Bankene må forberede seg på CRR3

Den siste delen av Basel III-reformen har vært gjennom en lang politisk prosess i EU, som nå er i sluttfasen. Vi forventer at nytt kapitalkravsregelverk, som har fått navnet CRR3, vil bli vedtatt i EU innen kort tid og tre i kraft fra 1. januar 2025.

I desember 2023 ba Finansdepartementet Finanstilsynet om å utarbeide et høringsnotat om gjennomføring av CRR3 i Norge. Finansdepartementet tar sikte på at CRR3 kan gjøres gjeldende for norske banker samtidig som reglene tas i bruk i EU - fra 1. januar 2025.

CRR3 innebærer store endringer i beregning av kapitalkrav som berører både små og mellomstore banker, og store banker som benytter avanserte metoder for kvantifisering av kapitalkrav.

Kredittrisiko - standardmetode

Alle eiendeler og utenombalanseposter skal, under standardmetoden, allokeres i 17 engasjementskategorier.

Kategorien «Høyrisikoengasjementer» er fjernet i CRR3 og erstattet med «Subordinerte lån».
Under kategori «Foretak» innfører CRR3 nye underkategorier for objekt-, prosjekt- og varefinansiering.
Lån med pant i eiendom skal klassifiseres basert på type sikkerhet (bolig- og næringseiendom) og formålet med finansiering (inntektsgenererende eiendom, eiendom til eget bruk og finansiering av tomtekjøp og eiendomsutvikling).
I kategori «Massemarked» innføres det en egen «transaktør»-kategori for revolverende kreditt med stabil nedbetalingshistorikk eller ingen trekk de siste 12 måneder.

Kategorisering og risikovekting av engasjementer

Tabellen under oppsummerer kategorisering og risikovekting av engasjementer under standardmetoden i CRR3:

Kredittkvalitetstrinn	1	2	3	4	5	6
Stater og sentralbanker	0%	20%	50%	100%	100%	150%
Offentlige foretak	20%	50%	100%	100%	100%	150%
Multilaterale utviklingsbanker	0% risikovekt for multilaterale utviklingsbanker listet i artikkel 117. Egne risikovekter for ratede og uratede multilaterale utviklingsbanker
Lokale og regionale myndigheter (med ekstern rating)	20%	50%	50%	100%	100%	150%
Lokale og regionale myndigheter (uten ekstern rating) - vektes ut fra statens rating	20%	50%	100%	100%	100%	150%
Foretak og spesialiserte utlån med rating	20%	50%	75%	100%	150%	150%
Spesialiserte utlån uten rating	80–130%
OMF	10%	20%	20%	50%	50%	100%
Institusjoner <3m løpetid	20%	20%	20%	50%	50%	150%
Institusjoner >3m løpetid	20%	30%	50%	100%	100%	150%

Risikovekting av misligholdte engasjementer er uendret og fremdeles avhenger av hvor mye av den usikrede delen av engasjementet er nedskrevet.

	Nedskrivning <20%	Nedskrivning >20%
Misligholdte engasjementer	150%	100%

I kategori «Massemarked» innføres det lavere risikovekting for revolverende kreditt som oppfyller en rekke vilkår knyttet til tilbakebetaling eller bruk - disse klassifiseres som «transaktører» og kan risikovektes med 45 prosent.

	Transaktør	Annet
Massemarked	45%	75%

Banker vil med dette få lavere kapitalkrav for kredittkortengasjementer med kunder som har minst 12 måneders nedbetalingshistorikk og har nedbetalt hele beløpet på hver forfallsdato i løpet av siste 12 måneder, samt kunder som ikke har trukket på kredittrammer siste 12 måneder.

Les også: Endringer i flere forbrukerlover

For eksponeringer på finansinstitusjoner uten rating innføres det et nytt krav om klassifisering i 3 klasser: klasse A, B og C, basert på institusjonens etterlevelse av soliditetskrav og evne til å møte forpliktelser uavhengig av økonomisk konjunktur.

	Klasse A	Klasse B	Klasse C
Uratede institusjoner (korte eksponeringer)	20%	50%	150%
Uratede institusjoner	30/40%	75%	150%

De nye kravene kan potensielt medføre høyere kapitalkrav for eksponeringer på mindre norske banker som ikke har ekstern kredittrating og gi økte priser på markedsfinansiering.

