Funnene våre viser at KI brukes på ulike måter for å øke læringsutbyttet og effektivisere vurdering, men det er også mange som ennå ikke har tatt teknologien i bruk. Potensialet for sektoren er derfor betydelig, og gode eksempler kan være en måte å motivere flere til å utforske nye metoder for undervisning og vurdering.
Det gjøres mye spennende arbeid knyttet til bruk av KI i universitets- og høyskolesektoren i dag. Men siden sektoren er svært distribuert, og undervisning ofte foregår på hver enkelt undervisers egne premisser, er mye av dette arbeidet lite synlig eller systematisert.
Det er derfor viktig å etablere nettverk og fora der man kan dele erfaringer, prøve og feile sammen, og lære av hverandre i en fremoverlent tilnærming til ny teknologi.
Basert på vår dialog med sektoren, er det flere faktorer som er viktige å ta høyde for når man skal starte å jobbe systematisk med KI.
…Som underviser: Case-samlingen gir noen konkrete eksempler på hvordan KI tas i bruk i undervisningen innenfor flere ulike fagområder.
…Som forsker: Casene kan inspirere til nye forskningsprosjekter om pedagogisk bruk av KI i undervisning og læring.
…Som administrator: Case-samlingen belyser potensialet for økt effektivisering og gir innsikt i hvordan andre institusjoner og fagpersoner koordinerer arbeidet med KI.
Hensikten med case-samlingen er ikke å gi noen fasit eller instruks på hvordan bruke KI i utdanningen. I stedet ønsker vi å belyse noen inspirerende eksempler der innovative fagpersoner har prøvd ut ulike tilnærminger. Gjennom disse casene håper vi å stimulere til nye ideer, og vise hvordan ulike strategier kan anvendes i praksis.
I 2023 ønsket UiA å styrke bruken av KI i utdanningen, etter lanseringen av ChatGPT. For å støtte denne utviklingen, ble det opprettet to stillinger som AI-koordinator, én per campus (Grimstad og Kristiansand). Sammensetningen av de to stillingene var nøye gjennomtenkt, med én koordinator med teknologisk bakgrunn og én med fagdidaktisk bakgrunn. Koordinatorene ble ansatt for en periode på to år, med planer om å integrere denne funksjonen i universitetets oppgaveportefølje på lang sikt.
Universitetet er opptatt av at AI-koordinatorene ikke skal bli fanget i byråkratiet, men kan være drivere for et godt samarbeid mellom administrasjonen og vitenskapelig ansatte for å sikre en trygg og effektiv integrering av KI. Flere initiativer er satt i gang for å oppfordre fakulteter, institutter og faggrupper til å utforske KI, samtidig som det ble lagt vekt på sikker og ansvarlig bruk.
På UiA fremheves viktigheten av å tilby opplæring for både ledere og ansatte, slik at de er godt rustet til å integrere KI i egne arbeidsprosesser. Som et bindeledd mellom administrativ og vitenskapelig stab, spiller AI-koordinatorene en nøkkelrolle i å formidle faglige utfordringer og behov, og de fungerer også som mottakere av innspill til nye KI-prosjekter fra de ansatte. Dette bidrar til å spre en helhetlig forståelse og effektiv implementering av KI-løsninger på tvers av organisasjonen.
Involvering av ledelsen er avgjørende for å drive endringsprosesser. Ledelsen bør støtte og tilrettelegge, ikke bare lede. Det er viktig å være bevisst på faglige forskjeller og tilpasse tilnærmingen til ulike fagområder. Respekt for læringsutbyttet som den vitenskapelig ansatte skal forvalte er essensielt, og endringer bør understøtte dette. Kjennskap til både administrative og faglige sider er nødvendig for effektiv kommunikasjon. Etter hvert som organisasjonen modnes, kan krav stilles gradvis. Mulige fallgruver inkluderer motstand mot endring, som kan reduseres ved å fokusere på undervisning og opplæring før krav stilles. En veiledende tilnærming er ofte mer effektiv enn en førende.
Ta kontakt med Hilde Inntjore, viserektor for utdanning, UiA.
Universitetet har nådd ut til alle fakulteter og institutter, noe som blant annet har ført til over 14 utdanningsprosjekter for integrering av AI i utdanningen.
KI-teamet på UiT Norges arktiske universitet (UiT) spiller en sentral rolle i å tilby opplæring for både lærere og studenter, slik at de kan forstå og utnytte KI-teknologier på en god og forsvarlig måte. Teamet har også ansvaret for å utvikle retningslinjer for hvordan KI kan brukes i undervisning og vurdering, noe som er avgjørende for å sikre etisk bruk av teknologien.
Retningslinjer for bruk av KI på UiT er under utvikling. Dette er en del av en større strategi for å sikre at AI integreres på en måte som er i tråd med universitetets verdier og mål. Hovedbekymringen over lengre tid har vært å finne gode løsninger for eksaminering, der både skoleeksamener og hjemmeeksamener diskuteres. KI kan potensielt revolusjonere hvordan eksamener utformes og gjennomføres, ved å tilby mer individtilpassede vurderingsformer.
