprosesser

  • Etablere en formell prosjektstruktur med klare roller og ansvar, samt inkludere både brukerperspektiver og teknologisk kompetanse for å sikre en helhetlig tilnærming.
  • Tilpasse tekniske løsninger til brukernes behov gjennom spørreundersøkelser og kontinuerlig tilbakemelding.
  • Utvikle en fleksibel modell som kan tilpasses ulike fagområder og integreres med systemer som f.eks. Inspera og Studentweb.
  • Sikre at personvernhensyn og informasjonssikkerhet ivaretas ved å samarbeide med relevante myndigheter som Datatilsynet.
  • Teste og kvalitetssikre KI-verktøy, ved å integrere det med eksisterende systemer samtidig som man bevarer menneskelig kontroll.
  • Effektivisere vurderingsprosessen ved å bruke KI for å redusere tidsbruken for sensorer og bevare faglig kvalitet.
  • Fremme samarbeid og deling av erfaringer på tvers av institusjoner for å møte fremtidige krav og utfordringer.

Hilde Inntjore

Vil du høre mer?

Ta kontakt med Maj Schian Nielsen, KI-koordinator, UiA.

Pilotprosjektet viste potensial for tidsbesparelse, men det avdekket også behovet for redigering av forslagene fra KI-verktøyet. Erfaringene demonstrerte at KI kan effektivisere arbeidet med å gi begrunnelser, men at kvaliteten må sikres av faglige vurderinger fra sensorene.

Hvordan fungerer verktøyet i praksis?

  • Verktøyet har en intuitiv førsteside, med felt for filopplasting på venstresiden, og modellens forslag til tekst på høyre side.
  • Filer kan lastes opp i hvert av de tre feltene Eksamensoppgave, Sensorveiledning og Besvarelse
  • Ved kjøring av verktøyet vil dette gi et sammendrag over begrunnelsen innledningsvis, og deretter en detaljert gjennomgang av besvarelsens enkelte elementer.
  • For de som måtte ønske det, kan man også få JSON output slik at man har tilgang til programmeringen selv
  • Modellen bruker data fra tidligere eksamensoppgaver, sensorveiledninger og studentens besvarelse for å forstå konteksten og kravene til vurdering

Bruk av KI-verktøy til beslutningsstøtte i vurdering av realfagsoppgaver ved USN

Testing av KI-verktøy i samarbeid med studentene

Bruk av KI for å sammenfatte og organisere informasjon og for vurdering av oppgaver er til stor hjelp i undervisningen, både for studenter og undervisere. På Universitetet i Sør-Norge (USN) har professor Jose Ferreira testet verktøyet Notebook LM sammen med sine studenter for å se på potensialet for økt læring og mer effektiv vurdering.

Bruk av KI for økt læring

KI-verktøyet er i utgangspunktet laget for å organisere informasjon. Man kan laste opp ulike filformater som pdf, video- og lydfiler og presentasjoner laget i Googles formater. Verktøyet fletter informasjonen sammen, kan lage sammendrag eller vise sammenhenger. Det kan også lage podcaster av utvalgte informasjonselementer, om man ønsker å lytte til en KI-generert diskusjon og analyse av utvalgte temaer som behandles i informasjonen som er lastet inn. KI-verktøyet bruker kildehenvisninger for å vise hvor den har hentet ulike informasjonselementer fra, noe som gjør det enklere å ettergå det resultatet som presenteres.

KI for bruk i vurdering

KI-verktøyet kan også brukes til vurdering. Når man bruker KI-assistert vurdering, vil promptet være vurderingskriteriene. Vurderingskriteriene må gi KI-verktøyet kontekst nok til å kunne vurdere det som skal vurderes. Verktøyet oppgir kildehenvisninger ved vurdering, så man enkelt kan finne ut hvor i oppgaven verktøyet har hentet informasjon som er vurdert.

Dersom man skal bruke KI-assistert vurdering, er det viktig å teste ut hvordan verktøyet best analyserer de oppgavene som blir innlevert. Dette kan variere fra fag til fag, ut ifra fagets egenart. Testing kan innebære om den skal vurdere mange ulike elementer samtidig, eller om man skal be om ulike vurderinger av ulike aspekter/ deler av en oppgave.