Risikovekten for egenkapitalposisjoner øker fra 100 prosent til 250 prosent. Uratede aksjer anskaffet for videresalg og aksjer i venture selskaper skal risikovektes med 400 prosent. CRR3 viderefører imidlertid 100 prosent risikovekt for aksjer i foretak i finansiell sektor som inngår i den konsoliderte beregningen av kapitaldekning. Norske banker som inngår i samarbeidende grupper vil med dette få uendret kapitalkrav for aksjer i felleskontrollerte virksomheter (f. eks. felleseide kredittforetak og finansieringsforetak).

Eksponeringer i form av subordinerte lån (for eksempel fondsobligasjoner, hybridkapitalinstrumenter og ansvarlige lån) skilles ut i egen kategori «Subordinerte lån» med 150 prosent risikovekt.

Engasjementer sikret med pant i eiendom er underlagt mer risikosensitive kapitalkrav, som tillater lavere risikovekting for godt sikrede lån.

Risikovekting for lån med pant i eiendom under CRR3 avhenger av om eiendommen klassifiseres som inntektsgenererende, f. eks. utleiebolig, eller ikke-inntektsgenererende.

For ikke-inntektsgenererende eiendom beregnes risikovekten etter den såkalte «loan-splitting approach». Denne fungerer tilsvarende som dagens regel, bare at innslagspunktet er 55 prosent LTV vs. 80 prosent LTV i dag.

	Lånebeløp hvor LTV < 55%	Overskytende lånebeløp
Lån med pant i boligeiendom	20%	Låntakers risikovekt (75 % for massemarked)
Lån med pant i næringseiendom	60%	Låntakers risikovekt (100 % for foretak)

Kort oppsummert slår den nye metoden positivt ut for banker med konservative boliglånsporteføljer, sammenlignet med dagens standardmetode, mens boliglån med LTV over 77 prosent vil få noe høyere risikovekt.

For lån med pant i næringseiendom forventes det at CRR3 vil gi en betydelig reduksjon i risikovekting dersom EU-regelverket implementeres uten nasjonale tilpasninger.

For inntektsgenererende eiendom innføres det en ny beregningsmetode hvor risikovekten fastsettes ut fra ETV (exposure-to-value), dvs. belåningsgrad målt mot den samlede eksponeringen inklusive ikke-utbetalte lånerammer.

Det er imidlertid slik at nasjonale myndigheter kan vurdere risikovekter for lån med pant i bolig- og næringseiendom opp mot historiske tap og fremtidsutsikter for eiendomsmarkedet. Dersom myndighetene konkluderer med at risikovektene ikke gjenspeiler den faktiske risikoen i markedet, og at den finansielle stabiliteten kan bli påvirket negativt, kan risikovektene økes opp til 150 prosent.

CRR3 innfører høyere risikovekter for massemarkedsengasjementer og engasjementer med pant i bolig som er denominert i en annen valuta enn låntakers inntekt. Den opprinnelige risikovekten på lån med valutamismatch skal multipliseres med 1,5, dog slik at den endelige risikovekten kan maksimalt være 150 prosent.

Les også: Lovendringene som kommer i 2024

Nye off-balance kategorier

CRR3 fjerner 0 prosent konverteringsfaktor for off-balance poster med lav risiko og innfører nye off-balance kategorier:

	1	2	3	4	5
Konverteringsfaktor	100%	50%	40%	20%	10%

I kategori 1, 2 og 4 videreføres dagens regler for off-balance poster med henholdsvis full risiko (KF = 100 prosent), middels risiko (KF = 50 prosent) og middels/lav risiko (KF = 20 prosent). Kategori 5 omfatter forpliktelser som ubetinget kan kanselleres, f. eks. ubenyttede kredittkortrammer. For denne kategorien øker konverteringsfaktor fra 0 prosent til 10 prosent. Kategori 3 vil inkludere øvrige forpliktelser som ikke kvalifiserer for en lavere konverteringsfaktor.

Kredittrisiko - IRB

Innenfor IRB-metoden er det også gjort flere interessante endringer, der vi særlig vil trekke frem:

Tar vekk mulighet for å benytte avansert IRB på store foretak (konsolidert omsetning < 500 mEUR), institusjoner og stater. Her kan man i stedet benytte forenklet IRB, der LGD og CCF angitt av myndighetene. Innenfor egenkapitalposisjoner fjernes muligheten for IRB helt. De fleste av disse segmentene (foruten store foretak) er for norske banker allerede på standardmetoden i dag, slik at dette vil ha begrenset effekt.