KI kan også brukes til formativ vurdering, eller til å designe eksamener og kurs. Dette gir lærere muligheten til å skape mer dynamiske og engasjerende læringsopplevelser. Studenter bruker KI i gruppearbeid, noe som gir dem verdifulle ferdigheter i samarbeid og problemløsning ved hjelp av teknologi.
Universitetet jobber med å kartlegge KI-kompetansen blant sine ansatte. Teamet jobber med å utvikle en ressurs i nanolæring for ansatte om hvordan man bruker generativ KI.
KI-teamet mener at kunstig intelligens har et potensial til å redusere arbeidsbyrden for lærere, spesielt de som underviser svært store kurs. Ved å automatisere rutineoppgaver kan lærere fokusere mer på pedagogisk utvikling og individuell studentstøtte. Mange lærere finner i dag egne løsninger for å integrere KI i undervisningen, men det er et klart behov for mer systematisk integrering av KI i utdanningen.
UiT følger Russell Group principles on the use of generative AI tools in education, som anerkjenner de mulighetene som språkmodeller slik som ChatGPT kan tilby for undervisning og læring, og oppfordrer til styrket KI-kompetanse for studenter og ansatte. ChatUiT ble lansert i oktober 2023, og per nå har universitetet til sammen fire godkjente KI-verktøy:
I tillegg har UiT opprettet en tjenestelinje for KI. Mens KI-teamet ikke har en teknisk rolle, er tjenestelinjen utviklet for å ha en mer teknisk støttefunksjon. Tjenestelinjen har ansvar for å utvikle og vedlikeholde KI-tjenester ved UiT og for å sikre at KI-verktøyene er i samsvar med datasikkerhetsreguleringer.
For å fremme konsistent og etisk bruk av KI på eksamen har UiT valgt 5 nivåer for KI-bruk:
Ta kontakt med Marko Lukic, avdeling for IT, UiT.
Det er stor variasjon mellom de akademiske fakultetene når det gjelder KI-modning og kompetanse. Noen fakulteter er langt fremme og bruker KI aktivt i undervisningen, mens andre fortsatt er i startfasen.
UiB AI ble opprettet for å koordinere og synliggjøre all forsknings-, utdannings- og innovasjonsaktivitet innenfor kunstig intelligens ved Universitetet i Bergen, og legge til rette for samarbeid og kontakt mellom fakultetene og med partnere utenfor UiB. Initiativet ledes av en tverrfaglig styringsgruppe med representanter fra alle de syv fakultetene ved UiB.
UiB AI har som mål å øke kompetansen, forbedre forståelsen og utvikle KI som er både pålitelig og rettferdig. For å oppnå dette, er det viktig å samle ekspertise fra ulike fagområder og sektorer. Derfor er det behov for en enhet som har et overordnet ansvar for å oppfordre til tverrfaglig samarbeid og synlighet for hele universitetet.
UiB har sterke, internasjonalt anerkjente forskningsgrupper innen KI, og ingen andre universiteter i Norge kan matche deres tverrfaglige kompetanse på dette området. Anvendt KI-forskning foregår på alle fakulteter, og UiBs styrke vises i antallet forskningssentre (SFF, SFI og FKB) der universitetet er vert eller deltager. Samarbeid med næringslivet skjer gjennom ulike teknologi- og kunnskapsklynger som involverer KI.
UiB er opptatt av kombinasjonen av både spesialisert fagkunnskap og generell digital forståelse for fremtidens arbeids- og samfunnsliv. UiB var derfor først ute i Norge, og er unik i europeisk sammenheng, med emnepakken DIGI (Digital forståelse, kunnskap og kompetanse). Dette omfatter mikroemner i kunstig intelligens og digitale ferdigheter. Mikroemnene er tilgjengelige for alle studenter og ansatte, og kan tas i kombinasjon med de fleste studieprogram ved UiB.
Gjennom UiB AI arrangeres også to seminarer hvert semester for å skape en møteplass for ansatte, studenter og samarbeidspartnere på tvers av fagområder. Disse seminarene fokuserer på ulike temaer relatert til KI og er åpne for alle interesserte.
Ta kontakt med Dag Stenvoll, seniorrådgiver, koordinator for UiB AI og lokalt kontaktpunkt for KI-senter.
UiB var det første universitetet i Norge som etablerte bachelorprogrammer i KI og Data Science, samt et masterprogram i maskinlæring. Universitetet har den største samlingen av KI-studieprogrammer på bachelor- og masternivå i landet.
Ekspertgruppen for KI koordinerer og driver sentrale initiativer innen læring, undervisning og forskning. Gruppen består av faglige medlemmer fra ulike institutter med solid KI-kompetanse og forskningserfaring, samt administrative medlemmer som bidrar til operativ gjennomføring og spredning av innovasjon på tvers av BI.
