Norge ned til 9.plass på likestillingsindeks

Det er en sammenheng mellom lønnsomhet og likestilling, og det å vise solide resultater og skape vekst er avgjørende for næringslivet. Den nyeste rapporten fra PwC Women in Work Index peker på et ofte oversett virkemiddel for å styrke bunnlinjen: å satse på økt likestilling mellom kjønnene i arbeidslivet.

Til tross for fremgang, viser tallene at det vil ta nesten 50 år å lukke kjønnsgapet i OECD. Norge har falt til en 9.plass, fra fjorårets 8.plass blant OECD-landene, etter å ha vært på 2.plass i lang tid.

– Norge har vært en pioner innen likestilling, og jeg tror mange har et mentalt bilde av at vi er ganske gode. Men tallene viser at vi må realitetsorienteres en smule. Vi har fortsatt en vei å gå, og vi vil ikke få til et mer likestilt arbeidsliv uten at vi gjør noe, sier Eli Moe Helgesen, revisjonsleder i PwC. 

Nøkkeltall fra rapporten:

• 86, 8 menn jobber fulltid i Norge
• 73,6% kvinner jobber fulltid i Norge
• 13,4 % forskjell på hva menn og kvinner tjener

Økt deltakelse av kvinner i arbeidslivet kan gi produktivitetsløft

Rapporten fremhever at likestilling ikke bare er en moralsk forpliktelse, men også en økonomisk nødvendighet. Ved å øke kvinners deltakelse i arbeidslivet, kan vi oppnå en produktivitetsøkning som igjen gir vekst i BNP. Økt kvinnelig deltakelse har bidratt til en produktivitetsøkning på 0,30% per år i OECD. For Storbritannia alene kan dette bety en økning på £43,5 milliarder innen 2030.

Lærdom fra Norden 

Nordiske land som Island og Sverige topper rangeringen, mye takket være gode barneomsorgsordninger og tiltak for likelønn og foreldrepermisjon.

Island har den høyeste kvinnelige deltakelsesraten i OECD med 83,7%. Island investerer 1,7% av BNP i tidlig barndomsutdanning, sammenlignet med OECD-gjennomsnittet på 0,8%.

Island topper indeksen, takket være generøse foreldrepermisjoner og subsidier til barnepass. Med en kvinnelig deltakelsesrate på 83,7%, sammenlignet med Norge med 73,6%, viser Island hvordan politikk kan drive fremgang. Irland har også gjort store fremskritt, med en betydelig reduksjon i lønnsforskjellen mellom kjønnene.

Muligheter for økning i BNP

Rapporten viser at ved å øke kvinners deltakelse i arbeidslivet og lukke gapet mellom innen 2045, kan vi oppnå en årlig produktivitetsøkning på 0,22% i OECD-landene. Dette vil ikke bare øke BNP, men også fremme økonomisk mangfold, redusere inntektsulikhet og styrke kompetansebasen.

Funnene viser at økt kvinnelig deltakelse har betydelig bidratt til produktivitet og BNP-vekst i OECD-landene fra 2011 til 2023. Dette har ført til en årlig økning på 0,19 USD i BNP per arbeidstime for et gjennomsnittlig OECD-land, noe som tilsvarer en årlig BNP-økning på 4,5 milliarder USD per land. Hvis fremgangen mot full likestilling på arbeidsplassen fortsetter i samme tempo de neste fem årene, kan de totale produktivitetsgevinstene innen 2030 utgjøre 6,13 milliarder USD for Norges BNP og 31,6 milliarder USD for et gjennomsnittlig OECD-land.

Ikke la kvinner bli lønnstapere etter permisjon

Menn tjener i gjennomsnitt 13,4 % mer enn kvinner i Norge. Den viktigste årsaken er at kvinner bruker mer tid enn menn på ubetalt barnepass i nesten alle land i verden.

– Vår erfaring er at kvinner som har vært hjemme med barn har lært masse. De blir ofte både mer handlekraftige og tidseffektive etter en permisjon, og bygger uvurderlig livserfaring som er viktig for arbeidsgivere. Vi må slutte å tenke at kvinner - eller menn - som har permisjon skal stå stille i lønnsutvikling, sier Eli Moe-Helgesen i PwCs ledergruppe.

Moe-Helgesen anbefaler virksomheter å sette en struktur som sørger for lik lønn for kvinner og menn.

– Det er jo et stort paradoks at vi på den ene side river oss i håret over at kvinner ikke tar lederstillinger, mens vi på den andre siden ikke lønner dem likt som menn. Klart de velger lederoppgaver bort om vi ikke tar vare på karrierene deres selv om de er i permisjon, sier hun.