Det vil fremover ikke lenger være krav om full utrulling av IRB-metoden på alle eksponeringer. Man kan i større grad velge hvilke porteføljer der man ønsker å anvende IRB-metoden. Dette kan potensielt gjøre det mulig for mindre banker å søke om IRB-tillatelse på porteføljer der man har tilstrekkelig datahistorikk. Tilsvarende kan banker som har IRB-tillatelse i dag velge å gå tilbake til standardmetoden for enkelte porteføljer.

Det nye regelverket fjerner muligheten for å modellere CCF selv på alle produkter som har CCF = 100 prosent i standardmetoden. For de produktene der man får anledning til å modellere selv stilles det mer detaljerte krav til estimering.

I dagens beregning av risikovekt i IRB-formelen blir resultatet multiplisert med 1,06 for å gi en mer konservativ kalibrering. Denne skaleringsfaktoren fjernes, som innebærer ca. 6 prosent lavere RWA enn før for alle utlån som beregnes etter IRB-metoden.

Det settes ulike minimumskrav for modellparametere, eksempelvis PD og LGD. For norske banker tror vi imidlertid disse vil få begrenset betydning ettersom modellene allerede er konservativt kalibrert grunnet nasjonale krav.

Risikovekter for boliglån

PwC har gjennomført en analyse av risikovekt på boliglån under dagens standardmetode, ny og mer risikosensitiv standardmetode og IRB-metoden.

For IRB har vi anvendt følgende forutsetninger:

Referanse LGD modell fra rundskriv 3/2021 (bl.a. 55 prosent boligprisfall og 10 prosent tilfriskningsandel)
Vi tar ikke hensyn til evt effekter av krav om snitt risikovekt på minst 20 prosent (CRR/CRD IV forskriften §4)
Vi ser i denne analysen at ny standardmetode gir vesentlig lavere risikovekt enn tidligere for nesten alle LTV-nivåer. Samtidig er IRB risikovekten lavere på alle LTV bånd for lån med lav PD (under 0,5 %), og særlig på LTV under 45 prosent (pga 55 prosent boligprisfall i referanse LGD modellen). Dette betyr at IRB-banker, gitt våre forutsetninger, fortsatt har et konkurransefortrinn mot banker som benytter standardmetoden, særlig på lavrisiko boliglån.

Operasjonell risiko

Det innføres en ny felles standardmetode som erstatter alle tidligere metoder (basismetode, sjablongmetode, alternativ sjablongmetode og AMA). Metoden har enkelte fellestrekk med dagens basismetode, og beregnes basert på gjennomsnittet av inntekts- og kostnadsposter i resultatregnskapet over siste tre år:

Under den nye standardmetoden skal banker beregne en inntektsindikator (“BI”) som består av

Renteelementet består av summen av gjennomsnittlige netto renteinntekter og utbytteinntekter over siste tre år. Foretak med høymarginprodukter, eksempelvis kredittkort og forbrukslån, får imidlertid en mulighet å erstatte netto renteinntekter med 2,5 prosent av rentebærende eiendeler, på lik linje med alternativ sjablongmetoden i dagens regelverk.

Tjenesteelementet består av provisjonsinntekter og -kostnader, og andre inntekter og kostnader knyttet til ordinære banktjenester. Merk at det er brutto inntekter og kostnader som inngår i beregningen, og det høyeste av inntekt og kostnad bestemmer størrelsen på inntektsindikatoren

Finanselementet består av netto gevinster og tap på finansielle instrumenter i bank- og handelsportefølje. Det er absolutte verdier av netto gevinst/tap som inngår i beregningen, slik at positive verdiendringer det ene året ikke kan motregnes mot negative effekter det andre året. Dette vil kunne gi høyere kapitalkrav for banker med høy volatilitet i finansielle instrumenter.

Inntektsindikatoren skal multipliseres med en standardsats på mellom 12-18%, avhengig av størrelsen på inntektsindikatoren.

BI (i €mrd)	Coeff.
≤1	12%
1<BI≤30	15%
>30	18%

Den nye metoden forventes å gi en umiddelbar lettelse i kapitalkrav for operasjonell risiko for de fleste banker som i dag benytter basismetoden, ettersom multiplikatoren vil reduseres fra 15 prosent til 12 prosent.