Høst 2023: KI-undersøkelse blant studenter, faglige og alumni for å kartlegge bruk, behov og relevans
Høst 2023: Publisering av interne ressurser for læring og forskning
Høst 2023: Rapport med strategiske anbefalinger
Høst 2023: Anskaffe GPT-UiO
Vår 2024: Retningslinjer for KI-bruk for studenter og KI-deklarasjon for hjemmeeksamen
Høst 2024: Implementering av retningslinjer
Høst 2024: Seminarrekke om KI, eksamen og læring med BI use-cases
Vår 2025: Anbefalinger om eksamensformater og tiltak mot KI-relatert juks
Vår 2025: Kort kurs for alle ansatte på BI
Vår 2025: 20-timers kurs om KI i høyere utdanning, integrert i BI sitt pedagogiske kompetanseprogram
Økt KI-kompetanse
To undersøkelser av studentenes KI-bruk med ett års mellomrom viser økt modenhet. Sammenlignet med høsten 2023, ser vi at flere nå forstår hvordan KI og LLM kan forbedre oppgaver, men at dette krever faglig innsikt og iterativ justering av output.
Utvikling av KI-assistenter
Flere faglige på BI har utviklet KI-assistenter som studentene kan bruke til faglig sparring. Se for eksempel Bjarte Askelands løsning! I enkelte kurs får studentene også utvikle og tilpasse egne KI-applikasjoner for å løse faglige caseoppgaver – en verdifull erfaring for arbeidslivet.
Læring i skjæringspunktet mellom fag og KI-kompetanse
En effektiv øvelse er å la studentene lese og oppsummere en forskningsartikkel, deretter be KI gjøre det samme og sammenligne resultatene. Dette gir et godt utgangspunkt for diskusjon om både fallgruver og muligheter ved bruk av KI i akademisk lesing og skriving – et område stadig flere studenter utforsker.
Ta kontakt med Ørjan Flygt Landfald, Læringssenteret på BI, pedagog og leder for AI ekspertgruppe.
Kritisk spørsmål: Hvordan kan vi teste studenters forståelse av kjernebegreper uten at KI gir dem svarene, samtidig som vi sikrer at de utvikler ferdighetene til å bruke KI-verktøyene de vil møte i arbeidslivet?
Ved CCSE (Center for Computing in Science Education) på Universitetet i Oslo, jobber blant annet Vidar Skogvoll, Andreas Haraldsrud og Tor Ole Odden med utvikling av metoder for å undervise realfag med kunstig intelligens.
Gjennom forskning, samarbeid med skoler og student-drevne prosjekter jobber CCSE med å se på hvordan studenter og elever interagerer med KI, hva som karakteriserer høy grad av kompetanse og hva som trengs for at KI skal forsterke, i stedet for å erstatte læring.
Erfaringer fra CCSE om pedagogisk bruk av KI viser at god oppfølging og åpen diskusjon om bruken gjør studenter tryggere og mer effektive i bruken av KI-verktøy. For å optimalisere læringsprosessen ser man at det å gi språkmodellen en tydelig rolle, f.eks. som læringsassistent, med instruksjoner om hvordan den skal interagere med studenter gir gode resultater. Derfor er det viktig å skrive gode ledetekster (se eksempel).
Per i dag så er det opp til hver enkelt underviser hvordan de har lyst til å bruke KI, så lenge det passer med UiO sine retningslinjer og juridiske bestemmelser. Gjennom Kompetansesenter for undervisning i realfag og teknologi (KURT) deles ressurser, for eksempel på disse nettsidene:
Tilnærmingen til bruk av KI som læringsassistenter bygger på særlig to prinsipper:
Ta kontakt med Tor Ole Bigton Odden, førsteamanuensis i fysikkdidaktikk ved Center for Computing in Science Education, UiO.
Ikke spør om løsningen - spør om veien dit
"Du skal ta rollen som læringsassistent på UiO. Det betyr at du skal skrive pedagogiske tilbakemeldinger og hjelpe meg på vei dersom jeg skal løse et problem. Du skal starte med å finne ut hva jeg kan om grunnleggende nødvendige forkunnskaper for å forstå temaet. Du skal ikke gi meg svaret med en gang, men gi meg korte hint til hvordan jeg kan komme meg videre med problemet. Du skal ikke gi mye informasjon med en gang, kun små biter.
Det beste er hvis du stiller spørsmål tilbake istedenfor å gi meg mer informasjon. Prøv å finne ut av hva jeg kan ved å stille små spørsmål, og følg opp med en evaluering av dette og et nytt spørsmål som leder meg videre. Disse spørsmålene skal stimulere til egen refleksjon om temaet som blir diskutert. Dersom jeg ber eksplisitt om svaret, kan jeg få det, men ikke gi svaret og hele løsningen med mindre du blir bedt helt konkret om det. Målet med interaksjonen vår er at jeg skal lære mest mulig om det vi snakker om.