Når Jose Ferreira testet KI-assistert vurdering med sine studenter, vurderte han selv først alle oppgavene før verktøyet gjennomførte en vurdering.

Promptet/vurderingskriteriene var kjent for studentene på forhånd. Oppgaven som ble vurdert var delt i flere deler som ble vurdert hver for seg, før de fikk en samlet vurdering, basert på de ulike delene. Det var liten forskjell mellom resultatene professoren fikk ved sin vurdering og det KI-verktøyet presenterte.

Der det var ulike karakterer, skilte det med én karakter. Etter en uke testet han alle oppgavene en gang til, for å se om verktøyet var konsekvent i sin vurdering. De aller fleste oppgavene fikk samme vurdering, men noen få fikk en bedre eller dårligere karakter.

Ved nærmere undersøkelse, var dette oppgaver som vippet mellom to karakterer, og i den situasjonen var KI-verktøyet, i likhet med mange lærere, litt usikker på hva som var den riktigste vurderingen.

Muligheter for egenvurdering

Vurderingskriterier bør alltid være kjent for studentene. Deling av prompts for vurdering er derfor også riktig å gjøre. Dette fører til at studentene kan bruke promptet for å få vurdert sin egen oppgave mens de jobber med den. Dette vil effektivisere elevenes oppgaveskriving, fordi de vil bruke mer tid på de delene de er svakest på. Det kan også redusere tiden lærere bruker på underveisvurdering og veiledning, da studentene selv kan gjennomføre evaluering av eget arbeid.

Åpenhet og rettferdighet

For å skape tillit mellom lærere og studenter ved KI-assistert vurdering, har det vært viktig for Ferreira å være åpne med studentene om hvordan vurderingen foregår. Dette handler om hvilke prompts som brukes, men det handler også om å ha en god diskusjon på hvorfor en oppgave blir vurdert til et bestemt nivå. Spesielt nå som KI fremdeles er så nytt, er åpenhet om hvordan man bruker et KI-verktøy viktig.

KI-assistert vurdering kan også hjelpe lærere med å sikre objektivitet i vurdering.

Beskyttelse av data

KI-verktøyet bruker ikke data til trening av modellen. Dette ivaretar hensynet til personvern og informasjonssikkerhet.


Hilde Inntjore

Vil du høre mer?

Ta kontakt med Jose Ferreira, professor i realfag og industrisystemer, USN.

Vurderingsbegrunnelser er ofte krevende å skrive og tar mye tid. En annen side ved KI-assistert vurdering er at man som lærer får hjelp til å formulere begrunnelser for en karakter. En god begrunnelse er viktig for at en student skal forstå hva som er bra med oppgaven, og hva som skal til for at den skal bli bedre.

Sjekkliste for bruke av KI-støtte til vurdering

  • Vurder først oppgavene selv, så har du et sammenligningsgrunnlag før verktøyet vurderer oppgavene
  • Test så vurdering med verktøyet, og sjekke at verktøyet vurderer det du vil at det skal vurdere
  • Test gjerne med ulike prompts, for å trene på å gi instrukser
  • Del vurderingen av oppgaven i flere deler, det kan gjøre verktøyet mer treffsikkert
  • Gjør vurderingspromptet kjent - studentene skal uansett vite hva de skal vurderes på
  • Dersom verktøyet vurderer annerledes enn du ville gjort, analyser om avviket er innenfor det “normale” for oppgaver som ligger litt mellom to karakterer
  • Start gjerne med å la verktøyet hjelpe deg med å formulere gode begrunnelser for karakter

Meld deg på vårt nyhetsbrev

Hold deg oppdatert på det som påvirker deg og din bedrift.

Les mer om våre KI-tjenester

Vi kan hjelpe deg med alt fra utvikling av KI-modeller til retningslinjer og organisering.

Kontakt oss

Liss Johansen Sandø

Partner | Consulting, Trondheim, PwC Norway

982 64 385

Kontakt meg

Monica Hanssen

Senior Manager | Consulting, Oslo, PwC Norway

952 61 259

Kontakt meg