Credit Valuation Adjustment (CVA)

I motsetning til det opprinnelige Basel III-rammeverket som foreslår å utvide anvendelsesområde for CVA, har EU Kommisjonen valgt å videreføre unntaket for derivater med ikke-finansielle motparter og konserninterne derivater i CVA-beregning. Dette er gode nyheter for norske banker som har interne swapper med egne boligkredittselskaper og derivattransaksjoner med BM-kunder. Disse ville ha fått en vesentlig økning i kapitalkrav for CVA dersom Basel III-forslaget skulle implementeres fullt ut.

CRR3 introduserer tre nye metoder for beregning av kapitalkrav for Credit Valuation Adjustment (CVA-risk):

Basismetoden krever ikke godkjenning av tilsynsmyndigheter, og kan benyttes av alle banker uavhengig av porteføljestørrelsen

Forenklet metode kan anvendes på derivatporteføljer som utgjør mindre enn 5 % av eiendelene og EUR 100 mill

Standardisert metode krever bl. a. at banker modellerer sensitivetsfaktorer som kan påvirke CVA-risiko og estimerer PD og LGD for derivatmotparter. I tillegg stilles det strenge krav til systemer, modeller og prosesser for verdsettelse, prising og risikostyring av CVA-risiko. Bruk av standardisert metode skal godkjennes av tilsynsmyndigheter

Implementering og overgangsordninger

CRR3 trer i kraft i EU fra 1. januar 2025. Implementeringsdato i Norge vil avhenge av når CRR3 blir tatt inn i EØS-avtalen, og norske myndigheter har signalisert at det jobbes mot samme implementeringsdato som i EU.

Det nye kapitalkravsregelverket vil medføre store endringer i bankenes kapitalbehov. Foreløpige analyser viser at full implementering av Basel III, under konservative forutsetninger, vil øke EU-bankenes kapitalkrav med 24,4 prosent (om lag 135,1 mrd euro). For å unngå forstyrrelser i det finansielle systemet og gi bankene tilstrekkelig tid til å tilpasse seg nye krav, vil deler av regelverket fases inn gradvis frem til 2032.

Flere avklaringer ventes i løpet av 2025

Det er fremdeles flere viktige avklaringer rundt implementering av CRR3 som forventes i løpet av 2025:

CRR3 åpner for nasjonale valg på en rekke områder, bl.a. valg av konsolideringsmetoder, risikovekting av lån med pantesikkerhet i eiendom, regler for verdivurdering av panteobjekter, samt IRB-parametere for lån med pantesikkerhet i eiendom. Et høringsnotat om norsk implementering av CRR3 ventes å være klar innen utgangen av mai 2024.
European Banking Authority (EBA) vil utarbeide rundt 140 dokumenter som detaljerer og presiserer regelverket i CRR3. I første fase, som strekker seg til utgangen av 2026, vil EBA utarbeide 32 dokumenter (tekniske standarder, rapporter og retningslinjer) om bl.a. regulatorisk rapportering, kredittrisiko,markedsrisiko og ESG.
Implementering av CRR3 vil medføre store endringer i rapporteringskrav, og den første rapporteringen etter nye kapitalkravsregler skal skje allerede ved utgangen av 1. kvartal 2025. Den nye rapporteringspakken fra EBA (v4.0) har vært på høring og foreligger per i dag kun i foreløpig versjon. Rapporteringspakken vil inneholde flere nye rapporteringsskjemaer og forventes å vesentlig øke kompleksiteten i bankenes rapporteringsprosesser og behov for mer detaljerte data.

Vi bistår finansbransjen

Regulatoriske endringer og teknologi skaper nye sammensetninger innen bank og finans. Våre bransjeeksperter hjelper deg å se helheten i detaljene.

Våre tjenester

Helhetlig finansjuridisk bistand

Vi bistår banker både med regulering knyttet til finansavtaleloven, finansforetaksloven, organisatoriske og finansregulatorisk krav bankene rammes av, kundevilkår og kundebehandling, samt kartlegging, tolkning og etterlevelse av ny EU-lovgivning.

Kontakt oss

Karina Folvik

Direktør, Oslo, PwC Norway

941 60 705

Kontakt meg

Magnus Robberstad

Direktør, Bergen, PwC Norway

952 61 316