Dersom jeg løser et problem, gi meg en oppfølgingsoppgave som tester at jeg har forstått det vi har snakket om."
I sitt kurs Erstatningsrett og forsikringsrett har Bjarte Askeland utviklet en egen KI-Assistent for å løse en konkret caseoppgave innen erstatningsrett (Praktikumoppgave).
Studentene skal først løse et case «manuelt» som et arbeidskrav. Deretter skal det samme caset løses av KI-assistenten. Vi ønsker også at studentene skal se og vurdere kjerneprompten til KI-assistenten, foreslå forbedringer og nye kunnskapskilder, og se hvorvidt tiltakene bidrar til forbedret output.
At studenten først løser en oppgave manuelt og deretter med KI vil gi studenten bevissthet på flere plan med bibehold av utvikling av tradisjonell, “manuell” kompetanse:
Det fagdidaktiske målet er å beholde de kvalitetene som følger av en «manuell» sosialisering og læring under jusstudiet i stort og smått, ivareta etiske sider og akademiske ideal som ikke nødvendigvis blir varetatt i praktisk arbeidsliv, men samtidig bringe studentene «up to speed» ved å integrere KI som et praksisnært hjelpemiddel i faget.
Rolle: Jurist med spesialisering i erstatningsrett.
Oppgave: Vurder et praktisk tilfelle for å avgjøre om vilkårene for erstatningsansvar er oppfylt.
Formål: Gi en grundig, objektiv og metodisk juridisk drøftelse med en tydelig konklusjon.
Lengde: Ca. 1000 ord (avvik akseptert for helhetlig fremstilling).
Innledning
Kort introduksjon av sakens kjerne og hovedproblemstilling:
Drøftelse
Konklusjon
Språk og stil
Klart skille mellom argumenter
Bruk av kunnskapsgrunnlaget
Etterrettelig kildebruk
Objektivitet
Balansert vurdering med argumenter for og mot:
Andre retningslinjer
Tips: Gi en LLM beskjed om å lage en kjerneprompt basert på prinsipper fra denne!
Ta kontakt med Bjarte Askeland, professor Institutt for rettsvitenskap og styring, BI.
Emnet Digital transformasjon og bærekraft i finanssektoren er et emne ved NTNU som er utviklet sammen med finansnæringen, med støtte fra Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse. Emnet er delt inn i fire nettbaserte kurs, samt en hjemmeeksamen som totalt gir 7,5 stp. Hovedtematikk for emnet er digital transformasjon med kobling til bærekraft, mål om å forstå teknologiendringer, hvordan organisasjoner fungerer i endring og hvordan prosesser kan optimaliseres.
Sommeren 2023 testet emnet bruk av språkmodeller i utarbeidelsen av eksamensbesvarelsene som en pilot. Her var ett av kravene for god besvarelse å bruke ChatGPT eller annen språkmodell som sparringspartner, og at sparringen kunne loggføres for å sikre sporbarhet.
Bruk av KI var dermed inkludert i pensum som ett av de fire kursene. Dette var basert på et finsk kurs kalt Elements of AI, med formål om å forstå ulike varianter av clusters, dype nevrale nettverk og GenKI. NTNU oversatte kurset til norske forhold, og ble holdt på NTNU Digit (Open EdEx). Dette tilrettela dokumentasjon av oppmøte for å sikre at studentene gjennomførte modulene i kurset. Krav til bruk av chatboter på eksamen var også en motivasjon i seg selv til å ta kurset.
Ettersom pilotprosjektet ble gjennomført tidlig etter at chatboter ble tatt i bruk, ble det også lagt vekt på å sikre at studentene forsto hvordan språkmodeller fungerer og innføring i prompting.
Under eksamen ble det lagt ved instrukser på kilder til best practice ved bruk av chatboter, samt instrukser på hvordan gjennomføre prompting. Det ble stilt krav til at studentene skulle bruke egne refleksjoner, samt innsikt fra kurset, for å sikre at de både reflekterte selvstendig og demonstrerte forståelse av pensum. I tillegg måtte studentene dokumentere hvordan de benyttet chatboter under eksamen. Dette skulle gi sensor innsikt i studentens fremgangsmåte og tankegang gjennom prosessen.
Sensureringen av faget ble utført av erfarne sensorer som har lang erfaring med faget og kravene. Deres subjektive inntrykk var at de beste besvarelsene ble forbedret av KI, “midt på treet”-besvarelse viste noe forbedring, mens de dårligste besvarelsene var omtrent som før. Dette understreket verdien av opplæring i generativ KI.
Selv om piloten kun ble gjennomført én gang sommeren 2023, er det planer om å videreføre formatet. En avtale med BI er signert, med oppstart sommeren 2025, hvor samme format med bruk av generativ KI på eksamen vil bli gjentatt. Dette gir en mulighet til å utforske hvordan generativ KI kan integreres i ulike fagdisipliner, og tilpasse eksamensformer slik at KI kan brukes som en sparringspartner. Eksempelvis kan både chatbots og prompt-instrukser byttes ut etter behov.
