For sjette gang har PwC utarbeidet en klimarapport på vegne av Skiftnettverket. Rapporten måler medlemmenes totale klimaavtrykk, og gir god innsikt i hvordan de mest fremoverlente selskapene i Norge arbeider med å integrere klima og natur inn i sine virksomhetsstrategier. Rapporten gir også for første gang en oversikt over hvor mange av medlemmene som oppgir å ha påbegynt eller planlagt arbeidet med en klimaomstillingsplan.
— Når selskapene etterhvert har fått god innsikt i sin klimapåvirkning og satt klimamål i tråd med 1,5 gradersmålet i Parisavtalen, blir det viktig å legge en plan for hvordan man skal komme dit — rapportering er ikke nok.
Administrerende direktør i PwC, Leif Arne Jensen, overleverer Skift-nettverkets klimarapport til Klima- og miljødepartementet. Her sammen med Anne Beathe Tvinnereim, bistands- og utviklingsminister (Sp), og Sigrun Gjerløw Aasland (Ap), statssekretær i Klima- og miljødepartementet. Foto: Knut Neerland
Virkemidler for grønn konkurransekraft
Rapporten til det regjeringsoppnevnte Klimautvalget 2050 er tindrende klar: I 2050 skal så og si alle utslipp av klimagasser være fjernet for godt. Omstillingen til et lavutslippssamfunn er derfor helt avhengig av beslutningene som tas i dag.
— Samarbeid mellom toppledere på tvers av sektorer er avgjørende for å snu de systemiske utfordringene vi står overfor til forretningsmuligheter. Vi samarbeider for å synliggjøre en tydeligere klimapolitikk som tilrettelegger for utslippsreduksjoner og nødvendige klimatilpasninger. Slik skaper vi et konkurransekraftig norsk næringsliv, sier Bjørn Kjærand Haugland, adm.dir. i Skift - Næringslivets klimaledere.
Skift har tre overordnede virkemidler for å sikre en bred og rettferdig omstilling:
- Karbonpris: Det må koste mer å forurense
- Grønne innkjøp: Vi må stille strengere klimakrav til innkjøp
- Klimaregnskap: Vi må telle utslipp som vi teller penger
Sammen med Miljøstiftelsen Zero og Skift har PwC utviklet verktøyet Klimakontrollen.no som viser gapet mellom dagens politikk og den nødvendige klimapolitikken som trengs for å lykkes med å nå målene.
— I dagens tempo ligger Norge nesten ti år bak målsetningene for 2030. For å klare å tette gapet, både mot 2030 og 2050, må vi få opp farten. Skift-nettverket jobber for å sette retningen for dette arbeidet, og blant selskapene som er best på utslippskutt ligger Skift-medlemmene foran og viser vei, sier Haugland.
Samtidig som Klimarapporten ble overlevert, markerer Skift-nettverket sitt 10-årsjubileum på Klimahuset i Oslo.
Nye veiledere skal bidra til kunnskapsløft for hele næringslivet
Kjernen i Skiftsamarbeidet er å dele beste praksis og lære fra hverandre. Skift-nettverket har samarbeidet om å utviklet tre nye veiledere som skal hjelpe norske bedrifter i deres arbeid med grønn omstilling. Veilederne er skreddersydd for næringslivet og gir retningslinjer og gode eksempler innen viktige områder som er aktuelle nå, inkludert hvordan lage omstillingsplaner, hvordan gjøre naturrapportering, og hvordan sette vitenskapsbaserte mål.
— Norsk næringsliv investerer nå store ressurser for å etterleve nye regelverk. Hensikten med regelverkene er at vi sammen skal lykkes med forpliktelsene verdenssamfunnet har satt for klima og natur. Vi må sette mål, lage konkrete planer og fortelle om det vi gjør — både finansbransjen, næringslivet og myndigheter. Vi håper at veilederne gir næringslivet praktisk hjelp til dette arbeidet, uttaler Odd Arild Grefstad, konsernsjef i Storebrand og leder av Finansskiftet i Skift.
Finansskiftet har også stått i spissen for å utvikle “Skift-modellen” for rapportering.
Skiftmodellen for rapportering:
- Rapportering av direkte og indirekte klimagassutslipp (Scope 1-3)
- Sette verifiserbare mål for utslippsreduksjoner i tråd med 1,5-gradersmålet og rapportering på faktisk måloppnåelse.
- Rapportering av klimarisiko i tråd med Task Force on Climate-Related Financial Disclosures (TCFD).
- Starte kartlegging av natur og planlegge for naturrapportering.
- Mål om klimanøytral virksomhet etter en selvdefinert tidslinje for måloppnåelse.
- Starte utvikling og planlegge rapportering av klimaomstillingsplaner.
Omstillingsplaner er veien fremover
Mens tradisjonell klimarapportering har vært statisk og tilbakeskuende representerer kravet om omstillingsplaner et fremtidsrettet perspektiv, og gjør at norsk næringsliv i større grad må synliggjøre planene for å tilpasse seg lavutslippsamfunnet.
— Mens klimarapportering har fokusert på historiske utslipp, retter omstillingsplaner blikket fremover. En klimaomstillingsplan hjelper selskapet til å legge en plan for virksomhetens planlagte utslippskutt, og viser hvordan forretningsmodellene vil tilpasses et lavutslippssamfunn, forklarer Jensen, som selv er i gang med dette arbeidet for PwC Norge.
Omstillingsplaner vil også spille en nøkkelrolle i den europeiske bærekraftsrapporteringen (CSRD), som muliggjør å sammenligne selskaper på tvers av sektorer.
— Utvikling av gode omstillingsplaner blir derfor et viktig neste steg i Skift-nettverkets arbeid med klimarapportering, sier Haugland.
Les også: Klimaindeksen 2024
Nøkkelfunn fra årets klimarapport
— Vi ser en forbedring i årets rapportering, der flere selskaper inkluderer sine vesentlige utslippskilder i sitt klimaregnskap, og som i økende grad er attestert av en tredjepart. En større andel har også fått klimamålene verifisert av Science Based Targets initiative (SBTi) sammenlignet med fjoråret. Likevel er det en del selskaper som fortsatt har en vei å gå i sin klimarapportering, og som mangler kvantifiserbare klimamål som er i tråd med Parisavtalen eller kan vise til faktiske utslippskutt, oppsummerer Jensen.
Utvikling i selskapenes rapporterings- og klimaarbeid:
Ønsker du bærekraftsrådgivning?
Vi hjelper deg å sette en klar retning for ditt bærekrafts- og klimaarbeid.
Er din bedrift rigget for CSRD?
Vi hjelper deg å legge en plan, navigere i kravene og se etter nye forretningsmuligheter.
Kontakt oss
Administrerende direktør | Territory Senior Partner, Oslo, PwC Norway