I besvarelsen skal du også bruke kunstig intelligens til å hjelpe deg med å utforme svaret, og du må kunne dokumentere hvordan du har løst denne delen av oppgaven.
Ta kontakt med Arne Krokan, professor økonomi og ledelse, NTNU.
Dette første kurset har vært svært stimulerende, og har tydeliggjort en del mønstre som jeg allerede har sett og erfart glimtvis. Kurset har videre vært en øyeåpner for hvor langt teknologien allerede har kommet på mange områder, og samtidig hvor kort nasjonalstatene har kommet i å se konsekvenser, regulere, justere og også ta i bruk mulighetene som ligger der.
Teknologi og digital transformasjon kommer til å være den viktigste driveren for endring både lokalt og globalt fremover, og det er essensielt for alle ledere, bedriftseiere og arbeidstakere å erkjenne. Endringsledelse og evnen til å lære og utvikle seg så lenge en lever vil være nøkkelferdigheter. Men hvordan være et rasjonelt menneske samtidig som vi tar vare på viktige mellommenneskelige verdier, når omgivelsene endrer seg i rekordfart? Det er et wicked problem.
Avslutningsvis tenker jeg at dette kurset, og denne måten å lære på, nettopp er en del av løsningen for å bidra til at vi lærer og utvikler oss gjennom hele livet. Som jeg begynte med, dette er svært stimulerende, det er engasjerende og med en god miks av digitale virkemidler og verktøy og temaet er jo særdeles viktig og matnyttig for enhver. Tusen takk så langt, jeg gleder meg til fortsettelsen!
(...) I forkant av kurset vil jeg påstå at jeg var relativt «opplyst» om områdene vi har vært i gjennom. Men, gjennom kurset har jeg fått mye bredere innsikt, dypere forståelse og lært mer om teknologien og hvordan dens bruk kan bidra til å nyttiggjøre ressurser og bidra til en bærekraftig fremtid. Kurset er godt oppbygd, med oppgaver og refleksjon underveis. Det bidrar til en kontinuitet og bedre læringsutbytte. Jeg er svært fornøyd. Jeg kommer til å ha mye nytte av denne kunnskapen videre, da den er høyst relevant for både studiet men også hvordan fremtiden vil se ut.
Dette caset viser hvordan en medisinstudent ved UiB effektivt brukte KI til å forbedre læringsprosessen ved å bruke KI til å lage målrettede kasus og spørsmål. Gjennom prøving og feiling skapte studenten et verktøy som forenklet eksamensforberedelser og styrket forståelsen av fagstoffet.
Studenten utviklet en kasusgenerator for å lage relevante læringsscenarier. Ved å laste opp sentrale spørsmål og et omfattende sett med nærmere 2000 flashcards, kunne KI-verktøyet genererer kasuser tilpasset studentens behov. Dette ble spesielt nyttig i eksamensforberedelser, hvor det å resonnere gjennom kasuser kan gi viktig læring. Prosessen med å lage kasuser fra bunnen av viste seg å være krevende, men KI-verktøyet gjorde det mulig å produsere kasuser som kunne diskuteres i kollokviegrupper.
Ved å bruke de samme spørsmålene og flashcardsene som prompts, brukte studenten KI til å lage relevante spørsmål. Målet var å få evaluert egne svar og motta tilbakemeldinger om hva som kunne forbedres. KI-verktøyet ble også promptet slik at det skulle gis oppfølgingsspørsmål. Dette hjalp til med å klargjøre misforståelser og styrke læringsprosessen for studenten. Denne metoden tvang studenten til å tenke kritisk og skrive utfyllende svar, noe som bidro til en dypere forståelse av fagstoffet.
Dette caset illustrerer hvordan KI kan forbedre læringsopplevelsen ved å tilby tilpassede og relevante verktøy. Studenten oppdaget hvordan KI kunne bidra til å koble teori og praksis, spesielt i kliniske fag som hud, hematologi, pediatri, obstetrikk og gynekologi. Verktøyet er også til hjelp der gode kasuser er svært lærerike, men samtidig kan være en mangelvare.
Gjennom utviklingen av en kasus- og quizgenerator har studenten vist hvordan KI kan være en viktig ressurs i utdanningssektoren, og hvordan det kan bidra til å forberede studenter for både eksamener og praktiske situasjoner.
Med riktige instruksjoner kan KI ikke bare levere informasjon, men også stille oppfølgingsspørsmål som utfordrer studentene til å tenke kritisk og formulere gode svar.
Å få superrelevante kasuser jeg kunne diskutere med mine studiekamerater før eksamen var veldig nyttig. Det er ikke så mange slike læringssituasjoner på studiet, samtidig som det åpenbart er viktig å lære seg å resonnere gjennom kasuser.
Å få de spesialtilpassede og relevante spørsmålene som jeg faktisk må besvare skriftlig tvinger meg til å tenke og skrive, og det gir meg også en følelse av hva jeg kan og ikke kan.
Student:
Hei! Fredag skal jeg ha muntlig eksamen i dermatologi, som avslutning på fjerde året på medisinstudiet. Jeg vil at du skal lese vedleggene, som inneholder spørsmål vi kan få. Jeg har også lagt inn anki-kortene mine, der jeg har lagt spørsmål og svar som jeg har laget ut fra undervisningen vi har hatt. Det er en muntlig-praktisk eksamen, der vi blir presentert for en case eller en pasient, må foreslå utredning, spørsmål, undersøkelser og behandling. En del spørsmål blir sentrale og viktige og skal teste breddekunnskap, mens andre spørsmål er spesialistiske og kan kun besvares av toppkanditater.
Jeg vil at du skal lese spørsmålene som er vedlagt, og med utangspunkt i det quize meg i hva jeg må kunne til eksamen. Du må stille spørsmål, og så skal jeg svare. Når jeg har svart må du vurdere om svaret er godt eller dårlig, og hva som kan gjøres for å forbedre.
Chatbot:
La oss begynne med noen grunnleggende spørsmål om dermatologi.
Spørsmål 1: Hva er de vanligste utløsende faktorene for psoriasis?
Spørsmål 2: Hva er patogenesen bak psoriasis?
Spørsmål 3: Hvilke deler av kroppen bør du undersøke hos en pasient med psoriasis?
Spørsmål 4: Hva er de viktigste anamnestiske spørsmålene til en pasient med psoriasis?
Spørsmål 5: Hva er den vanligste formen for psoriasis, og hvor er den typisk lokalisert?
Spørsmål 6:Hvordan beskrives et klassisk psoriasis-plakk?
Spørsmål 7:Hvilke funn kan man finne på neglene til en pasient med psoriasis?
Spørsmål 8:Hva er karakteristisk for Psoriasis Guttata?
Når du svarer, vil jeg vurdere kvaliteten på svaret ditt og gi deg tilbakemelding på hvordan du kan forbedre det hvis nødvendig. La oss begynne med spørsmål 1.
Her ønsket jeg å bruke KI som verktøy til å lage målrettede spørsmål som jeg kunne sitte alene og besvare, for å så få oppfølgingsspørsmål som kunne hjelpe meg å resonnere eller teste faktakunnskapen min.
Student:
Begynn med ett og ett spørsmål. Jeg svarer på første spørsmål her:
Stress, købnerfenomene (skade/sår som psoriasis kan slå seg ned i), alkohol, medisiner som litium, nsaids, streptokokkinfeksjoner, betablokkere, antimalaria, hypocalsemi, røyking.
Chatbot:
Veldig bra! Du har nevnt mange av de viktige utløsende faktorene for psoriasis. Her er en fullstendig liste over de vanligste utløsende faktorene:
Du har dekket de fleste av disse godt. La oss gå videre til spørsmål 2.
Ta kontakt med Håkon Garnes Mjøs, medisinstudent, UiB.
Blooms taxonomy ble utviklet av Benjamin Bloom i 1956 og brukes fortsatt til å klassifisere læringsmål i utdanning. Innenfor høyere utdanning brukes taksonomien blant annet for å utvikle læringsutbyttebeskrivelser, undervisningsmetoder og for å vurdere studenters prestasjoner.
Taksonomien hjelper undervisere å planlegge og i andre enden lede studenter gjennom utdanningen, fra enkle oppgaver som å huske fakta, til mer komplekse oppgaver som kritisk tenkning og problemløsning.
Ved å ta i bruk Blooms taksonomi, kan man synliggjøre hvordan chatboter påvirker læringsarbeid. Hva kan en chatbot bistå en pedagog med i sitt læringsarbeid og hvordan kan en student i høyere utdanning øke sitt læringsutbytte med god bruk av AI?
Taksonomien synliggjør chatbotens kapasiteter og viser hvordan studenter kan bruke chatboter og få hjelp. Mange sliter med å forstå ny teknologi og hvordan teknologien kan brukes i arbeidshverdagen. Det å integrere AI med et kjent rammeverk som Blooms taxonomy, kan dermed vise hvordan chatboter kan være et hjelpemiddel og ikke en jukseteknologi.
Det integrerte AI-taksonomiverktøyet bistår studentene i å forstå hvordan de kan bruke chatboten på ulike nivåer i deres læringstrapp fra å huske til å skape.
For at chatboten skal bli en god læringspartner, må studentene lære å gi prompts, som bidrar med nok rammer og kontekst. Dette er en del av undervisningopplegget for bruk av AI.
Et eksempel er: “Jeg er en 18 år gammel elev. Jeg sliter med å forstå begrepet habitus, kan du forklare det med et ikke-vitenskapelig språk? Skriv det i sammenhengende tekst.”
Nivå |
Chatboters kapasiteter |
Læringskapasiteter hos studentene |
---|---|---|
Skape |
Chatboten kan inspirere og gi tilbakemeldinger i kreative prosesser. | Studenten forventes å komme opp med nye ideer og tilnærminger. Dette handler om å utøve kreativ tenkning og kunne problemløsning for å utvikle innovasjonsevne. |
Vurdere
|
Chatboten kan hjelpe til med evaluering av ideer og argumenter gjennom å stille og svare på reflekterende spørsmål. | Studenten forventes å kunne kristisk vurdere og reflektere. Dette handler om å kunne tenke klart og rasjonelt, og det krever analytiske evner og metakognisjon. |
Analysere | Chatboten kan hjelpe i analyse, gjennom å bryte ned data i mindre enheter, samt å stille og svare på reflekterende spørsmål. | Studenten forventes å kunne trekke egne slutninger og se sammenhenger. Dette handler om å forstå de underliggende delene av informasjon, noe som krever kritisk tenkning og analystiske ferdigheter. |
Bruke | Chatboten kan veilede gjennom bruk av kunnskap i nye situasjoner som oppgaver eller praksis. | Studenten forventes å kunne ta i bruk kunnskap og ferdigheter i praksis. Dette handler om å forstå fagstoff og det krever kreativitet og problemløsningsevner. |
Forstå | Chatboten kan forklare fagstoff, begrep og konsepter i enklere språk og svare på spørsmål for å fremme forståelse. | Studenten forventes å kunne sammenfatte og gjengi med egne ord. Dette handler om å kunne forklare og til en viss grad tolke informasjon. Dette krever evne til å prosessere og organisere kunnskap. |
Huske | Chatboten kan hjelpe deg å finne allmennkunnskap, repetere og lage quizer for å hjelpe deg å huske. | Studeneten forventes å kunne huske og gjengi grunnleggende faglig fakta og informasjon. Dette er en sentral generisk kognitiv og psykomotorisk ferdighet som er grunnleggende for all læring. |
Ta kontakt med Marianne Hagelia, førsteamanuensis i utdanningsvitenskap, HiØ.
Altfor mange spør hva chatboten kan gjøre for deg, men spørsmålet er hva chatboten faktisk kan VÆRE for deg.
Høsten 2023 gjennomførte Universitetet i Agder (UiA) et pilotprosjekt for å utforske bruken av kunstig intelligens (KI) i utarbeidelsen av begrunnelser for karakterer. Formålet var å redusere tidsbruk for sensorer samt sikre god kvalitet på begrunnelsene studenter mottar.
Prosjektet omfattet 10 emner og testet et verktøy som benyttet API mot OpenAI for å generere et utkast på begrunnelser basert på eksamensoppgaven, sensorveiledningen og studentens besvarelse. Sensorene kvalitetssikret de genererte utkast, med vekt på språk og logikk. Resultatet var at ingen faglærere brukte mer tid på begrunnelser, noen brukte samme mengde tid og noen brukte kortere tid med hjelp av KI.
Basert på erfaringene fra piloten, videreføres prosjektet høsten 2024 i en utvidet pilot med målsetning om å få til en automatisert teknisk løsning. En formell prosjektgruppe er etablert, inkludert en styringsgruppe med viserektor, utdanningsavdelingen, IT-direktøren, samt en representant for brukerne. Prosjektet er delt inn i et teknisk team og et brukerteam for å sikre en helhetlig tilnærming og ivareta studentenes forventninger.
En spørreundersøkelse er sendt ut til sensorer fra de fire siste semestrene for å kartlegge hvordan sensorene jobber med gjennomføring av vurdering og begrunnelse og kunne tilpasse den tekniske løsningen til deres behov. Prosjektet er også i dialog med Datatilsynet for å ivareta personvern og informasjonssikkerhet, samt undersøke skaleringsmuligheter for prosjektet
KI-verktøyet for begrunnelse, som er under videre utvikling, integreres per nå med OpenAI og Microsoft Azure. Dette verktøyet er en del av en større modell som er designet for fleksibilitet og tilpasning til ulike fagområder. Det gir mulighet for å bytte ut språkmodeller etter behov. Modellen er bygget for å kunne integreres med systemer som Inspera og Studentweb, samt for å møte andre nye behov i fremtiden.
Høsten 2024 kom det endringer i universitets- og høgskoleloven, og utdanningsinstitusjonene må nå gi begrunnelser innen to uker. Dette understreker behovet for effektive verktøy for raskere behandling.
Med den utvidede riggen legger UiA grunnlaget for å utvikle en løsning som kan tilpasses løpende behov og utvides med flere tilleggsløsninger. Prosjektet fremmer tverrfaglig samarbeid og deling av erfaringer, noe UiA mener er avgjørende for å møte fremtidige krav og utfordringer. UiA samarbeider også med andre institusjoner for å utvikle og implementere KI-løsninger, med mål om bedre koordinering og læring på tvers i universitets- og høyskolesektoren.
Ta kontakt med Maj Schian Nielsen, KI-koordinator, UiA.
Pilotprosjektet viste potensial for tidsbesparelse, men det avdekket også behovet for redigering av forslagene fra KI-verktøyet. Erfaringene demonstrerte at KI kan effektivisere arbeidet med å gi begrunnelser, men at kvaliteten må sikres av faglige vurderinger fra sensorene.
Bruk av KI for å sammenfatte og organisere informasjon og for vurdering av oppgaver er til stor hjelp i undervisningen, både for studenter og undervisere. På Universitetet i Sør-Norge (USN) har professor Jose Ferreira testet verktøyet Notebook LM sammen med sine studenter for å se på potensialet for økt læring og mer effektiv vurdering.
KI-verktøyet er i utgangspunktet laget for å organisere informasjon. Man kan laste opp ulike filformater som pdf, video- og lydfiler og presentasjoner laget i Googles formater. Verktøyet fletter informasjonen sammen, kan lage sammendrag eller vise sammenhenger. Det kan også lage podcaster av utvalgte informasjonselementer, om man ønsker å lytte til en KI-generert diskusjon og analyse av utvalgte temaer som behandles i informasjonen som er lastet inn. KI-verktøyet bruker kildehenvisninger for å vise hvor den har hentet ulike informasjonselementer fra, noe som gjør det enklere å ettergå det resultatet som presenteres.
KI-verktøyet kan også brukes til vurdering. Når man bruker KI-assistert vurdering, vil promptet være vurderingskriteriene. Vurderingskriteriene må gi KI-verktøyet kontekst nok til å kunne vurdere det som skal vurderes. Verktøyet oppgir kildehenvisninger ved vurdering, så man enkelt kan finne ut hvor i oppgaven verktøyet har hentet informasjon som er vurdert.
Dersom man skal bruke KI-assistert vurdering, er det viktig å teste ut hvordan verktøyet best analyserer de oppgavene som blir innlevert. Dette kan variere fra fag til fag, ut ifra fagets egenart. Testing kan innebære om den skal vurdere mange ulike elementer samtidig, eller om man skal be om ulike vurderinger av ulike aspekter/ deler av en oppgave.
Når Jose Ferreira testet KI-assistert vurdering med sine studenter, vurderte han selv først alle oppgavene før verktøyet gjennomførte en vurdering.
Promptet/vurderingskriteriene var kjent for studentene på forhånd. Oppgaven som ble vurdert var delt i flere deler som ble vurdert hver for seg, før de fikk en samlet vurdering, basert på de ulike delene. Det var liten forskjell mellom resultatene professoren fikk ved sin vurdering og det KI-verktøyet presenterte.
Der det var ulike karakterer, skilte det med én karakter. Etter en uke testet han alle oppgavene en gang til, for å se om verktøyet var konsekvent i sin vurdering. De aller fleste oppgavene fikk samme vurdering, men noen få fikk en bedre eller dårligere karakter.
Ved nærmere undersøkelse, var dette oppgaver som vippet mellom to karakterer, og i den situasjonen var KI-verktøyet, i likhet med mange lærere, litt usikker på hva som var den riktigste vurderingen.
Vurderingskriterier bør alltid være kjent for studentene. Deling av prompts for vurdering er derfor også riktig å gjøre. Dette fører til at studentene kan bruke promptet for å få vurdert sin egen oppgave mens de jobber med den. Dette vil effektivisere elevenes oppgaveskriving, fordi de vil bruke mer tid på de delene de er svakest på. Det kan også redusere tiden lærere bruker på underveisvurdering og veiledning, da studentene selv kan gjennomføre evaluering av eget arbeid.
For å skape tillit mellom lærere og studenter ved KI-assistert vurdering, har det vært viktig for Ferreira å være åpne med studentene om hvordan vurderingen foregår. Dette handler om hvilke prompts som brukes, men det handler også om å ha en god diskusjon på hvorfor en oppgave blir vurdert til et bestemt nivå. Spesielt nå som KI fremdeles er så nytt, er åpenhet om hvordan man bruker et KI-verktøy viktig.
KI-assistert vurdering kan også hjelpe lærere med å sikre objektivitet i vurdering.
KI-verktøyet bruker ikke data til trening av modellen. Dette ivaretar hensynet til personvern og informasjonssikkerhet.
Ta kontakt med Jose Ferreira, professor i realfag og industrisystemer, USN.
Vurderingsbegrunnelser er ofte krevende å skrive og tar mye tid. En annen side ved KI-assistert vurdering er at man som lærer får hjelp til å formulere begrunnelser for en karakter. En god begrunnelse er viktig for at en student skal forstå hva som er bra med oppgaven, og hva som skal til for at den skal bli bedre.
Hold deg oppdatert på det som påvirker deg og din bedrift.
Vi kan hjelpe deg med alt fra utvikling av KI-modeller til retningslinjer og organisering.
Monica Hanssen